Meld. St. 21 (2023–2024)

Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene— Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak

Til innholdsfortegnelse

9 Mål og måloppnåelse i forvaltningen av norske havområder

En sentral del av systemet med forvaltningsplaner for havområdene er fastsetting av mål for regjeringens havpolitikk og for forvaltning av de tre norske havområdene. Det er i forvaltningsplanene fastsatt mål for miljøtilstand, verdiskaping, sameksistens, bevaring og bærekraftig bruk av havområdene. Samtidig er det viktig som en del av arbeidet med oppdatering av planene å foreta en gjennomgang av målene og vurdere status for måloppnåelse.

I forrige melding til Stortinget om forvaltningsplanene ble målene harmonisert slik at hvert mål nå gjelder for alle havområdene. Noen mål ble også tydeliggjort og forenklet av hensyn til rapportering på måloppnåelse.

Nedenfor gis en gjennomgang og vurdering av oppnåelsen av disse målene basert på vurderinger fra Faglig forum.

9.1 Gjennomgang av måloppnåelse

Målene for verdiskaping, næring og samfunn kan sies å være nådd, mens mange av de resterende målene for naturmangfold, økosystem og forurensning ikke er nådd eller de er vanskelige å vurdere. Utviklingen går likevel i retning av redusert forurensning og fortsatt bærekraftige bestander for kommersielle arter.

9.1.1 Mål for verdiskaping, næring og samfunn

Generelt

  • Forvaltningen av norske havområder skal legge til rette for bærekraftig bruk av økosystemene, arealene og ressursene som sikrer langsiktig verdiskaping, sysselsetting og velferd til beste for regionene og samfunnet som helhet.

  • Havnæringene skal bidra til fortsatt verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunn.

  • Virksomhet innenfor planområdene skal forvaltes i sammenheng, slik at ulike næringer kan sameksistere og slik at den samlede virksomheten tilpasses hensynet til miljøet.

De norske havnæringene bidrar vesentlig til sysselsetting og verdiskaping i norsk økonomi. I perioden 2016–2020 bidro de norske havnæringene med 16–22 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt målt i løpende priser. Som følge av økte priser særlig på naturgass, økte andelen til 31 prosent i 2021 og hele 57 prosent i 2022. Dette utgjorde i 2022 om lag 2306 milliarder kroner og sysselsatte 233 600 personer totalt. Petroleumsnæringen står for hovedandelen av verdiskapingen, fulgt av sjømatnæringen, sjøfart og havrelatert verdiskaping i andre landbaserte næringer og turisme. Havområdene leverer i tillegg en rekke økosystemtjenester som individer og samfunnet verdsetter og er avhengige av, men som ikke gjenspeiles i nasjonalregnskapstallene. Dette kan omfatte et vidt spekter av økosystemtjenester, fra bruk av havet til fritidsfiske og rekreasjon, nedbryting av skadelige stoffer, klimaregulering, sedimentdannelse, primærproduksjon med mer. Vi mangler imidlertid fortsatt mye kunnskap om omfanget og betydningen av økosystemtjenester i norske hav- og kystområder. Et nasjonalt havregnskap er under utvikling, og kan bli et viktig verktøy for å gi oversikt over verdiskapingen i havområdene.

Sameksistens sikres gjennom kunnskapsbaserte, åpne og involverende prosesser forut for beslutninger om etablering av ny aktivitet. Nye næringer vil innebære økt og ny bruk av havområdene.

Fiskeri og sjømat

  • Levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming.

Havressursloven pålegger økosystembasert fiskeriforvaltning og spesifiserer hvilke prinsipper forvaltningen skal bygge på. Fiskeridirektoratet har årlige prosesser for å sikre oppfølgningen av havressursloven. Her blir fiskeriene gjennomgått, miljøpåvirkningene blir identifisert og løsninger for reduksjon av miljøpåvirkninger blir prioritert. Målet om å forvalte levende marine ressurser på en bærekraftig måte anses som nådd.

  • De norske havområdene skal være en kilde til trygg sjømat.

Nivåene av miljøgifter i sjømat fra Barentshavet er fortsatt generelt lave og godt under grenseverdiene for mattrygghet. I Norskehavet og Nordsjøen–Skagerrak er nivåene av miljøgifter i sjømat stort sett under grenseverdiene for mattrygghet. Det er likevel påvist overskridelser av grenseverdier for mattrygghet i noen arter i bestemte områder. Tilgjengelig kunnskap viser at målet om trygg sjømat er nådd for Barentshavet, og delvis nådd for Norskehavet og Nordsjøen–Skagerrak.

