Boks 2.1 Hormuzstredet – en viktig sjøvei for mange råvarer

USA og Israels angrep på Iran har ført til en markert oppgang i olje- og gasspriser, se omtale i boks 2.2. En viktig årsak til prisoppgangen er stengingen av Hormuzstredet, hvor normalt omtrent 20 pst. av verdens olje- og gassproduksjon passerer. Stredet er også en viktig sjøvei for flere andre råvarer, som dermed har fått redusert tilbud og økte priser.

I normale tider fraktes rundt 30 pst. av verdens sjøbårne handel av gjødsel gjennom stredet. En stor andel av verdens eksport av ammoniakk, som blant annet er en viktig innsatsfaktor i produksjonen av gjødsel, kommer fra regionen. Det samme gjelder svovel og svovelsyre, som blant annet inngår i gjødselproduksjon, metallutvinning og i flere andre viktige industriprosesser. Prisene på disse råvarene har steget markert etter at krigen brøt ut. Det er tegn til at også matvareprisene har begynt å øke. FAO (FNs organisasjon for ernæring og jordbruk) sin matvareprisindeks har økt noe den siste måneden, men ligger fremdeles klart lavere enn toppnivået fra 2022. Dersom stredet forblir stengt lenge, kan det gå utover matvaresikkerheten. I de delene av verden der vårplantingssesongen er i gang, merkes allerede et redusert tilbud av gjødsel.

En stor andel av verdens produksjon av helium kommer også fra regionen. Helium er en uerstattelig innsatsfaktor i produksjonen av mikrochips og medisinsk utstyr. I tillegg til at stengingen av stredet påvirker eksporten, har også deler av produksjonskapasiteten i regionen blitt ødelagt av krigshandlinger, og prisene på helium har steget markert.

Metallindustrien, og særlig aluminiumsproduksjonen, er også rammet. Knapt 10 pst. av verdens primæraluminium produseres i Gulf-landene. Plastindustrien og andre deler av petrokjemisk industri har merket konsekvensene av stengingen av stredet fordi viktige innsatsfaktorer som nafta og metanol ikke får passere. Det har presset opp prisene på blant annet emballasje, bildeler og andre forbruksvarer.

Selv med en snarlig normalisering av ferdselen gjennom Hormuzstredet, er det grunn til å vente at prisene på råvarer vil holde seg høye fremover og at det vil ta lang tid før de berørte markedene er normalisert.

Boks 2.2 Utvikling i petroleumspriser

USA og Israels angrep på Iran i slutten av februar har bidratt til en kraftig oppgang i prisene på råolje, gass og oljeprodukter. I normale tider fraktes olje tilsvarende om lag 20 pst. av verdens produksjon og 20 pst. av verdens produksjon av flytende naturgass (LNG), tilsvarende 3 pst. av globalt gassforbruk, gjennom Hormuzstredet. Denne eksporten går i hovedsak til asiatiske land, særlig Kina, India, Japan og Sør-Korea. Da Iran stengte tilnærmet all skipstransport gjennom Hormuzstredet, førte det til en kraftig tilstramming av tilbudet av olje og gass. Hvor store konsekvensene blir, avhenger av hvor lenge situasjonen varer og hvor lang tid det tar å utbedre skader på anlegg og infrastruktur. Selv om Hormuzstredet skulle åpnes for fullt allerede i dag, vil det ta måneder før verdikjedene er tilbake til en normalsituasjon.

Nærmere om oljeprisen

Etter å ha ligget på rundt 60 USD ved starten av året, har oljeprisen steget markert som følge av krigen i Midtøsten. Det har vært store daglige svingninger, der oljeprisen tidvis har respondert kraftig på nyheter om konflikten. I gjennomsnitt har oljeprisen vært rundt 100 USD per fat i perioden etter at krigen startet.

Den forholdsvis lave oljeprisen ved inngangen til året skyldtes en markert økning i oljeproduksjonen gjennom 2025. Situasjonen i oljemarkedet endret seg brått som følge av krigen i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) forventes tilbudet å reduseres markert gjennom året som følge av bortfallet av olje fra Midtøsten. Blir krigen mer langvarig, blir bortfallet og konsekvensene større.

Skiferoljeproduksjonen i USA har tidligere tilpasset seg markedet raskt, og flere analysemiljøer påpeker at vedvarende høye oljepriser kan utløse økte investeringer i skiferoljeproduksjon. Samtidig har industrien vært gjennom en lengre periode med konsolidering og sterkere kapitaldisiplin. Det har ført til at industrien i dag typisk responderer langsommere på prisendringer enn den gjorde tidligere. Så langt har man ikke sett indikasjoner på økt aktivitet i amerikansk skiferoljeproduksjon som følge av krigen i Midtøsten.

