Meld. St. 39 (2012–2013)

Mangfold av vinnere

Til innholdsfortegnelse

1 Mangfold av vinnere – innledning og sammendrag

1.1 Innledning

Arbeid til alle er regjeringens viktigste mål i den økonomiske politikken. For å skape full sysselsetting og god velstandsutvikling er det helt nødvendig med et mangfold av bedrifter som lykkes og som bidrar til en sterk verdiskaping. Derfor står en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk sentralt i regjeringens politikk. Gjennom næringspolitikken ønsker vi å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og arbeid til alle.

I denne meldingen varsler regjeringen en videreføring og forsterkning av den næringspolitikken som er ført, samtidig som vi varsler nye satsingsområder og tiltak for at enda flere bedrifter lykkes i fremtiden. Den økonomiske politikken og næringspolitikken i Norge har gitt gode resultater. Midt i det kraftigste tilbakeslaget i europeisk økonomi på flere generasjoner, har Norge hatt god økonomisk vekst og kraftig økning i antall arbeidsplasser. Veksten i sysselsettingen er mangedoblet etter regjeringsskiftet i 2005. Mens det i perioden 2001–2005 ble skapt i overkant av 20.000 nye arbeidsplasser på fire år, er det i blitt nær 350 000 flere arbeidsplasser i perioden 2005–2013. Nær 70 prosent av veksten i sysselsetting er kommet i privat sektor, en av de sterkeste vekstperiodene i privat sysselsetting noen gang.

De sterke resultatene i norsk økonomi er skapt midt i en alvorlig europeisk krise. EU har opplevd en langvarig nedgang, og mange land har fall i BNP. Arbeidsløsheten i EU har økt til 26 millioner mennesker, en økning på 2 millioner bare på det siste året. Regjeringen har møtt krisen aktivt. Gjennom kraftige og målrettede motkonjunkturtiltak da krisen kom, en ansvarlig økonomisk politikk for å sikre en god konkurranseevne, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en god politikk for næringsutvikling og nyskaping, har vi bidratt til at Norge så langt har kommet gjennom krisen med den laveste arbeidsløsheten i Europa.

Det er likevel grunn til å advare mot en mer uansvarlig økonomisk politikk, eller usikkerhet om den økonomiske politikken og styringsevnen i Norge. Rundt 70 prosent av eksporten vår går til det europeiske markedet. Derfor er det mange norske bedrifter og næringer som merker tilbakeslaget i Europa. Vi kommer ikke til å være uberørt av det som skjer, tvert imot ser vi at både bedrifter og bransjer merker krisen i Europa i form av lavere etterspørsel og dårligere lønnsomhet. Det er derfor ingen selvfølge at den enestående økonomiske utviklingen vi har hatt i Norge de siste årene fortsetter.

Denne meldingen er svaret på hvordan vi møter den internasjonale krisen. Den handler blant annet om bekymringen for at vår sterke eksponering mot petroleumsnæringen skal gjøre oss ekstra sårbar. Regjeringens mål er å styre Norge trygt gjennom krisen og at Norge fortsatt skal ha Europas laveste ledighet. Det krever bevisste valg, en aktiv offentlig politikk og en trygg styring av norsk økonomi. Regjeringen vil gå inn for fornuftige skatteendringer som gir konkurransedyktige vilkår for bedriftene, tetter skattehull, og samtidig opprettholder skattefinansiering av viktige tjenester som skole, eldreomsorg og helse. Slike endringer ble varslet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Denne meldingen legger opp kursen for næringspolitikken i årene som kommer. Regjeringen vil føre en bred og aktiv næringspolitikk hvor næringsdimensjonen har en viktig plass i alle politikkområder som legger rammer for næringslivet. Derfor omhandler denne meldingen også de næringspolitiske sidene ved politikkområder som ligger utenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde. Den gjennomgår også de næringspolitiske virkemidlene som NHD rår over og ser på hvordan disse i enda sterkere grad kan bidra til sysselsetting og verdiskaping.

Miljøhensynet løftes til en overordnet dimensjon i næringspolitikken. På alle samfunnsområder må vi sørge for at politiske valg og strategier tar klima- og miljødimensjonen på alvor. Samtidig vet vi at omstillingen til et klimavennlig samfunn gir store muligheter for ny næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Som en konsekvens av denne overordnede tilnærmingen, løfter vi miljøteknologi ut av de spesifikke satsingsnæringene som ble varslet i innovasjonsmeldingen i 2007. I stedet skal miljøteknologi være en viktig dimensjon i næringspolitikken overfor alle relevante bransjer.

Meldingen løfter frem de to næringene IKT- næringen og helse- og velferdsteknologi som viktige næringer for Norge. Her er mulighetene for en sterk norsk næringsutvikling stor, og etterspørselen både i Norge og internasjonalt er økende.

Utover dette gis også tre andre viktige næringer i Norge bred plass i meldingen; varehandel, bygg- og anlegg og transportnæringen. Dette er næringer som spiller en stor og viktig rolle i både sysselsetting og verdiskaping. En tydelig næringspolitikk for disse næringene er derfor viktig hvis vi skal nå målet om størst mulig verdiskaping og arbeid til alle. Særlig viktig er det å finne gode samarbeidsformer mellom det offentlige og næringen selv for god produktivitetsvekst, innovasjon, ordnede forhold og kompetanseutvikling for de ansatte, konkurranseevne og økt lønnsomhet. Næringspolitikken på disse områdene vil bli utformet i samsvar med ulike sektordepartements ansvar på områder som legger viktige føringer for disse næringene.