  • Det skal legges til rette for høstingsaktivitet og ressursutnyttelse som gir høy langsiktig avkastning innenfor bærekraftige rammer.

Norge deler fiskebestandene inn i tre kategorier, som sier noe om kunnskapsgrunnlaget for hver bestand. Det er oppstilt mål for hver kategori om blant annet verdiskaping, basert på kunnskapsstatus, bestandsstatus, beskatningsmål og så videre. Utgangspunktet er at jo mer kunnskap vi har, desto mer presist kan vi forvalte bestandene med sikte på et høyt og stabilt økonomisk langtidsutbytte som er bærekraftig. Målet om å legge til rette for høy langsiktig avkastning anses dermed som nådd.

Petroleumsvirksomhet

  • Det skal legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Petroleumsvirksomheten skal skje innenfor forutsigbare rammer og krav til helse, miljø og sikkerhet som er tilpasset hensynet til økosystemene og annen virksomhet.

Petroleumsvirksomhet er Norges største næring målt i verdiskaping. Det er, og har vært, en betydelig kontantstrøm fra produksjonen av olje og gass, hvorav 80 prosent er netto skatteinntekter til staten. Målet om verdiskaping for næringen ansees dermed som nådd.

Fornybar energi til havs

  • Det skal legges til rette for utvikling av havbasert fornybar energiproduksjon som tar hensyn til miljøet og annen virksomhet.

Det er i større grad lagt til rette for utvikling av havvind siden forrige melding om forvaltningsplanene. Regjeringen har ambisjon om å tildele arealer tilsvarende 30 GW havvind innen 2040, og områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble åpnet i 2020 (4,5 GW). Det er satt i gang arbeid med strategisk konsekvensutredning av nye områder for havvind som vil gi nødvendig kunnskap for eventuell åpning av nye områder. Måloppnåelsen for hensynet til miljø er vanskelig å vurdere før en har gjennomført en nærmere konsekvensutredning av områdene, og det er hentet erfaring fra de første kommersielle utbyggingene. Målet for fornybar energi til havs kan sies å være delvis nådd.

Sjøtransport

  • Det skal legges til rette for konkurransedyktig, effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport.

Det er en positiv utvikling i antall lav- og nullutslippsskip. Det er også gjennomført og besluttet en rekke sjøsikkerhetstiltak som samlet sett medfører økt sikkerhet og redusert forventet ulykkessannsynlighet. Målformuleringen er imidlertid svært kompleks og inneholder flere elementer som ikke nødvendigvis trekker i samme retning, og det er derfor ikke grunnlag for en entydig konklusjon om måloppnåelse.

9.1.2 Mål for naturmangfold og økosystem

Flere forvaltningstiltak er gjennomført eller pågår for å nå målene i forvaltningsplanene. Flere av målene er fortsatt ikke nådd eller måloppnåelsen er vanskelig å vurdere. I vurdering av måloppnåelse brukes blant annet kunnskap fra overvåking og kartlegging. Der slik kunnskap ikke foreligger, er konklusjonen at det er usikkert om målet er nådd.

Generelt

  • De norske havområdene skal forvaltes slik at mangfoldet av økosystemer, naturtyper, arter og gener bevares, og slik at økosystemenes produktivitet opprettholdes. Menneskelig aktivitet i områdene skal ikke skade økosystemenes funksjon, struktur eller produktivitet.

Gjennom arbeidet med forvaltningsplanene og tiltak etter sektorlovgivingen skjer det et kontinuerlig arbeid med å nå dette generelle målet. Måloppnåelse er ikke vurdert konkret for det generelle målet. Se vurderingen av måloppnåelsen for de mer spesifikke målene.

Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er)

  • Menneskelig aktivitet i særlig verdifulle og sårbare områder skal vise særlig aktsomhet og foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold.

  • Forvaltningen skal ta særlig hensyn til behovet for vern og beskyttelse av sårbare naturtyper og arter i særlig verdifulle og sårbare områder.

For flere av områdene er det gitt områdespesifikke reguleringer og retningslinjer som skal bidra til økt aktsomhet for å beskytte verdifulle miljøverdier. Det er vanskelig å vurdere om målet er nådd på grunn av manglende informasjon om hvordan aktsomhet utøves i praksis.

Forvaltning av arter og naturtyper

  • Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander som sikrer reproduksjon og langsiktig overlevelse.

