Meld. St. 12 (2023–2024)

Samisk språk, kultur og samfunnsliv— Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

Til innholdsfortegnelse

1 Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

1.1 Innledning

Regjeringen legger hvert år fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Tema for meldingene varierer fra år til år. De har likevel til felles at Sametingets årsrapport er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger kommer fram i selve meldingsteksten.

I Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar varslet regjeringen at den årlige stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv i 2024 skal handle om folkehelse og levekår i samiske områder. Viktige begrunnelser for å legge fram en slik stortingsmelding er at det i den samiske befolkningen, som i befolkningen ellers, er betydelige folkehelseutfordringer. Regjeringen ønsker også å løfte samiske perspektiver inn i den generelle folkehelsepolitikken. I den samiske kulturen finnes det verdigrunnlag som beskytter mot sykdom og lav livskvalitet. Gjennom å styrke forståelsen for samisk tradisjon og levemåte, vil den generelle folkehelsepolitikken virke bedre i den samiske befolkningen.

Hurdalsplattformen framhever at Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter, at regjeringen vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv, og videre at kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene. I gode rammevilkår ligger også innsats for å fremme god helse og livskvalitet i den samiske befolkningen og å forebygge sykdom, skade og for tidlig død.

I samme geografiske områder har samer delvis de samme folkehelseutfordringene som øvrig befolkning, men rapporterer i litt større grad om dårlig fysisk helse. Når det gjelder ulike indikatorer for livskvalitet ligger samer relativt likt som, eller litt lavere enn øvrig befolkning. Kvinner og menn med samisk bakgrunn rapporterer om mer psykiske plager enn de uten samisk bakgrunn i de samme geografiske områdene.

Uavhengig av etnisk bakgrunn er vold i nære relasjoner et betydelig samfunnsproblem. Personer med samisk bakgrunn rapporterer i større grad enn øvrig befolkning å ha vært utsatt for vold enten i barndom eller voksen alder. Samer rapporterer oftere å ha vært utsatt for diskriminering enn den øvrige befolkningen, og samer rapporterer om samisk bakgrunn som den hyppigste årsaken til diskriminering.

Denne stortingsmeldingen skal bidra til å belyse folkehelseutfordringer og -ressurser i den samiske befolkningen, og å utvikle en folkehelsepolitikk som ivaretar den samiske befolkningen. Det er et mål for regjeringen å redusere forskjeller mellom grupper i samfunnet og øke mulighetene den enkelte har til å forbedre sin sosioøkonomiske situasjon, slik at alle kan oppnå det fulle helsepotensialet sitt.

Folkehelsearbeid handler blant annet om myndiggjøring (empowerment), og å gi frihet og trygghet til enkeltmenneskene og fellesskapene, slik at alle får mulighet til å leve ut sitt potensial og kunne ta selvstendige livsvalg.

Norske Samers Riksforbund uttrykte det på følgende måte i sitt innspill til denne stortingsmeldingen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen;

Å jobbe med folkehelse- og levekårsutfordringer handler i stor grad om å jobbe strukturert og langsiktig på mange områder i samfunnet, slik at alle kan ha det godt som same.

1.2 Folkeretten og retten til helse

I Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven) har Norge inkorporert flere sentrale menneskerettskonvensjoner, blant annet den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen) og, FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner, jf. menneskerettighetsloven § 2. Bestemmelsene i konvensjonene og protokollene gjelder som norsk lov og har forrang i tilfelle konflikt med annen lovgivning, jf. menneskerettsloven § 3.

I samsvar med ØSK artikkel 12 har enhver rett til den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk. ØSK artikkel 12 nr. 1 angir statens generelle forpliktelser, mens artikkel 12 nr. 2 spesifiserer utvalgte ansvarsområder.

Videre er retten til helse omtalt i barnekonvensjonen artikkel 24. Retten til høyeste oppnåelige helsestandard innebærer at staten har plikt til å respektere, verne og oppfylle denne retten. Retten til helsetjenester framgår også av FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner artikkel 12.

