5 Innsatsområde 3: Folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse og livskvalitet

Regjeringen vil:

• øke helsekompetanse om psykisk helse, herunder vurdere å tilpasse ABC-kampanjen for bedre psykisk helse til samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv

• opprette en side i tilknytning til ung.no med informasjon på samisk om relevante hjelpetilbud for barn og unge

• styrke innsatsen mot samehets og diskriminering ved å legge fram en handlingsplan mot samehets

• øke innsatsen mot vold og overgrep i den samiske befolkningen ved å følge opp tiltak i Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle

• vurdere behov for hjelpetelefon for samiskspråklige barn, unge og voksne som er utsatt for vold

5.1 Innledning

Livskvalitet handler om opplevelsen av å ha et godt liv, det som betyr noe og som gjør livet bra. Begrepet livskvalitet brukes ofte for å beskrive subjektive opplevelser som tilfredshet, mening og mestring, glede og fravær av psykiske plager og negative følelser. I andre sammenhenger benyttes livskvalitet om ytre, objektive levekår, som inntekt, sosial deltakelse og bosituasjon. Dette kapitlet vil omtale noen faktorer som påvirker livskvalitet og psykisk helse i den samiske befolkningen. Flere av faktorene vil også kunne påvirke fysisk helse, se kapittel 6 for omtale av levevaner og fysisk helse.

Livskvalitet og velferd handler om et godt liv for den enkelte, men også om hvordan politikk og rammevilkår kan legge til rette for en samfunnsutvikling som bidrar til å skape livskvalitet. Ved å legge til rette for at den samiske befolkningen får utnyttet de ressursene som ligger i samisk kultur, levesett og historie gir det gode muligheter for å skape god livskvalitet og god psykisk helse. En kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet viser at samer rapporterer om relativ lik eller litt lavere livskvalitet enn øvrig befolkning og i sum vurderer samer livet sitt som like godt som øvrig befolkning (5). Ungdom og unge voksne rapporterer derimot om lavere livskvalitet enn eldre aldersgrupper, både for samer og i øvrig befolkning. Samiske barn og unge vil derfor få ekstra oppmerksomhet i dette kapittelet.

Både i dag og gjennom historien har den samiske befolkningen opplevd og vært utsatt for særegne rammevilkår som preger livskvalitet og psykisk helse. Minoritetsstress er et begrep som ofte brukes for å forklare den økte andelen av psykiske lidelser og/eller fysiologiske tilstander blant minoritetsgrupper sammenliknet med majoritetsbefolkningen, som en konsekvens av stigma, diskriminering og andre forhold knyttet til det å leve i et fiendtlig sosialt miljø (25). Stress over tid kan virke negativt på individene som utsettes for det og kan føre til utvikling av psykiske plager.

Minoritetsstress kan altså bidra til å forklare helseutfordringer i den samiske befolkningen og kan ses som en konsekvens av hva den samiske befolkningen har vært utsatt for, som fornorsking, hets og etnisk diskriminering, at de er mer utsatt for vold og opplever press mot landområder, ressurser og tradisjonelle næringer. Dette kan påvirke deres psykiske helse og livskvalitet, både som individ og som gruppe.

Ulike undersøkelser viser at kvinner og menn med samisk bakgrunn rapporterer om mer psykiske plager enn øvrig befolkning i de samme geografiske områdene (5). Saminor 2-studien indikerer at både kvinner og menn med samisk bakgrunn har mer psykiske plager og symptomer på post-traumatisk stress. Tall fra fylkeshelseundersøkelsene viser lignende resultater som i Saminor. Saminor 2 viser at en god del av de etniske forskjellene i psykiske plager i antageligvis kan forklares med vold i barndommen (26).

Å tilhøre en minoritet beskrives ofte som en utfordring, og flere forhold bidrar til at mange med samisk bakgrunn møter utfordringer. Samtidig er det viktig å få fram de positive sidene og ressursene ved samisk kultur og samfunn, og ikke kun omtale det som kan være utfordrende. Professor Siv Kvernmo ved UiT Norges arktiske universitet bruker begrepet samisk motstandskraft (27). Mange samer rapporterer om god psykisk helse og livskvalitet, til tross for utfordringene de har stått i og står overfor.

5.2 Samisk motstandskraft

Det er mange kvaliteter i den samiske kulturen som bidrar til god livskvalitet, helse og mestring. Hva som er slike faktorer kan være individuelt, og er ikke en objektiv størrelse. For samer, som gjennom generasjoner har levd som minoritet og hvor mange har møtt negative erfaringer, er det å lære å mestre å være i en minoritetssituasjon, noe som kan gi styrke, og ikke bare forstås som en utfordring (27).