Omstillingsevne er en annen hoveddimensjon ved næringsmeldingen. Økonomiske fremskrivninger og analyser av makrotrender kan ikke gi et fullgodt svar på hva vi skal leve av i fremtiden. Tvert imot vet vi både at endringene vil gå raskere enn før, og at uventede og uforutsigbare ting vil inntreffe. Derfor er en viktig næringsstrategi å sørge for at vi har stor omstillingsevne i norsk næringsliv. Dette er en næringsmelding, også en industrimelding. Regjeringen slår fast at målet er at Norge fortsatt skal være en industrinasjon i fremtiden. Derfor omtales strategier og tiltak som skal bidra til industriutvikling spesielt i denne meldingen. En viktig strategi for et omstillingsdyktig næringsliv er å ha et mangfold av bedrifter i ulike næringer, også i industrien. Gjennom å ha et mangfold av sterke næringsområder, kan vi lettere flytte innsatsfaktorene til vekstområder når andre næringer svikter.

Omstillingsevnen henger nært sammen med de sosiale ordningene som sikrer omstillingssolidaritet i samfunnet. Norske arbeidstakere har et økonomisk sikkerhetsnett når arbeidsplasser forsvinner eller når bedrifter må gjennom tøffe endringsprosesser. Da blir omstillingsviljen og omstillingsevnen større. En stor grad av endringsvillighet takket være god organisering av arbeidslivet og av velferdsordninger er et av de viktigste resultatene av den norske modellen. Derfor har den norske modellen vist seg svært robust gjennom den internasjonale krisen.

Skal vi utnytte Norges fulle potensial, må vi ta hele landet i bruk, og gi mest mulig av den arbeidsføre befolkningen mulighet til å delta best mulig. Denne næringsmeldingen bygger derfor på en aktiv distrikts- og regionalpolitikk, og en arbeidslivspolitikk som hindrer utstøting. Et godt arbeidsliv og arbeid mot sosial dumping gjør det lettere å nå målet om høy deltakelse i arbeidslivet og bidrar dermed til høy verdiskaping. Vi vil opprettholde solidariteten for enkeltmennesket i velferdssystemet vårt, slik at kostnadene ved nødvendige omstillinger gir ikke bare bæres av noen få, men fordeles på hele samfunnet.

Kvinners økte deltakelse i arbeidslivet er en av de viktigste årsakene til den økonomiske veksten i Norge de siste tiårene. Regjeringen ønsker å legge til rett for denne utviklingen kan fortsette. Målet er at kvinner skal ha likeverdige muligheter på alle nivåer i arbeidsliv, næringsliv og ledende posisjoner. Her spiller også organiseringen av velferdsgoder inn. Full barnehagedekning, gode fødselspermisjoner og pappaperm er noen av tiltakene som har gjort det lettere å kombinere familie og yrkesliv. God likestillingspolitikk er et konkurransefortrinn. Et land som gir alle muligheter til å lykkes, vil også bli gode i næringsutvikling, innovasjon og verdiskaping.

Næringsmeldingen bygger på det faktum at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. 85 prosent av nasjonalformuen er nåverdien på dagens og fremtidig arbeidskraft. Vår konkurransekraft avgjøres av hvordan vi utnytter denne ressursen. Vi har ikke et mål om at Norge skal ha billig arbeidskraft. Vi ønsker en høy levestandard og en jevn fordeling. Det betyr høy kostnad på arbeidskraften. Da må vi være ekstra effektive i å lykkes med høy verdiskaping pr arbeidstime. Kunnskap og kompetanse, forskning, utdanning og innovasjon er nøkkelen til dette.

Meldingen viser stor oppmerksomhet til den internasjonale utviklingen og den økende betydningen internasjonaliseringen av næringslivet har for norsk økonomi og sysselsetting. Det meste av veksten foregår utenfor Europa, og de fremvoksende økonomienes rolle i verdensøkonomien kommer til å bli mye sterkere. Asia, Sør-Amerika og Afrika blir viktigere arenaer for norsk næringsliv, både når det gjelder handel, investeringer og produksjonskjeder. Gode rammebetingelser for norsk næringsliv i de fremvoksende regionene har stått sentralt i denne stortingsperioden og vil bli enda viktigere fremover.

Mange norske bedrifter er blant vinnerne i den globale konkurransen. Vi har mange eksempler på at norske bedrifter har dyktig ledelse, kompetent arbeidskraft og unike produkter som gir dem sterke fortrinn i konkurransen med bedrifter i Asia, Europa og Amerika. Konkurransedyktige bedrifter tjener også penger. I 2011 eksporterte norske bedrifter varer og tjenester for 36 000 kroner hvert eneste sekund. Det utgjør om lag 1 150 mrd. kroner i året. Norske bedrifter er stort sett små i verdensmålestokk, men de kan være store i de nisjene de opererer.

Kombinasjonen av tilgang på naturressurser, høy kompetanse og vilje til å ta risiko har vært oppskriften som har gjort mange norske bedrifter til ledende i sine bransjer.

Få kunne likevel drømme om at petroleumssektoren skulle bli så stor. I tillegg til enorme inntekter, har ressursene på kontinentalsokkelen gitt oss en helt ny næring, petroleumsrettet leverandørindustri. Norske bedrifter er verdensledende innenfor undervannsteknologi, boreutstyr og gjennomføring av kompliserte prosesser under krevende klimatiske forhold. Selv om petroleumsinntektene kan falle, vil likevel kunnskapen fra olje- og gassektoren i fremtiden kunne være grunnlaget for nye satsinger og nye næringer.

Verden er i kontinuerlig endring. Folks ønsker og behov endres over tid. Ny kunnskap og viten endrer produksjonsmulighetene. Det samme gjør endringer i tilgangen på ressurser som arbeidskraft, kapital og naturressurser. I en omskiftelig verden vil det som er en god ressursanvendelse i dag, ikke nødvendigvis være en god ressursbruk i fremtiden. Dette skaper utfordringer – både forutsette og uforutsette – for langsiktig verdiskaping.

