Neste kapittel

Forrige kapittel

3 Faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft

3.1 Innledning

Gjennom reguleringen av pensjonene bestemmes den nominelle inntektsutviklingen til pensjonistene. Realveksten fremkommer ved å ta hensyn til prisutviklingen. Både den nominelle og den reelle inntektsutviklingen påvirkes også av endringer i pensjonsreglene. Når det også tas hensyn til skatt fremkommer utviklingen i pensjonistenes kjøpekraft.

I dette kapittelet redegjøres det for realvekst i alderspensjon der det bare tas hensyn til konsekvensene for realveksten av reguleringen etter de ordinære reglene, jf. punkt 3.2. I punkt 3.3 gjøres det rede for endringer i skattereglene for pensjonistene. I punkt 3.4 redegjøres det for den samlede virkningen for pensjonistenes kjøpekraft.

3.2 Realvekst i alderspensjon

Etter flere år med høy reallønnsvekst avtok veksten i 2014 og 2015, og i 2016 fikk lønnstakerne en betydelig reallønnsnedgang, se tabell 3.1. I 2017 var reallønnsveksten igjen svakt positiv. I Nasjonalbudsjettet 2018 anslås en svak positiv reallønnsvekst også i 2018, og at denne vil øke i 2019. Den økte reallønnsveksten i 2019 skyldes både at den nominelle lønnsveksten er anslått å bli noe høyere i 2019 enn i 2018, og at prisstigningen ventes å bli noe lavere. Den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten sett under ett anslås å bli 1,2 pst. fra 2010 til 2019.

Tabell 3.1 Utvikling i priser, lønninger og alderspensjon 2011–2019. Prosent

	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	Gjennomsnitt 2010–2019
Nominell lønnsvekst¹	4,2	4,0	3,9	3,1	2,8	1,7	2,3	2,8	3,25	3,1
Prisvekst¹	1,2	0,8	2,1	2,0	2,1	3,6	1,8	2,5	1,5	2,0
Reallønnsvekst	3,0	3,2	1,8	1,1	0,7	-1,8	0,5	0,3	1,7	1,2
Realvekst i alderspensjon²	2,7	2,4	0,9	0,9	-0,4	-1,8	-0,9	-0,6	1,0	0,5

¹ Historiske tall 2011–2017. Anslag fra Nasjonalbudsjettet 2019 for 2018–2019

² Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon utover minstenivået og er justert for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i foregående år

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Realveksten i alderspensjonen følger lønnsveksten, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Som nevnt i kapittel 2 legges anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett til grunn, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Samlet lønnsvekst som er lagt til grunn i reguleringen avviker derfor fra den faktiske lønnsveksten, og gjør at det ikke bare er fratrekket på 0,75 prosent som påvirker forskjellen i realveksten i lønninger og pensjoner.

Realveksten i pensjonene var positiv i perioden 2011–2014, men har vært negativ i 2015–2017, når også realveksten i lønningene var svak eller negativ. Det anslås nå også en negativ realvekst i alderspensjonene i 2018, mens veksten i 2019 anslås å bli positiv. Gitt anslagene for 2018 og 2019 er den gjennomsnittlige realveksten i alderspensjon i perioden 2010–2019 anslått til 0,5 pst.

Boks 3.1 Bakgrunnen for gjeldende regler for regulering av pensjon

Ny alderspensjon i folketrygden er utformet med sikte på å nå overordnede målsettinger i pensjonsreformen om et økonomisk bærekraftig pensjonssystem som stimulerer til høy yrkesdeltakelse. Sentrale elementer i ny alderspensjon i folketrygden er:

Alleårsopptjening: Alle år i arbeid gir pensjonsmessig uttelling. Årlig opptjening tilsvarer 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Årlig opptjening akkumuleres i en pensjonsbeholdning
Fleksibelt, nøytralt uttak: Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeid uten avkorting i pensjonen. Årlig pensjon er høyere, jo senere den tas ut. Samlede utbetalinger i perioden som pensjonist er forventningsvis uavhengig av uttakstidspunkt
Levealdersjustering: Når levealderen i befolkningen øker, må yngre årskull utsette uttaket noe for å oppnå samme pensjon som eldre årskull
Nye regler for regulering: Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent

Prinsippet om regulering av pensjon under utbetaling med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten var en del av det brede pensjonsforliket i 2005, konkretisert til regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor, som over tid forventes å gi om lag samme resultat som regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009). I proposisjonen ble det vist til at ved å benytte lønnsveksten fratrukket en fast faktor, inngår verken prisvekst eller lønnsvekst ved fastsetting av delingstallene. Man sikrer dermed klare og objektive rammer for fastsetting av forholdstall og delingstall, og unngår eventuelle problemer som kunne oppstå dersom anslagene skulle avvike fra faktisk utvikling.

