Del 3
Gjennomføringen av Helsepersonellplan 2040

10 Planlegging og omstilling

Vår helse 2030 er regjeringens overordnede målbilde for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene fram mot 2030. Vi skal ha en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset innbyggernes hverdag, med kortere ventetider, økt bruk av digitale løsninger, større valgfrihet, bedre beredskap og en friskere befolkning. Målene konkretiseres gjennom Trygghet for helsa som omfatter de fire innsatsområdene: i) en friskere befolkning, ii) raskere helsehjelp, iii) Eldreløftet, og iv) en helsereform for framtiden.

Disse satsingene er alle avhengige av tilgang på arbeidskraft, og Helsepersonellplan 2040 skal bidra til å sikre tilstrekkelig personell og riktig kompetanse for å møte befolkningens behov som brukere, pasienter og pårørende fram mot 2040.

Gjennomføringen av planen forutsetter en systematisk innsats fra flere aktører. Staten har ansvar for nasjonal styring, lov- og regelverk, finansiering av sentrale virkemidler og utvikling av verktøy som sikrer oversikt og gjør planlegging lettere. Kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og helseforetakene har ansvar for å skaffe lokal oversikt og lokalt planverk, og å omsette målene i planen til endringer i organisering, drift, kompetanseutvikling og tjenesteutforming. Utdanningsinstitusjonene har, sammen med kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene, et særskilt ansvar for å utdanne personell med den nødvendige kompetansen for å møte tjenestenes behov.

Partene i arbeidslivet, pasient- og brukerorganisasjoner, profesjons- og interesseorganisasjoner og andre sentrale aktører vil også ha viktige roller for å bidra til og understøtte gjennomføringen av tiltakene i planen.

Gjennomføringen må også bygge på et tett samarbeid mellom forvaltningsnivåene og partene i arbeidslivet. Omstillingen i helse- og omsorgstjenestene vil berøre arbeidsorganisering, kompetansebruk og arbeidstid, og må derfor gjennomføres med medvirkning, god forankring og tydelig ledelse. Regjeringen legger til grunn at gjennomføringen av planen skal understøtte målene om gode og forsvarlige tjenester, et bærekraftig arbeidsliv og en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste.

10.1 Ansvar og oppfølging

Under skisseres hvordan Helsepersonellplan 2040 skal gjennomføres og følges opp, og hvilke virkemidler staten legger til rette for å understøtte endring og omstilling i tjenestene. Regjeringen vil redegjøre for status for oppfølgning av Helsepersonellplan 2040 årlig i Prop. 1 S - Statsbudsjettet.

10.1.1 Statens rolle

Planen forutsetter at staten bidrar med koordinering og planlegging gjennom departementet og underliggende etater. Regjeringen vil blant annet opprette en nasjonal og partssammensatt styringsgruppe for Helsepersonellplan 2040, partssammensatte produktivitetsråd i alle helseforetak og Heltidsløftet som et forpliktende samarbeid mellom partene og regjeringen.

Program for ansvars- og oppgavedeling: Regjeringen vil etablere et systematisk og forpliktende kvalitetsutviklingsprogram for effektiv organisering og riktig ansvars- og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene. Programmet skal understøtte ledelsesforankret utviklingsarbeid, bidra til strategisk kompetansekartlegging og utprøving av modeller, og sikre at tiltak evalueres, dokumenteres og tas i bruk.