Felles for mange vellykkede omstillinger har vært en effektiv bruk av ressursene som blir ledige. Norsk økonomi har vist en god evne til å plassere både arbeidsfolk og investeringer der lønnsomheten er størst.

Verdiene som skapes i norske bedrifter er enorme. 2,6 mill. nordmenn er hver dag på arbeid i over 363 000 foretak i Norge. For disse er arbeidet en viktig kilde til inntekt, et sosialt møtepunkt og et viktig holdepunkt i livet. Innsatsen de yter, er selve grunnlaget for den suksessen norske bedrifter har på de internasjonale markedene. Den høye arbeidskraftproduktiviteten i Norge er et viktig konkurransefortrinn som i mange tilfeller oppveier et høyt kostnadsnivå. Kombinasjonen av høy kompetanse og høy yrkesdeltagelse gjør norske arbeidstagere til den viktigste ressursen vi har.

Vi har mange dyktige gründere og entreprenører i Norge som har startet egne bedrifter som i dag sysselsetter mange flere enn seg selv. Norge har en sterk kultur for entreprenørskap innenfor mange næringer, og interessen for å starte sin egen bedrift finner vi i mange deler av landet. Dette gjelder også for de over 150 000 nordmenn som driver enkeltpersonforetak, og som skaper sin egen arbeidsplass. Mennesker som har satset på å skape noe nytt for seg selv og andre, er med på å bringe Norge videre. Gjennom å fortsette forenklingsarbeidet og redusere byråkratiet, vil vi gjøre det enda enklere for de som satser.

1.2 Mål for en fremtidsrettet næringspolitikk

Den overordnede målsetting for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og arbeid til alle. Målsettingen om størst mulig samlet verdiskaping har implikasjoner for vurdering av næringspolitiske tiltak og for valg av næringspolitiske områder. Begrepet verdiskaping oppfattes forskjellig avhengig av den enkeltes ståsted. En bedriftseier vil ta utgangspunkt i bedriftens økonomiske resultat. På nasjonalt nivå refereres ofte til et lands brutto nasjonalprodukt, BNP. Det er nødvendig å skille mellom hvordan tiltak påvirker verdiskapingen innenfor en enkelt næring eller bedrift og hvordan tiltaket påvirker den samlede verdiskapingen i hele økonomien. Ved å definere størst mulig verdiskaping i norsk økonomi som samfunnsøkonomisk lønnsomhet1 gis målsettingen et faglig innhold som både tar inn over seg dagens næringsstruktur med tilhørende ressursallokering og fremtidens muligheter og utviklingstrekk. I praktisk politikk kan det også være avveininger med andre målsettinger for politikken, eksempelvis nasjonal sikkerhet og beredskap, målsettinger med hensyn til bosettingsmønster og sikkerhet for matforsyning.

I et langsiktig perspektiv er det hvordan vi utnytter våre samlede ressurser som bestemmer hva slags velferd vi vil ha i fremtiden. Vi må ha en bærekraftig økonomi som bidrar til at ressursene settes inn der de kaster mest av seg. Da er det mange politikkområder som spiller inn. Forvaltningen av ressursene frem til i dag har gitt oss et godt utgangspunkt.

Norsk næringshistorie er en historie om enorme endringer og en fantastisk evne til å utnytte de muligheter Norge har fått. Grunnlaget for utviklingen Norge har gjennomgått, må ses i sammenheng med et bredt spekter av politikkområder. Det er de store strukturene i norsk økonomi og den kultur vi har for å forvalte ressursene våre som har gitt oss det velferdsnivået vi har i dag.

I arbeidet med den overordnede målsettingen om høyest mulig samlet verdiskaping og arbeid til alle vektlegger regjeringen følgende fem delmål:

  • 1: Høy omstillingsevne i næringslivet og gode strukturer for omstillingssolidaritet

    Når vi skal utforme fremtidens næringspolitikk, er strukturene og bærebjelkene i norsk økonomi avgjørende. Slike bærebjelker er blant andre ordninger for forvaltningen av oljeformuen, ordninger for utdanning og bruk av arbeidskraft og lønnsdannelse, evne til innovasjon og vår evne til å foreta nødvendige endringer når det er behov for det. Dette hviler igjen på vår kultur og vår evne til solidaritet.

    Det er en sammenheng mellom innretningen av bærebjelkene og den verdiskapingsevnen norsk økonomi har. Vi vet ikke hva slags varer og tjenester vi vil etterspørre om 20, 50 eller 100 år. Vi vet ikke hva slags teknologi som vil være tilgjengelig for å løse de utfordringene vi kommer til å møte i fremtiden. Vi vet at det kommer endringer, men vi kan ikke forutsi alle tilpasningene næringslivet må gjøre. Viktigere enn å spå hva som vil skje, er det at næringspolitikken er utformet slik at norsk økonomi står rustet til å takle endringene som vil komme – uansett hva disse er.

    Høy organisasjonsgrad i arbeidslivet kan bidra til god omstillingsevne. Den høye organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv bidrar til at arbeidsgivere og arbeidstakere samarbeider på bedriftsnivå, regionalt og nasjonalt. Dialogen fører til at partene har en felles forståelse av arbeidslivspolitikken og utfordringene bedriftene og næringslivet står overfor. Det fører til et lavere konfliktnivå og til at man i felleskap finner gode løsninger. Dette står sentralt i den norske modellen.

    Et fellestrekk i de nordiske landene er den omstillingssolidaritet som ligger i at de som rammes av omstilling, likevel har et sosialt sikkerhetsnett. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av at enkeltpersoner omstiller seg er så stor at samfunnet samtidig må være villig til å bære en del av kostnadene. Dette er en omstillingssolidaritet i praksis, som både gir gevinster i dag og som også vil legge grunnlaget for fremtidig verdiskaping og for et fremtidig høyt velferdsnivå.