Vestlige land har tidligere innført importforbud og pristak på russisk olje solgt til tredjeland. Som et tiltak for å lette stramheten i råoljemarkedet ga USA en periode midlertidig dispensasjon for kjøp av sanksjonert russisk olje lagret på tankskip. Denne dispensasjonen er nå gått ut. Russisk oljeindustri har vært rammet av ukrainske angrep mot oljeinfrastruktur, og Russlands fremtidige eksportkapasitet er usikker. Iransk olje var for en kortere periode midlertidig unntatt amerikanske sanksjoner, men er nå utsatt for amerikansk blokade av iranske havner.

I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at oljeprisen vil utvikle seg i tråd med prisene i terminmarkedet fra midten av mars. Det innebærer at oljeprisen vil gå ned fra et gjennomsnitt på 91 USD per fat i 2026 til 78 USD per fat i 2027. Prisene er oppjustert med vel 35 pst. i år og 20 pst. neste år sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2026. Anslagene for oljeprisen tilsvarer henholdsvis 883 og 757 kroner per fat.

Nærmere om gassprisen

Det globale forbruket av gass var i fjor det høyeste noensinne. Handelen med flytende naturgass (LNG) blir stadig viktigere og dekket i fjor nær 15 pst. av global gasshandel. Fremveksten av LNG gjør at de regionale gassmarkedene har blitt knyttet tettere sammen, og gassprisen bestemmes i større grad enn før i et globalt marked i konkurranse med importerende regioner. Forstyrrelsen i LNG-markedet som følge av krigen i Midtøsten påvirker derfor prisen på gass i Europa. EU dekket i fjor over 40 pst. av gassbehovet sitt med LNG, en andel som er mer enn doblet siden 2021.

Gassprisene i Europa var på vei ned mot slutten av fjoråret, noe som må ses i sammenheng med at det er ventet en bølge med vekst i global LNG-kapasitet fremover som vil gjøre markedet mindre stramt. Etter at gassprisen i Europa var om lag 10 USD per MMBtu ved starten av 2026, førte USA og Israels angrep på Iran til en markert prisoppgang. Om lag 20 pst. av global LNG eksporteres gjennom Hormuzstredet, i hovedsak fra Qatar. Stenging av Hormuzstredet hindrer eksport og har ført til nedstenging av LNG-produksjon i Qatar. I begynnelsen av mars ble Qatars sentrale LNG-industriområde skadet i et iransk angrep. Ifølge Qatar er om lag 17 pst. av eksportkapasiteten skadet, og det kan ta flere år å gjenopprette denne. På sitt høyeste i midten av mars var gassprisen i Nord-Europa oppe i rundt 21 USD per MMBtu, nær en dobling fra nivået før krigens utbrudd. I begynnelsen av mai lå prisen på vel 15 USD per MMBtu. Selv om prisen har økt, er den likevel langt under nivåene vi så i 2022 da Russland invaderte Ukraina.

Norsk gass selges i hovedsak gjennom rørledninger til EU og Storbritannia. I tillegg eksporteres opp mot 5 pst. av norsk gass som LNG fra Melkøya. LNG kan sendes globalt, men norsk LNG selges vanligvis til land i Europa. I fjor sto norsk gass for om lag 30 pst. av det samlede gassforbruket i EU og Storbritannia. EU har vedtatt å fase ut import av russisk LNG og rørgass i 2027. Bortfallet av russisk rørledningsgass har i hovedsak blitt erstattet av LNG, særlig fra USA.

Hvordan krigen i Midtøsten utvikler seg og hvor lenge den varer, vil ha stor betydning for gassprisene på kort sikt og følgeeffekter på mellomlang sikt. Et nøkkelspørsmål blir hvor raskt tilbudssiden normaliseres, både når det gjelder transport av LNG gjennom Hormuzstredet og tilhørende forsyningskjede, samt gjenoppbygging av skadet produksjonskapasitet for LNG i regionen.

På etterspørselssiden vil utviklingen i global økonomisk vekst og etterspørselen fra Kina og andre asiatiske land være viktig for konkurransen om LNG i det globale markedet. Det samme vil værforholdene i Europa og EUs behov for å fylle opp gasslagrene etter en kald vinter med stort nedtrekk på lagrene.