Omstillingstilskudd: Et sentralt virkemiddel i planen er etableringen av et omstillingstilskudd til kommunene. Formålet med tilskuddet er å understøtte kommunene i å gjennomføre nødvendige omstillinger for å oppnå bedre ressursutnyttelse, og for å rekruttere og beholde kompetent personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kommuner som har en konkret og vedtatt plan for omstilling i tråd med målene i Helsepersonellplan 2040, og en plan for implementering av endringene i ordinær drift, vil kunne søke om støtte gjennom omstillingstilskuddet. Tilskuddet kan brukes til tiltak for å øke arbeidskraften gjennom økt bruk av heltid og økt stillingsandel og redusert sykefravær, vikarbruk og innleie, gjennom for eksempel forsøk med god grunnbemanning. Tiltak som fremmer et godt arbeidsmiljø, bidrar til at personell står lenger i jobb og motiverer nyansatte til å bli værende i stillingen, som for eksempel utprøving av ulike mentorordninger, vil vektlegges i tilskuddet. God ledelse er viktig for å beholde ansatte, og det må jobbes med tiltak som fremmer gode lære- og praksisplasser. Tilskuddet kan videre brukes til tiltak som fremmer hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling, og arbeidsformer som kan bidra til å redusere ytterligere etterspørsel etter personell. For kommuner med en stor andel personell uten formell utdanning, eller formell helsefaglig utdanning, vil kompetansehevende tiltak for denne gruppen være aktuelle. Digitale løsninger for administrasjon, turnusplanlegging og logistikk samt personellbesparende teknologiske løsninger for personell og brukere vil være viktig for å redusere etterspørselen, og tilskuddet vil også kunne benyttes til dette. Ivaretakelse og systematisk involvering av pårørende er viktig for bærekraften i helse- og omsorgstjenestene.

Tilskuddet skal ikke benyttes til ordinære driftsoppgaver eller ordinært kvalitetsarbeid, og det skal innrettes slik at kommuner som har størst behov for omstilling prioriteres. Forvaltningen av tilskuddet vil ligge i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet vil i samarbeid med KS og relevante kompetansesentre, støtte og veilede kommunene i omstillingsarbeidet.

Tørn-programmet skal bidra til å redusere mangelen på personell med relevant fagutdanning i helse- og omsorgstjenesten gjennom nye arbeidsformer, ansvars- og oppgavedeling og arbeidstidsordninger. Innovasjons- og tjenesteutviklingsarbeidet støttes gjennom metodikkutvikling, implementeringsstøtte, oppgaveanalyser og ansvars- og oppgavedeling samt bemanningsanalyser. Programmet omfatter delprogrammer for kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten og samhandling. KS og de regionale helseforetakene organiserer læringsnettverk og piloter. Programmet har bidratt til at mange kommuner har tatt i bruk mer fleksible turnusordninger, mer hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling og mer systematisk bemanningsplanlegging. Flere kommuner har lagt bedre til rette for heltidskultur, og gjennom deltakelse i Tørn har mange kommuner styrket arbeidet med kompetanseplaner som har bidratt til en mer hensiktsmessig kompetansesammensetning i tjenestene.

Regjeringen vil videreføre Tørn-kommune som et eget program forvaltet av KS i 2027. Midlene til Tørn-kommune foreslås videreført i 2027, slik at deltakende kommuner kan fullføre og ha tid til å forankre og implementere tiltak som allerede er satt i gang. Det tas sikte på en omdisponering til omstillingstilskuddet fra 2028. Kommunene skal fortsatt kunne benytte metodikken fra programmet eller søke støtte til ansvars- og oppgavedelings- og arbeidstidsprosjekter gjennom omstillingstilskuddet. Tørn-samhandling og Tørn-spesialist videreføres inntil videre som egne programmer.

Utvalg: Regjeringen vil nedsette to arbeidsgrupper med formål å forbedre de helsefaglige utdanningene i videregående skole og å øke kvaliteten i praksis i grunnutdanningene:

• For å utvikle dagens ordninger vil regjeringen etablere en arbeidsgruppe for å sikre bedre kvalitet i lærlingordningene, herunder modeller for opplæring i både kommuner og spesialisthelsetjenesten og standarder for praksisopplæringen. Gruppen skal ha med representasjon fra kommunene, fylkeskommunene, spesialisthelsetjenesten og sentrale parter innenfor helseområdet.

• Det skal opprettes en tverrsektoriell arbeidsgruppe som skal vurdere kvalitet og kapasitet for praksis i grunnutdanningene.