Målet er nådd for dyreplankton, de store kommersielle fiskebestandene og de fleste sjøpattedyr. Det er usikkert om målet er nådd for bunndyr og ikke-kommersielle fiskebestander. Målet er ikke nådd for sjøfugl.

  • Arter som er særlig viktige for økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet og dynamikk skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet.

For Norskehavet og Nordsjøen og Skagerrak anses målet som nådd. For Barentshavet anses målet bare som delvis nådd, siden bestander av viktige nøkkelarter som polartorsk og uer er svært svake og utviklingen er negativ. Det er bare lodde som for tiden er i klar oppgang.

  • Arter som høstes skal forvaltes innenfor sikre biologiske grenser slik at gytebestandene har god reproduksjonsevne.

For kommersielt høstbare bestander i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet, vurderes målet som nådd. Vurderingen er usikker for de mindre kommersielle artene i Nordsjøen og Skagerrak. For små bestander er målet vurdert som bare delvis nådd for Norskehavet, fordi bestandene av vanlig uer og blålange er svært svake.

I Barentshavet er målet for høstbare bestander delvis nådd; målet er nådd for kongekrabbe og kommersielt høstbare fiskebestander og reker, mens målet ikke er nådd for uer og kysttorsk.

  • Truede og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på, eller gjenoppbygges til, livskraftige nivåer.

Det er flere arter som er vurdert i mer kritisk tilstand i 2021 enn i 2015. I tillegg er nye marine arter kommet inn på rødlista. Den negative trenden for sjøfugl er ikke snudd siden forrige forvaltningsplanmelding. Målet anses ikke som nådd.

  • Menneskeskapt introduksjon og spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene skal unngås.

Utbredelsen av kongekrabbe er stabilisert vestover. Dette er en forbedring sammenlignet med situasjonen i 2010, og gjør at målet vurderes som nådd for denne arten. Det er mangelfull overvåking av organismer som spres med ballastvann eller som påvekst på skipsskrog, så det er ikke mulig å vurdere måloppnåelse for slike arter. Samlet sett er det usikkert om målet er nådd.

  • I marine naturtyper som er særlig viktige for økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet og dynamikk, skal aktiviteter foregå på en slik måte at alle økologiske funksjoner opprettholdes.

Måloppnåelsen er ikke konkret vurdert for dette målet. Se imidlertid bredere omtale, blant annet av miljøtilstand og påvirkning i havområdene i kapittel 3 og havnæringenes miljøpåvirkning i kapittel 5.

  • Skade på marine naturtyper som anses som truede eller sårbare skal unngås.

Målet er nådd eller delvis nådd for korallrev som følge av forbud mot bunntråling. Det er ikke tilstrekkelig informasjon til å fastslå om målet er nådd for andre sårbare naturtyper.

Bærekraftig høsting

  • Prinsippene for bærekraftig høsting skal ligge til grunn for forvaltningen av de levende marine ressursene.

Prinsippene for bærekraftig høsting ligger til grunn for forvaltningen av alle bestander som høstes. Målet anses som nådd for de kommersielle bestandene. 

  • Høsting skal ikke ha vesentlige negative påvirkninger på andre deler av det marine økosystemet eller økosystemets struktur.

Målene for levedyktige bestander og bærekraftig høsting anses som delvis nådd når det gjelder naturmangfold og økosystem. Det er ikke påvist at dagens høsting har vesentlige negative påvirkninger på andre deler av det marine økosystemet eller dets struktur.

  • Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl skal reduseres til et lavest mulig nivå.

Det er usikkert om bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl er redusert til et lavest mulig nivå. Målet om å redusere bifangst mest mulig er derfor vanskelig å vurdere.

  • Høsting av levende marine ressurser skal foregå med best tilgjengelige teknikker innenfor de ulike redskapstypene for å minimere uønskede virkninger på andre deler av økosystemet som sjøpattedyr, sjøfugl og havbunn.

Det arbeides kontinuerlig for å forbedre fiskeredskaper, slik at deres påvirkning på økosystemet reduseres mest mulig. Målet om bruk av best tilgjengelige teknikker anses dermed som nådd.

  • Forvaltningen av fiskerier og andre biologiske ressurser skal tilpasses endret klima, slik at bærekraftige bestander opprettholdes.

Måloppnåelsen er ikke konkret vurdert for dette målet. Se imidlertid bredere omtale, blant annet av fiskeriforvaltning i kapittel 5.

