2 Om regjeringens samepolitikk og digitaliseringspolitikk
2.1 Regjeringens samepolitikk
Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. FNs generalforsamling vedtok 13. september 2007 en felles urfolkserklæring. Erklæringen legger viktige føringer i det videre arbeidet for å forstå hvilke rettigheter urfolk har, selv om erklæringen ikke i seg selv er et folkerettslig bindende dokument.
Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken. Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ.
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. For å sikre at arbeidet med saker som kan påvirke samene direkte gjennomføres på en tilfredsstillende måte, er regjeringen og Sametinget enige om å legge Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget til grunn ved konsultasjoner.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert fagdepartement har et ansvar for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor.
Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske innbyggerne.
2.1.1 Den samiske befolkningen og de samiske språkene
Det blir ikke gjort registreringer på etnisk grunnlag i Norge, og derfor vet man ikke hvor mange samer som bor i landet. 18 103 personer var registrert i Sametingets valgmanntall per juni 2019. Det er en jevn økning i registreringer i manntallet. Mange samer har av ulike grunner valgt å ikke registrere seg i manntallet, og ettersom bare de som kan stemme ved sametingsvalg kan registrere seg i manntallet, viser ikke manntallet hvor mange samer som bor i Norge. Sametinget har flere ganger pekt på behovet for å lage en individuelt basert statistikk over hvem som er samer i Norge, men også pekt på utfordringer knyttet til dette. Blant annet finnes det en historisk basert motstand mot registrering i den samiske befolkningen.
Fra tallene over hvem som velger samisk språk i barnehagen og på skolen (se kapittel 5), vet vi at det bor samer spredt i hele Norge. Det er grunn til å tro at et økende antall samer bor i byer og større tettsteder. Samtidig vet vi at de mest konsentrerte bosetningsområdene, der samer til dels er i flertall, ligger nord for Saltfjellet.
I Norge er nord-, sør- og lulesamisk språk i daglig bruk. Norges internasjonale forpliktelser knytter seg til disse tre språkene. Samisk språk er viktig for den enkelte språkbruker, for den samiske befolkningen og for utviklingen av det samiske samfunnet. På UNESCOs liste over truede språk, er nordsamisk definert som truet, og sør- og lulesamisk som svært truede språk.
Sametingets merknad
Sametinget understreker at skolte-, ume-, og pitesamisk er språk som hører til på norsk side av Sápmi. Disse språkene er i en sårbar stilling, og det er viktig at behovene til disse språkene også ivaretas.
2.1.2 Rett til offentlige tjenester på samisk
Sameloven § 1–5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk i henhold til bestemmelsene i sameloven kapittel 3.
Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter i dag kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby, Kåfjord, Tjeldsund og Lavangen i det nordsamiske området, Hamarøy i det lulesamiske området og Hattfjelldal, Røyrvik, Røros og Snåsa i det sørsamiske området.
I henhold til gjeldende prosedyrer må en kommune søke om innlemmelse i forvaltningsområdet, og sende søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som eventuelt innlemmer kommunen i forvaltningsområdet gjennom forskriftsendring. Innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk gir innbyggerne språklige rettigheter i møte med ulike offentlige organ, herunder:
Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen skal oversettes til samisk.
Skjema til bruk overfor lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Det samme gjelder kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet.
Rett til svar på samisk, skriftlig og muntlig, ved henvendelse til et offentlig lokalt organ. Når det gjelder regionale offentlige organ har man ved skriftlige henvendelser rett til skriftlige svar på samisk.
Rett til å henvende seg til domstolen på samisk både muntlig og skriftlig, og til å tale samisk i rettsmøter og gjennomføre forhandlinger på samisk. Domstolen er forpliktet til å sørge for oversettelser av prosesskrifter, skriftlige bevis, rettsbøker mv. både til norsk og samisk. (Med rettsvesen siktes det her til politi, lensmennene, påtalemyndighetene, domstolene, og kriminalomsorgen).
Rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter.