  • 2: Stabile, forutsigbare og næringsvennlige rammebetingelser i den brede næringspolitikken

    Stabile og forutsigbare rammebetingelser er grunnsteinen i regjeringens næringspolitikk, og det er summen av rammebetingelsene som er avgjørende for at vi skal legge best mulig til rette for fremtidens velferd. Nærings- og handelsdepartementets nedslagsfelt er således lang bredere enn den politikken departementet selv forvalter. Departementet skal jobbe for at næringsøkonomiske hensyn tas i betraktning ved utformingen av eksempelvis den makroøkonomiske politikken, skatte- og avgiftspolitikken, utdannings- og forskningspolitikken, arbeidslivspolitikken, miljøpolitikken og ved planlegging av samferdsel og infrastruktur. Det skal være enkelt å drive næringsvirksomhet i Norge og bedriftene skal kunne konsentrere seg om å skape verdier.

  • 3: Et næringsliv som møter de store utviklingstrendene med lønnsomhet og vekstkraft

    En næringspolitikk for fremtidig verdiskaping må bygge på de fremtidige utviklingstrekkene vi kjenner til. Blant de viktigste utviklingstrekkene er den økte deltakelsen i verdenshandelen til de fremvoksende økonomiene, som Kina, Brasil og India, demografiske følger av befolkningssammensetningen i de ulike land, hurtig teknologisk utvikling, og miljø- og klimautfordringene. Hva er en samfunnsøkonomisk effektiv miljøregulering og hva er næringslivets rolle i denne sammenhengen? Skal næringslivet ha en «betaler»-rolle, og hvordan er næringslivet en del av løsningen?

    Den økonomiske krisen i Europa skaper usikkerhet også for Norge. En global økonomi krever og fokus på bedriftenes samfunnsansvar og de etiske og moralske spørsmålene bedriftene møter i de landene de opererer. Eldrebølgen er en samfunnsmessig utvikling det er nødvendig å finne løsninger for. Teknologisk utvikling og egnet og riktig bruk av private løsninger innenfor pleie- og omsorgssektoren er i denne sammenhengen stikkord hvor næringslivet kan gi løsninger som sikrer innovasjon, kvalitet, produktivitetsvekst og god ressursutnyttelse. Økt levealder og flere eldre i befolkningen fører til at flere lever med kroniske lidelser. Norge og resten av verden står overfor en global trend med sykdommer som i mange tilfeller er knyttet til livsstil, til hva vi spiser og drikker og til fysisk aktivitet. Norsk næringsliv kan bidra til å finne gode løsninger som svarer på disse utfordringene.

  • 4: Et sterkt næringsliv innenfor klynger og områder med stor verdiskapingspotensial der vi har særlige fortrinn

    Regjeringen har som mål at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier innenfor de områder hvor vi har særlige fortrinn. I Soria Moria-erklæringen og i Regjeringens politiske plattform for perioden 2009–2013 er det lagt vekt på potensialet som ligger i maritime næringer, energi, miljø, reiseliv og marine næringer. Nærings- og handelsdepartementet vil følge opp potensialet i disse næringene og bidra til å utvikle næringene, i tråd med gjeldende strategier.

  • 5. Et sterkt regionalt næringsliv som bidrar til at hele landets ressurser og verdiskapingspotensial utnyttes best mulig

    En forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet er at hele landets ressurser tas i bruk. Norge har et relativt spredt bosettingsmønster, naturressursbaserte næringer ligger i flere landsdeler og ulike regioner har ulike kjennetegn. En god regional næringsutvikling har som forutsetning at de virkemidler som brukes, bidrar positivt til verdiskapingen og at lønnsomme bedrifter kan bygges opp. Utvikling av kompetanse og treffsikre virkemidler vil gi et lønnsomt næringsliv og skape et godt livsgrunnlag i distrikter og regioner.

1.3 Sammendrag og oppbygging av meldingen

Denne meldingen angir retningen for utvikling av næringspolitikken mot 2020. Næringspolitikken favner bredt. Meldingen redegjør for hvordan en rekke politikkområder påvirker verdiskapingen i Norge og hvordan regjeringen vurderer at næringspolitiske hensyn bør tas. Videre gjennomgås den konkrete næringspolitikken som føres i dag og hvordan denne politikken skal støtte opp om en god økonomisk utvikling fremover.

Meldingen starter med en beskrivelse av norsk næringsliv (kapittel 2), fortsetter med en prinsipiell beskrivelse av bærebjelker for norsk verdiskaping og velstand (kapittel 3) og gir så en presentasjon av viktige utviklingstrender for norsk næringsliv (kapittel 4). Politikken som føres, både den brede og den spesifikke næringspolitikken, er omtalt i de to siste kapitlene (kapittel 5 og 6).

Kapittel 2 gir en presentasjon av hvordan norsk næringsliv ser ut i dag. Norge er et godt land for næringsvirksomhet. Norsk økonomi er over sju ganger så stor i dag som på 1950-tallet (målt i faste priser). Ifølge Verdensbanken hadde Norge i 2011 verdens 24. største økonomi og nest høyeste verdiskaping i verden per innbygger. For å oppnå langvarig økonomisk vekst må ressursene forvaltes godt. Naturressursgrunnlaget og utnyttelsen av dette har bidratt til den velferden vi har i dag. Handel med andre land er også bestemmende for vår næringsstruktur og avgjørende for vår levestandard. Det er likevel verdien av den nåværende og fremtidige arbeidsinnsatsen som utgjør hovedparten av nasjonalformuen. Utvikling av ny teknologi og satsing på FoU skal bidra til å sikre produktivitetsveksten fremover.

Norsk industri er preget av store variasjoner mellom bransjene. Industrien har over tid vist god evne til å omstille seg, tenke nytt og se nye muligheter i markedet. Sysselsettingsutviklingen i industrien viser at det ikke er tale om en «industridød».

