1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Den økonomiske politikken skal bidra til økonomisk vekst, arbeid til alle, økt kjøpekraft og en rettferdig fordeling. Regjeringen legger til rette for en sterk velferdsstat med gode tjenester som gir folk trygghet for hverdagsøkonomien. Trygghet for økonomien er et av hovedområdene i regjeringens plan for Norge.

Med forslaget til revidert nasjonalbudsjett trygger regjeringen landet, fellesskapet og folks økonomi. Budsjettet forsterker det gode utgangspunktet Norge har i møte med en urolig verden. Regjeringens forslag innebærer mindre bruk av fondsmidler enn i budsjettet som ble vedtatt i høst.

Krigen i Midtøsten har på kort tid endret verdensøkonomien og skapt stor usikkerhet. De siste månedene har økt knapphet på olje og gass og uvisshet om videre forløp i konflikten ført til sterk oppgang i petroleumspriser og andre råvarepriser. Russlands angrepskrig i Ukraina fortsetter å gi vedvarende uro i Europa.

Norge har høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for fremtiden og statsfinanser som er robuste. Den registrerte arbeidsledigheten er lav og under det historiske snittet. Til tross for at mange priser fortsetter å stige, anslås det at de fleste husholdninger vil oppleve reallønnsvekst for tredje året på rad fordi lønningene vokser raskere enn prisene. Ansvarlig økonomisk styring ligger til grunn for regjeringens politikk og er en sentral del av regjeringens plan for Norge. Å føre en ansvarlig økonomisk politikk, som bidrar til at lønningene vokser raskere enn prisene, er sammen med en politikk for høy sysselsetting det viktigste regjeringen gjør for å sikre at folk får bedre råd.

Den økonomiske politikken skal ivareta både hensynet til en god konjunkturutvikling og sikre at velferd og offentlige tjenester er bærekraftige over tid. Det krever bevisste valg om hvordan ressursene brukes best mulig, både nå og i årene som kommer. Vi står overfor store omstillinger med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behovet for å redusere klimagassutslippene. Vi står også overfor store teknologiske endringer og økt internasjonal uro. Regjeringen vil bidra til at vi kommer gjennom dette på en måte som tar vare på de små forskjellene og den høye tilliten vi har i Norge.

De økonomiske utsiktene preges av økt usikkerhet

Siden i høst har krigen i Midtøsten bidratt til at vekstutsiktene internasjonalt er blitt svakere samtidig som inflasjonen er på vei opp igjen mange steder. Renteutsiktene er også endret på kort tid, og det forventes nå økte renter i flere land. En hovedårsak til svekkede vekstutsikter er en rask og kraftig økning i petroleumsprisene. Uansett hvordan forholdene i Midtøsten utvikler seg, vil det ta tid før energimarkedene normaliserer seg. Det er også vedvarende usikkerhet om handelspolitikken.

Også norsk økonomi påvirkes av det som skjer ute i verden. Gjennom fjoråret tok veksten seg opp etter noen år med svakere utvikling. Fortsatt lav arbeidsledighet, sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst tilsier at aktiviteten i norsk økonomi vil holde seg oppe i år og neste år. Samtidig har konflikten i Midtøsten bidratt til økt usikkerhet, og utsikter til høyere prisvekst og renter gjør at både veksten i norsk økonomi og reallønnsveksten nå anslås litt lavere enn i nasjonalbudsjettet. På rentemøtet i mai hevet Norges Bank styringsrenten fra 4 til 4 ¼ pst. Norges Banks prognoser fra mars indikerer at det kan komme én renteheving til i år. Veksttakten i økonomien er like fullt anslått å ligge nær et normalnivå, og arbeidsledigheten ventes å holde seg lav.

God lønnsomhet i industrien, svakere kronekurs, høy prisvekst og lav registrert arbeidsledighet har bidratt til høy lønnsvekst de siste årene. Årslønnsveksten i fjor var på 4,9 pst., vesentlig høyere enn rammen for frontfaget på 4,4 pst. Det ga en betydelig reallønnsvekst. I denne meldingen legges det til grunn en årslønnsvekst i tråd med den anslåtte rammen for lønnsoppgjøret på 4,4 pst. Det tilsier god reallønnsvekst også i år, til tross for høyere anslag for konsumprisveksten.

Usikkerheten om utviklingen fremover er stor. Særlig er det usikkert hva de økonomiske effektene av krigen i Midtøsten blir, og hvordan inflasjonen vil utvikle seg. Det henger blant annet sammen med hvordan en forlenget krig kan forsterke prisutslagene på petroleum, mat, kunstgjødsel og andre råvarer, som allerede har økt mye i internasjonale markeder. Prisveksten i år anslås å bli klart høyere enn lagt til grunn i fjor høst.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.

Trygg økonomisk styring

Regjeringen legger vekt på trygg styring, og handlingsregelen ligger til grunn for budsjettpolitikken. Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien. Høy prisvekst fortsetter å være en hovedutfordring i det økonomiske bildet. I lys av utsiktene for økonomien har regjeringen derfor lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk.

