3 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets merknader til Personvernnemndas årsmelding for 2012
Personvernnemnda oppnevnes av Stortinget (leder og nestleder) og Kongen (øvrige fem medlemmer) for fire år av gangen. 2012 var siste funksjonsår for Personvernnemnda med den daværende sammensetningen.
Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet, og skal, som Datatilsynet, sørge for en god avveining av relevante personvernhensyn med øvrige samfunnshensyn. I 2012 mottok nemnda 15 klagesaker fra Datatilsynet, og alle ble behandlet innen utgangen av året. Til sammen avgjorde nemnda 22 saker i 2012, og Datatilsynets vedtak ble omgjort i 10 av disse sakene. Dette utgjør ingen stor endring i omgjøringsprosent sammenlignet med tidligere år, og antallet omgjorte saker er lavt tatt i betraktning det totale antall vedtak Datatilsynet fatter årlig. Personvernnemnda har i 2012 forsøkt å redusere saksbehandlingstiden og har utvidet møtetiden for hvert møte (i alt 11).
Personvernnemnda peker på en tendens til at ny teknologi kan gi en rettsutvikling. Nemnda har tidligere behandlet en rekke saker som omhandler bruk av biometri, hvor det er brukt biometrisk teknologi for å utføre adgangskontroller i forskjellige sammenhenger. Tidligere har Personvernnemnda avvist bruken av slik teknologi med at dette innebærer en unødvendig identifisering av enkeltpersoner. Nå skiller nemnda i større grad mellom identifisering og autentisering, hvor biometrimetoder som kun innebærer autentisering tillates brukt.
Det pekes også på behovet for en klargjøring av anonymitetsbegrepet. I en sak om SUSS (Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet)-telefonens registrering av innringere fremgår det at det manglet god nok forståelse av hva det innebærer å være anonym. Nemnda mener at det bør arbeides mer med slik personvernrelevant begrepsforståelse hos behandlingsansvarlige for å unngå at personopplysninger registreres ulovlig.
En sak som Personvernnemnda særlig fremhever fra meldingsåret, er saken om behandling av negative testresultater fra livmorhalsscreening under masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Personvernnemnda uttrykker en bekymring over at Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å endre kreftregisterforskriften med tilbakevirkende kraft utfordrer nemndas uavhengighet. Det ble også i høringen reist tvil om regjeringens kompetanse til å vedta de foreslåtte endringene. Spørsmålet ble lagt fram for Stortinget og endringene er gjennomført i lov i stedet for forskrift. Det er ingen tvil om at opplysninger om negative screeningresultater kan være nyttig i forskningssammenheng. Livmorhalskreft er stadig mer utbredt i Norge, og det er et stort behov for forskning på området. Det er samtidig viktig at det er bevissthet om personvernregelverket i virksomheter som samler inn og lagrer personopplysninger. Uansett hvilket formål den behandlingsansvarlige har med behandlingen, er det dennes plikt å gjøre seg kjent med de regler som gjelder for behandling av personopplysninger, og å etterleve disse reglene.