6 Kultur og kulturminner

6.1 Kultur

Digital teknologi gir muligheter til å skape, distribuere, formidle og bevare kunst og kulturarv på stadig nye måter. Samtidig utfordres samisk språk og kultur av den digitale utviklingen der de engelskspråklige digitale plattformene og strømmetjenestene blir stadig viktigere for kulturbruken, og særlig for barn og unge.

I Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft: Kulturpolitikk for framtida er det regjeringens prioritering å medvirke til at samisk kunst og kultur får en representativ plass i kulturlivet i Norge. Det innebærer også å bidra til at samisk kunst og kulturarv skal kunne møte digitaliseringens muligheter og utfordringer på en god måte.

Tilgang til samisk kunst og kulturarv er viktig for vitalisering av samisk kultur. Kunst og kultur er også det beste utgangspunktet for å etablere og videreføre kommunikasjon mellom mennesker og folkegrupper. Samisk kunst og kultur representerer stemmer og erfaringer som utgjør en del av fortellingen om Norge, og er av stor verdi for samfunnet.

6.1.1 Digitalisering og tilgjengeliggjøring av samisk kulturarv i arkiv, bibliotek og museum

Kulturdepartementet har ansvar for digitaliseringspolitikken på kulturfeltet. Arbeidet med digitalisering og tilgjengeliggjøring av innhold fra samlingene i arkiv, bibliotek og museum har pågått siden begynnelsen av 1990-tallet.

Gjennom digitalisering av samisk kulturarv vil både den samiske befolkningen og alle andre få bedre tilgang til dette materialet. Regjeringen har igangsatt prosjekter for både digitalisering av kulturarvsmateriale og publisering av digitale versjoner.

6.1.1.1 Digitalisering i Nasjonalbiblioteket

Det meste av Nasjonalbibliotekets eget materiale, som omfatter bøker, kringkasting, aviser, lydopptak, film, fotografier og tidsskrifter, er digitalisert.

Digitalisering vil likevel være et hovedsatsingsområde for Nasjonalbiblioteket også i årene framover. I statsbudsjettet for 2020 foreslo regjeringen en historisk bevilgning til Nasjonalbiblioteket for å gjøre den felles kulturarven tilgjengelig digitalt. Digitaliseringskapasiteten i Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana ble styrket med 70 nye stillinger og teknisk infrastruktur. Dette gjør det mulig å få fortgang i digitalisering også av materialet i Arkivverket, inkludert Samisk arkiv, og av papirarkiver, fotografier, levende bilder og lydopptak som forvaltes av landets øvrige arkiver, bibliotek og museer, herunder samiske arkiver og museer.

Sametingets merknad

Sametinget mener at Samisk arkiv bør styrkes i arbeidet med å digitalisere samisk arkivmateriale. Det er viktig at Samisk arkiv også har infrastruktur og ressurser til å digitalisere sine arkiver. Sametinget avleverer sitt arkivmateriale til Samisk arkiv.

6.1.1.2 Nasjonal plan for digitalisering av levende bilder og lydopptak

Kulturdepartementet gav i 2018 Nasjonalbiblioteket i oppgave å kartlegge alt som finnes av levende bilder og lydopptak i arkiv, museer, bibliotek og private samlinger i Norge, og utforme utkast til en nasjonal plan for digitalisering og bevaring av kulturarvsmateriale.

Samisk arkiv ved Arkivverket, Árran lulesamiske senter og Stiftelsen Saemien Sijte (Sørsamisk kultursenter og museum i Snåsa) er med i kartleggingen som også vil omfatte det samiske materialet. Store mengder opptak, herunder samisk materiale, lagret på alt fra gamle filmruller, minidisker, betamaxkassetter og CD-er i store og små museer og arkiver står i fare for å gå tapt. Nasjonalbiblioteket har bygd opp kompetanse på restaurering, bevaring og digitalisering av lyd og levende bilde i de ulike formatene. Digitalisering av dette kulturarvsmaterialet vil, i tillegg til å sikre det fra å gå tapt, kunne gi alt fra forskere og lokalhistorikere til befolkningen generelt, økt tilgang til det.

