3 Hva er romvirksomhet?
Romvirksomhet betegner all aktivitet som er knyttet til utforsking og bruk av verdensrommet. Begrepet gir gjerne assosiasjoner til astronauter og galakser, men refererer for det meste til langt mer jordnære aktiviteter, nemlig til utvikling, utbygging og utnyttelse av satellitter og tilhørende infrastruktur. Satellitteknologi spiller en sentral rolle i det moderne samfunnet, gjennom bidrag til bedre, billigere og sikrere tjenester, innenfor alt fra betalingsoverføring og taxibestilling til sjøredning og avanserte offshoreoperasjoner. I løpet av de siste 60 årene har satellitter gått fra å være eksperimentell teknologi, til å bli grunnleggende samfunnsinfrastruktur på linje med veier, kraftforsyning og bredbånd. I takt med økende samfunnsmessig betydning er den politiske oppmerksomheten rundt romvirksomhet økende, både i Norge og internasjonalt.
Norsk romvirksomhet har vært nytteorientert og et verktøy for å ivareta norske interesser. I tillegg har flere forskningsområder som nordlys- og atmosfæreforskning og solfysikk kunnet nyte godt av romvirksomheten. Gjennom flere tiår har romvirksomhet vært et satsingsområde for vekslende norske regjeringer. Den tverrpolitiske, langsiktige prioriteringen av romvirksomhet har langt på vei vært et resultat av Norges geografi, topografi og økonomiske struktur. Store havområder, ulendt terreng og en økonomi med stort innslag av naturressursutvinning og maritim transport, har gjort at Norge i større grad enn de fleste andre land har hatt nytte av satellitter for kommunikasjon, navigasjon og overvåking. Oppbyggingen av norsk romvirksomhet har i all hovedsak vært et verktøy for å nå målsettinger innenfor andre politikkområder, som næringspolitikk, nordområdeforvaltning, klima- og miljøpolitikk og samfunnssikkerhet. Den langsiktige, offentlige satsingen på romvirksomhet har vært en tilrettelegger for et sikrere, mer effektivt og mer bærekraftig norsk samfunn, og for oppbygging av en konkurransedykting norsk industri innenfor romrelaterte varer og tjenester.
OECDs Space Forum deler inn romøkonomien i tre delvis overlappende kategorier:
1. Oppstrøms som inkluderer forskning, utvikling og produksjon av bæreraketter, satellitter og nyttelaster som skal ut i rommet, samt drift av oppskytningsbaser og bakkeutstyr som kommuniserer med satellittene og tar i mot data.
2. Nedstrøms som inkluderer direkte anvendelser av satellittdata, i aktiviteter og eller tjenester eksempelvis satellittbasert telefoni, TV og bredbånd, meteorologiske tjenester, dynamisk posisjonering offshore.
3. Romrelatert eller romavledet aktivitet, herunder produkter og tjenester som anvender satellittdata som en verdiøkende komponent men som ikke er avhengig av dette. Eksempler på romrelaterte tjenester er blant annet Google Maps med posisjonering og prognoser for bilkø, utvikling av prognoser for avkastning på avlinger og estimat for vanningsbehov i jordbruk, samt kobling av satellittdata med andre datakilder til nytte i blant annet utvikling av smarte byer og autonome transportsystemer. Teknologioverføring er også omfattet i denne tredje kategorien. Teknologioverføring fra romsektoren til andre høyteknologiske områder er eksempelvis materialteknologi, sensorteknologi, IKT, energiteknologi og helseteknologi.
Norsk romindustri er verdensledende innenfor enkelte typer teknologi og tjenester. Dette omfatter oppstrøms romvirksomhet, dvs. produksjon av enkelte typer komponenter for bæreraketter, satellitter og bakkeutstyr, men også nedstrøms virksomhet som tilbyr produkter som direkte anvender og foredler satellittinformasjon. Sistnevnte kategori omfatter i særlig grad rombaserte tjenester og utstyr rettet mot olje- og gassvirksomhet, fiskeri og øvrige maritime næringer. Det er en glidende overgang til den tredje kategorien, som omfatter satellittinformasjon som en verdiøkende komponent. I norsk og internasjonalt næringsliv er det et økende antall produkter som utnytter satellittinformasjon som en viktig verdiøkende komponent, sammen med andre typer data. Slik bruk av satellittinformasjon er i økende grad en innsatsfaktor i blant annet utvikling av smarte samfunn, smarte produksjonsmetoder og autonome systemer.
3.1 Oppstrøms romvirksomhet
En vesentlig del av den norske romindustrien opererer systemer for satellittkommunikasjon og bakkeinfrastruktur eller produserer komponenter eller systemer til satellitter og bæreraketter. Denne delen av romindustrien omtales gjerne som oppstrøms. Det som regnes som norsk oppstrømsindustri omsetter i dag for i overkant av 2 mrd. kroner pr. år.
Boks 3.1 GasSecure
GasSecure ble stiftet i 2008 med utgangspunkt i teknologi fra SINTEF. Selskapet har utviklet verdens første trådløse detektor for brennbare gasser i olje- og gassindustrien. SINTEF fikk støtte fra ESA under utvikling av teknologien for gassmålinger i ESAs Mars-program. Dette er et felt hvor SINTEF er blant verdens ledende aktører. Det børsnoterte selskapet Dräger fra Tyskland kjøpte SINTEF-knoppskuddet GasSecure for 500 mill. kroner i 2015.