Digitale løsninger: Det skal utvikles og tas i bruk digitale løsninger som understøtter bedre ressursutnyttelse og mer effektive arbeidsprosesser i helse- og omsorgstjenesten. Dette omfatter digitale verktøy for kompetanseplanlegging, en felles digital samhandlingsplattform i godkjenningsprosessene for helsepersonell utdannet utenfor EU/EØS, en digital førstelinje på Helsenorge med KI, nettlegeordning og digitale selvhjelps- og behandlingsverktøy. Det skal videre tas i bruk KI-verktøy for planlegging, logistikk og dokumentasjon i sykehus, tale-til-tekst-løsninger, nasjonale digitale samhandlingstjenester for deling av helseopplysninger, digitalt helsekort for gravide og løsninger for automatisert datafangst, herunder integrasjon i journalsystemer og felles portaler for rapportering. Det tas forbehold om at de enkelte tiltak ikke kan gjennomføres før det er budsjettmessig dekning.

Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet: Formålet med tilskuddet er å understøtte gode pasientforløp, effektiv ressursbruk og tjenesteutvikling gjennom samhandling mellom nivåene.

10.1.2 Kommunesektorens rolle

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige forvaltningsnivåer med egen folkevalgt ledelse. Rammestyring er en forutsetning for at kommuner og fylkeskommuner skal ha et handlingsrom, slik at de kan fungere som lokale demokratier som kan gjøre lokale og individuelle tilpasninger av tjenestene. Kommunesektorens frie inntekter (rammetilskudd og skatt) er den sentrale finansieringskilden for kommunenes lovpålagte og øvrige oppgaver, og er også den viktigste finansieringskilden for tiltak for en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Den enkelte kommune har ansvar for å sikre at helse- og omsorgstjenestene har nødvendig og forsvarlig kompetanse i henhold til lovverket.

Det gjøres mye godt arbeid i de kommunale helse- og omsorgstjenestene for å beholde og rekruttere personell. Mange kommuner er godt i gang med omstillingsprosesser som vil bidra til mer bærekraftig personellbruk, men det er behov for å øke omstillingstakten.

Helsepersonellplanen peker derfor på tiltaksområder hvor regjeringen vil understøtte kommunene i deres arbeid for å sørge for mer bærekraftige tjenester fram mot 2040. Dette er tiltaksområder som vil kunne bidra til å øke tilbudet av arbeidskraft gjennom økt bruk av heltid og økt stillingsandel, mer fleksible arbeidstidsordninger og redusert sykefravær, mindre vikarbruk og innleie, gjennom for eksempel forsøk med god grunnbemanning. Regjeringen ønsker at kommuner fremmer et godt arbeidsmiljø, som kan bidra til at de ansatte står lenger i jobb, og som vil motivere nyansatte til å bli værende i stillingen lenger, som for eksempel utprøving av ulike mentorordninger. God ledelse er viktig for å beholde ansatte, og det legges vekt på tiltak som utvikler og tilrettelegger for gode lære- og praksisplasser.

Tiltak som fremmer hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling og arbeidsformer som kan bidra til å redusere ytterligere etterspørsel etter personell, er viktig. Kompetanseheving av personell uten formell utdanning og andre kompetansehevende tiltak kan legge til rette for omstilling og bedre ressursutnyttelse. I arbeidet med kompetansehevende tiltak har kommunene også en viktig rolle som bidragsyter i utviklingen av fagskoleutdanninger og bedre modeller for praksisundervisning, herunder mentor- og veilederordninger.

Digitale løsninger for administrasjon, turnusplanlegging og logistikk samt personellbesparende teknologiske løsninger for personell og brukere vil være viktig for å redusere etterspørselen.

Ivaretakelse og involvering av pårørende er sentralt for bærekraften i helse- og omsorgstjenestene.

10.1.3 Spesialisthelsetjenestens rolle

Spesialisthelsetjenesten skal følge opp planen og bidra til lokal planlegging og gjennomføring av tiltak. Også i spesialisthelsetjenesten arbeides det godt for å rekruttere, utvikle og beholde personell. Helseforetakene er viktige utdanningsarenaer. Utdanning og kompetanseheving er sentrale virkemidler for å beholde arbeidskraft, sikre høy kvalitet i tjenestene og styrke pasientsikkerheten i en sektor med høy omstillingstakt.

De skal arbeide for gode arbeidsvilkår gjennom kompetanseutvikling, godt arbeidsmiljø og god ledelse. Det skal bygges videre på det gode arbeidet med å redusere behovet for innleie av personell. Arbeidet med å redusere sykefravær, øke stillingsandeler, fremme heltid og få flere til å stå lenger i arbeid skal forsterkes.