Sametingets merknad

Sametinget bemerker at utfordringene for institusjonene er å ha ressurser og digitale verktøy til systematisering, kvalitetssikring og registrering av arkivmateriale før det kan sendes til Nasjonalbiblioteket og de digitaliseringstjenestene som de tilbyr, fordi Nasjonalbiblioteket ikke mottar materiale som ikke er registrert og systematisert. For å få til en satsning på digitalisering av samisk arkivmateriale, mener Sametinget at det er nødvendig med ressurser til dette arbeidet.

6.1.1.3 Digitale arkiver

Nettstedet Digitalarkivet er en nasjonal fellesløsning for digital tilgjengeliggjøring av arkiver, hvor blant andre Samisk arkiv har publisert arkivmateriale. Alle museer og arkivinstitusjoner kan publisere sine digitale arkiver her, og dermed gjøre dem tilgjengelige for alle hele døgnet. Brukerne får her én inngang til søk i og framvisning av digitalt arkivmateriale fra offentlige og private arkivinstitusjoner og museer som i 2019 omfattet 53,5 millioner sider. Samme år ble Digitalarkivet besøkt 6,2 millioner ganger av til sammen 1,4 millioner brukere.

Samisk dokumentarv blir forvaltet av arkiver og samlinger i flere land. Samisk arkiv deltar i samarbeidsprosjektet «Digitale stier og samisk kulturarv» med arkivinstitusjoner og universiteter i Sverige og Finland. Målet for prosjektet er å kartlegge sentrale samiske arkiver i Europa, og utvikle digitale løsninger som kan knytte arkivene sammen. Dermed vil det bli mer attraktivt å bruke de samiske arkivene. Gjennom prosjektet skal det også utvikles etisk og juridisk akseptable løsninger for digital bruk av arkivmaterialet. Det er et stort potensial i å digitalisere de samiske arkivene. De samiske språkene finnes på tvers av landegrensene og får man digitalisert arkivmateriale skaper det større rom for samarbeid over grensene. Det vil øke datamaterialet som finnes om samer og gjøre dette tilgjengelig for hele den samiske befolkningen.

6.1.1.4 De samiske museene

I St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum – Forvaltning, forskning, formidling, fornying og St.meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv kommer det til uttrykk en forventning om at museene i Det nasjonale museumsnettverket, et nettverk av 61 konsoliderte museumsenheter spredt over hele landet, skal digitalisere betydelige deler av sine samlinger. Museene har derfor tatt i bruk digitale verktøy for å nå denne målsetningen.

De fleste museene benytter seg av samlingsforvaltningsverktøyet Primus, og av Digitalt Museum, et nettsted for formidling og tilgjengeliggjøring av samlinger. Disse verktøyene er levert av KulturIT AS, et selskap eid av et titalls museer i Det nasjonale museumsnettverket. KulturIT har blant annet mottatt tilskudd til utvikling av disse systemene fra Norsk kulturråd.

I 2002 overtok Sametinget forvaltningen av de samiske museene, som derfor ikke er en del av det nasjonale museumsnettverket. De samiske museene benytter seg likevel av Primus og Digitalt Museum som er tilgjengelig for dem, og er sikret teknisk støtte for samisk tegnsetting gjennom tilskudd fra Norsk kulturråd og utviklingsprogrammene for museene.

Sametingets merknad

Sametinget mener at Samisk arkiv må få styrket sin budsjettsituasjon. I dag har Samisk arkiv et nasjonalt ansvar for å ta imot, bevare og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra det samiske samfunn. Med dagens budsjettrammer har ikke Samisk arkiv kapasitet til å ta vare på den samiske historien slik formålet med arkivet er. Sametinget mener at arkivmaterialet er viktig og samfunnsnyttig informasjon, og bør bevares og tilgjengeliggjøres. På bakgrunn av dette vil en styrking av Samisk arkiv være et viktig tiltak.