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er en sentral folkerettslig bindende konvensjon om rettighetene til urfolk. Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Artikkel 25 i konvensjonen gir det samiske folk rett til tilfredsstillende helsetjenester og innflytelse på utformingen av disse. Hovedkravet i artikkel 25 nr. 1 er at urfolk skal gis tilfredsstillende helsetjenester, slik at også urfolk kan oppnå best mulig fysisk og mental helsemessig standard. En naturlig forståelse av ordlyden er at dette innebærer et krav om likeverdige helsetjenester for samiske pasienter.

Det finnes også konvensjonsbestemmelser som ikke omtaler retten til helse direkte, men som likevel er relevante i folkehelsesammenheng. Et eksempel på dette er bestemmelsene i EMK om retten til liv, retten til frihet og trygghet og retten til respekt for privatliv og familieliv.

Dette gjelder også SP-artikkel 27 hvor det står at «I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.» Barnekonvensjonen art. 30 som gjelder barn av minoriteter eller urbefolkning, har en lignende formulering: «I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.»

Bestemmelsene er formulert som rettigheter for den enkelte, men med et kollektivt preg. I praksis gir bestemmelsene et rettslig vern for det samiske folk som urfolk og som kulturell og språklig gruppe. Det skyldes at retten til kultur og språk ikke gir mening for ett enkelt isolert individ. Språk og kultur må praktiseres i et fellesskap for fortsatt å kunne eksistere og utvikle seg. Muligheten til å dyrke egen kultur og å bruke sitt eget språk i fellesskap med andre kan være viktig for den enkeltes helse og livskvalitet, og dermed av betydning i en folkehelsesammenheng.

1.2.1 Sametingets merknader

Etter Sametingets syn gir artikkel 25 i ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater det samiske folk rett til tilfredsstillende helsetjenester, der samene skal sikres ressurser som setter dem i stand til å ha ansvar og kontroll i utforming og tilbud av slike tjenester. Dette for at samene skal nyte godt av best mulig fysisk og mental helsemessig standard. En naturlig forståelse av ordlyden innebærer etter Sametingets syn et krav om likeverdige helsetjenester for samiske pasienter, men at dette forutsetter at det tas hensyn til økonomiske, geografiske, sosiale og kulturelle forhold. Sametinget mener at en viktig betingelse for å oppnå dette er at tjenestene er under samenes ansvar og kontroll og at lokale tjenester planlegges og administreres i samarbeid med samene. Hvordan praktiske ordninger og løsninger utformes for å ivareta disse forpliktelse må utformes gjennom konsultasjoner etter konvensjonens artikkel 6.

1.3 Sametinget

Sametinget ble etablert ved sameloven av 12. juni 1987, og ble åpnet i 1989. Sametinget er et folkevalgt organ og skal sikre Norges samiske befolkning politisk representasjon og medvirkning. Sametinget har hovedsete i Karasjok i Finnmark, men har også kontorer ved Diehtosiida i Kautokeino, i Varangerbotn i Nesseby, ved Ája Senter for nordlige folk i Manndalen i Kåfjord, i Tromsø, på Evenskjer i Tjeldsund, ved Árran lulesamiske senter på Drag i Hamarøy, i Hattfjelldal og ved Saemien Sijte på Snåsa.

I Grunnloven § 108 står det at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Sametinget bidrar til at grunnlovsforpliktelsen oppfylles. Slik har norske myndigheter lagt til rette for at samene selv, gjennom sitt folkevalgte organ, kan sikre og utvikle sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I tråd med intensjonen i sameloven og i forarbeidene til denne, har Sametinget gradvis fått økt innflytelse i saker som angår samene. Sametinget har på flere områder blitt tillagt beslutningsmyndighet for oppgaver som utelukkende, eller i det alt vesentlige, retter seg mot den samiske befolkningen.

Stortinget vedtok 7. juni 2021 å lovfeste regler om konsultasjoner i sameloven og lovbestemmelsene trådte i kraft 1. juli 2021. Lovbestemmelsene skal legge til rette for mer effektive og bedre konsultasjoner mellom offentlige myndigheter og Sametinget, eller andre samiske interesser. Loven forankrer konsultasjonsplikten for alle forvaltningsnivåer, også kommuner og fylkeskommuner.

I dette meldingsarbeidet har det vært gjennomført flere innspillsmøter. Det har ikke vært grunnlag for konsultasjoner med Sametinget om satsingsområder og tiltak i stortingsmeldingen.