Fordelene ved å regulere pensjon under utbetaling med lønnsveksten fratrukket en fast faktor er redegjort for i Meld. St. 7 (2016–2017) og kan oppsummeres som følger:

Systemfordeler

Hvordan alderspensjon under utbetaling reguleres, henger nøye sammen med andre elementer i det nye alderspensjonssystemet. Ved uttak av pensjon, fremkommer årlig pensjon ved å dele opparbeidet pensjonsbeholdning på et delingstall som reflekterer forventet gjenstående levetid. Delingstallene ivaretar på denne måten både levealdersjusteringen og den nøytrale fleksibiliteten i pensjonssystemet. Delingstallene fastsettes med endelig virkning det året et årskull fyller 61 år, altså før første mulige uttaksalder. I fastsetting av delingstallene er det også tatt hensyn til hvordan pensjon under utbetaling skal reguleres. Satsene for garantipensjon reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter effekten av levealdersjusteringen i reguleringsåret.

Når verken lønns- eller prisveksten inngår i beregningen av delingstallene sikres at forholdet mellom verdien av opptjente rettigheter og forventet samlet pensjonsutbetaling er uavhengig av faktisk lønnsvekst, og uttaksreglene vil dermed være nøytrale uansett hva lønnsveksten faktisk blir.

I og med at delingstallene fastsettes før første mulige uttakstidspunkt, vil forskjellen mellom regulering av satsene for garantipensjon og regulering av pensjon over minstenivået, være kjent, og den såkalte vilkårsprøvingen, som sikrer at pensjonen ved uttak før 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå ved 67 år, kan gjennomføres uten anslag på lønns- og prisvekst.

Utviklingen i pensjonistenes inntekter er stabil i forhold til de yrkesaktives inntekter

Ved å regulere pensjonene med lønnsveksten fratrukket en fast faktor sikres at utviklingen i pensjonistenes inntekt står i et fast forhold til utviklingen i de yrkesaktives inntekter. Det vises til at det ved den årlige reguleringen har vært lagt vekt på at pensjonistene skulle følge inntektsutviklingen til de yrkesaktive. Med dagens regler for regulering av pensjoner, følger pensjonistenes inntektsutvikling lønnstakernes inntektsutvikling med et fast fradrag. Reguleringen gir dermed god forutsigbarhet om utviklingen i relativ inntekt.

Pensjonsutgiftene står i forhold til verdiskapingen i samfunnet

Regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor sikrer at pensjonsutgiftene utgjør en relativt stabil andel av de samlede lønnsinntektene og verdiskapingen i samfunnet, og dermed står i forhold til den økonomiske bæreevnen.

3.3 Endring av skatt i 2018

For 2018 ble det vedtatt betydelige lettelser i personbeskatningen, noe som også kommer alderspensjonister til gode. Lavere skattesats på alminnelig inntekt kombinert med økt trinnskatt reduserer marginalskatten for personlige skattytere, herunder også for alderspensjonister. I tillegg ble verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer og driftsmidler økt fra 10 pst. til 20 pst., noe som gir en lettelse til pensjonister som har oppsparte midler i f.eks. aksjer. Bunnfradraget i formuesskatten ble holdt nominelt uendret på 1,48 mill. kroner, noe som innebærer en reell skattelettelse på grunn av forventet negativ boligprisvekst. Maksimalt beløp for det særskilte skattefradraget for pensjonister ble økt fra 29 940 kroner til 29 950 kroner, mens innslagspunktet for nedtrapping av skattefradraget med 15,3 pst. økte fra 188 700 kroner til 193 250 kroner, og innslagspunktet for nedtrapping av skattefradraget med 6,0 pst. økte fra 284 350 kroner til 290 700 kroner.