Spesialisthelsetjenesten skal samarbeide med utdanningsinstitusjoner og tjenestene om relevant kompetanse, praksisplasser, veiledning, læreplasser og kvalifisering av voksne, blant annet gjennom fagbrev på jobb og modulbasert opplæring. De skal også bidra til utvikling av fagskoleutdanninger og bedre modeller for praksisundervisning, herunder mentor- og veilederordninger.

De skal styrke kompetansekartlegging, kompetanseutvikling og kompetansestyring og bruke dette som grunnlag for ansvars- og oppgavedeling, bemanningsplanlegging og opplæring. Kompetanseutvikling skal forankres i ledelsen og den daglige driften. Spesialisthelsetjenesten skal også bidra til bedre samordning av digitale verktøy for kompetanseplanlegging og delta i programmet for ansvars- og oppgavedeling, ledet av Helsedirektoratet. Krav til kompetanse skal, der det er forsvarlig, vektlegges foran krav til profesjon. Arbeidet for kombinerte stillinger sammen med kommunene skal videreføres.

Spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for gode karriereløp innen breddekompetanse, sikre tilgang på breddekompetanse innen blant annet indremedisin og kirurgi, og bidra til at dette ivaretas i spesialistutdanningen.

Det skal vurderes hvordan antallet avtalespesialister kan økes, hvordan kapasiteten hos avtalespesialistene kan utnyttes bedre, og hvordan avtalespesialistene kan integreres tettere i den samlede spesialisthelsetjenesten. Det skal også inngås flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, særlig innen områder med lange ventetider.

Spesialisthelsetjenesten skal bidra til økt bruk av teknologi, digitalisering og kunstig intelligens for å redusere behovet for arbeidskraft. Sykehusene skal ta i bruk KI-verktøy for planlegging, logistikk og dokumentasjon, innføre tale-til-tekst-løsninger i 2026 og prioritere teknologi som det er dokumentert at frigjør tid. Anskaffelsesprosessene skal forbedres for å legge til rette for raskere innføring av ny teknologi.

Spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for desentraliserte tjenester, styrke samarbeidet med kommunale tilbud og bruke samlokaliserte tjenester som arenaer for samhandling og kompetansedeling.

De skal også ivareta tiltak knyttet til sykehusbygg og vurdere hvordan bygg og infrastruktur kan bidra til å redusere personellutfordringer, ivareta medarbeidernes behov og styrke samhandling.

Forskning skal være en integrert del av sykehusenes virksomhet. Spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for deltakelse i fagutvikling og forskning, og bruke forskning som grunnlag for organisering, prioritering og ressursbruk. De skal også bidra til utvikling av kunnskaps- og beslutningsstøtte.

10.1.4 Utdanningssektorens rolle

Utdanningsinstitusjonene har, sammen med kommuner, fylkeskommuner, og helseforetak, et særskilt ansvar for at det utdannes nødvendig kompetanse for å møte helse- og omsorgstjenestenes behov. Norge vil i årene framover ha knapphet på arbeidskraft, samtidig som behovene for bestemte yrker og utdanninger vil øke, deriblant helseutdanninger. Det krever en bedre sammenheng mellom hva vi utdanner, og hva vi trenger av kompetanse. Regjeringens kompetansebudsjett er et styringsverktøy som skal sikre at kompetansen Norge trenger, følges opp gjennom mer aktiv styring og finansiering, innretning på studiestøtte, og arbeidsdeling, samarbeid og prioritering mellom universiteter, høyskoler og fagskoler. Arbeidet skal bygge på analyser av samfunnets behov, kvalitet i utdanningene og behov for kompetanse i hele landet. Kompetansebudsjettet skal fremme økt arbeidsdeling, bedre kvalitet og riktigere prioritering.

Utdanningsinstitusjonene skal bidra i utviklingen av relevante og tjenestenære utdanningstilbud i dialog med tjenestene, samarbeide med tjenestene om praksis, veiledning og kapasitet, og medvirke til at utdanningene holder høy kvalitet og er tilpasset behovene i helse- og omsorgstjenesten. De skal prøve ut nye modeller for praksisundervisning og bidra i godkjenningsprosesser for helsepersonell utdannet i utlandet.