Anja Karin Somby intervjuet samer i Øst-Finnmark om psykisk beskyttende faktorer under den tyske okkupasjonen. Hun konkluderte med at birgejupmi eller motstandskraft var beskyttende under den tyske okkupasjonen, at den er av kompleks art, kulturell og kontekstuell og bør bygges fra barndommen (28). Som grunnlag for motstandskraft eller birgejupmi løfter informantene hennes fram faktorer som natur, oppdragelse, familie og slekt og fortellertradisjon. Se mer om birgejupmi i boks 2.1.

Kristine Nystad har forsket på faktorer ved en samisk oppvekst som beskytter og gir ungdom motstandskraft i overgangen til voksenlivet. I undersøkelsene blir kulturell kontinuitet sett som viktig for å klare å møte motgang i livet. Ungdom som har en trygg kulturell identitet og som er stolte av sin samiske kultur er de som takler psykiske helseutfordringer best. Positive faktorer er storfamilien og sterke sosiale nettverk. Dette gjelder samiske unge i lokalsamfunn hvor samer er en majoritet (29) (30). Erfaring med praktisk arbeid, for eksempel fra reindrift, kan være med på å gi større tro på egne evner, noe som igjen kan styrke selvfølelse og selvtillit.

De omtalte undersøkelsene har få deltakere og ble gjennomført for noe tid siden. Men de framhever kvaliteter ved samisk kultur og tradisjon som kan føre til økt livskvalitet og være med på å skape motstandskraft i den samiske befolkningen.

5.3 Historiske traumer

For å kunne forebygge psykiske plager og lidelser i den samiske befolkningen, og å dempe minoritetsstress, er kunnskap om samenes historie, kulturelle egenart og mangfold viktig.

Historiske traumer viser til skadene et individ eller en generasjon har blitt påført som følge av traumatiske hendelser. Et historisk traume kjennetegnes av å være en kollektiv opplevelse, det tilkommer over tid og har ikke opphav i bare én bestemt hendelse, men flere som veves inn i hverandre og påvirker generasjoner (3).

Traumene fra fornorskingspolitikken har sammen med dagens diskriminering, stereotypier og negative holdninger fra storsamfunnet store innvirkninger på mange samers livskvalitet og psykiske helse. Sannhets- og forsoningskommisjonen viser til at fornorskingspolitikken har satt dype spor i den samiske befolkningens allmennhelsetilsand, psykiske helse og levekår (3). De langsiktige konsekvensene av undertrykkelse og overgrep kan påvirke generasjoner. Foreløpig har vi lite forskning i de nordiske landene om de mer langsiktige innvirkningene som historiske traumer kan ha hatt og har på samers psykososiale helse (31). Se kapittel 1.5.3 for ytterligere omtale av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

5.4 Helse på samisk

Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til levevaner, helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten. Lav helsekompetanse er forbundet med dårligere helse og svakere oppfølging av egen sykdom, høyere sykdomsforekomst og hyppigere innleggelse i sykehus. Å styrke befolkningens helsekompetanse kan bidra til bedre levevaner, helse og livskvalitet.

Det mangler kunnskap om eventuelle forskjeller i helsekompetanse mellom den samiske befolkningen og øvrig befolkning i Norge. Det synes likevel å være forskjeller i syn på helse og sykdom. I innspill til meldingen løfter noen fram en tradisjonell taushetskultur blant den samiske befolkningen. Flere innspill omtaler at det samiske språket mangler ord for helseutfordringer og at det eksisterer en indirekte kommunikasjonsstil om for eksempel helse.

Guro Nordgaard Siri framhever i sitt innspill at

«Det er i mange samiske samfunn enda tabubelagt og stigmatiserende å snakke om sykdom og spesielt psykisk sykdom/utfordringer. Det samiske språket og den samiske kulturen har ikke mange ord som beskriver psykisk uhelse, samt at det ikke er en kommunikasjonsstil som er direkte.»

Innspillet bekreftes også gjennom andre innspill til meldingsprosessen. Sametingets eldreråd framhever at

«Demens er tabubelagt hos den samiske befolkningen. Det finnes ikke begrep for demens i samisk språk. Demens skjules av pårørende og mange ganger så lenge at pårørende er helt utslitte før de ber om hjelp eller diagnostisering.»

Norges museumsforbund peker på at

«enkelte skikker og leveregler innen læstadianismen i noen tilfeller kan virke forsterkende på taushetskulturen. Kombinert med manglende språklig og kulturell kompetanse i hjelpeapparatet og fornorskingspolitikkens konsekvenser er dette en utfordring som adresseres. Dette må synligjøres på en helhetlig måte som balanserer innenfrablikket og de positive kulturuttrykkene med et kritisk blikk på praksiser og maktstrukturer som hemmer god samfunnsutvikling og helse i et moderne samfunn.»