Usikkerheten om utviklingen i gassprisen på kort sikt er høy. I denne meldingen er det for norsk gasseksport beregningsteknisk lagt til grunn en gjennomsnittlig pris på 14 USD per MMBtu i år og 10 USD per MMBtu neste år, målt i faste 2026-priser. Det er en oppjustering på 35 pst. i år og 20 pst. neste år sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2026. De anslåtte prisene tilsvarer 5,1 kroner per Sm³ i år og 3,7 kroner per Sm³ til neste år.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Macrobond og Finansdepartementet.

Boks 2.3 USAs tollskifte og betydning for Norge

Amerikanske tollsatser er det siste året endret i mange runder, og det råder stor usikkerhet både om gjeldende tollsatser og det juridiske handlingsrommet for å innføre nye fremover. Figur 2.4 illustrerer de store svingningene i tollsatsene siden januar i fjor.

USAs administrasjon har tydelig signalisert et ønske om å heve tollbarrierene rundt amerikansk økonomi, og har brukt ulike begrunnelser for å få dette til. Blant disse er hensynet til nasjonal sikkerhet.¹ Import av en voksende liste med produkter anføres å true USAs sikkerhet og belegges med toll, blant dem stål, aluminium, biler og trevirke. Flere varer er i ferd med å føyes til. Allerede er det varslet høyere satser på farmasøytiske varer, og det pågår prosesser for varer som blant annet kommersielle fly og vindturbiner. Tollen på mange av de utpekte varene er særlig høy – i noen tilfeller over 50 pst.

En annen begrunnelse som har vært benyttet for å innføre toll, er nasjonale kriser.² Det er erklært nasjonale kriser knyttet til innførsel av fentanyl, til illegal immigrasjon og til store og vedvarende handelsunderskudd. Da USA innførte toll på import fra nær alle land i april i fjor, var det nettopp under henvisning til USAs handelsunderskudd. Presidentens adgang til å innføre toll ved å vise til erklærte nasjonale kriser uten konsultasjon med Kongressen har vært gjenstand for rettslig prøving. USAs høyesterett slo i februar fast at fullmaktene var overskredet, og at tollsatser innført med slik begrunnelse måtte avvikles.

For å erstatte deler av denne tollen ble igjen ubalanser overfor utlandet benyttet som begrunnelse. Denne gangen for å innføre en midlertidig tilleggssats overfor alle handelspartnere på 10 prosentpoeng.³ Samtidig ble det varslet igangsettelse av prosesser som kan gi grunnlag for mer varige tolltiltak. De bygger på påstander om at handelspartnere fører en urimelig handelspolitikk som skader amerikanske handelsinteresser.⁴ Flere slike prosesser er nå igangsatt. USAs finansminister har signalisert at administrasjonen har til hensikt å gjeninnføre tollsatser tilsvarende dem som ble kjent ugyldige av høyesterett. De pågående prosessene er organisert slik at det i tilfelle kan skje så snart de midlertidige tilleggssatsene utløper mot slutten av juli.

Det er per i dag fremsatt påstander om at 15 land og EU har en strukturell overkapasitet som fortrenger amerikansk økonomisk aktivitet. I tillegg er det anført at 59 land og EU har mangelfull lovgivning og håndhevelse knyttet til å hindre import av varer produsert ved bruk av tvangsarbeid. Norge omfattes av begge anførslene. Disse bestrides nå i pågående hørings- og konsultasjonsprosesser med amerikanske myndigheter.

Hvis administrasjonen etter nærmere undersøkelser konkluderer med at anklagene står seg, kan det for Norges del innebære nye tilleggssatser for deler av norsk eksport. En mulighet er at de økes fra dagens 10 pst. til 15 pst. Dette var gjeldende sats i perioden fra 7. august og frem til høyesterettsdommen i februar. Det kan samtidig ikke utelukkes at satsene kan bli enda høyere. Viktige norske eksportvarer som fisk, maskiner og en del elektronikk og teknisk utstyr er blant produktene som kan bli møtt med slike forhøyede satser.

Selv om alvoret er stort i at USA har gått bort fra en langvarig praksis med lave tollsatser, er de samlede økonomiske konsekvensene på kort sikt moderate for Norge. Av Norges eksport av varer utenom olje og gass, har de to siste årene rundt 8–9 pst. gått til USA. Deler av denne eksporten er unntatt toll, blant annet enkelte industrielle råmaterialer. Det samme er eksporten av olje og gass (LNG). Varer som ilegges særlig høy toll ved import til USA som følge av varespesifikke satser – herunder stål, aluminium og bildeler – utgjør en nokså liten andel av Norges totale eksport til det amerikanske markedet. For enkelte virksomheter kan tollsatsene likevel ha betydelige konsekvenser. Mange norske bedrifter inngår også i verdikjeder der USA er sluttmarked, og kan slik rammes av svakere etterspørsel.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Note: Gjennomsnittlig tollsats, importvektet.