Rett til å bruke og bli betjent på samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner.
Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å lære seg samisk når organet har behov for slik kunnskap.
I grunnskolen har alle elever, både samer og ikke-samer, i samiske distrikt (med det menes forvaltningsområdet pluss eventuelt andre kommuner eller deler av kommuner som særskilt er innlemmet), rett til opplæring på samisk.
Også utenfor forvaltningsområdet gir samelovens språkregler språklige rettigheter på samisk. Blant annet gjelder det et krav til oversettelse av lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen.
Videre har enhver rett til opplæring i samisk. Opplæringsloven fastsetter bestemmelser om rett til opplæring i og på samisk for elever i grunnskolen og videregående skole. Utenfor forvaltningsområdet har man også rett til bruk av samisk i domstolene, også når dette ikke er nødvendig på grunn av språk- og kommunikasjonsproblemer.
Bestemmelsene i samelovens kapittel 3 er minimumskrav. Alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til samiske språkbrukere, også utover lovens regler.
Regjeringen skal legge til rette for at samene skal kunne sikre og utvikle sitt språk og har det overordnede ansvaret for at nasjonale og internasjonale forpliktelser for de samiske språkene blir fulgt opp. Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater har ansvar for å oppfylle samelovens språkregler.
Sametinget forvalter midler til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner og har et særskilt ansvar for å fremme alle de samiske språkene. Regjeringen er en viktig samarbeidspartner i språkpolitikken, og har på linje med Sametinget et ansvar for å styrke og utvikle samiske språk. Gjennom Grunnloven er staten forpliktet til å sikre den enkeltes rett til bruk av samiske språk. Rollefordeling mellom Sametinget og regjeringen har i noen tilfeller vært uklar. Samtidig som Sametinget har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle samiske språk, spiller regjeringen en viktig rolle i utøvelsen av dette ansvaret. Kommuner, fylkeskommuner og statlige organ med tjenestekrets i forvaltningsområdet har også et ansvar for å oppfylle samelovens språkregler.
2.1.3 Regjeringens oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket
I 2016 overrakte samisk språkutvalg NOU 2016: 18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Bakgrunnen for at regjeringen satte ned utvalget var blant annet at det har skjedd betydelige endringer i organiseringen av offentlig sektor siden språkreglene ble vedtatt i 1990. Dagens regelverk tar i liten grad høyde for situasjonen i kommuner hvor samene utgjør en mindre del av befolkningen, og det er store variasjoner i hvordan kommunene i forvaltningsområdet følger opp bestemmelsene i samelovens språkregler.
Utvalgets rapport har vært på høring, og departementene og Sametinget arbeider nå med å vurdere utvalgets forslag. Regjeringen konsulterer Sametinget om aktuelle lovendringer og forslag til tiltak.
2.2 Regjeringens digitaliseringspolitikk
Norsk offentlig sektor er i verdensklasse på digitaliseringsområdet, og skal fortsette å være det. Derfor må offentlig sektor jobbe sammen for å løse brukernes behov. Målet om én digital offentlig sektor krever endrede arbeidsmåter og samarbeidsformer, og at sektoren har riktig kompetanse og løser flere oppgaver digitalt. Offentlig sektor skal tilby sammenhengende tjenester, benytte fellesløsninger og sørge for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Vi må også dele og gjenbruke mer offentlige data. Staten skal sørge for at regelverket er digitaliseringsvennlig.
Regjeringen foreslår en offensiv satsing på digitalisering og opprettholder et høyt digitaliseringstempo. I statsbudsjettet for 2019 ble det satt av 1,7 milliarder kroner til digitalisering og regjeringens budsjettforslag for 2020 innebærer 707 millioner kroner til nye digitaliseringstiltak. Satsningen gjelder for eksempel digitalarkiv og digital langtidslagring, økt tilskudd til bredbåndsutbygging, markedsplass for skytjenester, medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter, digitale løsninger for kommunalt disponerte boliger, forbedring og videreutvikling av matrikkelen, analyser og klargjøring for 5G, deling av data, helseplattformen, samt bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk.