Hva den samiske befolkningen rapporterer når det gjelder helse og livskvalitet kan for eksempel påvirkes av kultur og åpenhet. Fornorskingspolitikken kan også ha medvirket til forsterket taushet og tabu rundt tema som helse, relasjonsutfordringer eller vold og overgrep, ved at politikken kan ha ført til svekket tillit til myndigheter og offentlige tjenester. I innspill til meldingsarbeidet pekes det samtidig på at den sterke samiske familiekulturen kan være hemmende for noen og begrense ens egne ønsker om livsvalg, yrkesvalg og levemåte. Se mer om familiens betydning i kapittel 2.4.6. Sametinget peker på at det bør jobbes med å øke aksepten for å snakke om psykiske vansker for å få mer åpenhet og økt bruk av hjelpeapparatet (32).

Berit Andersdatter Bongo fant i sin doktorgradsavhandling at det er lite åpenhet om sykdom i samiske miljøer. Hun forklarer at dette ikke handler om tabu eller skam, men at man ikke skal belaste andre med sine problemer. Normer om å klare seg selv og ikke vise svakhet står sterkt i samiske miljøer. Flere av deltakerne i studien hennes opplever norske sykdomsbegreper som dømmende Nærhet og taushet betraktes som god og passende kommunikasjon, som verner om egne og andres følelser og styrke.

I innspill til meldingen oppga de samiske veiviserne at taushetskulturen er mer utbredt blant eldre samer, og at det i dag ikke er særlig forskjell på samiske ungdommer og andre ungdommer i Norge når det gjelder åpenhet om fysisk og psykisk sykdom. I tillegg rapporterer Alternativ til vold om en økning av samiske klienter som tar kontakt med dem. Se boks 5.5 i kapittel 5.9.

Selv om det på samiske språk kan mangle uttalte ord for å forklare hvordan man har det når det oppstår utfordringer og/eller sykdom, kan det for mange ligge mye kommunikasjon i kroppsspråk og i indirekte kommunikasjon. Det kan derfor være nyttig å bruke tid i samtale eller kartlegging av helse, og være oppmerksom på de kulturelle forskjellene i kommunikasjonsstil (34). Bongos funn viser også at tause og indirekte kommunikasjonsformer ikke er et uttrykk for mangler, eller behov for utvikling, i den samiske kulturen. Selv om de kan føre til noen vanskeligheter, må de betraktes som en verdi for det samiske samfunnet (35).

På grunn av manglende kunnskapsgrunnlag og forskjeller i uttrykk for sykdom, er det utfordrende å avdekke helsekompetanse i den samiske befolkningen.

Gjennom mange år har vi i Norge hatt informasjonskampanjer knyttet til helse, og i dag vet de fleste at det er skadelig å røyke, helsebringende å mosjonere og å spise fisk, grove kornprodukter, frukt, bær og grønnsaker. Flere av de eksisterende livsstilsrådene vil også virke positivt inn på psykisk helse. Men for det psykiske helseområdet mer spesifikt har det ikke vært tilsvarende tydelige, synlige og løpende opplysningsarbeid. Regjeringen vil derfor øke kunnskapen om psykisk helse og om hvilke faktorer og aktiviteter som kan virke beskyttende mot å utvikle psykiske plager og gi økt livskvalitet.

Befolkningskampanjen ABC for god psykisk helse inneholder tre gode råd som kan ha både helsefremmende og forebyggende effekt. Det handler om å gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen med andre og å gjøre noe meningsfylt. Målet er å øke befolkningens kompetanse om psykisk helse, fremme god psykisk helse og forebygge psykiske lidelser. Trøndelag fylkeskommune gjennomfører nå en pilot av kampanjen som danner grunnlag for anbefalinger om en nasjonal folkehelsekampanje. På bakgrunn av resultatene vil regjeringen vurdere hvordan en nasjonal folkehelsekampanje basert på ABC for god psykisk helse kan gjennomføres på befolkningsnivå og for ulike grupper i samfunnet.

For å øke kunnskapen om psykisk helse i den samiske befolkningen må en nasjonal folkehelsekampanje tilpasses samisk språk og kultur. Det handler om å løfte fram ressurser og påvirkningsfaktorer som samer selv anser som viktige. For noen samer kan det være de samme konkrete rådene som til resten av befolkningen, som å gjøre noe aktivt og meningsfylt sammen i naturen. For andre kan det være å drive med duodji eller å treffe andre med samme samiske bakgrunn. Det finnes mange aspekter ved samisk kultur og levesett som viser at samer er godt rustet til å ivareta sin ABC. Dette handler om å sette kunnskap om samiske forhold i system og formidle det videre til alle. Det samiske miljøet må derfor få en sentral del i tilpasning av kampanjen til den samiske befolkningen. Forskning viser at komponentene i ABC-kampanjen har stor påvirkning på livskvaliteten, også for dem som strever med psykiske plager (36). Samtidig kan disse aktivitetene virke beskyttende og hindre utvikling av psykiske plager.