Norge er en av Europas ledende energinasjoner. Vi er en del av det nordeuropeiske kraftmarkedet og importerer og eksporterer vannkraft til det nordiske og det nordeuropeiske kraftnettet. Norge leverer naturgass til Europa og olje fra Nordsjøen leveres over hele kloden. Våre naturbaserte energikilder har lagt grunnlaget for næringsklynger, kompetanse- og leverandørbedrifter. Kompetanse fra petroleumsvirksomheten offshore har vist seg relevant for utvikling av fornybar energi til havs.

Virksomheten på norsk sokkel har gitt grunnlag for oppbygging av en sterk norsk leverandørindustri. Den norske leverandørindustrien har gjennom en målrettet innsats og ved erfaringer fra norsk sokkel, skaffet seg en sterk posisjon internasjonalt. Andre deler av industrien har utfordringer blant annet i møte med en svakere europeisk økonomi

Den kraftintensive industrien opererer i krevende globale markeder og betyr mye for sysselsettingen i mange lokalsamfunn. Ofte er bedriftene lokalisert i nærhet av kraft- og naturressursene. Mineralnæringen er en typisk distriktsnæring med bedrifter i alle landets fylker og siden 2005–2006 har det vært en positiv trend i næringen med økt sysselsetting. Forbruksvareindustrien er relativ arbeidsintensiv og er i Norge redusert over tid. Deler av denne industrien har likevel klart å hevde seg i internasjonal konkurranse, som eksempelvis norsk møbelindustri. Næringsmiddelindustrien er preget av en stabil utvikling over tid og er en stor avtaker av råvarer fra landbruket og fiskeriene.

Det er de små og mellomstore bedriftene som er grunnstammen i norsk næringsliv og disse utgjør en stor andel av bedriftene i nesten alle næringer, eksempelvis innenfor primærnæringene, industrien og tjenesteytende sektor.

Transportnæringen består av ulike virksomheter som jernbane, rutebil- og drosjetransport, godstransport på vei og sjø, innenlandske kystruter og innenriks lufttransport og flere tjenestenæringer tilknyttet transport. Tjenestesektoren har opplevd en kraftig vekst i takt med veksten i norsk økonomi, og det har skjedd en særlig vekst innenfor kunnskapsintensive næringer, slik som for eksempel forretningsmessig tjenesteyting og IKT. Varehandelen er blant de største og raskest voksende sektorene i norsk økonomi. Den har mange deltids- og unge ansatte. Varehandelen har hatt en sterk produktivitetsvekst. Bygge- og anleggsnæringen står for om lag 6 pst. av verdiskapingen og sysselsetter om lag 193 000 personer (2011). Primærnæringene har stor betydning for sysselsettingen og bosetting i mange deler av landet og har hatt en høy produktivitetsutvikling.

Kapittel 3 gjennomgår viktige forutsetninger for høy verdiskaping i Norge. Produktivitet er et mål på hvor mye vi skaper av verdier relativt til hvor mye ressurser vi bruker. På lang sikt betyr produktivitetsvekst mye for vår levestandard. Økt produktivitet er noe vi strekker oss etter, samtidig som det er lønnsomheten som er det sentrale for verdiskapingen. Å være i lønnsomme bransjer – selv om man ikke er best i klassen – er det som gir oss høy verdiskaping i dag og som kan gi oss høy verdiskaping i fremtiden.

Innovasjon er en viktig kilde til verdiskaping, vekst og velferdsutvikling. Klimaet for innovasjon påvirkes av en rekke politikkområder og en helhetlig innovasjonspolitikk fordrer et samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Forutsigbarhet i finans- og pengepolitikken er viktig for økonomiens evne til å omstille seg i samfunnsøkonomisk lønnsom retning. Handlingsregelen og inflasjonsmålet er eksempler på at det legges stor vekt på forutsigbarhet i norsk økonomi. Effektive markeder fungerer som informasjonsbærere. Informative markedspriser betinger en aktiv konkurransepolitikk og et effektivt skattesystem.

Betydningen av naturressurser i verdiskapingen er høyere i Norge enn for de fleste andre land det er naturlig å sammenligne oss med. En forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet er at hele landets ressurser tas i bruk. Mulighetene for utvikling av eksisterende virksomhet og opprettelse av ny trenger ikke være begrenset av geografien.

Selvforsterkende klynger er en samling av bedrifter eller næringer som har gevinster av å lokalisere seg nær hverandre. Selve klyngemekanismen består i at lønnsomheten i en bedrift eller næring påvirkes positivt av aktiviteten i andre bedrifter eller næringer i klyngen. De selvforsterkende klyngene er viktige for verdiskapingen i et land. I meldingen gjennomgås norsk klyngepolitikk og virkemidler for næringsklynger.

De universelle velferdsordningene er kjernen i den norske velferdsmodellen. Vår velferdsmodell legger til rette for yrkesdeltakelse for grupper som ellers ville stått utenfor arbeidslivet. Et fellestrekk i de nordiske landene er den omstillingssolidaritet som ligger i at de som rammes av omstilling, likevel har et sosialt sikkerhetsnett. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten som ligger i at enkeltpersoner omstiller seg er så stor at samfunnet samtidig er villig til å bære en del av kostnaden.

Norge er et land preget av tillit. Ingen andre land enn Norge har en høyere andel som i undersøkelser svarer at «folk flest er til å stole på». Det er grunn til å tro at det relativt egalitære norske samfunnet fremmer tillit mellom folk. Det er studier som viser at høy grad av tillit bidrar til økonomisk vekst. Forvaltningen skal fremme demokrati og rettssikkerhet og stå for faglig integritet og effektivitet. Samtidig er det viktig å ha en omstillingsdyktig forvaltning som tar opp i seg nye former for samarbeid og arbeidsformer.