Kilde: Yale Budget Lab Tariff Rate Tracker.

Boks 2.4 Prisveksten i år er oppjustert siden i høst

Det er utsikter til at prisveksten i år blir høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet. Hovedforklaringen er utviklingen i og anslagene for energipriser og husleie.

I nasjonalbudsjettet var det anslått at utviklingen i elektrisitetspriser inkludert nettleie ville trekke årsveksten i KPI ned med 0,4 prosentenheter i 2026. Da var det lagt til grunn en gjennomsnittlig kraftpris justert for strømstøtte og Norgespris på om lag 40 øre/kWh for husholdningene. Gjennom vinteren var det høyere spotpriser enn ventet, og terminprisene for kraft løftet seg for året. I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig kraftpris i 2026 på 50 øre/kWh etter strømstøtte og Norgespris. Med oppdaterte strømprisforutsetninger forventes ikke lenger elektrisitet inkludert nettleie å trekke ned KPI-veksten i 2026.

Utover elektrisitetsprisene trekker også høyere drivstoffpriser opp prisveksten i år. Både spot- og terminpriser for petroleum har økt betydelig, og høyere oljepris har løftet drivstoffprisene. Virkningene på KPI dempes noe av den midlertidige reduksjonen i veibruksavgift på drivstoff. Nå ventes det at utviklingen i prisene på drivstoff og smøremidler vil trekke opp veksten i KPI med 0,2 prosentenheter i 2026. Anslaget var knapt 0,1 prosentenheter i nasjonalbudsjettet.

Økte energipriser forklarer hvorfor anslagene for KPI er oppjustert mer enn anslagene for KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), men også KPI-JAE anslås høyere enn i høst. Det skyldes at innenlandsk prisvekst gjennom høsten og vinteren har vært sterkere enn ventet i nasjonalbudsjettet, noe som kan fortsette. Tolvmånedersveksten på norske varer og tjenester har siden i fjor sommer vært rundt 4 pst., klart over det historiske gjennomsnittet og høyere enn lagt til grunn i høst. Særlig har veksten i husleier vært høyere enn ventet, trolig blant annet som følge av høy vekst i husleie for nye leieforhold. Også det at husleie fra årsskiftet har fått en betydelig større vekt i KPI gjør at bidraget til prisveksten ventes å bli større enn tidligere lagt til grunn. Det legges nå til grunn at husleie vil trekke opp veksten i KPI med 1,0 prosentenhet i 2026. Det er 0,6 prosentenheter mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet.

En siste hovedkilde til oppjustering av KPI er importert prisvekst. Prisveksten hos våre handelspartnere er oppjustert siden i høst. Effekten av dette på prisveksten hjemme dempes av en sterkere krone. Nettoeffekten for importerte varer er at bidraget til veksten i KPI i 2026 øker med om lag 0,3 prosentenheter fra nasjonalbudsjettet til denne meldingen. Importert prisvekst er fremdeles vesentlig lavere enn innenlandsk prisvekst. Tolvmånedersveksten på importerte varer har ligget mellom 1 og 2 pst. siden i fjor sommer, som er nær et normalt nivå.

Nettoeffekten av øvrige justeringer, altså endringer i bidraget fra norske varer uten energivarer og tjenester uten husleie er omtrent den samme nå som i nasjonalbudsjettet.

Boks 2.5 Utviklingen i husholdningenes kjøpekraft

De siste årene har husholdningene opplevd både høy prisvekst og høyere renter enn de foregående årene, men har samtidig hatt høy lønnsvekst. Etter to år hvor lønningene vokste mindre enn prisene, økte reallønningene (lønnsnivå justert for prisutvikling) i både 2024 og 2025, og det ventes videre vekst i år og neste år. Også når det tas hensyn til høyere rente har husholdningenes inntektsutvikling vært god de siste årene. I sum er husholdningenes disponible realinntekt per innbygger nå høyere enn i 2020, da styringsrenten var null. Selv om inntektene har økt, har husholdningenes vurdering av egen økonomisk situasjon ikke bedret seg. Forbrukertilliten er lav¹ og noen flere opplever at det er vanskelig å få endene til å møtes². Utsikter til høyere prisvekst og noe høyere rente bidrar til mer usikkerhet om hvordan husholdningenes kjøpekraft vil utvikle seg fremover.