Marine verneområder og marine beskyttede områder

  • Et representativt, økologisk sammenhengende og godt forvaltet nettverk av marine verneområder og marine beskyttede områder skal opprettes i norske kyst- og havområder.

Målet om sammenhengende, representative og godt forvaltede marine verneområder er bare delvis nådd, i hovedsak fordi områdene som er vernet er små (for eksempel avgrenset til et korallområde) og ligger spredt over store havområder langs kysten. Målet om å verne områder som danner økologisk effektive nettverk er ikke nådd, blant annet på grunn av utfordringer med implementering av nasjonal verneplan. Områdene, med delvis unntak av korallrevene, utgjør derfor ikke et representativt nettverk der variasjonsbredden av naturtyper i havområdet er bevart, og kan heller ikke fungere som et økologisk sammenhengende system. Målet følges blant annet opp gjennom oppfølgingen av Meld. St. 29 (2020–2021).

Klimaendringer og havforsuring

  • Bruken av marine økosystemer som karbonlagre skal ta hensyn til opprettholdelse av naturmangfold og økosystemenes naturlige funksjoner.

Målet har en føre-var-tilnærming til framtidsrettet aktivitet, ettersom det i dag ikke er igangsatt noen slik aktivitet i norske havområder.

Det er i dag fortsatt ikke besluttet å igangsette målrettet biologisk karbonlagring, ved for eksempel taredyrking, i norske havområder. Det er i tillegg generell mangel på data om potensialet for biologisk karbonlagring. Det foreligger dermed ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere måloppnåelse.

  • De samlede menneskeskapte belastningene på naturtyper og arter (for eksempel korallrev) som påvirkes negativt av klimaendringer eller havforsuring skal minimeres, slik at deres funksjoner i størst mulig grad opprettholdes.

Det mangler kunnskap for å kunne vurdere om målet er nådd.

9.1.3 Mål for forurensning, forsøpling og risiko for akutt forurensning

Generelt

  • Utslipp og tilførsler av forurensende stoffer til de norske havområdene skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Virksomhet i havområdene skal ikke bidra til forhøyede nivåer av forurensende stoffer.

Måloppnåelse er ikke vurdert for det generelle målet. Se evaluering av de mer spesifikke målene nedenfor.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer

  • Konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Utslipp og tilførsler av helse- og miljøfarlige kjemikalier eller radioaktive stoffer skal ikke bidra til overskridelser av disse nivåene.

Hovedforekomsten av miljøgifter i havområdene skyldes langtransportert forurensing via luft og havstrømmer.

For operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomheten til havs, varierer graden av måloppnåelse mellom havområdene. Operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet i Barentshavet er begrenset og ikke av et omfang som forventes å ha bidratt til økninger i bakgrunnsnivå av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid.

Nivåene av forurensning i Norskehavet betraktes som lave, og det har ikke vært nevneverdige endringer i mengden av tilført olje og andre miljøfarlige stoffer fra petroleumsvirksomhet. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til skadepotensialet av disse utslippene.

Operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen er betydelige og bidrar til økninger i bakgrunnsnivå av olje og andre miljøfarlige stoffer og naturlig forekommende stoffer over tid. Det er imidlertid lite kunnskap om skadeeffekter.

Når det gjelder operasjonelle utslipp fra skipsfart under ordinær drift består det i hovedsak av olje i lensevann. Nærmere 90 prosent av oljeseparasjonssystemene på skip tilfredsstiller kravet om at oljeinnholdet ikke skal overstige 15 ppm. I tillegg vil alle skip ha et visst uregulert utslipp av hylseolje, men her er imidlertid kunnskapen mindre og anslagene usikre.

En samlet vurdering av tilførsler og nivåer av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer i norske havområder viser at målet ikke er nådd. Det er fremdeles tilførsler av prioriterte miljøfarlige stoffer og radioaktive stoffer til havområdet.

  • Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot miljøet i de norske havområdene skal kontinuerlig reduseres med mål om å stanse utslippene.

Bruk og utslipp av mange av miljøgiftene på prioritetslisten er redusert siden den forrige meldingen til Stortinget om forvaltningsplanene. I dag antas det at den største kilden til utslipp av mange av stoffene på prioritetslisten er knyttet til importerte produkter. Det er også noe bruk og utslipp av stoffer på prioritetslisten fra petroleumsvirksomheten. Målet anses som ikke nådd.

