2 Regulering av pensjoner mv. i 2018

2.1 Innledning

Dagens regler for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter en fast faktor på 0,75 pst. Andre pensjoner som offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP reguleres tilsvarende. Satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon blir regulert med lønnsveksten og deretter justert for effekten av levealdersjusteringen. Uføretrygd reguleres med lønnsveksten.

Til grunn for den årlige reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Forventet lønnsvekst i reguleringsåret settes lik anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsvekst de siste to år settes til årslønnsvekst for lønnstakere under ett, som går fram av de årlige rapportene «Grunnlaget for inntektsoppgjørene» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Det vises til forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden. Forskriften følger som vedlegg 1.

2.2 Regulering fra 1. mai 2018

Ved den årlige reguleringen skal en som nevnt legge til grunn forventet lønnsvekst i reguleringsåret og justere for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene.

Lønnsveksten i 2018 ble i Revidert nasjonalbudsjett 2018 anslått til 2,8 pst. Ved reguleringen i 2017 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 2,4 pst. i 2017. Faktisk lønnsvekst for 2017 ble i TBU-rapporten 2018 anslått til 2,3 pst. Ved reguleringen i 2017 ble det videre lagt til grunn en faktisk lønnsvekst på 1,7 pst. i 2016. Anslaget for 2016 er i TBU-rapporten i 2018 uendret. Det forelå dermed et negativt avvik for 2017 på 0,1 prosentpoeng, men ikke avvik for 2016.

På denne bakgrunn ble anslått årslønnsvekst i 2018, korrigert for avvik mellom faktisk og anslått lønnsvekst siste to år, fastsatt til 2,7 pst., hvilket tilsvarer en vekst på 3,47 pst. fra 1. mai. Dette gir en vekst i alderspensjon under utbetaling på 2,69 pst., og det gjennomsnittlige grunnbeløpet økte fra 93 281 kroner i 2017 til 95 800 kroner i 2018. Nytt grunnbeløp fra 1. mai er 96 883 kroner. Det vises til boks 2.1.

Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2018 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger, ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juni 2018. Denne forskriften følger som vedlegg 2.

Alderspensjonens minstenivå ytes til personer med ingen eller lav opptjening av tilleggspensjon eller inntektspensjon. Minstenivået avhenger av vedkommendes sivilstatus og eventuell ektefelles pensjons- og inntektsforhold. Minste pensjonsnivå ytes etter fem ulike satser etter folketrygdloven kapittel 19. Etter folketrygdloven kapittel 20 (ny alderspensjon) ytes det garantipensjon etter høy og ordinær sats. Nye minstesatser fra 1. mai 2018 fremkommer av boks 2.2.

Boks 2.3 viser et eksempel på månedlig alderspensjon for gifte personer med pensjon over minste pensjonsnivå, og boks 2.4 viser et eksempel på alderspensjon for enslige personer med minste pensjonsnivå.

2.3 Drøftinger med organisasjonene

Tallgrunnlaget for beregning av lønnsveksten som benyttes ved regulering av grunnbeløpet og pensjoner, skal gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes. Dette følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden § 4.

Drøftingsordningen er ytterligere formalisert i avtale av 28. november 2014 mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakerne organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner. Avtalen regulerer formålet med drøftingene, hvilke organisasjoner som skal representeres på møtene, hvor mange deltagere hver organisasjon kan møte med og gjennomføringen av møtene. Det vises til vedlegg 3.

Det følger av avtalen at formålet med drøftingene, så langt det er mulig, er å sikre en felles forståelse mellom partene om forutsetningene som skal legges til grunn for reguleringen. Partene skal også vurdere om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved fastsettingen av lønnsveksten, se omtalen i boks 2.5.

Etter at tallgrunnlaget er drøftet med organisasjonene, fastsetter Kongen, med hjemmel i folketrygdloven §§ 1-4, 19-14 og 20-18, nytt grunnbeløp, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå.

Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet1), Senior Norge, Forsvarets seniorforbund, Landsforbundet for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Unio, Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) og Akademikerne deltar i drøftingsmøtene. Finansdepartementet er også representert. Arbeids- og sosialministeren leder møtene.

I forkant av selve drøftingsmøtene ble det 23. april 2018 avholdt møte mellom organisasjonene og Arbeids- og sosialdepartementet hvor rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ble gjennomgått. Organisasjonene hadde en felles protokolltilførsel. Organisasjonene viste til at lønnsveksten i 2016 var sterkt preget av strukturelle endringer i arbeidsmarkedet som skyldtes sammensetningseffekter mellom næringer og strukturendringer innad i næringer. Organisasjonene ba om at disse effektene skulle holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten for 2016. Protokollen fra møtet følger som vedlegg 4.

Drøftingsmøtene ble gjennomført 22. og 24. mai 2018. Det ble slått fast at anslaget for lønnsvekst i 2018 i revidert nasjonalbudsjett er 2,8 pst. Det ble også konstatert at det forelå et negativt avvik mellom forventet lønnsøkning og faktisk lønnsøkning på 0,1 prosentpoeng for 2017 og at det ikke forelå noe avvik for 2016. Det ble fra Regjeringens side lagt til grunn av det ikke forelå «særlige forhold» som skulle hensyntas ved beregningen av lønnsveksten.

Organisasjonene krevde at Regjeringen legger frem trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget før sommeren. LO, Unio og FFO hadde en felles protokolltilførsel og Forsvarets seniorforbund og Senior Norge hadde felles protokolltilførsel. For øvrig hadde YS og Akademikerne protokolltilførsler. Organisasjonene utrykte misnøye med at regjeringen ikke hensyntok strukturelle endringer som «særlige forhold». Videre var organisasjonene skuffet over at regjeringen ikke imøtekom kravet om å legge om reguleringen, se vedlegg 5. Utviklingen i pensjonisters realinntekt er nærmere omtalt i kapittel 3.

Pensjonistforbundet, Landsforbundet for offentlige pensjonister og Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner avsto fra å undertegne protokollen.