Lønningene har vokst raskere enn prisene de siste årene

Tallene for reallønnsvekst bygger på gjennomsnittlig lønnsvekst og prisveksten på den teoretiske kurven av varer og tjenester i konsumprisindeksen (KPI), som representerer et gjennomsnittlig forbruk for en husholdning i Norge. Ved positiv reallønnsvekst får husholdningene høyere kjøpekraft, siden hver arbeidstime legger grunnlag for å kjøpe flere varer og tjenester enn tidligere.

Gjennom de siste årene har reallønnsveksten variert betydelig, se figur 2.13. I både 2022 og 2023 steg prisene mer enn lønningene, og husholdningene opplevde reallønnsnedgang. Deretter snudde utviklingen, og husholdningene hadde betydelig reallønnsvekst i både 2024 og 2025. Veksten de to siste årene var større enn det foregående fallet, og samlet sett var reallønningene høyere i fjor enn de var i 2020.

Ulike husholdninger vil ikke nødvendigvis få samme lønnsvekst, og vil heller ikke konsumere den samme kurven av varer og tjenester som KPI baserer seg på. SSB har undersøkt hvorvidt ulike husholdninger har blitt berørt i ulik grad av prisveksten, men finner kun små forskjeller mellom ulike inntektsgrupper og husholdningstyper. De finner ikke tegn til at levekostnadene samlet sett har økt mer for husholdninger med lave inntekter enn for dem med høye inntekter. Sammenligningen kontrollerer imidlertid ikke for en tendens SSB-analysen finner tegn på; nemlig at prisveksten på rimeligere matvarer kan ha vært høyere enn prisveksten på andre matvarer.

Disponibel realinntekt per innbygger måler kjøpekraft med et bredere inntektsmål

Husholdningenes kjøpekraft kan påvirkes av mer enn lønnsinntektene og konsumprisene. Disponibel realinntekt er et bredere mål på husholdningenes realinntekter, og inkluderer flere inntektskilder, som for eksempel stønader, pensjoner og kapitalinntekter, og trekker fra utgifter som blant annet skatt og renteutgifter. Effekten av befolkningsvekst tas ut ved å dele på antall innbyggere. Serien justeres for prisvekst ved hjelp av konsumdeflatoren for husholdningenes konsum fra nasjonalregnskapet (i motsetning til KPI som ble brukt for reallønnen over).

Disponibel realinntekt per innbygger har i hovedsak fulgt samme utvikling som reallønningene. I 2022 og 2023 falt husholdningenes disponible realinntekt, blant annet som følge av reallønnsnedgang og betydelig høyere renteutgifter. I 2024 og 2025 var det god vekst i disponibel realinntekt, særlig drevet av økte lønnsinntekter og pensjoner og stønader. I 2025 bidro også noe lavere renteutgifter til den positive utviklingen. Disponibel realinntekt per innbygger var høyere i 2025 enn i 2020, se figur 2.14.

Utviklingen i disponibel realinntekt sier ikke noe om fordelingen av inntektene. Tall for fordelingen av husholdningenes realinntekt etter skatt viser ikke tegn til at inntektsutviklingen har vært svakere for husholdningene med de laveste inntektene enn for gjennomsnittet i perioden fra 2021 til 2024 samlet sett.

Husholdningene som i 2022 og 2023 fikk de største økningene i renteutgifter som andel av inntektene, var de mest belånte. Disse husholdningene har ofte middels eller høye inntekter. De siste årene har det ikke vært en økning i andelen lavinntektshusholdninger blant boligeiere³. Samlet sett kan dette tyde på at husholdningene som i størst grad var berørt av renteøkningene, også var de som i gjennomsnitt var best rustet til å håndtere dem.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Gjeldsbelastningen har betydning for kjøpekraftsutviklingen på lang sikt

Høy pris- og lønnsvekst påvirker også husholdningenes kjøpekraft gjennom endringer i gjeldsbelastningen, altså nivået på gjelden i forhold til inntektene. Høy gjeldsbelastning gjør husholdningenes kjøpekraft sårbar for renteøkninger. Samtidig vil høy lønnsvekst isolert sett redusere gjeldsbelastningen. Lavere gjeldsbelastning betyr at husholdningene fremover kan bruke en mindre andel av inntekten på å betjene gjelden. Det vil kunne styrke kjøpekraften på sikt.