3.2 Nedstrøms romvirksomhet
Størstedelen av verdiskapingen knyttet til romvirksomheten skjer gjennom utnyttelsen av satellittbaserte data og signaler. Nedstrømssektoren utgjøres av bedrifter samt offentlige og kommersielle sluttbrukerne som utnytter satellittbasert infrastruktur, data og signaler.
Bruk av bilder fra jordobservasjonssatellitter viser stort potensial for verdiskaping i tjenestesektoren. Tingenes internett, smarttelefoner og høyhastighets dataprosessering gjør at vi i langt større grad enn tidligere er i stand til å utnytte satellitteknologiens muligheter.
Et utviklingstrekk er det raskt økende tilfanget av stadig mer nøyaktige data og signaler fra rommet. Økt tilgang på store datamengder (big data) gir nyttepotensial for offentlige og private brukere og gir følgelig også industrielle muligheter.
Boks 3.2 Rom og det norske kraftmarkedet
Edinsights forretningside er å selge informasjon om snøtilstand og endring i vannstand til aktører i kraftmarkedet som kraftprodusenter, markedsanalyseselskap og selvstendige tradingselskap basert på bruk av satellittdata som Sentinel-1. Det er på global basis et behov for å vite tilstand på vannressursene i markedet for å kunne ta bedre beslutninger om produksjonsplanlegging og krafthandel. Kraftmarkedet bare i Norden omsetter for hundretalls mrd. kroner per år. Siden Copernicussatellitten Sentinel-1 gir hyppige målinger av alle vannmagasiner, gir dette en god og tidsriktig tjeneste med svært høy innovasjonsgrad. Edinsights har hatt rask vekst i omsetningen siden de startet opp og har fått tunge investorer inn på eiersiden.
Boks 3.3 Autonome og ubemannede skip
Automatisering og autonomi er blant de mest fremtredende teknologiske trendene innenfor sjøtransport. Norsk maritim industri ligger langt fremme på disse områdene, og verdens første helelektriske, autonome containerfartøy utvikles av norske selskaper.
I Nasjonal transportplan 2018–2029 understreker regjeringen at det skal legges til rette for teknologisk utvikling, blant annet innenfor automatisering og autonome fartøy. Regjeringen vil blant annet arbeide for å sikre et teknologinøytralt regelverk som fremmer jobb- og verdiskaping og maritim kompetanse og samtidig ivaretar fremkommelighet, sjøsikkerhet og miljø.
Lett tilgjengelige og driftssikre PNT1- og kommunikasjonstjenester vil være sentrale teknologier for automatisering og autonomi. Å sikre nøyaktige og driftssikre systemer for posisjonsbestemmelse og navigasjon er viktig for driften av autonome fartøy. Satellittnavigasjon vil være en viktig innsatsfaktor, men også andre systemer og sensorer vil være aktuelle. En stadig økende grad av automatiserte prosesser om bord på fartøy vil gi økt behov for kommunikasjon mellom fartøy og land. Dette kan medføre behov for økt båndbredde. Styrings- og overvåkingssystemer må kommunisere med kontrollsenter på land via radiobaserte systemer, og til havs er satellittkommunikasjon eneste løsning.
1 PNT er en forkortelses for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse
Boks 3.4 Dynamisk posisjonering for maritime næringer
En rekke spesialoperasjoner på norsk sokkel er avhengige av satellittnavigasjon for dynamisk posisjonering (DP). Dette gjelder for eksempel bruk av kranskip, forsyningsskip, borerigger og boreskip, bøyelastere, kabelleggere, rørleggingsfartøy, dykkerskip og halvt nedsenkbare plattformer. DP er en teknologi som bruker signaler fra satellittnavigasjon og andre sensorer til å holde flytende installasjoner i en bestemt posisjon uten bruk av anker. Posisjonen kan være en angivelse av lengde- og breddegrad eller et punkt på havbunnen. Dette er teknisk krevende og er en prosess som må ta hensyn til strømmer og skiftende vinder. Fartøyene beveger seg i flere plan, men DP ivaretar særlig bevegelser i horisontalplanet.
Satellittnavigasjon er ofte primærsystemet for DP og gir global dekning, har høy nøyaktighet, er kostnadseffektiv og oppfattes som pålitelig. Bruk av flere uavhengige satellittnavigasjonssystemer som GPS, Galileo, GLONASS gir bedre kontinuitet og reduserer den operasjonelle risikoen forbundet med DP-operasjoner. DP-teknologien er utviklet for offshorebruk, men tas nå i bruk også i oppdrettsnæringen. Dette gir for eksempel muligheter for å legge oppdrettsanlegg lenger ut fra kysten der ankringsforhold er krevende. Slik kan næringen ta i bruk havområder som tidligere var uaktuelle. Eksempel på dette er Dynamisk Havfarm fra Nordlaks og Ocean Farm fra SalMar.
Norge har flere ledende industriaktører i dette markedet, blant annet Kongsberg Maritime og Fugro.
3.3 Romvirksomhet som muliggjørende teknologi for andre næringer
Norsk romvirksomhet bidrar til verdiskaping gjennom at den er en muliggjørende teknologi for en rekke sektorer og samfunnsområder. Rominfrastruktur er en sentral bidragsyter i overgangen til en digital økonomi, avansert produksjon og logistikk (Industri 4.0), grønt skifte, bærekraftig forvaltning av norske land- og havområder, samfunnssikkerhet og beredskap, i utviklingen av smarte samfunn.