6.1.2 Tilgang til e-bøker på samisk

6.1.2.1 Samisk bibliografi

Nasjonalbiblioteket har siden 1992 hatt ansvar for Samisk bibliografi som er en nasjonalbibliografi med oversikt over samiske og samisk-relevante utgivelser: bøker, småtrykk, periodika, offentlige publikasjoner, lydbøker og artikler i bøker og tidsskrift. Oppføringene inkluderer både samiske titler og litteratur som berører samisk kultur skrevet på andre språk enn samisk (hovedsakelig norsk, men også noe engelsk).

Antall oppføringer i Samisk bibliografi per 13. januar 2020 er 28 975.

Bibliografien baserer seg på materiale som er omfattet av lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument, og Sametinget mottar jevnlig eksemplarer av pliktavlevert materiale fra Nasjonalbiblioteket. Dette er hjemlet i forskriften til loven.

Nasjonalbiblioteket har også ansvar for den felles samiske bibliografien som, i tillegg til den norske, inkluderer bibliografiene fra Finland, Russland og Sverige. Tjenesten driftes teknisk sett av Unit.

Nasjonalbiblioteket har ansvar for utviklingen av klassifikasjonssystemet Løøv. Løøv er utarbeidet spesielt for Samisk bibliografi ved universitetsbiblioteket i Trondheim og er et system skreddersydd for samiske forhold og tema. Nasjonalbiblioteket konsulterer Sametinget og andre samiske institusjoner i Sápmi (Norge, Finland, Russland og Sverige) i arbeidet med utviklingen av Løøv.

Fylkesbibliotek og folkebibliotek som jobber spesielt med samisk har etablert nettverkssamarbeid med Sametinget. Et offisielt samisk bibliotekforum finnes ikke.

Sametingets merknad

Sametinget har ikke en formell samarbeidsavtale med Nasjonalbiblioteket slik som Sametinget har med fylkeskommunene, og vil bemerke at samarbeidet med Nasjonalbiblioteket kunne ha vært bedre og tettere.

Sametinget mener at det er tilrettelagt for utlån av e-bøker i bibliotekene, men det er imidlertid utfordringer med tilbudet av samisk litteratur i digitalt format. Appen BookBites, som blir brukt til utlån av e-bøker, er oversatt til nordsamisk, men det finnes dessverre få samiskspråklige skjønnlitterære e-bøker tilgjengelig for innkjøp og utlån via bibliotek. Enkelte samiske forlag selger e-bøker på sine egne nettsider som hver enkelt kan kjøpe og laste ned på telefon eller nettbrett.

Sametinget satser på digitalisering av samisk litteratur og ser potensialet i digitale løsninger for samisk litteraturproduksjon og distribusjon. Sametinget mener dette vil styrke tilgangen på samisk litteratur.

6.1.3 Digitalisering av samiske medier

Alle språk, også samiske språk, er bærere og formidlere av både identitet, kultur og kulturarv. Det er umulig å skille mellom en gitt kulturs innhold og dens språk. Derfor er det ikke likegyldig hvilket språk som fremmes på kulturelle arenaer. Det blir dermed viktig at den samiske befolkningen har tilgang på kultur på eget språk blant annet gjennom aviser, radio, TV, film og nettbaserte plattformer.

6.1.3.1 Plattformnøytral tilskuddsordning for samiske aviser

Støtteordningen for samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet, og er regulert i egen forskrift. Med samisk avis menes etter forskriften avis som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe. Med andre ord kan også norskspråklige aviser som har denne målgruppen få støtte.

Samlet fordelte Medietilsynet nesten 34 millioner kroner til samiske aviser i 2019. De samiske dagsavisene Ávvir (nordsamisk) og Ságat (hovedsakelig på bokmål) fikk henholdsvis 18,81 og 13,6 millioner kroner, mens lokalavisen Snåsningen fikk 625 968 kroner for innstikk på sørsamisk, og lokalavisen Nordsalten fikk 725 427 kroner for innstikk på lulesamisk. Mediemangfoldsutvalget mente at tilskuddsordningen i dag i liten grad gir de samiske avisene incitament til å satse på digitale forretningsmodeller, og foreslo derfor å gjøre tilskuddet til samiske medier plattformnøytralt, slik at ordningen i større grad vil kunne stimulere til innovasjon og mer effektiv distribusjon. Regjeringen har foreslått å gjøre ordningen plattformnøytral, noe som kan gi bedre distribusjon, mer samisk innhold, flere aktører og økt mediemangfold også før sør- og lulesamisk. Det tas sikte på å sende forslaget på høring i løpet av 2021.