Virkningen av lønnsvekst på gjeldsbelastningen kan være betydelig. For eksempel vil ett prosentpoeng høyere inntektsvekst enn ventet for en husholdning med 3 mill. kroner i gjeld ha samme effekt på gjeldsbelastningen som 30 000 kroner i redusert gjeld. Virkningen høy lønnsvekst har gjennom redusert gjeldsbelastning betyr mest for dem med høy gjeldsbelastning. Samtidig er det nettopp de høyt belånte husholdningene som har opplevd størst fall i disponible realinntekter i samme periode som lønnsveksten har vært høy⁴. Samlet sett bruker husholdningene nå en større andel av inntektene på å betjene gjeld enn i 2020, selv om det at størrelsene på avdrag i annuitetslån faller når renten øker har bidratt til å dempe oppgangen.

Mens økte renteutgifter inntreffer umiddelbart, vil gevinsten av lavere gjeldsbelastning være fordelt over et låns løpetid. Lånebegrensninger og likviditetsutfordringer kan i tillegg hindre noen husholdninger i å jevne ut belastningen. I realiteten kan derfor noen husholdninger måtte redusere forbruket eller spare mindre for å dekke de økte renteutgiftene, selv om effekten av at høyere lønnsvekst reduserer gjeldsbelastningen skulle være stor.

Boks 2.6 Hvordan norsk økonomi kan påvirkes av høyere energipriser

Krigen i Midtøsten har ført til markert høyere energipriser, og det er betydelig usikkerhet både om prisutviklingen fremover og tilhørende økonomiske konsekvenser. Det er avgjørende hvor langvarig og omfattende stengingen av Hormuzstredet blir samt hvor mye produksjonskapasitet og infrastruktur som blir ødelagt.

Anslagene i denne meldingen legger til grunn at oljeprisen utvikler seg i tråd med terminmarkedet. Det innebærer at oljeprisen avtar gradvis i løpet av året, men blir værende noe høyere enn før krigsutbruddet. Gassprisen anslås også å normaliseres. Høyere energipriser enn det var utsikter til i fjor høst, ventes å gi noe høyere konsumprisvekst hos våre handelspartnere og i Norge. Aktivitetsvirkningene anslås å bli begrensede både ute og hjemme.

Usikkerheten er likevel stor, og en forlenget periode med høye olje- og gasspriser kan ikke utelukkes. For å belyse konsekvensene for norsk økonomi, analyserer vi et scenario med vedvarende høyere oljepris ved hjelp av den makroøkonomiske modellen KVARTS. Store oljelagre i Asia og betydelige volum i transitt har hittil bidratt til å dempe prispresset, men etter hvert som bufferne reduseres, kan energiprisene stige videre. I scenarioet øker oljeprisen til 115 USD per fat og forblir på dette nivået gjennom 2026 og 2027. Det innebærer en oljepris som gjennom 2026 ligger 25 pst. over 2026-anslaget som legges til grunn i meldingen, og vel 45 pst. høyere i 2027. Hvor mye høyere energipriser vil smitte over på andre priser er usikkert. Erfaringene fra energisjokket i 2021–2022 viser at store og brå kostnadsøkninger kan gi raskere og bredere gjennomslag i prisene enn det historiske sammenhenger skulle tilsi. I denne øvelsen legges det til grunn at en høyere oljepris løfter global inflasjon med i overkant av 1 prosentpoeng, og demper BNP-veksten hos våre handelspartnere med rundt ½ prosentpoeng. Det forutsettes fullt gjennomslag til norske importpriser og uendret kronekurs. Ved vedvarende forstyrrelser i Hormuzstredet er det grunn til å vente at også gassprisene vil stige, noe som i sin tur kan gi høyere strømpriser. I første omgang ser vi bort fra slike virkninger, men drøfter mot slutten av analysen effekten av å ta høyde for høyere strømpriser.

Høyere oljepris påvirker fastlandsøkonomien primært gjennom fire kanaler:

• For det første vil svakere utvikling hos våre handelspartnere føre til redusert etterspørsel etter norske eksportvarer, og dermed lavere inntjening og sysselsetting i berørte næringer.

• For det andre kan høyere oljepris stimulere investeringer og aktivitet hos leverandørnæringen. I dette scenarioet er det imidlertid ikke lagt til grunn slike effekter. Mange utbyggingsprosjekter på norsk sokkel er allerede fremskyndet og realisert som følge av oljeskattepakken i 2020. Det begrenser potensialet for at høy oljepris kan stimulere til økte investeringer på kort sikt. Samtidig må scenarioet tolkes som en situasjon med vedvarende usikkerhet om oljeprisen og de økonomiske konsekvensene av en forlenget konflikt. Da er det grunn til å tro at oljeinvesteringene reagerer mindre på oljeprisøkninger.