5.5 Barn og unge

Ungdom og unge voksne rapporterer om lavere livskvalitet enn eldre aldersgrupper, både for samer og øvrig befolkning. Det er flere årsaker til at det kan være krevende å være urfolksungdom og skulle mestre både minoritets- og majoritetskulturen. Det finnes mindre statistikk om psykisk og fysisk helse hos samiske barn og unge enn hos voksne, så det er derfor mangelfull informasjon om denne gruppen. Det finnes spørreskjemaundersøkelser som er gjennomført blant samisk ungdom, men datagrunnlaget er enten fra langt tilbake i tid, eller inkluderer få individer. Det er et stort behov for mer oppdatert kunnskap om samiske barn og unge sin psykiske helse. Det vises til kapittel 7.2.

Forekomsten av psykiske lidelser blant voksne i Norge har vært relativt stabil over tid, mens andelen barn og unge som er registrert med diagnosekoder i primærhelsetjenesten har økt. Det har også vært en økning i andelen unge jenter som mottar behandling for psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten. I tillegg har det vært en betydelig økning i selvrapporterte psykiske plager blant barn og unge, særlig blant jenter. En studie blant ungdom i Finnmark som bygger på Ung i nord-undersøkelsen fra 1994 og Ungdata fra 2014, fant små forskjeller i psykiske plager hos samiske og øvrige elever på videregående skole, men det ble observert en økning i rapportering av psykiske plager fra 1994 til 2014 (5). Mihá-studien viser at depresjon og stress var mer utbredt blant samiske jenter enn hos gutter (37).

Vi vet ikke nok om hvorfor unge og unge voksne, særlig jenter og kvinner, rapporterer om økte psykiske plager. Det er også usikkert hvor mange av de som rapporterer om psykiske plager som har alvorlige psykiske plager og behov for helsehjelp, eller hvor mange som gir utrykk for mer alminnelige og forbigående psykiske plager. Dette er plager som kan være forbundet med å mestre hverdagen, og som igjen kan skyldes eller forsterkes av blant annet søvnproblemer, økt bruk av sosiale medier eller skolestress.

For regjeringen er det et særlig mål å redusere psykiske plager hos barn og unge. For å få mer kunnskap om økningen har Folkehelseinstituttet etablert et nasjonalt faglig nettverk for forskning på psykisk helse hos barn og unge og videreutvikler samarbeidet med fagmiljøene i Norge. Folkehelseinstituttet gjennomfører analyser av årsaker til og konsekvenser av økningen i psykiske plager hos barn og unge. På bakgrunn av ny kunnskap kan mer målrettede tiltak settes inn for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

5.5.1 Innsats i skoler og barnehager

God psykisk helse og livskvalitet skapes i hovedsak utenfor helse- og omsorgstjenestene. Innsatsen må rettes mot arenaer der mulighetene for å drive effektiv forebygging og psykisk helsefremmende innsats er best, som i familien, i barnehager, på skoler, på arbeidsplassen, på ulike fritidsarenaer og i nærmiljø og lokalsamfunn for øvrig. Dette er viktige arenaer fordi man her treffer de fleste barn, unge og unge voksne, og fordi det er avgjørende å komme tidlig til for å hindre at psykiske plager og lidelser utvikler seg. Omkring halvparten av psykiske lidelser debuterer i løpet av barne- og ungdomsalder. Gjennom Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) løfter regjeringen fram ulike helsefremmende og forbyggende tiltak som kan bidra til økt livskvalitet og bedre helse gjennom hele livsløpet.

Barnehager og skoler har sentrale roller i barn og unges liv og er av de viktigste arenaene for å fremme god psykisk helse og mestring for alle barn. Regjeringen følger opp nasjonal barnehagestrategi: Barnehagen for en ny tid. Strategien skal bidra til å styrke barnehagen som en psykisk helsefremmende arena og skal legge til rette for at alle barn i Norge skal få mulighet til å delta i barnehagen. Regjeringen vil holde barnehageprisen lav og fra 1. august 2023 får alle barn i tiltakssonen Nord-Troms og Finnmark gratis barnehageplass.

Sametinget har igangsatt samiskspråklig barnehageordning for barn bosatt sør for regjeringens tiltakssone i Nord-Troms og Finnmark. Gjennom gratisordningen dekker Sametinget foreldrebetalingen, og forplikter barnehagene til å arbeide med kompetanseutvikling og implementering av sterke språkopplæringsmodeller og pedagogiske prinsipper for samiske barnehager. Ordningen med gratis samiskspråklige barnehager trådte i kraft fra 1. august 2023.

Det er til sammen 13 samiske barnehager og avdelinger som har takket ja til å delta i ordningen. Sametinget har hatt dialog med barnehageeiere og barnehagene om innholdet i ordningen, utviklingsavtalen og barnehagenes behov til kompetanseutvikling, Sametingets veiledning og kompetanseheving i samiske pedagogiske prinsipper og i sterke språkopplæringsmodeller.