1.4 De nasjonale folkehelsemålene

Den nasjonale folkehelsepolitikken gjelder også for den samiske befolkningen, og det er bred tverrpolitisk enighet om de tre nasjonale folkehelsemålene:

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.

  • Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.

  • Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

For å nå de nasjonale folkehelsemålene for den samiske befolkningen, lanserer regjeringen i denne stortingsmeldingen en strategi med seks innsatsområder for å fremme folkehelse og levekår i den samiske befolkningen:

  1. fremme gode levekår i den samiske befolkningen

  2. inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken

  3. folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse og livskvalitet

  4. fremme sunne levevaner og helsefremmende miljø

  5. styrke kunnskapen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

  6. fremme samarbeid over landegrenser om folkehelse i den samiske befolkningen

Regjeringen legger opp til at nasjonale folkehelsesatsinger framover skal ta inn et tydeligere samisk perspektiv, der det er relevant. De seks innsatsområdene vektlegger å integrere samiske perspektiver i politikken. Innsatsområdene er utdypet i kapitlene 3 til 8.

Denne stortingsmeldingen handler om den samiske befolkningen. Regjeringens oppfølging av meldingen vil imidlertid ikke bare omfatte den samiske befolkningen. Tiltak for å forebygge hets og trakassering og for å øke kunnskapen om samisk språk, kultur og samfunnsliv retter seg aller mest mot den øvrige befolkningen.

1.5 Rammer for meldingsarbeidet

Denne stortingsmeldingen bygger videre på tre viktige arbeider i utformingen av ny politikk. Folkehelsemeldingen og Opptrappingsplan for psykisk helse er nylig framlagt politikk fra regjeringen. I tillegg gir Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport et viktig kunnskapsgrunnlag for meldingen. Stortinget skal etter planen behandle kommisjonsrapporten på forsommeren 2024.

1.5.1 Folkehelsemeldingen

Stortingsmeldingen om folkehelse og levekår i samiske områder bygger videre på Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar (1). Den generelle folkehelsepolitikken gjelder også for den samiske befolkningen, og denne stortingsmeldingen bygger videre på innretningen i folkehelsemeldingen.

Det er et samfunnsansvar å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv med god helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsepolitikken må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet. Tiltak skal innrettes slik at de har størst effekt for folk som trenger det mest, men samtidig være bra for alle.

Helsevanene som blir etablert tidlig i livet, påvirker mulighetene til å lykkes i utdanning og i arbeidslivet. Regjeringen har forsterket innsatsen for helsefremmende levevaner gjennom ny nasjonal tobakksstrategi, tiltak for å fremme fysisk aktivitet og et sunt kosthold, og videreføring av en restriktiv alkoholpolitikk.

Psykisk helse kan fremmes gjennom godt folkehelsearbeid. Å mestre hverdagen har stor betydning for å ha god psykisk helse og høy livskvalitet. Det er et mål å redusere andelen av befolkningen med lav livskvalitet og å utjevne de sosiale forskjellene. Regjeringen vil videreutvikle fellesarenaene i samfunnet som gir aktivitet, fellesskap, engasjement og opplevelser for alle.

Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet og lokalsamfunnet bør skje i et samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner, private aktører og brukerorganisasjoner. Samtidig er det nødvendig at staten bidrar med sine virkemidler til understøttelse for arbeidet i kommunene. Regjeringen har varslet at folkehelseloven skal revideres og forsterkes.

Endringer i den globale demografien, pandemier, klimaendringer, en sikkerhetspolitisk uviss verdenssituasjon og økte sosiale forskjeller påvirker folkehelsen, også i Norge. Derfor er det nødvendig å se folkehelseutfordringene i Norge i sammenheng med utviklingen ellers i verden.

1.5.2 Opptrappingsplan for psykisk helse

I 2023 la regjeringen også fram Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) (2). I opptrappingsplanen peker regjeringen ut en retning for utviklingen av politikken innen hele det psykiske helsefeltet. Opptrappingsplanen består av tre store innsatsområder: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.

Opptrappingsplanen omfatter hele befolkningen, og har særlig oppmerksomhet mot barn og unge. Det overordnede målet med opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp.