• For det tredje vil høyere oljepris og økt inflasjon internasjonalt bidra til å løfte prisveksten her hjemme. Husholdningene påvirkes direkte gjennom høyere drivstoffpriser og dyrere importerte konsumvarer, men også indirekte ved at bedriftenes kostnader øker. Høyere utgifter gir bedriftene insentiver til å velte kostnadsøkningene over på husholdningene, men graden av gjennomslag er usikker. Beregninger fra KVARTS indikerer at KPI kan stige med om lag 1 pst., altså om lag like mye som det er lagt til grunn at prisnivået globalt øker. Det svekker husholdningenes kjøpekraft, som antas å raskt tilpasse seg med lavere konsum. Sammen med høyere kostnader bidrar det til å trekke ned bedriftenes investeringer. Samlet sett tilsier beregningene at aktiviteten i norsk økonomi kan falle med i underkant av ½ pst. sammenlignet med hovedscenarioet, se tabell 2.4, som er litt mindre enn aktivitetsfallet globalt.

• En fjerde og siste kanal, som ikke inngår i analysen, går gjennom Statens pensjonsfond utland. Svakere global vekst og økt usikkerhet kan redusere fondsverdien. Høyere oljepris løfter riktignok statens petroleumsinntekter, men eksponeringen er i dag langt større mot aksjemarkedet, se nærmere omtale i boks 3.2. Lavere finansformue vil på sikt kunne tilsi strammere finanspolitikk og dermed lavere aktivitetsvekst.

Det er også andre forhold som ikke er fanget opp i beregningene, og som kan påvirke de økonomiske virkningene. Dersom forstyrrelser i Hormuzstredet varer ved, kan også gass- og strømprisene stige. Husholdningene er delvis skjermet for høyere strømpriser av ordningene med strømstøtte og Norgespris, men økte kostnader for næringslivet kan gi høyere priser på andre varer. En forenklet beregning, der strømprisene antas å holde seg på vinterens høye nivå, viser at KPI kan trekkes ytterligere opp, se tabell 2.4. Virkningen går både gjennom økte strømpriser for husholdningene og indirekte gjennom prisoverveltning av høyere kostnader for bedriftene.

En lengre konflikt øker også risikoen for bredere forstyrrelser i globale forsyningskjeder. Sjøtransport gjennom Hormuzstredet er viktig for blant annet gjødsel, aluminium og helium, og avbrudd kan forsterke kostnadspresset, se boks 2.1. Vedvarende høy inflasjon kan dessuten løfte inflasjonsforventninger og lønnsveksten, noe som igjen kan forsterke og forlenge prispresset. Slike effekter er ikke innarbeidet i beregningene.

I analysen er det lagt til grunn uendret kronekurs, men kursutviklingen er svært usikker. Normalt styrker gjerne kronen seg når oljeprisen stiger, slik vi også har sett de siste ukene. Samtidig søker investorer seg ofte til større valutaer ved økt usikkerhet. Erfaringer fra de siste årene viser at den siste effekten i mange tilfeller har dominert.

Det er også lagt til grunn uendret rentenivå både hjemme og ute. For pengepolitikken innebærer høy oljepris en krevende avveiing mellom hensynet til høyere inflasjon og lavere aktivitet. I et alternativt scenario der norsk økonomi møter både høy oljepris og en økning i rentenivået på 1 prosentpoeng, blir de negative utslagene på aktiviteten i fastlandsøkonomien betydelig større, se tabell 2.4.

Boks 2.7 Arbeidsmarkedet for nyutdannede

De siste årene har det i flere OECD-land vært en svakere utvikling i arbeidsmarkedet for nyutdannede med universitetsutdanning enn for andre grupper. Det har skjedd til tross for at de samme landene har gjennomgående høy sysselsetting og relativt lav arbeidsledighet. I USA har f.eks. arbeidsledigheten blant nyutdannede økt mer enn i resten av befolkningen. Enkelte forskere peker på at den relative nedgangen i sysselsettingen er særlig sterk blant unge arbeidstakere i de mest KI-eksponerte jobbene. En forklaring kan være at det er lettere for bedrifter å la være å ansette nye folk enn å si opp eksisterende ansatte dersom de ser at kunstig intelligens kan redusere behovet for arbeidskraft.¹ Nyutdannede kan være særlig utsatt siden yrker som krever høyere utdanning generelt er mer eksponert for KI. Andre peker på at det ikke er mulig å skille mellom virkningen av KI og konjunkturer, og peker på at bedrifters KI-eksponering og rentefølsomhet er tett korrelerte variabler.²