5.5.2 Ung.no

Regjeringen besluttet i 2022 at nettstedet ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge. Dette skjer blant annet gjennom realisering av samarbeid gjennom DigiUng. Ung.no skal være en brukervennlig inngangsport til kvalitetssikret informasjon og hjelpetjenester drevet av det offentlige på tvers av sektorer og tjenestenivåer. Barn og unge skal tilbys, og lett finne, kvalitetssikret informasjon, hjelp og veiledning som utvikler deres handlingskompetanse og gjør dem i stand til å ta gode valg og mestre eget liv. Ung.no har blant annet artikler om samehets, Sametinget og svarer på spørsmål om samisk identitet.

For å nå barn og unge med informasjon om psykisk helse, både i et folkehelseperspektiv og for gi informasjon om hvor og hvordan man kan oppsøke hjelp, er det viktig at informasjon om psykisk helse er lett tilgjengelig der de unge selv er. I tillegg må informasjonen være tilpasset samisk språk og kultur, slik at den gir god mening for leserne. For å bedre nå ut til samiske barn og unge vil regjeringen opprette en side i tilknytning til Ung.no med informasjon på samisk om relevante hjelpetilbud for barn og unge.

5.5.3 Sametingets merknader

Tilgang til videregående opplæring er viktig for alle. Skolestrukturen har innvirkning på hvilke valg elevene tar og hvilke tilbud som er tilgjengelig. For mange unge i distrikter er det viktig å få videregående opplæring nært hjemmet. Nedleggelse av linjer på videregående skoler i distrikter har innvirkning på elevenes valg av yrke, som igjen påvirker kommunenes tilgang til kompetanse i framtiden, både innen yrkesfag, opplæring og helsesektoren. Tilgangen på arbeidskraft har konsekvenser for bosetting og fraflytting fra distriktene. Å legge ned skoletilbud vil øke fraflytting fra distriktene. Trussel om tvangsflytting fra hjemkommune og et trygt og godt skolemiljø til storby som er langt hjemmefra gir ungdom bekymringer for framtiden, for økonomi og for egen psykisk helse. For noen elever vil det også føre til at de ikke fullfører videregående opplæring, men hopper av utdanningsløpet, noe som kan føre til dårligere helse.

5.6 Selvmordsforebygging

Selvmord er et stort samfunns- og folkehelseproblem. Mange er berørt av selvmord og selvmordsforsøk. Det har de siste tiårene blitt lagt ned en betydelig innsats for å forebygge selvmord i Norge, og mange deltar i arbeidet. Til tross for dette har selvmordsraten holdt seg relativt stabil de siste 25 årene. Menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken. Dette gjelder også samiske menn.

I perioden 1970–1998 var selvmord om lag 30 prosent mer hyppig blant samer enn øvrig befolkning (5). Særlig var forskjellen stor blant de unge (15–24 år), hvor risikoen var dobbelt så høy. Forfatterne bak denne studien påpeker at opphoping (cluster) av selvmord i små lokalsamfunn kan bidra til å forklare den høyere selvmordshyppigheten blant unge samer, og at slik opphoping best forklares av andre faktorer enn etnisitet. Senere undersøkelser har vist liten forskjell mellom samisk ungdom og øvrig ungdom når det kommer til selvmordstanker, selvskading og selvmordsatferd (5). I studien Ungdom og helse i Nord-Norge rapporterte samisk ungdom noen flere selvmordsforsøk og risikofaktorer/atferd enn øvrig ungdom (5).

Det finnes ikke nyere forskning på antall selvmord i den samiske befolkningen. Det er vanskelig å fange opp forskjeller i selvmord og selvmordsforsøk mellom samer og øvrig befolkning, ettersom tallene er lave. Dette er en problemstilling som det er viktig å følge med på.

I samiske samfunn er det ofte mange etterlatte og berørte ved et selvmord. Det kan være flere årsaker til at mange samer berøres av selvmord. Sannhets- og forsoningskommisjonen trekker fram samiske slektskapsbånd, arbeidsfellesskap i reindrift, eller små og tette lokalsamfunn der kjenner hverandre som noen av årsakene (3).

Som tidligere beskrevet kan minoritetsstress som følge av historiske traumer, hets og diskriminering og vold og overgrep lede til psykiske plager, inkludert selvmordsproblematikk. Forebygging av selvmord er derfor en viktig del av folkehelsearbeidet. Regjeringen er opptatt av å forebygge selvmord og følger opp Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste.

De som møter mennesker i krise, trenger kunnskap og forståelse for at det kan være forskjeller mellom en del samiske personer og den øvrige befolkningen. De trenger også kunnskap om samisk befolkning knyttet til samisk historie, sykdomsforståelse, tradisjoner, kjønn, alder, næringsvirksomhet og hva språklig og kulturell tilpasning betyr i praksis. Som et ledd i handlingsplanen er det flere ressurser og kursmateriell til bruk i tjenestene som har blitt kulturelt og språklig tilpasset til nord-, sør- og lulesamisk språk, i tillegg til engelsk. Dette gjelder også temasiden på helsenorge.no om selvmordstanker og selvmord. I forbindelse med arbeidet med regionale folkeopplysningskampanjer med nasjonal overbygning, har Helsedirektoratet sammen med relevante kompetansemiljø utviklet korte informasjonsfilmer rettet mot sørsamisk befolkning. Filmene er delt under folkeopplysningskampanjen i Midt-Norge. Versjoner på nord- og lulesamisk skal utvikles når kampanjen skal gjennomføres i Nord-Norge.