  • Operasjonelle utslipp fra virksomhet i havområdene skal ikke medføre skade på miljøet, forhøyede nivåer av forurensende stoffer i sjømat, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje, naturlig forekommende radioaktive stoffer eller andre miljøfarlige stoffer over tid.

Det vises til rapporteringen under målet knyttet til konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer ovenfor. Det er store usikkerheter knyttet til effekten av de operasjonelle utslippene fra virksomheter i havområdene.

Tilførsler av næringssalter, nedslamming og organisk materiale

  • Menneskeskapt tilførsel av næringssalter, nedslamming og tilførsel av organisk materiale skal begrenses slik at vesentlige negative effekter på naturmangfold og økosystemer i havområdene unngås.

De menneskeskapte tilførslene av næringssalter til alle de norske kyst- og havområdene øker samtidig som klimaendringer med høyere temperaturer og mer intens nedbør gir økte tilførsler fra land. Tilførslene har bidratt til negative miljøeffekter (overgjødsling, nedslamming, formørkning) i enkelte områder langs kysten. Målet anses derfor bare som delvis nådd.

Marin forsøpling

  • Tilførsel av avfall og mikroplast til havområdene skal unngås.

Avfall og mikroplast registreres i stort omfang langs kysten, i trålhal, under kartlegging av havbunn og i mager til sjøfugl og andre dyr. Målet anses som ikke nådd.

  • Mengden av avfall i hav- og kystområdene skal reduseres gjennom opprydningstiltak der det er hensiktsmessig.

Offentlige og private tilskuddsordninger og nasjonale prosjekter bidrar til at det blir gjennomført ulike oppryddings- og forebyggende tiltak. Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige opprydningstokt av tapte fiskeredskap. En samlet vurdering av kunnskapen indikerer likevel at målet ikke er nådd. De iverksatte tiltakene med opprydding viser ingen nedgang i mengden av strandsøppel.

Undervannsstøy

  • Aktiviteter med støynivå som kan påvirke arters adferd skal begrenses for å unngå bestandsforflytning eller andre virkninger som kan medføre negative effekter på det marine økosystemet.

Det er gjennomført tiltak for å begrense negative effekter både fra seismikk, skipstrafikk og Forsvarets sonarer. Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt både når det gjelder omfang av påvirkning og konsekvenser. Det er usikkert om målet kan anses som nådd.

Risiko for skade på miljøet som følge av akutt forurensning

  • Risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå, og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert.

Det er vanskelig å vurdere hvorvidt mål om redusert risiko for akutt forurensning er nådd. Det er generelt lav risiko for at ulykker som fører til betydelig skade på miljøet skjer, men konsekvensene av en ulykke med stort utslipp kan være svært alvorlig. Risiko er alltid forbundet med usikkerhet, fordi det handler om fremtiden. Det er også usikkerhet knyttet til den faktiske konsekvensreduserende effekten av beredskap. Under vurderes måloppnåelsen når det gjelder risikoen for skade på miljøet som følge av akutt forurensning fra ulike aktiviteter.

Skipstrafikk: Kystverkets miljørisikoanalyser for skipstrafikken i norske havområder (2022) viser at det er høy og svært høy miljørisiko i mange områder nær kysten og på sokkelen. Det er lav risiko for at ulykker skjer, men konsekvensene av en ulykke med stort utslipp kan være svært alvorlig for flere arter i noen perioder av året, og dette gir seg utslag i høy miljørisiko for mange arter.

Målet om lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene vurderes som delvis nådd når det gjelder skipsfart. Miljørisiko har ifølge miljørisikoanalysen hatt en svak nedadgående trend fra 2017 til og med 2019. Når 2020 inkluderes, ser det ut til å være en svakt økende trend i miljørisikonivåene fra 2017 til og med 2020. Økningen skyldes uheldige effekter av flere av de nye lavsvovel drivstoffoljenes fysiske egenskaper.

Petroleumsvirksomhet: Det er lav sannsynlighet for et stort akuttutslipp fra petroleumsvirksomheten, og gjeldende regelverk er innrettet mot å håndtere de sikkerhetsutfordringene som finnes. Ulykkesrisikoen er derfor antatt å være lav i alle havområdene. Samtidig kan konsekvensene av en hendelse bli store. Potensialet for alvorlige konsekvenser er størst i Barentshavet, som har store miljøverdier spesielt av sjøfugl som er sårbare for eventuell akutt forurensning av olje. Flere arter og kolonier er i betydelig nedgang og derfor ekstra sårbare for ytterligere belastninger. I Norskehavet og Nordsjøen er konsekvenspotensialet for de mest sårbare områdene begrenset for mange av aktivitetene. Det er ikke grunnlag for å si at målet om lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene er nådd for Barentshavet, mens målet vurderes som delvis nådd for Norskehavet og Nordsjøen. Det bør imidlertid understrekes at gitt en svært lav sannsynlighet for en alvorlig hendelse kan ikke måloppnåelse i seg selv leses som et bilde på hvorvidt en virksomhet er forsvarlig.