Sametingets merknad
Sametinget mener at de som samenes folkevalgte parlament bør sikres nødvendige ressurser og kompetanse til å delta i digitaliseringsarbeidet. I den sammenheng vil Sametinget understreke at dagens bevilgning ikke bygger opp Sametinget til å gjennomføre satsinger på lik linje med andre offentlige etater i Norge.
2.2.1 Én digital offentlig sektor
Regjeringen og KS lanserte i juni 2019 Én digital offentlig sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. Strategien er en oppfølging av Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Strategien definerer felles mål og innsatsområder for digitaliseringsarbeidet fram mot 2025, og skal støtte den digitale transformasjonen i hele offentlig sektor. Dette er derfor en felles strategi for både kommunal sektor og staten. Digitalisering i offentlig sektor skal samtidig bidra til økt verdiskaping for næringslivet.
I strategien prioriteres å utvikle sammenhengende tjenester innenfor følgende livshendelser: Å få barn, å få et alvorlig sykt barn, å miste og finne jobb, å være ny i Norge, å starte og drive en bedrift, ved dødsfall og arv og å starte og drive en frivillig organisasjon.
Ett av virkemidlene for å lykkes med utviklingen av sammenhengende tjenester er deling av data. Regjeringen vil etablere et nasjonalt ressurssenter for deling av data som skal ha spisskompetanse på sammenhengen mellom juss, teknologi, forretnings- og forvaltningsprosesser, og fungere som et læremiljø og en kompetansebank for hele den offentlige sektoren.
Kunstig intelligens vil sette oss i stand til å få ny kunnskap fra de store informasjonsmengdene vi har i offentlig sektor og bidra til at vi kan løse oppgaver på nye måter. Mer bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor reiser også vanskelige spørsmål rundt åpenhet, ansvar, rettssikkerhet og personvern. Regjeringen har derfor lansert en nasjonal strategi for kunstig intelligens.
For å oppnå økt deling av data og mer sammenhengende tjenester må regelverket legge til rette for det. Regelverket må være klart og forståelig, uten unødvendige skjønnsbestemmelser og ha harmoniserte begreper. Regjeringen vil gå gjennom regelverket for å fjerne gjenstående hindringer for digitalisering, med utgangspunkt i arbeidet med sammenhengende tjenester.
Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter må kunne samhandle for å utvikle brukerrettede, sammenhengende og effektive digitale tjenester. Regjeringen vil, i samarbeid med KS, etablere et felles digitalt økosystem for nasjonal samhandling og tjenesteutvikling.
Samhandling og samordning av digitaliseringsarbeidet i kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter skal legge grunnlaget for utvikling av sammenhengende tjenester til innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsliv.
Digital kompetanse blir en kritisk faktor for offentlige virksomheters evne til å digitalisere tjenester til innbyggere og næringsliv og å få gevinster av dette. Regjeringen vil utarbeide en strategi for digital kompetanse i offentlig sektor i samarbeid med KS og andre relevante aktører.
Digital sikkerhet er en grunnleggende forutsetning for å opprettholde tillit til offentlig sektors IT-systemer og offentlige digitale tjenester. I januar 2019 la regjeringen fram en nasjonal strategi for digital sikkerhet. Digitaliseringsdirektoratet vil, i samarbeid med KS, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Datatilsynet, ha en sentral rolle i å arbeide med styrket og samordnet tilnærming til digital sikkerhet i offentlig sektor.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeider en handlingsplan for operasjonalisering av alle tiltakene i digitaliseringsstrategien.
Sametingets merknad
Sametinget har tidligere påpekt at Sametinget ikke blir tatt med ved nasjonale satsinger, og bør derfor inkluderes i arbeidet med å etablere et felles digitalt økosystem. Sametinget mener også at Sametinget bør inngå blant aktørene som skal bidra til å utarbeide strategien for digital kompetanse i offentlig sektor.