I 2017 laget Sanks (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus) og Samerådet Plan för suicidprevention bland samer i Norge, Sverige og Finland. Planen resulterte blant annet i elleve strategier med tilhørende forslag til tiltak for forebygging av selvmord blant samer (38). Gjennom tilskudd fra Sametingsrådet har Samerådet fått støtte til prøveprosjektet Suodji/Suaja/Suodje for å etablere en nasjonal lavterskel hjelpelinje for å forebygge selvmord og styrke psykisk helse. De som tar kontakt vil få veiledning og hjelp av noen med samisk kulturkompetanse, med utdanning innen psykisk helse og med erfaring i å møte mennesker som opplever lignende vansker.

5.7 Hets og diskriminering

Den samiske befolkningen rapporterer om hets og diskriminering, og flere undersøkelser viser vesentlig høyere forekomst av diskriminering sammenliknet med øvrig befolkning. Samisk bakgrunn rapporteres å være den hyppigste årsaken til diskriminering av samer (5). Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark (2019) og i Nordland (2020) bekrefter disse funnene (5).

I Sametingets handlingsplan mot samehets vises det til at samehets kommer til uttrykk på ulike arenaer i samfunnet, at den øker når det er profilerte saker i media om samer og samiske forhold. Handlingsplanen viser videre til at det er nødvendig med målrettete tiltak for å forebygge, håndtere og bekjempe samehets. Hets og rasisme rettet mot reindriftsutøvere er også en betydelig utfordring.

I september 2023 publiserte Amnesty International rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook som viser at hver fjerde kommentar om samisk tematikk på Facebook er negativ. Aksjonene mot vindturbinene på Fosen førte til en klar økning av negative kommentarer. I rapporten fra Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) om holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge kom det fram at også unge samer rapporterer om vesentlig høyere forekomst av diskriminering i sosiale medier enn andre ungdommer. Undersøkelsen viser at hatprat og/eller hets foregår i hele landet, og er vanligst i Midt- og Nord-Norge (39).

Hatprat og hets har negative konsekvenser for dem som utsettes for det, for dem som er vitne til det og for demokratiet generelt (39). Det er et samfunnsproblem at innbyggerne uttrykker hatprat og/eller hets. Flere studier har vist at de som utsettes for etnisk diskriminering har en høyere andel av psykiske plager og større grad av kroniske plager og sykdommer (hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettplager, diabetes og metabolsk syndrom), sammenliknet med de som ikke har vært utsatt for etnisk diskriminering (5). Det var særlig i områder hvor samene er i mindretall at man så en sterk sammenheng mellom etnisk diskriminering og sykdommer og plager.

For å oppnå god folkehelse er det et mål å motvirke negative og diskriminerende holdninger til samer i befolkningen. En bred innsats mot samehets er nødvendig for å styrke livskvaliteten til både samiske barn, unge, voksne og eldre. Regjeringen vil derfor lage en nasjonal handlingsplan mot samehets. Handlingsplanen vil utformes i tett kontakt med Sametinget.

I flere innspill til arbeidet med denne meldingen er det påpekt at diskriminering mot samer til en viss grad kan handle om mangel på kunnskap i befolkningen. I Nims rapport kommer det fram at fordommer ofte kan ligge bak diskriminering og hatprat (39). For å redusere problemet kan det settes inn tiltak som øker kunnskap og forståelse for samisk historie, kultur og samfunnsliv. Se mer i kapittel 7.

5.7.1 Handlingsplan mot rasisme og diskriminering

Regjeringen har som mål å bygge et samfunn med sterkere fellesskap og like muligheter for alle. Det innebærer blant annet å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering. Regjeringens Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027 setter søkelys på rasisme og diskriminering som særlig forekommer på vei inn i, og på vei opp i arbeidslivet, og rasisme og diskriminering som foregår på ungdomsarenaer. Kommunalt og lokalt arbeid mot rasisme og diskriminering står sentralt. Planen har en bred inngang og inneholder tiltak som vil gjelde alle grupper som kan utsettes for rasisme og etnisk og religiøs diskriminering, også samer.

Barn og unge kan oppleve rasisme og diskriminering på ulike arenaer. Skolen er en arena der ungdom tilbringer mye tid. Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet mot mobbing og krenkelser og legge til rette for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø for alle, uten hat, rasisme og diskriminering. Regjeringen vil også bidra til at barn og unge som blir utsatt for rasisme og diskriminering har flere steder å henvende seg til, blant annet mangfoldsrådgivere og helsesykepleiere.