I kapittel 4 gjennomgås de store utviklingstrendene og næringslivets rolle i dette.

Miljø- og klimautfordringene er de største utfordringene i vår tid og krever handling og omstilling av samfunnet i miljøvennlig retning. For at de globale kostnadene ved å nå ambisiøse klimamål skal være så lave som mulig, må utslippene av klimagasser reduseres på en kostnadseffektiv måte, dvs. ved at de billigste tiltakene gjennomføres først. Miljø- og klimautfordringenes mangfoldige karakter er en viktig årsak til en rekke ulike virkemidler i denne politikken. Næringslivet er en del av løsningen på miljø- og klimaproblemene, og det er myndighetene som må sette de nødvendige krav og rammer som skal til for at næringslivets skal bidra med de løsninger det er behov for.

I de fremvoksende økonomiene er arbeidskraften relativt billig, og vi har sett de siste årene at arbeidsintensiv produksjon flyttes til disse landene. Denne omstillingen har kostnader som vi må forholde oss til. Samtidig påvirkes velstandsnivået i de fremvoksende økonomiene og arbeidskraften vil også over tid der bli dyrere. Internasjonale endringer og forskyvninger i økonomiske tyngeforhold er en kontinuerlig prosess.

Petroleumsvirksomhetens store betydning for norsk næringsliv gjør at utviklingen i verdens energimarkeder har stor betydning for norsk økonomi. I tillegg betyr vannkraften og den kraftintensive industrien mye, og dette gjør oss også mer påvirket av den internasjonale energiutviklingen. Nye funn av petroleumsressurser, nye utvinningsmuligheter, ny teknologi, utvikling av fornybar energi og politiske beslutninger om miljøreguleringer er noen av de faktorene som påvirker norsk økonomi.

Evnen til å ta i bruk og utvikle teknologi er stikkord for den raske utviklingen som foregår gjennom globaliseringen. Den stadig tettere sammenknytningen av verdens land og regioner bidrar til teknologispredning og bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Teknologi- og kunnskapsintensiteten i norsk næringsliv har økt enormt det siste århundret. Effektiv bruk av teknologi er avgjørende for kostnadsmessig konkurransekraftig produksjon og for å opprettholde markedsandeler og lønnsomhet i stadig flere bransjer internasjonalt. Den teknologiske utviklingen stiller store krav til omstillingsevnen i bedriftene.

Demografiske endringer skjer globalt med en økende befolkning, økende middelklasse og i de industrialiserte landene – en økende eldre befolkning. Vi vet at vi i fremtiden trenger flere hender i helse- og omsorgsrelaterte tjenester. Næringslivet kan bidra til produktivitetsutvikling innenfor helse- og omsorgssektoren, gitt at myndighetene lager reguleringer og forutsetninger for private aktører som gir oss de tjenestene vi trenger og den kvaliteten det er behov for.

I kapittel 5 gjennomgås den brede næringspolitikken. Næringspolitikk utformes i de fleste departementer – hver eneste dag. Det er Nærings- og handelsdepartementets rolle å være pådriver for at de overordnede rammevilkårene utformes på en måte som hensyntar den samlede verdiskapingen og næringslivets behov.

Arbeidskraften er vår klart viktigste ressurs. Arbeid til alle er et hovedmål for regjeringen. Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til høy sysselsetting. Norge trenger kompetanse og arbeidskraft, og arbeidsinnvandring er derfor en viktig del av arbeidslivspolitikken. Kvinner har høy yrkesdeltakelse, utgjør tre av fem studenter ved universiteter og høyskoler og utgjør en stor kundegruppe. Samtidig utgjør kvinner i underkant av 25 pst. av entreprenørene og 17 pst. av aksjeselskapenes styremedlemmene er kvinner. Kvinners ressurser og kompetanse bør utnyttes bedre i næringslivet.

Ny teknologi, nye arbeidsformer og nye produksjonsprosesser gjør at mange arbeidsoppgaver blir mer avanserte og kunnskapsintensive. Det er behov for både praktisk erfaring og teoretisk kunnskap og utdanningsløp som kombinerer dette. Å satse på utdanning og kompetanse er en av regjeringens viktigste prioriteringer. Studentene må tilbys utdannelse som er relevant for arbeidslivet. Det gir riktig tilgjengelig arbeidskraft for næringslivet og trivsel for arbeidstakeren.

Bioteknologi og nanoteknologi fremheves ofte som såkalte generiske teknologier som kan ha stor betydning for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling og for vitenskapelig utvikling generelt. For å fremme norsk næringslivs utnyttelse av disse voksende teknologiområdene la regjeringen frem en strategi for bioteknologi i 2011 og en strategi for nanoteknologi i 2012. Begge disse strategiene legger til rette for en strategisk oppfølging av feltene.

Det er regjeringens politikk å prioritere og videreutvikle våre fortrinn på områder hvor vi har naturgitte forutsetninger, kompetanse og ekspertise, og hvor vi allerede har utviklet ledende klynger og teknologimiljøer. Med utgangspunkt i det norske kostnadsnivået er det som regel ikke mulig å konkurrere på pris. Norske bedrifter kan bare bli konkurransedyktige i kraft av kvalitet og funksjonalitet i produkter og tjenester. Regjeringen vurderer nå et nytt helhetlig klyngeprogram.

Den vanlige norske bedrift er en liten bedrift med få eller ingen ansatte. Hele 99,5 pst. av alle bedrifter i Norge har færre enn 100 ansatte. De små og mellomstore bedriftene står også for brorparten av sysselsettingen i Norge. Små bedrifter bidrar i stor grad til verdiskaping, tilvekst og arbeidsplasser i det norske samfunnet og lokalmiljøer er mange ganger helt avhengig av disse bedriftene. Den viktige betydningen disse bedriftene utgjør er bakgrunnen for at regjeringen i mars 2012 frem en egen strategi for små og mellomstore bedrifter; «Små bedrifter – store verdier». Med SMB-strategien settes mulighetene og utfordringene til små og mellomstore bedrifter tydeligere på dagsorden.