10.1.5 Partenes rolle

Det er avgjørende med et godt partssamarbeid for å lykkes med omstillingene i helse- og omsorgstjenestene. Partssamarbeidet er en grunnpilar i den norske arbeidslivsmodellen og en viktig forutsetning for omstillingsevne og høy sysselsetting. Regjeringen legger til grunn at omstillingen for å øke arbeidskrafttilbudet utvikles og gjennomføres i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.

Partene skal blant annet bidra i arbeidet med å fremme en heltidskultur, redusere deltid, utvikle bærekraftige arbeidstidsordninger og redusere sykefravær. De skal også ha en sentral rolle i kompetanseutvikling, ansvars- og oppgavedeling og innføring av nye arbeidsformer og teknologi. Medvirkning og forankring hos partene er viktig for å sikre legitimitet, bedre gjennomføring og et felles grunnlag for nødvendige prioriteringer og omstillinger.

10.2 Vurdering av måloppnåelse

Gjennomføringen av Helsepersonellplan 2040 må følges opp systematisk over tid gjennom utvikling av statistikk og forskning, for å kunne vurdere om tiltakene bidrar til ønsket utvikling, og som grunnlag for justeringer dersom utviklingen tilsier det.

I 2026 starter rapportering av data fra privatfinansierte tjenester til Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Innføringen av rapporteringen skjer stegvis. I 2026 gjelder dette rapportering om privatfinansiert tannhelsetjeneste til KPR og om privatfinansiert spesialisthelsetjeneste til NPR fra utvalgte aktører. På sikt vil dette gi en mer helhetlig oversikt over det samlede helsetjenestilbudet og grunnlag for bedre dimensjonering av utdanninger. Rapporteringen vil også redusere risikoen for over- eller underkapasitet.

Måloppnåelsen i planen må vurderes i lys av hovedformålet, som er å bidra til bedre balanse mellom behovet for og tilgangen på arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040. Dette innebærer at oppfølgingen må omfatte både utviklingen i tilbudet av arbeidskraft, utviklingen i etterspørselen etter personell og endringer i hvordan personellressursene brukes i tjenestene.

Tiltak:

Det skal utarbeides en årlig statusrapport for Helsepersonellplan 2040 som viser progresjon, oppdaterte anslag og eventuelt behov for kursjusteringer og/eller nye tiltak.

Effekt:

Effektene av tiltakene vil komme gradvis og vil kunne påvirkes av andre forhold enn selve planen, herunder blant annet demografiske endringer, arbeidsmarkedet generelt, lokal gjennomføringskraft og utvikling i sykdomsbyrde og tjenestebehov. Statusrapporteringen må derfor bygge på et bredt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og kombinere statistikk, analyser og erfaringsbasert kunnskap fra tjenestene.

10.2.1 Personellmonitor for helse og omsorg

For å sikre en mer helhetlig, kunnskapsbasert og oppdatert styring av personellkapasiteten i helse- og omsorgstjenestene, samt en systematisk oppfølging av måloppnåelsen i Helsepersonellplan 2040, vil regjeringen etablere en fast monitor for personellsituasjonen i tjenestene. Monitoren skal utgjøre et kunnskapsgrunnlag inn i andre prosesser, blant annet inn i arbeidet med kompetansebudsjettet.

Personellmonitoren skal være et styrings- og oppfølgingsverktøy for tjenestene. Monitoren skal samle, systematisere og tilgjengeliggjøre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om utviklingen i tilgang på, etterspørsel etter og eventuell mangel på personell, samt andre sentrale forhold av betydning for bemanningen i tjenestene.

Monitoren skal blant annet sammenstille:

• framskrivinger fra Helsemod av tilbud, etterspørsel og mulig mangel på arbeidskraft

• et sett av relevante indikatorer som belyser utviklingen i personellsituasjonen og gjennomføringen av Helsepersonellplan 2040.

Monitoren skal gjøre dette kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig gjennom funksjoner for datautforsking, strukturert statistikk, og publisering av relevante analyser og rapporter basert på data som inngår i monitoren. Formålet er å gi et bedre grunnlag for løpende styring av bemanningen i helse- og omsorgstjenestene, herunder for vurdering av behov for justeringer i virkemiddelbruk, tiltak og prioriteringer.