6.1.3.2 Tilskudd til digitalisering av lokalradio

Guovdageainnu Lagasradio (Radio GLR) og Radio DSF er lokalradioer med samisk innhold som mottar tilskudd gjennom støtteordningen «Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier». I 2019 mottok de investeringstilskudd til digitalisering av lokalradio, prosjektmidler til lokale programproduksjoner, driftstilskudd til lokalradioer for etniske- og språklige minoritetsgrupper og tilskudd til enkeltstående kompetansehevende tiltak.

Tilskuddsmidlene gitt gjennom ordningen utgjorde totalt nesten 20 millioner kroner i 2019. Omkring halvparten av støttemidlene er siden 2016 øremerket prosjekter som skal bidra til å digitalisere landets lokalradioer. I tillegg er søknader om tilskudd til lokale programproduksjoner som stimulerer til bruk av norsk musikk prioritert. Lokale radio- og TV-aktører er en viktig del av mediemangfoldet, og støtteordningen skal bidra til å understøtte dette mangfoldet.

Sametingets merknad

Guovdageainnu Lagasradio (GLR) mottar i 2020 direkte tilskudd på 337 000 kroner fra Sametinget, med mål om samiske medier som skaper samfunnsengasjement. Sametinget mener at medier er en viktig del av samfunnet og samfunnsdebatten. For Sametinget er det viktig at samisk språk, kunst og kultur er tilgjengelig på ulike medier, på ulike plattformer og at det produseres og formidles med høy kvalitet.

6.1.3.3 Samisk teksting på både lineær TV og strømme-TV

Kringkastingsloven og NRK-plakaten har tidligere ikke stilt spesifikke krav til teksting av programmer for den samiske befolkningen. I Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst – Almennkringkasting og mediemangfald varslet Kulturdepartementet at departementet vil vurdere tekstekrav for NRKs programmer på samiske språk for å bedre tilgangen til slike programmer for hørselshemmede samer. Fra 2020 er det fastsatt i kringkastingsforskriften en egen bestemmelse § 2-5 (e) at NRK skal «tilgjengeliggjøre fjernsynsprogrammer på samisk med teksting på det samiske språk som er talespråk i programmet når slike programmer legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste, dersom det er teknisk og praktisk mulig».

I Prop. 58 L (2018–2019) Endringer i kringkastingsloven mv. går det fram at Kulturdepartementet mente det burde stilles krav om at NRKs programmer på samisk skal gjøres tilgjengelig med teksting på det samiske språk som er talespråk i programmet når slike programmer legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste (strømme-TV). Kulturdepartementet har vært i dialog med Sametinget om § 2-5 bokstav e om teksting på samisk. Sametinget støtter forslaget, spesielt at kravet skal gjelde for alle samiske språk. Sametinget viser til at kravet gjelder for fjernsynsprogrammer på samisk, men at NRKs tilbud på samisk fortsatt er begrenset. Sametinget foreslår derfor at plikten til å tekste på samisk i framtida også skal utvides til et utvalg programmer med norsk talespråk, særlig programmer som omhandler samiske tema. Kulturdepartementet tar med seg innspillet i det videre arbeidet og vil fortsette dialogen med Sametinget om tilrettelegging.

6.1.3.4 NRKs satsing på nett for unge samer

NRK har som en del av oppdraget å styrke de samiske språkene og skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen og jevnlige programmer for barn og unge. I tillegg til tradisjonell TV har NRK økt satsingen på digitalt innhold på nett-TV, Facebook og Instagram for å nå ut til unge samer.