I Norge har arbeidsdeltakelsen blant unge med høy utdanning utviklet seg minst like sterkt som andre grupper. I fjerde kvartal 2025 var 91,6 pst. av personer i aldersgruppen 25–29 år med lang høyere utdanning sysselsatt, mot 78,8 pst. for hele aldersgruppen. Det er en liten nedgang fra toppen i 2022, men en økning fra 2019. Økningen siden 2019 gjelder alle fagfelt. Fra 2019 til 2025 økte sysselsettingsandelen for personer i aldersgruppen 25–29 år med lang høyere utdanning med 3,3 prosentpoeng, se figur 2.20. Det er en sterkere økning enn i andre utdanningsnivåer i samme aldersgruppe, og en sterkere økning enn i eldre aldersgrupper innenfor samme utdanningsnivå. Sysselsettingsandelen for personer med lang høyere utdanning økte i samme periode med ett prosentpoeng i aldersgruppen 30–39 år, mens den falt med 1,5 prosentpoeng i aldersgruppen 40–54 år.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå (registerbasert sysselsetting).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Note: Figuren viser andelen i arbeid ved fire måletidspunkter for personer som for første gang ble registrert med fullført utdanning på masternivå mellom 1. januar og 31. august i hvert av kohortårene. Måletidspunktene for arbeid er per september (T1) fullføringsåret, samt januar (T2), september (T3) og desember (T4) året etter. Populasjonen er avgrenset til personer som var registrert bosatt i Norge 1. januar i fullføringsåret, som var bosatt 1. januar to år etter fullføring, og som hadde fullført et kurs på masternivå i løpet av januar-august i fullføringsåret. Tall for de som fullførte i 2025 er foreløpig ikke tilgjengelige i microdata.no.

Kilde: Microdata.no.

I april 2025 var antall registrerte helt ledige i aldersgruppen 25–29 år med lang høyere utdanning 1,3 pst., mot 2,5 pst. for aldersgruppen som helhet. Mange nyutdannede vil ikke ha rett til dagpenger, og har dermed relativt svake insentiver til å registrere seg hos Nav. Kandidatundersøkelsen, som undersøker nyutdannedes tilknytning til arbeidsmarkedet et halvt år etter fullført mastergrad, kan fange opp denne gruppen i større grad. Ifølge denne undersøkelsen økte arbeidsledigheten fra 6,4 pst. for de som fullførte mastergraden våren 2023, til 9,5 pst. for de som fullførte våren 2025, og denne økningen var statistisk signifikant. Det er stor forskjell mellom fagområder. Rapporten finner en statistisk signifikant økning i arbeidsledigheten fra 2023-kullet til 2025-kullet blant nyutdannede innen natur- og realfag, samfunnsfag og økonomi og administrasjon. Arbeidsledigheten blant 2025-kullet var høyest innen natur- og realfag, og arbeidsledigheten økte også mest i denne fagretningen sammenlignet med 2023-kullet. Arbeidsledigheten for 2025-kullet var lavest innen lærerutdanning, helse- og sosialfag og juridiske fag, og arbeidsledigheten for disse fagområdene endret seg lite siden 2023-kullet. Arbeidsledigheten blant nyutdannede innen teknologi var litt lavere enn gjennomsnittet for 2025-kullet, og økningen fra 2023-kullet var ikke statistisk signifikant. Kandidatundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, og resultatene må derfor tolkes med noe varsomhet.³

I likhet med Kandidatundersøkelsen viser registerdata noe lavere arbeidsdeltakelse blant nyutdannede med mastergrad de siste årene. Figur 2.21 viser andelen masterutdannede registrert i et arbeidsforhold ved ulike tidspunkter etter fullført mastergrad, basert på registerdata fra microdata.no. Nyutdannede i 2022 har gjennomgående en høyere andel i arbeid enn de øvrige kullene. Det har trolig sammenheng med at de kom inn på arbeidsmarkedet på et gunstig tidspunkt, da arbeidsledigheten var lav og etterspørselen etter arbeidskraft høy. 2023- og 2024-kullet har gjennomgående en litt lavere andel i arbeid. Sammenlignet med 2022-kullet er andelen i arbeid lavere for 2023- og 2024-kullene for alle utdanningsgrupper, og nedgangen var størst innen humaniora. Sammenlignet med 2018-kullet, som kom ut i arbeidslivet før koronapandemien, har arbeidsdeltakelsen samlet sett økt blant nyutdannede med mastergrad.