Opptrappingsplanen er en helhetlig plan for å bedre den psykiske helsen i Norge og utvikle det samlede tjenestetilbudet de neste ti årene. I starten av planperioden, står tverrsektorielle helsefremmende og forebyggende innsatser sentralt. Grunnlaget for god psykisk helse og livskvalitet legges gjennom hele livet og der innbyggerne lever livene sine. Tiltakene må derfor utvikles og iverksettes i flere sektorer.

Regjeringen vil videre prioritere å styrke tilgangen til lavterskeltjenester i kommunene som ikke krever henvisning eller diagnose. Planen er rettet inn både mot befolkningen som helhet og mot personer som står i fare for å utvikle eller har utviklet psykiske problemer eller lidelser, og deres pårørende. Det legges til grunn at tilbud og tiltak skal rettes mot alle brukere og pasienter uavhengig av alder, bakgrunn, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, funksjonsevne og kulturell tilhørighet. Dette inkluderer den samiske befolkningen.

1.5.3 Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Sannhets- og forsoningskommisjonen, som ble nedsatt av Stortinget i 2018, leverte 1. juni 2023 sin rapport Dokument 19 (2022–2023) Sannhet og forsoning – grunnlaget for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner (3).

Fornorskingspolitikken varte fra midten av 1800-tallet til langt ut i etterkrigstiden. Som en del av nasjonsbyggingsprosjektet var den offentlige politikken i denne perioden å assimilere samene, det vil si å erstatte samenes kulturelle kjennetegn og språk med tilsvarende fra majoritetsbefolkningen. Fornorskingspolitikken hadde som konsekvens at mange samer mistet sine språk, sin kultur og sine tradisjoner.

I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport skildres blant annet historier om vold brukt som virkemiddel i fornorskningspolitikken. Volden ble utført av representanter for norske institusjoner og myndigheter. Samiske barn opplevde for eksempel å bli slått av lærere dersom de snakket samisk på skolen. Mange opplevde også å bli hånet og latterliggjort for sin samiske tilhørighet. Skolen var et sentralt redskap i fornorskingspolitikken. De første statlige internatskolene ble etablert i Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet. Systemet med internatskoler varte fram til slutten av 1990-tallet. Saminor 2 belyser hvilken betydning opphold på internatskolene har hatt for elever senere.

Rapporten forteller videre om vold utøvd mot samer fra flere utøvere. Eksempelvis fortelles det om vold fra bønder mot reindriftsfamilier i sørsamisk område i første halvdel av 1800-tallet.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport belyser helsesituasjonen for reindriftssamene (pkt. 12.4). Helsemessige belastninger for reindriftsamene er knyttet til flere forhold, som fysiske utfordringer i yrket med mange yrkesskader og lang vei til helsehjelp når problemer oppstår, belastninger som følge av klimaendringer for reinbeite, og utsatthet for hets og press mot reindriften i mange lokalsamfunn. Samtidig peker rapporten på positive sider ved reindriften som høy arbeidsglede og nærhet til tradisjonell kultur og til natur.

Ettervirkningene av fornorskingspolitikken preger fortsatt samiske samfunn og individer. Samer opplever langt oftere hatytringer, hverdagsrasisme, diskriminering og mobbing enn den øvrige befolkningen.

1.5.4 Sametingets merknader

Sametinget har ved flere anledninger påpekt manglende kartlegging og oppfølging av konsekvenser av fornorskningsprosessen mot samene som har vært i Norge, og internatlivet. Dette er prosesser som historisk har hatt store konsekvenser for samer. Konsekvenser av fornorskningspolitikken har hatt store ringvirkninger frem til i dag, og dette har påvirket samenes helse negativt. Også dagens unge bærer med seg arven fra fornorskningen, og for mange unge påvirker det hverdagen og dermed også helse.

Det er behov for mer kunnskap om konsekvenser av fornorskningspolitikken og hvilke konsekvenser disse prosessene har hatt historisk, men like mye hvilke konsekvenser de har for dagens unge. For å komme videre, og for å kunne utvikle strategier og tiltak, er det viktig at vi har kunnskap om hvilke konsekvenser fornorskningen har hatt og har for dagens samer.