NRK Sápmi produserer nyheter, kultur, underholdning og innhold for barn på samisk og norsk til nett, mobil, radio og TV. Ifølge NRK er bruken av innholdet til NRK Sápmi på nett stabilt, men det har vært en økning på mobil. I 2018 besøkte flere unike brukere NRK Sápmi på mobil enn på nett.

I 2018 har NRK Sápmi styrket nyhets- og aktualitetstilbudet på nett og mobil med løpende nyheter og økt oppmerksomhet mot nasjonale samiske saker som har relevans langt utover lokalsamfunnet de har utgangspunktet i. NRK Sápmi har en tredelt strategi: Mer flerspråklig innhold, mer innhold mot yngre målgrupper og større saker og historier som i større grad angår alle samer og befolkningen ellers.

Medietilsynets vurdering er at NRK i 2018 gjennom tilbudet sitt på radio, TV, nett og mobil oppfyller kravene til å styrke de samiske språkene og til å styrke samisk identitet og kultur.

Sametingets merknad

I allmennkringkastingsrapporten for 2018 skriver Medietilsynet at NRK bryter forpliktelsene om å sende jevnlige programmer for unge på samisk. Det er likevel en positiv utvikling i 2018, og Medietilsynet regner med at kravet blir oppfylt. Medietilsynet har derimot ikke evaluert dette for resten av året 2018 og 2019. Sametinget forventer at innhold på alle samiske språk for barn og unge blir ytterligere styrket. Sametinget har også påpekt dette i sin Mediepolitiske redegjørelse (2019).

6.1.3.5 Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI)

ISFI gir støtte til kompetanseutvikling og økonomisk støtte til samiske aktører som ønsker å utvikle, produsere og distribuere samisk film med samisk språk. Regjeringen har derfor i løpet av de siste årene styrket driftssituasjonen for ISFI, slik at virksomheten kan videreføre og styrke satsingen på produksjon av samisk film.

Regjeringen har styrket ISFI betraktelig, fra om lag 4 millioner kroner i 2016 til 8,4 millioner kroner i 2020.

ISFI planlegger å etablere et studio for etterarbeid i tilknytning til sine lokaler i Kautokeino. Studioet, Tundra Studio, skal brukes til dubbing av norske og internasjonale filmer til samisk språk og til etterarbeid i samiske produksjoner.

Norsk filminstitutt lanserte i 2019 en handlingsplan for mangfold i norsk film og filmkultur. Ett av tiltakene er å inngå samarbeid med blant annet ISFI, for å styrke talentutvikling og rekruttering av underrepresenterte grupper i filmfeltet.

Sametingets merknad

Sametinget mener at det ikke er bevilget nok midler til produksjon av samiske spillefilmer og TV-serier. Disney-filmen Frost 2 er dubbet til nordsamisk, Jiknon 2, og Sametinget ser store muligheter for dubbing av flere filmer til de samiske språkene. Utfordringen slik Sametinget ser det er at det ikke finnes økonomiske midler til en slik virksomhet.

Dubbing er en meget kostnadseffektiv måte å øke tilbudet av filmer og TV-serier på de samiske språkene. Med dagens teknologi har dubbingen blitt billigere og fått bedre kvalitet. Sametinget ser behovet for å produsere flere dubbede samiskspråklige filmer og TV-serier, og dette særlig med tanke på tilbudet til barn og unge. Samiske institusjoner trenger å få bygd opp den teknologiske infrastrukturen til å lage og publisere dubbede filmer, samt studioer som kan produsere og gjennomføre dette.

6.1.3.6 Strømmetjenesten Sapmifilm

Strømmetjenesten Sapmifilm.com ble lansert 8. mars 2018, under Indigenous Film Conference i Kautokeino. Tjenesten driftes av Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) og tilbys i første omgang til et publikum i Norge, Sverige og Finland. Katalogen består av samiske kort-, dokumentar- og animasjonsfilmer. Sapmifilm.com tilbyr den samiske befolkning filmer på eget morsmål og har i tillegg som målsetning å styrke kunnskapen om samisk kultur, språk og historie. Ambisjonen er at katalogen på sikt også skal inneholde filmer om andre urfolk og at katalogen tilbys globalt.