Monitoren vil inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget for Helse- og omsorgsdepartementets dialog og innspill til andre departementer, herunder også Kunnskapsdepartementet, blant annet i arbeidet med kompetansebudsjettet og dimensjonering av utdanningene. Monitoren skal dermed bidra til bedre samordning mellom utviklingen i tjenestene og overordnede vurderinger av kompetansebehov, uten at den selv fastsetter utdanningskapasitet.

Monitoren skal være utgangspunkt for den årlige statusrapporten for oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040.

Monitoren skal bygge på allerede etablerte datakilder og eksisterende analysekapasitet. Helsedirektoratet vil få ansvar for koordinering drift og videreutvikling av monitoren.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementets fremstilling.

10.2.2 Helsemod

Status:

Det framtidige behovet for personell henger sammen med bruken av helse- og omsorgstjenester og den demografiske utviklingen. Framskrivinger av tilbud og etterspørsel er nødvendig for å kunne vurdere behovene framover, og dette arbeidet må intensiveres. Det er behov for fortløpende analyser av behovet for personell, kompetansebehov samt statistikk om personellsituasjonen. God planlegging av framtidig personellbehov krever et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag.

Dagens framskrivinger utfordres av demografiske endringer, nye tjenestebehov, nye arbeidsformer og teknologisk utvikling. Helsemod bør videreutvikles, blant annet med data om turnover, frafall, ubesatte stillinger og personell. Det er også viktig å kontinuerlig påse at alle relevante personellgrupper inngår i framskrivingene.

Helsemod er den nasjonale modellen for framskrivinger av personellbehov i helse- og omsorgstjenestene. En kontinuerlig oppdatert modell kan sikre sanntidsoppdaterte og treffsikre prognoser ved å fange opp endringer i demografi, tjenestebruk, sykdomsutvikling og arbeidsmarked. Helsemod kan dermed bidra til å gi et mer helhetlig bilde av faktisk personelltilgang og bli et styringsverktøy.

Tiltak:

Regjeringen vil

at Helsemod skal videreutvikles ved å:

• innarbeide faktorer som påvirker personellbehov, slik som kompetanseutvikling, ansvars- og oppgavedeling, organisering, teknologiske og personellbesparende innovasjoner samt endringer i arbeidstid og deltidsomfang og fange opp nye data om turnover, frafall og ubesatte stillinger

• inkludere nye grupper, som de sosialfaglige yrkesgruppene, samt oppdaterte beregninger for uformell omsorg som også inkluderer pårørendes innsats i egen husholdning

• følge utviklingen av innsatsen fra ansatte uten formell helsefaglig utdanning i helse- og omsorgstjenesten

Effekt:

Jevnlige framskrivinger skal:

• gi bedre styring av arbeidskraft gjennom mer presise vurderinger av framtidig behov, bedre grunnlag for planlegging og tiltak som påvirker avgangsalder, sykefravær og deltidsbruk, mer treffsikker organisering og utnyttelse av kompetanse

• bidra til styrket rekrutterings- og utdanningsplanlegging gjennom mer målrettet utdanningskapasitet, bedre rekrutteringsstrategier basert på faktiske behov og klarere indikasjoner på hvilke faggrupper som trenger økt tilførsel

• bidra til økt bærekraft i tjenestene, bedre arbeidsdeling mellom offentlige og private tjenester, mer effektiv ressursbruk og høyere kvalitet i planlegging, styring og beredskap

10.2.3 Indikatorer

Det er behov for relevante og oppdaterte indikatorer for å kunne følge utviklingen i gjennomføringen av planen. Indikatorene bør belyse både utviklingen i personellsituasjonen og framdriften i sentrale deler av planen.