1.6 Innspill og involvering

Som ved tidligere stortingsmeldinger, har Sametinget vært involvert i arbeidet med stortingsmeldingen. Sametinget har også deltatt på innspillsmøter. Sametingets innspill og merknader er delvis innarbeidet i meldingsteksten og delvis lagt inn som egne underkapitler.

Denne meldingen er utformet gjennom en bred involveringsprosess. Det ble invitert til å gi skriftlige innspill på regjeringen.no. Totalt kom det inn 39 skriftlige innspill fra kommuner, fylker og statsforvaltere, helseforetak, institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner. Innspillene er tilgjengelig på regjeringen.no. Det ble også gjennomført innspillsmøter i Karasjok, Snåsa, Tromsø og Oslo. Ungdomsperspektivet ble løftet fram gjennom møte med Samiske veivisere, med elever i tredje klasse på Samisk videregående skole i Karasjok og i tiende klasse på Tana sameskole/Deanu sámeskuvla.

Blant temaene som peker seg ut i innspillene er arbeid mot hets og fordommer og vold og overgrep, ønske om mer forskning og oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport mest sentrale. Både i de skriftlige innspillene og på innspillsmøtene er også psykisk helse og selvmordsforebygging trukket fram. Videre er innspill om styrking av språk og kultur, tiltak i opplæring og utdanning og økt kunnskap i de offentlige tjenestene om samisk kultur og samfunnsliv, lagt vekt på av flere. Flere tar også opp at klimaendringer, naturinngrep, press på areal i reindriftsområder og Fosen-saken er store belastninger både for reindriftssamer og for den samiske befolkningen generelt.

Blant positive ressurser i det samiske samfunnet som kan bidra til å fremme folkehelse peker flere av innspillene på tradisjonell samisk kultur. Utmarksnæringer, som jakt, fiske og sanking, bidrar til fysisk aktivitet som oppleves som nyttig. Videre er organisasjonsliv, idrettslag og sosiale møteplasser trukket fram som positive ressurser. Flere nevner også storfamilien som en ressurs.

Boks 1.1 Innspill fra møter med unge samer

Samiske ungdommer tok særlig opp problemer med hets og hatytringer på internett og i sosiale medier. De var også opptatt av tilgang til psykisk helsehjelp på skolene, tilgang til fritidsaktiviteter og muligheter for å utøve sin kultur.

De samiske veiviserne pekte på at manglende kultur- og språkkompetanse i helsevesenet gjør at mange samer har liten tillit til hjelpeapparatet. De mener tilgang til undervisning, tilbud og tjenester på samisk burde være lettere tilgjengelig. De ønsker også økt kompetanse hos lærere og at den samiske kulturen er mer synlig i samfunnet.

På sameskolen i Tana tok elevene opp at det er mange gode fritidstilbud i kommunen, men vanskelig å delta når man bor spredt og det er dårlig kollektivtilbud. På Samisk videregående skole i Karasjok trakk elevene først og fremst fram at de var veldig fornøyde med skolen, men savnet å ha helsesykepleier. De tok også opp at kommunen mangler psykolog. Videre viste de til at det er mangel på samiske lærebøker.

På begge skolene ble det tatt opp at skuterkjøring er viktig for ungdommene både som framkomstmiddel og som fysisk og sosial aktivitet. Ellers ble riding, jakt og fiske trukket fram som gode og viktige aktiviteter, både som en del av den samiske identiteten, men også for å få mestringsfølelse og selvtillit. Slike aktiviteter ble omtalt som sosiale og nært knyttet til språk, kultur og historie. «Å være på fjellet og fiske gir fred i sjela», sa en attenåring.

Ungdommen trodde at det er mindre fysisk aktivitet blant samer enn annen norsk ungdom, men at det er mindre forskjeller når det gjelder kosthold, åpenhet om psykisk helse og festkultur.