6.2 Kulturminner

6.2.1 Den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden

Kulturminneforvaltningen i Sametinget har lovpålagte arbeidsoppgaver knyttet til kulturminneloven og plan- og bygningsloven, og kulturminnebasen Askeladden er et viktig redskap i dette arbeidet. Databasen er tilgjengelig digitalt og er Riksantikvarens offisielle database for kulturminner i Norge. Gjennom Askeladden kan det effektivt hentes ut informasjon om kulturminner med relevans for en spesifikk sak og et geografisk område. Databasen oppdateres kontinuerlig av de respektive forvaltningsmyndighetene.

Sametinget er rette forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner og har ansvar for at informasjon om samiske kulturminner i Askeladden er oppdatert og i tråd med gjeldene lovverk og praksis. Askeladden oppdateres på bakgrunn av kulturminneregistreringer i felt. I løpet av de siste 10–15 år har Sametinget i økende grad tatt i bruk digitale registreringsverktøy, noe som har resultert i et vesentlig mer effektivt feltarbeid. Askeladden er passordbelagt og ikke åpen for allmennheten, men for brukere i kulturminneforvaltning og kommuneplanleggere. Det finnes også ulike brukertilganger i Askeladden som regulerer innsynet. Databasen kulturminnesok.no er imidlertid åpen for allmennheten og er basert på innholdet i Askeladden. Enkelte kulturminnetyper i denne databasen er imidlertid klausulert med begrenset offentlighet, og er ikke tilgjengelig i kulturminnesok.no. Det kan blant annet gjelde samiske offersteder og graver.

Sametinget er ansvarlig kulturminnemyndighet for å legge alle relevante opplysninger om samiske kulturminner inn i kulturminnebasen Askeladden. Informasjon i databasen, som kartfesting, beskrivelser og hendelser må være korrekt, komplett og konsistent. Askeladden skal fortsatt videreutvikles som sentralt kulturminneregister og skal i tillegg kunne hente rapporter, oversikter, artikler og registre som eies og deles av andre aktører.

Sametingets merknad

Sametinget understreker at det fortsatt er store arealer innenfor samiske bruks- og bosettingsområder hvor det ikke er gjennomført kartlegging av samiske kulturminner. Det gjelder både innlandsområder og deler av kysten. Forskning har imidlertid vist at disse områdene kan være svært rike på kulturminner.

Ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre allerede innsamlet data vil andelen samiske kulturminner i Askeladden øke, særlig i de områdene hvor de største kunnskapshullene finnes. Dette er svært verdifull informasjon som, hvis den blir overført til Askeladden, vil styrke kunnskapsgrunnlaget til den samiske kulturminneforvaltningen. Sametinget ser derfor behov for at det settes i gang tiltak for å digitalisere tilbudet på Askeladden.

6.2.2 Geodata

Sammenstilling av geodata i stadig bedre GIS-programvare gir muligheter for å analysere og presentere (visualisere) store mengder data på en effektiv og oversiktlig måte. I utarbeidelse av rapporter og formidling generelt er GIS-verktøyet essensielt og viktig for Sametinget og kan implementeres på en rekke områder. Dette fordrer at data er digitalt tilgjengeliggjort.