5.7.2 Sametingets merknader

Samiske unge opplever å bli stilt til ansvar for alt som omhandler den samiske befolkningen, og må som enkeltindivider tåle hets om hele den samiske befolkningen. Medienes vinkling på nyhetssaker der samer eller samisk inngår, vris ofte, nesten umerkelig til å fokusere på det negative, eller å få leser til å se det negative i oppslaget. Dette påvirker samisk ungdom som jo også er en del av publikummet, og som da må bære en belastning fordi de er samer. Når media publiserer en negativ sak om en enkelthendelse som omfatter samer, stilles alle samer til ansvar og blir hetset kollektivt. Dermed må samisk ungdom bære byrdene for alle samer. De fleste velger å forholde seg taus til dette, fordi man vet at en diskusjon for eksempel på nett kan føre til enda flere og styggere kommentarer. Omtale i media, hets, mobbing på nett, aviskommentarfelt og sosiale medier er en stor belastning spesielt for barn og unge, og har negativ påvirkning på den enkeltes psykisk helse. Det vises også til at det er en sammenheng mellom omfanget av opplevd diskriminering og hvor sterk den psykiske belastningen oppleves. En bred innsats mot samehets er nødvendig for å styrke livskvaliteten til samiske barn og unge. Medias ansvar for balansert framstilling og vinkling av saker bør løftes opp til diskusjon sett i et folkehelseperspektiv.

5.8 Vold og overgrep

Vold og overgrep er en betydelig folkehelseutfordring i Norge. Omfanget av vold og overgrep er stort, og de helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av vold er omfattende. Tall fra Saminor 2-undersøkelsen viser at personer med samisk bakgrunn i større grad rapporterer å ha vært utsatt for emosjonell, fysisk og/eller seksuell vold enn øvrig befolkning i samme geografiske område (40). Dette gjelder både i barne- og ungdomsårene og i voksen alder. Kvinner er langt mer utsatt for seksuell vold, både som barn og som voksen, enn menn. Samiske kvinner utsettes også oftere for partnervold sammenliknet med øvrige kvinner (41).

Videre viser undersøkelsen en sterk sammenheng mellom voldsutsatthet i barndommen og symptomer på angst og depresjon, samt symptomer på post-traumatisk stress. Voldsutsatte har over tre ganger så høy risiko for psykiske helseplager som voksen enn de som ikke har vært voldsutsatt i barndommen (41). Dette gjaldt uansett kjønn og etnisk gruppe. Videre viser funn at vold i barndommen har en sterk sammenheng med kroniske muskel- og skjelettsmerter som voksen (42). Voldsutsatte har også mer intense smerter enn de som ikke rapporter vold i barndommen. Dette gjaldt både for samiske kvinner og kvinner og menn fra øvrig befolkning. For samiske menn var denne sammenhengen mer utydelig.

Tillit mellom den samiske befolkningen og politi og hjelpeapparat er avgjørende når det gjelder forebygging, avdekking av vold, for at utsatte skal oppsøke og få god hjelp og med hensyn til straffeforfølgning. Som følge av tidligere fornorskingspolitikk har mange samer lav tillit til norske myndigheter og hjelpeapparatet (43). Fornorskningspolitikken kan også ha medvirket til forsterket taushet og tabu rundt temaene vold og overgrep, og den manglende tilliten kan være en viktig årsak til at samiske voldsutsatte ikke søker hjelp. Nordland politidistrikts rapport fra 2017 om overgrepssakene i Tysfjord viser at politiets og hjelpeapparatets manglende forståelse og vilje til å ta problemene på alvor kan ha medvirket til at volden har kunnet fortsette (44). Kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur i hjelpeapparat og politi, kan bidra til å øke tilliten hos den voldsutsatte. Det er likevel viktig at tjenesteytere er klar over egen rolle som representant for storsamfunnet og hvordan fornorskningstiden fremdeles i dag kan prege møtet med en samisk voldsutsatt.

Samiske voldsutsatte møter også barrierer i egen kultur. En undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) peker på hvordan risiko for å oppløse familiebånd og destabilisere samarbeid mellom slekter er et hinder for at voldutsatte melder fra til utenforstående (45). Reindriftsutøvere som utsettes for vold fra partner kan oppleve seg ubeskyttet både hjemme og på fjellet/på vidda. Det samme gjelder reindriftsutøvere som har opplevd vold og overgrep fra andre i reindriften. Å bryte ut av et voldelig forhold kan for den voldsutsatte også innebære at man mister sin tilknytning til reindriften. Et samlivsbrudd kan føre til at den ene parten, oftest kvinnen, taper tilhørighet til siidaen1 og dermed sin samiske identitet.

Videre kan idealet om å være sterk og ansvarlig og helst ikke bry andre, som anses som viktig i samisk kultur (45), være en barriere mot å søke hjelp. Særlig samiske kvinner forventes å leve opp til idealet om å være sterke, tåle mye og ikke vise svakhet. Også det samiske mannsidealet er forbundet med forventinger om at menn skal være sterke og takle utfordringer.