Miljøteknologi må være med i grunnlaget for utvikling av fremtidens samfunn. Ny miljøteknologi vil gi grunnlag for ny næringsvirksomhet og regjeringens visjon er at Norge skal utvikle seg til å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Regjeringen er i ferd med å utvikle bedre virkemidler, blant annet ved å styrke dialogen og koordineringen i virkemiddelapparatet. Det er også etablert ordninger for utvikling og implementering av klimateknologi i industrien.

Det er grunn til å tro at næringslivet forsker for lite, i samfunnsøkonomisk forstand. Dette begrunner offentlig innsats og delfinansiering av FoU. Utvikling av ny teknologi og satsing på FoU skal bidra til å sikre produktivitetsveksten fremover.

Regjeringen har som mål å stimulere til næringsrelevant forskning og til økt bruk av kunnskap i næringslivet. Regjeringen vil legge til rette for at forskningsresultater fra universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter og helseforetak realiseres og tiltrekker seg privat kapital.

Men vellykket utnyttelse av nye ideer favner videre enn FOU. Innovasjon vil si at en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier. Innovasjonsevnen påvirkes av en rekke politikkområder og en helhetlig innovasjonspolitikk fordrer et samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Regjeringen arbeider kontinuerlig med å utvikle innovasjonspolitikken. Kunnskapsgrunnlaget for utformingen av en riktig innovasjonspolitikk utvikles gjennom en rekke forskningsprosjekter og programmer. Regjeringen er opptatt av å lære av politikkutviklingen som skjer internasjonalt. Tjenestesektorens betydning i norsk økonomi tilsier en betydelig oppmerksomhet mot innovasjon i tjenester i næringspolitikken. Videre arbeides det aktivt med å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser, legge til rette for videre utvikling av medarbeiderdrevet innovasjon som konkurransefortrinn for norske virksomheter og utvikling av design som innovasjonsverktøy. Det er også nylig lagt frem en stortingsmelding der målet er at norsk næringsliv og offentlige aktører skal bli bedre til å utnytte det verdiskapingspotensialet som ligger i en god håndtering av immaterielle rettigheter.

Virkemiddelapparatet skal være mest mulig helhetlig, effektivt og kompetent og foreta krevende avveininger av næringspolitiske tiltak. Regjeringen har ambisjoner om et enklere og mer brukervennlig virkemiddelapparat.

Kapitalvirkemidlene skal avhjelpe bedriftene med tilgang til kapital. Ordningene skal være et supplement til markedet og skal utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, gjennomført i mindre omfang, eller gjennomført på et senere tidspunkt. Virkemidlene kan deles i støtte og markedsbaserte ordninger, og består av tilskudd, låneordninger, garantiordninger, eksportkreditter og egenkapitalordninger. Riktig kapitaltilgang har blant annet betydning for nyetableringer og entreprenørskap. Regjeringen vil legge til rette for at nye og etablerte bedrifter skal bruke mest mulig av tiden på produksjon og nyskaping og ikke på papirarbeid. Entreprenørskapspolitikken inngår også egne handlingsplaner for entreprenørskap i utdanningen og entreprenørskap blant kvinner.

Mange av bedriftene vi skal leve av om 20 år, er ennå ikke etablert. Nye bedrifter vil utkonkurrere og erstatte dagens bedrifter og bidra til høyere produktivitet og økt lønnsomhet. Det betyr at tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av ny virksomhet har stor betydning for Norges innovasjonsevne og økonomiske vekst. Regjeringen arbeider derfor for å fremme en entreprenørskapskultur i samfunnet, styrke gründeres sosiale rettigheter og sikre entreprenørers tilgang til veiledning, nettverk og kapital.

God infrastruktur er av stor betydning for at virksomheter og samfunnet skal kunne realisere en høy verdiskaping. Effektiv infrastruktur gir virksomheter tilgang til større markeder og muligheter for økt salg og bedre betingelser på innsatsvarer. Et av hovedmålene i regjeringens transportpolitikk er å bedre fremkommeligheten og redusere avstandskostnader. Dette vil styrke konkurransekraften i næringslivet. Nasjonal transportplan viser en betydelig satsing på vei og infrastruktur. Regjeringen har også som mål at Norge skal være det landet i Europa med høyest utbredelse og bruk av bredbånd. En slik politikk er viktig for næringsutvikling i regioner og distrikter.

Norge har et spredt bosettingsmønster og de geografiske avstandene er store. Betydelige deler av næringslivet er lokalisert langt fra markedet. Dette er forhold det må tas høyde for i utformingen av næringspolitikken.

Handelspolitikken skal styrke norsk næringsliv i det globale markedet ved å bedre markedsadgangen for norske bedrifters varer tjenester og investeringer. Ikke-diskriminerende rammevilkår skal sikres gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og frihandelsavtaler med land utenfor EØS. Regjeringen arbeider med landstrategier for utvalgte land og nye markeder. Nærings- og handelsdepartementet leder arbeidet med Norges bilaterale frihandelsavtaler. EU er Norges viktigste handelspartner og tilgangen til det indre markedet skal gjøres så enkel og attraktiv som mulig for norske bedrifter.

Regjeringen har et ambisiøst mål for forenklingsarbeidet rettet mot næringslivet. Innen utgangen av 2015 skal belastningen på det norske næringslivet være redusert med 10 mrd. kroner. Norge skal være ledende i verden på å tilby elektroniske tjenester fra offentlig sektor. Forenkling av aksjeloven og unntak for revisjonsplikt for små selskaper er viktige grep for et effektivt næringsliv.