6.2.3 Digitalisering av kulturminnedata fra forsknings- og FoU-prosjekter

Opprettelsen av Samisk kulturminneråd, og senere delegering av myndigheten til Sametinget, innebar en anerkjennelse av samisk kultur, samiske kulturminners betydning og samenes rett til selv å forvalte egne kulturminner. Å gjøre kulturminnedata tilgjengelig i en nasjonal database er viktig som ledd i demokratiseringsprosessen og et skritt i riktig retning. Databasen i seg selv skaffer imidlertid ikke til veie kulturminnedata som ikke finnes. Kunnskapshullene knyttet til kulturminnedata fra store deler av de samiske kjerneområdene er fortsatt like reell selv om man har en nasjonal database. De siste tiårene har det vært gjennomført en rekke prosjekter i regi av universiteter, forskningsinstitutter, museer og andre som har dokumentert og kartfestet samiske kulturminner og landskapsbruk. Denne dokumentasjonen finnes hovedsakelig i rapporter, private databaser, forskningsartikler og vitenskapelige avhandlinger, og er i svært liten grad overført til Askeladden. Dette er svært verdifull informasjon som, hvis den ble overført til Askeladden, kunne styrket kunnskapsgrunnlaget i samisk kulturminneforvaltning betydelig.

6.2.4 Offentliggjøring og tilgjengelighet

Offentliggjøring og digitalisering av samisk kulturarv åpner for problemstillinger knyttet til personvern. Det kan også av enkelte oppleves som et brudd i forhold til tradisjonsbasert kunnskapsoverføring og lokal praksis. Samtidig åpner dette for en diskusjon om hvordan denne type kunnskap skal forvaltes og av hvem. Offentliggjøring kan også føre til ny bruk av kulturminner som ikke nødvendigvis er i tråd med tidligere bruk, og som av noen kan oppfattes som en forringelse av stedene. Dette er avveininger som samiske kulturarvsinstitusjoner må ta stilling til når kulturarven, det være seg fysiske kulturminner i landskapet eller tradisjonsstoff knyttet til stedene, digitaliseres og gjøres tilgjengelig for andre enn de som tradisjonelt har hatt tilgang til denne kunnskapen. I slike sammenhenger vil det være særlig viktig å ha gode systemer og retningslinjer for hvem som har adgang og hvordan data kan brukes. For å unngå at viktige og sårbare kulturminneverdier går tapt er det en forutsetning at informasjonen finnes tilgjengelig for forvaltningen, men det må være trygghet for at data ikke kommer på avveie eller kan misbrukes.

6.2.5 Kategorier, nomenklatur og språk

Utfordringer med dagens nasjonale kulturminnedatabase er primært at oppbygging og struktur i liten grad er tilpasset samiske kulturminnetyper og kulturmiljø og den landskapsbruken de er knyttet til. Databasen gir for få muligheter til å håndtere observasjoner av samiske kulturminner med det resultat at de må kategoriseres inn i store generelle kategorier hvor de usynliggjøres. Kategoriene som er tilgjengelig for disse «anomaliene» er ofte sekkebetegnelser som tildekker og reduserer mangfoldet av samiske kulturminnetyper. Nomenklaturet, eller kulturminnekategoriene, i kulturminnedatabasen Askeladden, er tilpasset de vanligst forekommende kulturminnetypene. En annen utfordring ved Askeladden er manglende mulighet til å bruke samiske termer på samiske kulturminnetyper. Språket er en viktig kulturbærer og følgelig en viktig dimensjon i dokumentasjonen av samiske kulturminner.

6.2.6 Krav om kartfesting

Kulturminnedatabasen Askeladden bygger på et prinsipp om at kjente kulturminner skal kartfestes og avgrenses i forhold til omgivelsene. Automatisk fredete kulturminner legger derfor sterke føringer på arealbruk, og i lys av dette er både kartfesting og avgrensing av kulturminner, arbeidsoppgaver som prioriteres høyt av kulturminnemyndighetene. I de digitale registreringsskjemaene som kulturminnemyndighetene bruker og laster inn i Askeladden, skal hvert enkelt kulturminne avgrenses i forhold til omgivelsene. Selv om kulturminneloven også nevner steder det knytter seg historier, tro og tradisjon til, er det først og fremst de fysiske menneskeskapte sporene som er egnet til å avgrenses og kartfestes på denne måten. Det er ønskelig at det utvikles en metode for å avgrense samiske kulturminner som er uten menneskeskapte spor. Dette gjelder særlig samiske helligsteder som i mange tilfeller omfatter store landskapselementer som fjell, fjellformasjoner, innsjøer og skoger. Det samme gjelder sammenhenger mellom kulturminner i større landskapsrom.