Det kan blant annet være aktuelt å følge utviklingen i:

• antall personer og årsverk i helse- og omsorgstjenestene

• stillingsandeler og omfang av deltid

• sykefravær

• avgangsalder og tidlig avgang

• mobilitet og turnover

• innleie

• lederspenn

• utdanningskapasitet, opptak og gjennomføring

• læreplasser

• praksiskapasitet

• personellbesparende teknologi og grad av digitalisering

• ansvars- og oppgavedeling og nye organiseringsformer

• de yrkesgruppene hvor framskrivingene viser størst risiko for underskudd

• andelen personell uten fagutdanning

• andelen personell uten helse- eller sosialfaglig utdanning som jobber pasientrettet

• andelen personell i administrasjon og service

• vikarbruk og innleie fra bemanningsbyråer i kommunesektoren (KOSTRA)

• godkjenning av utenlandsk utdannet helsepersonell utenfor EU/EØS

• tilgang til LIS1-stillinger

Regjeringen vil vurdere hvordan slike indikatorer best kan utvikles og brukes i den videre oppfølgingen av planen. Blant annet vil indikatorene kunne inngå i arbeidet med kompetansekartlegging.

10.2.4 Forskningsbasert kunnskap og evaluering

Kunnskap om effektive måter å organisere, lede, levere og finansiere helsetjenester er viktig, særlig når tjenestene er under press og i endring. Det er behov for oppdatert kunnskap om personellet i helse- og omsorgstjenestene for å bruke arbeidskraften smartere, sikre god rekruttering og stabilitet i tjenesten samt sørge for at ansatte får en arbeidshverdag som gjør at de kan gi gode tjenester, også når behovene øker og ressursene er knappe.

Helsetjenesteforskning bidrar med kunnskap om arbeidsforhold, organisering, utdanning og kompetansebehov, og kan sammen med implementeringsforskning bidra til økt kunnskap om effekter av tiltak som iverksettes for å møte arbeidskraftbehovene, eksempelvis ansvars- og oppgavedeling.

Kunnskap må spres, tas i bruk i praksis, i utdanning og av beslutningstakere. Tiltakene bør følges av forskningsbaserte evalueringer for å gi kunnskap om effekt og virkninger, blant annet for bruk av personell, samt om hva som fremmer og hemmer god implementering. Tilgang til oppdatert kunnskap gjennom blant annet Helsebiblioteket, kan bidra til raskere implementering av ny kunnskap om personell og arbeidskraft i tjenestene.

10.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Helsepersonellplan 2040 skal bidra til bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040. Framskrivingene viser en tydelig og økende ubalanse, særlig i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det innebærer at det er behov for betydelig omstilling i sektoren. Planen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser.

Det legges til grunn at omstillingen i hovedsak må gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer. Dette innebærer at mange av tiltakene i hovedsak vil måtte realiseres innen de gjeldende økonomiske rammene, gjennom omprioriteringer, bedre ressursutnyttelse og mer effektiv organisering av tjenestene. Enkelte tiltak vil imidlertid forutsette finansiering ut over gjeldende rammer og dette vil håndteres i de ordinære budsjettprosessene.

Gjennomføringen av tiltakene vil kreve endringer i organisering, ansvars- og oppgavedeling, kompetansebruk, ledelse, arbeidstidsordninger, utdanning, praksis og bruk av teknologi. Særlig kommunesektoren står overfor store omstillingsbehov. Omstillingen i helse- og omsorgssektoren er nødvendig for å sikre bærekraftige tjenester, bedre bruk av personellressursene og fortsatt gode og forsvarlige tjenester fram mot 2040.

En bærekraftig utvikling forutsetter at tjenestene omstilles slik at tilgjengelig personell og kompetanse brukes mer effektivt og målrettet. Tiltak som økt heltidsandel, redusert sykefravær, mindre innleie, mer hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling, bedre ledelse og økt bruk av teknologi og digitale løsninger skal bidra til å dempe veksten i framtidig personellbehov og styrke bærekraften i tjenestene over tid.

I spesialisthelsetjenesten legges det til grunn at tiltakene skal gjennomføres gjennom omdisponeringer og skal skje innenfor de ordinære økonomiske rammene, som årlig forventes å øke i takt med den demografiske utviklingen og tar høyde for endringer i demografi samt pris- og lønnsvekst.