Elevene i Karasjok var spesielt opptatt av Fosen-saken, som de omtalte som en mental påkjenning. En av elevene spurte: «Er det virkelig sånn at menneskerettigheter ikke gjelder for oss samer?» Samtidig sier de at protesten mot saken har skapt et sterkt samhold mellom samer og de opplever også bred støtte fra andre deler av samfunnet

På begge skolene trakk elevene fram at hets og hatytringer i sosiale medier er et stort problem som gjør det vanskelig å stå fram med sin identitet. En elev sa: «jeg tror ikke mange norske ungdommer opplever å bli hetset bare fordi de er norske». Ungdommene ønsker flere positive samiske saker i media, og tror dette kan begrense hetsen.

1.7 Avgrensninger

Denne stortingsmeldingen handler om folkehelsepolitikken overfor den samiske befolkningen. Problemstillinger knyttet til helsetjenester til den samiske befolkningen omtales i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Vår felles helsetjeneste, Opptrappingsplan for psykisk helse og den kommende stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet.

Regjeringen vil følge opp forslaget fra sykehusutvalget om å gjennomføre en utredning for å vurdere behov for tiltak som sikrer at statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen blir ivaretatt; rett til medbestemmelse, deltakelse og samarbeid om planlegging, utforming og styring av spesialisthelsetjenester. Det vil inngå i mandatet for utredningen å ta stilling til om dagens organisering av Sámi klinihkka er hensiktsmessig og hvordan Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (Sanks) sine nasjonale funksjoner kan utvikles. Hvordan rekruttere og sikre stabil tilgang til bemanning av personell med riktig kompetanse i forvaltningsområdet for samiske språk, og ved Sanks og Sámi Klinihkka, vil også bli vurdert. Helse- og omsorgsdepartementet vil konsultere Sametinget om mandatet for utredningen og sammensetningen av utvalget som skal foreta utredningen.

Hurdalsplattformen har en tydelig kvinnehelseprofil og regjeringen vil prioritere kvinners helse for å sikre likeverdige helsetjenester. På flere områder er regjeringen i gang med tiltak som er rettet særlig inn mot kvinnehelse. Enkelte av kvinnehelseutvalgets forslag (4), utover svangerskap, fødsel- og barselomsorg, vil også bli fulgt opp i nasjonal helse og samhandlingsplan, som også vil komme samiske kvinner til gode. Regjeringen vil legge fram en strategi for kvinners helse for å få mer kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i helsetjenesten. Strategien vil også være viktig for samiske kvinners helse.

1.8 Sammendrag

Stortingsmeldingen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen bygger videre på folkehelsemeldingen. Den generelle folkehelsepolitikken gjelder også for den samiske befolkningen. Opptrappingsplan for psykisk helse og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er også viktige utgangspunkt for denne stortingsmeldingen.

Det er begrenset med kunnskap om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. En kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitetet viser likevel at det bare er små forskjeller i helsen mellom samer og øvrig befolkning, særlig sammenliknet med urfolk i andre deler av verden. Samene rapporterer likevel litt oftere om dårlig psykisk helse enn ikke-samer. De rapporterer også i større grad å ha vært utsatt for vold enten i barndom eller voksen alder, og å bli diskriminert eller hetset på grunn av sin samiske bakgrunn. Det er gjennomført en innspillsprosess til meldingsarbeidet, der hensynet til psykisk helse i den samiske befolkningen ble framhevet i tilbakemeldingene.

Meldingen gir en bred beskrivelse av folkehelseutfordringer i et tverrsektorielt perspektiv, og i tillegg vektlegges helsefremmende ressurser i samisk kultur og samfunnsliv. Det legges til grunn en erkjennelse av at folkehelse- og levekårspolitikken til nå i liten grad har vektlagt samiske perspektiver og meldingen peker på områder hvor dette skal styrkes. Hovedtilnærmingen er å integrere samiske perspektiv i det ordinære arbeidet. Samtidig skal samisk språk og kultur vernes og stimuleres. Kommunene vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

Stortingsmeldingen inneholder en strategi med seks innsatsområder for å fremme gode levekår og god helse og livskvalitet i den samiske befolkningen. Kapitlene 3 til 8 omtaler de seks innsatsområdene:

  1. fremme gode levekår i den samiske befolkningen

  2. inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken

  3. folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse og livskvalitet

  4. fremme sunne levevaner og helsefremmende miljø

  5. styrke kunnskapen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

  6. fremme samarbeid over landegrenser om folkehelse i den samiske befolkningen

Til forsiden