Samlet sett innebærer regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2026 en bedring av budsjettbalansen på 4,9 mrd. kroner sammenlignet med budsjettet Stortinget vedtok før jul.

Regjeringens forslag til revidert budsjett holder seg innenfor et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 2,7 pst., ned fra 2,8 pst. i budsjettet Stortinget vedtok før jul. Dette er i tråd med handlingsregelen, og godt under den forventede realavkastningen på 3 pst. Nedgangen må ses i lys av at fondsverdien ved inngangen til året, som er den verdien uttaksprosenten regnes fra, ble høyere enn anslaget i budsjettet i fjor høst. Verdien på fondet har økt kraftig de siste årene, men siden nyttår har verdien på fondet svingt betydelig, og det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. I innretningen av finanspolitikken i det enkelte år må det tas høyde for at fondsverdien er usikker og at fondet kan falle brått og mye.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen frem oppdaterte anslag for utgifter og inntekter, og foreslår nødvendige bevilgningsendringer. De strukturelle skatteinntektene anslås høyere enn i fjor høst. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at lønns- og prisveksten i 2025 ble høyere enn ventet, i tillegg til at anslagene på lønns- og prisvekst både i 2026 og 2027 er justert opp. Høyere utbytter fra børsnoterte selskaper gir også økte inntekter. I motsatt retning trekker stortingsvedtaket fra i mars i år om å sette ned avgifter på drivstoff, som reduserer inntektene med 5,5 mrd. kroner. Som følge av høyere strømpriser øker dessuten utgiftene til strømstønadsordningene, inkl. Norgespris, med 10 mrd. kroner. Også utgiftene under folketrygden øker, først og fremst som følge av høyere lønnsvekst. Forslagene til endringer i utgifter og inntekter utenom skatt er nærmere omtalt i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.

For 2026 anslås bruken av fondsmidler å utgjøre 12,6 pst. av BNP for Fastlands-Norge, en økning fra 11,6 pst. i 2025. Det gir en budsjettimpuls i 2026 på 0,9 prosentenheter, opp fra 0,6 prosentenheter i saldert budsjett. Det må ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet for 2025 er nesten 24 mrd. kroner lavere enn anslått i Saldert budsjett 2026.

Ulike offentlige inntekter og utgifter har forskjellig virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Beregninger med de makroøkonomiske modellene Finansdepartementet benytter, tyder på at forslaget til revidert budsjettopplegg for 2026 har en nøytral effekt på økonomien.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene i Revidert nasjonalbudsjett 2026. Endringene anslås samlet å redusere provenyet med om lag 1,1 mrd. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2026 sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Helårsvirkningen av endringene er reduserte skatteinntekter på om lag 1,1 mrd. kroner. Følgende forslag har provenyvirkning:

• Å øke skattefradraget i pensjonsinntekt. Forslaget anslås å gi et påløpt provenytap på om lag 265 mill. kroner i 2026, som i sin helhet bokføres i 2027.

• Å øke grensen for den laveste verdsettingen av bolig i formuesskatten. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 830 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2026. Medregnet oppdaterte anslag av ny boligmodell og allerede vedtatte endringer i formuesskatten for 2026, anslås endringene å ikke gi bokført provenyvirkning i 2026.

Ved behandlingen av Dokument 8:222 S (2025–2026) Representantforslag om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff fattet Stortinget 26. mars 2026 vedtak om kutt i veibruksavgiften og CO₂-avgiften. Disse vedtakene anslås å gi et provenytap på om lag 5,5 mrd. kroner påløpt og bokført i 2026. Situasjonen i drivstoffmarkedet og virkningen av økte pumpepriser for husholdninger og bedrifter er omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

I forbindelse med behandlingen av det ovennevnte representantforslaget anmodet Stortinget regjeringen om å komme tilbake med tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for befolkningen i lys av utviklingen i energimarkedene. Anmodningen utkvitteres med en omtale i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

I budsjettet for 2026 ble det vedtatt flere endringer i CO₂-avgiften på mineralske produkter. Endringene hadde til hensikt å gi en mer effektiv klimapolitikk, blant annet ved at kvotepliktige virksomheter skjermes mot dobbel virkemiddelbruk i form av både kvoteplikt og CO₂-avgift. Vedtakene innebar avgiftsfritak for kvotepliktig fastlandsindustri og kvotepliktig innenriks luftfart samt en redusert sats for innenriks kvotepliktig sjøfart.

Departementet iverksatte tiltakene 1. mars 2026, etter at EFTA sitt overvåkningsorgan (ESA) i februar aksepterte endringene. I Revidert nasjonalbudsjett 2026 omtaler regjeringen at den vil endre iverksettelsestidspunktet for avgiftsreduksjonene tilbake til 1. januar 2026. For januar og februar gjennomføres fritaket og den reduserte satsen som en refusjon. Forslaget har ingen budsjettkonsekvenser sammenlignet med saldert budsjett for 2026.

Videre foreslår regjeringen å utsette innføringen av CO₂-avgift på naturgass og LPG til ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser til 1. januar 2027.

I tillegg foreslår regjeringen enkelte andre mindre justeringer på skatte- og avgiftsområdet. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.