Disse endringene er anslått å gi en lettelse til alderspensjonister på om lag 220 mill. kroner i 2018.

Dette kommer i tillegg til en samlet skattelettelse over perioden 2014–2017 for alderspensjonister på om lag 3,8 mrd. kroner.

3.4 Vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper

Tabell 3.2 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst før og etter skatt for enslige og ektepar med minsteytelse og for enkelte utvalgte husholdningstyper for 2017, 2018 og 2019.

Nominell økning i minste pensjonsnivå for 2018 er 3,6 pst. for enslige og 2,5 pst. for ektepar der begge har minsteytelse. Noe av økningen skyldes økt minstepensjon for enslige alderspensjonister med 4 000 kroner på årsbasis fra 1. september 2017, og økt minstepensjon med 1 000 kroner på årsbasis for gifte og samboende fra 1. september 2017. Beregnet realvekst etter skatt i 2018 er 1,3 pst. for enslige og 0,0 pst. for ektepar.

Tabell 3.2 inneholder også beregninger for enslige alderspensjonister med en pensjon i 2017 på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på henholdsvis 550 000 kroner og 750 000 kroner. Det er forutsatt at de kun har alderspensjon som inntekt (inkludert tjenestepensjon) og ikke betaler skatt på formue. Beregnet realvekst etter skatt i 2018 er -0,3 pst. både for enslige med en inntekt på 250 000 kroner og for enslige med en inntekt på 550 000 kroner. Ektepar med en samlet inntekt på 550 000 og 750 000 kroner har en beregnet realvekst etter skatt i 2018 på -0,4 prosent.

Beregnet realvekst etter skatt i 2018 for en enslig ufør med minsteytelse og et ektepar der begge er uføre med minsteytelser er henholdsvis 0,5 og 0,6 prosent.

Beregningene for 2019 er basert på anslagene for lønnsvekst og prisvekst som ligger til grunn for statsbudsjettet 2019. Gitt disse anslagene, vil realveksten etter skatt i 2019 bli 1,1 prosent både for en enslig minstepensjonist og for et ektepar der begge er minstepensjonister. Realveksten etter skatt i 2019 er beregnet til 1,1 pst. for enslige med en inntekt på 250 000 kroner og ektepar med en samlet inntekt på 550 000 og 750 000 kroner, og 1,2 pst. for enslige med en inntekt på 550 000 kroner.

Tabell 3.2 Beregnet årlig vekst i pensjon og trygd for utvalgte husholdningstyper. Prosent

	2017			2018			2019¹
Pensjon/trygd	Nominell vekst	Realvekst før skatt	Realvekst etter skatt	Nominell vekst	Realvekst før skatt	Realvekst etter skatt	Nominell vekst	Realvekst før skatt	Realvekst etter skatt
Enslig, alderspensjon, minsteytelse	3,3	1,5	1,5	3,6	1,0	1,0	2,6	1,1	1,1
Ektepar, alderspensjon, begge minsteytelse	3,1	1,3	1,3	2,5	0,0	0,0	2,6	1,1	1,1
Enslig, 250 000 kr	0,9	-0,9	0,2	1,9	-0,6	-0,3	2,5	1,0	1,1
Enslig, 550 000 kr	0,9	-0,9	-0,2	1,9	-0,6	-0,3	2,5	1,0	1,2
Ektepar, 350 000 + 200 000 kr	1,9	0,1	0,7	1,9	-0,6	-0,4	2,5	1,0	1,1
Ektepar, 500 000 + 250 000 kr	1,6	-0,2	0,5	1,9	-0,6	-0,4	2,5	1,0	1,1
Enslig ufør, minsteytelse	1,7	-0,1	0,5	2,7	0,2	0,5	3,3	1,7	2,0
Ektepar ufør, begge minsteytelse	1,7	-0,1	0,5	2,7	0,2	0,6	3,3	1,7	2,0

¹ Beregningene er basert på vekstfaktorene som ligger til grunn for statsbudsjettet 2019, jf. Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, og regjeringens forslag til skatteregler, jf. Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019

Kilde: Finansdepartementet