Kommunene skal gjennomføre nødvendige endringer parallelt med ordinær drift og samtidig opprettholde faglig gode og forsvarlige tjenester. For mange kommuner vil dette kunne være en utfordring, og det vil stille betydelige krav til lokal ledelse, planlegging, styring og administrativ oppfølging. I forbindelse med planen etableres det et eget omstillingstilskudd til kommunene for å understøtte nødvendig omstilling og bedre ressursutnyttelse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Omstillingstilskuddet skal være midlertidig og skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd med en halvdel i 2030 og resterende i 2031. Kommunene kan ikke bruke omstillingstilskuddet til finansiering av ordinære driftsoppgaver.

Planen vil også ha administrative konsekvenser for statlige virksomheter, kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak, helseforetak og utdanningsinstitusjoner. Gjennomføringen forutsetter styrket innsats til samordning, styring, kunnskapsutvikling, analyse, rapportering og evaluering. Det vil blant annet være behov for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget, følge utviklingen i personellsituasjonen og understøtte lokalt og regionalt omstillingsarbeid.

Som nevnt skal tiltakene i hovedsak kunne gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Enkelte tiltak vil imidlertid forutsette finansiering ut over gjeldende rammer og dette vil håndteres i de ordinære budsjettprosessene.

10.4 Behovet for bredere innsats: Forebygging og mestring i helse- og omsorgstjenesten og strukturelle endringer

Tiltakene som legges fram i denne meldingen, vil bidra til å øke tilgangen på arbeidskraft og redusere behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Likevel vil de ikke være tilstrekkelige for å møte de langsiktige utfordringene for tjenestene. Modellene for framskrivinger viser tydelig at etterspørselen etter tjenester fortsatt vil øke i tiårene som kommer. Dette understreker behovet for en bredere innsats som ligger utenfor denne planens ramme, men som er avgjørende for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste på lengre sikt. I Regjeringens plan for Norge er trygghet for helsa løftet fram som en av hovedprioriteringene. Vår helse 2030 omfatter tiltak innen forebygging og folkehelsearbeid som skal støtte kommunene i møte med en aldrende befolkning og legge til rette for tidlig innsats. Tiltakene skal bidra til at flere holder seg friske lenger, mestrer egen sykdom bedre og dermed reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester over tid. Regjeringen har understreket at forebygging og mestring må være et reelt satsingsområde, og at økt innsats på folkehelseområdet kan redusere presset på helse- og omsorgstjenestene på sikt. Regjeringens varslede tannhelsereform, skal bidra til å redusere geografiske, sosiale og økonomiske forskjeller innen tannhelse, og gradvis utvide det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester. Som del av arbeidet, skal også kompetansebehovet i sektoren vurderes. Helsepersonellplan 2040 skal understøtte en slik utvikling i helsetjenesten, gjennom nødvendig kompetanse og ressurser i tjenestene.

Behovet for strukturelle endringer i tjenestene er et annet sentralt element i regjeringens retning framover. Målet om en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste krever endringer i hvordan ansvar fordeles, hvordan tjenester organiseres og hvordan pasientforløp understøttes mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen peker på behovet for nye organiseringsmodeller i helse- og omsorgssektoren, og har satt ned et helsereformutvalg som skal foreslå strukturelle grep og mer robuste modeller for tjenestene fram mot 2030. I arbeidet med en helsereform vil regjeringen vurdere å justere finansieringsordninger slik at de understøtter sammenhengende pasientforløp, teamorganisering og riktig bruk av kompetanse.

Den langsiktige bærekraften i helse- og omsorgstjenestene vil derfor avhenge av tiltak som reduserer etterspørselen på et strukturelt nivå, gjennom et systematisk forebyggingsarbeid, bedre samhandling, endret tjenesteorganisering og økt støtte til mestring i hjem og nærmiljø. Samtidig er det viktig å opprettholde pårørendeinnsats på tilsvarende nivå som i dag og understøtte pårørendes bidrag i arbeidet med å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Helsepersonellplan 2040 beskriver tiltak for å styrke tilgangen på og utnyttelsen av arbeidskraften i tjenestene. Samtidig må disse innsatsene ses i sammenheng med regjeringens bredere arbeid for en friskere befolkning og en mer helhetlig og effektiv helse- og omsorgstjeneste. Sammen skal regjeringens prosjekter sørge for trygghet for helsa og for å møte behovet for tjenester i framtiden på en bærekraftig måte.