Radioaktivitet: I Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen er det økning i trafikken med reaktordrevne fartøy, samt en økning av trafikk med radioaktiv last på russisk side av Barentshavet. Målet om å redusere risikoen for skade på miljøet fra denne aktiviteten anses derfor ikke som nådd.

  • Det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten skal opprettholdes og styrkes.

Sjøtransport er i utgangspunktet en sikker transportform, men all trafikk på sjøen medfører en viss risiko. Det har de siste årene vært en økning i antall registrerte hendelser med små utslipp til sjø i Sjøfartsdirektoratet sin ulykkesdatabase, men en stor del av økningen skyldes trolig økt rapporteringsvilje på små utslipp. Det er videre gjennomført og vedtatt en rekke sjøsikkerhetstiltak som samlet sett medfører økt sikkerhet og redusert forventet ulykkessannsynlighet i årene fremover.

Målet vurderes som nådd når det gjelder tiltak for å opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået, og delvis nådd for utvikling i antall ulykker med og uten utslipp, samt tilsyn/havnestatskontroll.

  • Den statlige beredskapen mot akutt forurensning skal være tilpasset og dimensjonert ut fra den til enhver tid gjeldende miljørisiko.

Statlig beredskap mot akutt oljeforurensning fra skipsfart er dimensjonert i henhold til en rekke miljørisiko- og beredskapsanalyser. Tiltakene i handlingsplanen for Beredskapsanalysen for Norskekysten er gjennomført, og for Svalbard og Jan Mayen gjenstår fremdeles mange av tiltakene i handlingsplanen.

Det er i 2021–2022 gjennomført nye sannsynlighets-, miljørisiko- og beredskapsanalyser som har identifisert gap mellom ønsket og faktisk beredskapsnivå i norske havområder. Analysen viser at det ikke er realistisk å lukke alle gapene ved å endre eller tilpasse den eksisterende beredskapen. Tiltaksplan for å redusere og fjerne gapene utarbeides i 2022–2023 og iverksettes i påfølgende år. Målet anses derfor bare som delvis nådd.

Den nasjonale maritime atomberedskapen i planområdet har blitt noe styrket, men er fortsatt mangelfull med tanke på tilgjengelige måleressurser og preventiv innsats mot havarist ved ulykke. Målet om at beredskapen skal være tilpasset og dimensjonert ut fra den til enhver tid gjeldende miljørisiko anses derfor ikke som nådd for atomberedskapen i havforvaltningsplanområdene.

9.2 Arbeid med en oppdatert målstruktur

Målene for forvaltningsplanene for havområdene har blitt utviklet i flere ulike trinn siden 2002. Faglig forum har, bl.a. gjennom sitt arbeid med å rapportere på måloppnåelse, avdekket uklarheter, behov for tolkninger og justeringer, og supplering av eksisterende mål. Det vil derfor være hensiktsmessig å foreta en helhetlig gjennomgang av målene for å sikre at de er oppdaterte og tilpasset utviklingen i norsk havforvaltning.

En slik rydding og tilpassing av eksisterende mål innenfor en ny målstruktur vil ha som mål å redusere tolkningsbehovet, redusere overlapp mellom mål og forenkle arbeidet med vurdering av måloppnåelse. En ny målstruktur vil gjøre vurderingen av måloppnåelse mer systematisk og etterprøvbar over tid. Samtidig kan arbeidet med en ny målstruktur bidra til å avdekke temaområder hvor det mangler operasjonelle mål, samt gi muligheter for å inkludere nye mål når slike identifiseres.

En målstruktur som er tydeligere temainndelt og hierarkisk vil skape en helhetlig ramme som kan bidra til å tydeliggjøre sammenheng mellom havforvaltningsmålene og kunnskapsgrunnlaget.

Måltemaene bør så langt som mulig gjenspeile temaene som dekkes i det faglige grunnlaget. Derfor bør nye måltemaer som fysisk påvirkning, samlet påvirkning, sameksistens og klima vurderes i det videre arbeidet.

Til forsiden