Regjeringen er opptatt av et aktivt, mangfoldig eierskap, både privat og offentlig. Et mangfold blant eiere er viktig fordi ulike næringer og forskjellige faser i en virksomhets livssyklus gjerne stiller ulike krav til eiere og deres kunnskap, kompetanse, nettverk og risikoevne og -vilje. Regjeringens politikk på dette området omfatter blant annet såkornfondene, arbeidet med å legge til rette for eierskifter, og fokus på eierformer som samvirke og bedrifter eiet av de ansatte. Det omfattende statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv og profesjonell måte.

I kapittel 6 gjennomgås satsinger og strategier for enkeltnæringer. Regjeringen fører en aktiv industripolitikk. Industrien skal fortsatt utgjøre en viktig del av norsk økonomi. Lønnsomme, effektive og omstillingsdyktige industribedrifter uansett bransje er betydningsfulle bidragsytere til å opprettholde velferdssamfunnet. Det er ikke et problem at det er stor aktivitet og lønnsomhet i oljeklyngen og at bedriftene lykkes i den globale konkurransen. Samtidig vil en økende andel av industrien basert på petroleumsnæringen gjøre oss mer sårbare for endringene i denne sektoren, for eksempel ved et kraftig fall i oljeprisen. Derfor er regjeringen opptatt av å bevare et mangfold av industri.

Regjeringen ønsker å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i landets viktige energinæringer. Det forventes et jevnt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel de nærmeste årene og regjeringen har konkrete satsinger for virksomheten. For å få opp petroleumsressursene fra stadig mer krevende områder er det behov for både ny teknologi og for kostnadsreduksjoner. Regjeringen vil oppfordre til at oljeselskap og leverandørindustrien sammen må se på hvordan industrien kan tilpasse seg for å opprettholde konkurransekraften. Norge har mer enn 100 års erfaring med produksjon av fornybar energi. Kompetansemiljøene skal utnyttes videre og det er foretatt en rekke satsinger for en utvikling som kan gi grunnlag for fremtidig næringsutvikling.

Regjeringens visjon for de maritime næringene er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. Gode, forutsigbare rammebetingelser er viktig for å hindre at norske maritime virksomheter flyttes ut av landet. Ut over dette har næringen egne ordninger som skal bidra til å sikre norsk rederivirksomhet. Tiltakene spenner over et bredt felt og virkemidler.

Norge forvalter enorme havområder med noen av verdens rikeste fiskeressurser. Norsk sjømatnæring har gode forutsetninger for å realisere vekst og økt verdiskaping. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg for å gjennomgå sjømatindustriens rammevilkår og komme med forslag til tiltak for økt lønnsomhet og verdiskaping. Regjeringen har varslet et marint kunnskaps- og kompetanseløft og vil blant annet styrke den offentlige finansieringen av marin forskning. Det satses på ny næringsvirksomhet basert på marin bioteknologi og bioprospektering.

Regjeringen har et mål om økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen. Det skal skapes flere helårsarbeidsplasser. Et bærekraftig reiseliv er et overordnet prinsipp for utviklingen av reiselivet.

Helse- og omsorgssektoren representerer et stort og voksende marked nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom helse- og omsorgssektoren og næringslivet. Det satses også på medisinsk forskning og innovasjon, og regjeringen legger vekt på videre utvikling av helse- og velferdsteknologi.

IKT-næringen øker i omfang og betydning i Norge. Næringen er også en viktig støttenæring for teknologisk utvikling og innovasjon i andre næringer og en forutsetning for effektivitets- og produktivitetsvekst. Regjeringen vil legge frem en FoU-strategi for IKT.

Varehandelen, bygge- og anleggsnæringen og transportnæringene er viktige næringer i norsk økonomi. Regjeringen vil derfor bidra til å stimulere til god effektivitetsutvikling i disse næringene. Nærings- og handelsdepartementet har en god dialog med varehandelen og herunder hvordan næringen kan få en god produktivitetsutvikling også i årene fremover. Effektive gods- og persontransporter er av stor betydning for norsk næringsliv. Regjeringen vil styrke næringslivets konkurransekraft gjennom en langsiktig politikk gjennom transportformene. Nasjonal Transportplan 2014–2023 innebærer en økt ramme på 50 pst. sammenliknet med den forrige nasjonale transportplanen. Bygge- og anleggsnæringen omsetter for store verdier og selv små forbedringer i produktivitet og ressursutnyttelse vil ha stor betydning. Nærings- og handelsdepartementet vil videreføre dialogen med næringen om utvikling og rammebetingelser.

Med en økende andel eldre de neste årene vet vi at vi trenger flere hender i helse- og omsorgssektoren. De store sysselsetterne må øke arbeidskraftproduktiviteten for å frigjøre arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren.

Regjeringen har utarbeidet en rekke satsinger på spesifikke områder. Mineralnæringen bidrar med en rekke mineraler som er nødvendig for samfunnet og Norge har mineralressurser for store verdier. Regjeringen ønsker at Norge skal være et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i og har som mål å legge til rette for en verdiskapende næring med god vekstkraft. Målet for handlingsplanen for kulturnæringer er økt verdiskaping og eksport i kulturnæringene, at flere skal kunne leve av egen virksomhet og flere attraktive lokalsamfunn i hele landet. Regjeringen har også gjennom mange år satset på å bygge opp norsk romrelatert næringsliv.

Skognæringen er en av de få komplette verdikjedene i Norge og betyr mye for verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Treforedlingsindustrien har over lengre tid stått overfor store utfordringer og som berører hele verdikjeden. Regjeringen har fulgt utviklingen nært og har både i revidert nasjonalbudsjett for 2012 og 2013 lagt frem kraftfulle tiltakspakker.

Fotnoter

1.

Det vil si samfunnsøkonomisk optimal ressursallokering.
Til dokumentets forside