Kunnskap og kompetanse er en viktig forutsetning for godt forebyggende arbeid. Det trengs både kunnskap om vold og overgrep i befolkningen og i tjenestene. Barn og unge trenger alderstilpasset opplæring om kropp, grenser og seksualitet. Å snakke om hva vold er, gjør at barn blir bedre rustet til å si ifra dersom de opplever vold eller overgrep. Det er viktig at barn og unge kan tilegne seg denne kunnskapen på sitt eget språk. Holdningsskapende arbeid og informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp, må tilrettelegges for den samiske befolkningen, språklig og kulturelt. Det trengs også mer forskning om årsakene til og konsekvensene av vold og overgrep i samiske samfunn for å kunne iverksette treffsikre tiltak. Økt kunnskap og kompetanse på samisk og om samisk språk og kultur blant ansatte i de offentlige tjenestene er også viktig for å forebygge og avdekke vold og følge opp voldsutsatte.

Vold og overgrep i samiske samfunn er en utfordring som må løses i fellesskap mellom det samiske samfunnet og norske myndigheter. Regjeringens samlede innsats på feltet kommer fram av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) – Trygghet for alle, som ble lagt fram desember 2023. Selv om tiltakene i opptrappingsplanen gjelder alle som utsettes for vold og overgrep, uavhengig av språk, kultur og geografi, er det fortsatt behov for å rette særskilt oppmerksomhet mot vold og overgrep i samiske samfunn. Opptrappingsplanen har derfor et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn der tiltakene skal legge bedre til rette for å forebygge og bekjempe vold og overgrep.

Sametinget har også utarbeidet en egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner i samiske samfunn, som ble vedtatt av Sametingets plenum i desember 2023.

5.8.1 Hjelpetelefoner

Det er viktig at voldsutsatte voksne og barn har tilgang på hjelpetelefoner når de trenger noen å snakke med eller har behov for bistand til å finne fram til hjelpetilbud i nærheten av der de bor. På ung.no finnes det for eksempel en samlet oversikt over hjelpetelefoner for barn og unge som ønsker å snakke med noen. Regjeringen skal vurdere behov for hjelpetelefon for samiskspråklige barn, unge og voksne som er utsatt for vold. Se mer om ung.no i kapittel 5.4.2.

Sametingsrådet har gjennom tilskudd tildelt midler til Kirkens SOS for å starte opp en samisk meldingstjeneste for mennesker i krise, som betjenes på nordsamisk. Her kan man henvende seg anonymt. I tillegg har Røde kors mottatt tilskudd til å etablere en samisk språklig meldingstjeneste beregnet for samiske barn og unge i sårbare livssituasjoner. Målet med prosjektet er å styrke psykisk helse hos samiske barn og unge. Samiske barn og unge vil inviteres til å medvirke i utviklingen av tilbudet.

5.8.2 Krisesentertilbudet til den samiske befolkningen

Ifølge krisesenterloven har alle kommuner plikt til å gi et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Videre skal kommunene sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på brukernes særskilte behov (§ 2) og at tilbudet er individuelt tilrettelagt (§ 3).

Krisesentertilbudet er lite tilrettelagt for den samiske befolkningen (46). Krisesenterstatistikken viser at kun ni av 43 sentre har kompetanse om samiske utsatte (47). Det finnes også lite informasjon om krisesentertilbudet på de samiske språkene. Selv om mange samiske brukere forstår norsk, er det viktig å signalisere at krisesentrene møter samer med forståelse for deres samiske bakgrunn og kultur.

Det har i tillegg vært utfordringer med krisesentertilbudet i Indre-Finnmark etter at det samiske krise- og incestsenteret i Karasjok ble lagt ned i 2019 på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har tildelt til sammen over 2,1 millioner kroner i tilskudd med mål om å reetablere et krisesentertilbud i regionen. Både Sametinget, Nasak (Nasjonalt samisk kompetansesenter) og andre regionale aktører er involvert i arbeidet. Det er nå en god utvikling i saken. Karasjok kommune legger opp til et samarbeid med krisesenteret i Alta fra januar 2024, og etablering av en stillingsressurs i Karasjok. Med dette vil innbyggerne i Karasjok få et akutt botilbud i Alta og et samtaletilbud på samisk i Karasjok.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gitt de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i oppgave å bidra til kompetanseheving for å styrke krisesentertilbudet for særlig sårbare grupper og for den samiske befolkningen. Flere krisesentertilbud har søkt om tilskuddsmidler som skal bidra til mer tilrettelagt tilbud, blant annet til oversettelse av informasjonsmateriell til de ulike samiske språkene.

Barne- og familiedepartementet skal legge fram et høringsnotat med forslag til endringer i krisesenterloven i løpet av 2024. Krisesentertilbudet til den samiske befolkningen inngår i dette arbeidet og det legges opp til konsultasjon med Sametinget.