1 Innledning
Det nordiske samarbeidet er høyt prioritert av regjeringen og er i stadig endring. På det utenrikspolitiske, sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske området har samarbeidet skutt fart og avstedkommet konkrete resultater. Ulike tilknytningsformer til EU og NATO er ikke til hinder for et sterkere samarbeid på disse områdene.
Nordisk ministerråd har gjennomgått en omfattende moderniseringsprosess som sluttføres i løpet av inneværende år. Målet er at organisasjonen skal levere gode resultater på aktuelle problemstillinger som opptar de nordiske regjeringer og dermed også være bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer for Norden. Dette innebærer også å relatere dagsorden i Nordisk ministerråd til den europeiske agendaen, i forhold til regjeringens aktive europapolitikk.
Det danske formannskapet i 2015 har lagt vekt på fire temaer som skal styrke og fokusere det nordiske samarbeidet: vekst og næringsliv, vern om nordisk velferd, økt kunnskap om de nordiske verdier ved å styrke det nordiske «Branding»/merkevare, i tillegg til fokus på samarbeidet om Arktis. Finland overtar formannskapet i 2016.
Internasjonal profilering av Norden er et politisk satsningsområde etter at samarbeidsministrene vedtok en strategi for dette i 2014. 2016 blir det første året med egen budsjettlinje for slike satsninger.
Aktuelle hendelser har resultert i nye politiske initiativer på det utenrikspolitiske området under det danske formannskapet, som for eksempel strategisk kommunikasjon i de baltiske landene for å møte russisk propaganda, og et demokratiprosjekt i kjølvannet av terrorangrepene i København. I tillegg er klima og bærekraftig utvikling et prioritert område.
Utviklingen i Russland har også satt sitt preg på det nordiske samarbeidet. Nordisk ministerråds kontorer i Nordvest-Russland har blitt avviklet som følge av at russiske myndigheter registrerte dem som utenlandske agenter. Som resultat har Nordisk ministerråd det siste året styrket samarbeidet med de baltiske landene og en arbeidsgruppe med deltagere fra de nordiske landene utarbeider en plan for hvordan prosjekter eventuelt kan videreføres i Russland.
Ministerrådet følger aktivt opp Könberg-rapporten på helseområdet fra 2014 og anbefalingene i denne, herunder en nordisk folkehelsepolitisk plattform og tiltak mot antibiotikaresistens i 2015. En tilsvarende rapport forventes på arbeidslivsområdet ved utgangen av inneværende år.
Arbeidet med å bekjempe grensehindre prioriteres høyt. Innenfor grensehinderrådet har Norge og representant Svein Ludvigsen prioritert i alt seks hindre for 2015. Første rapport (2014) forelå i desember, og årets rapport ventes å foreligge i desember.
Organisering av det nordiske samarbeidet
Statsministrene
Statsministrene har det overordnete ansvaret for det nordiske regjeringssamarbeidet, og har regelmessige nordiske møter i tillegg til den kontinuerlige kontakten om nordiske og internasjonale spørsmål.
Statsministrene møttes blant annet i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Stockholm i oktober 2014, og i denne sammenheng var det også møter med Nordisk Råds presidium og med representanter for de selvstyrte områdene, Færøyene, Grønland og Åland. Sommermøtet for statsministrene ble utsatt pga. valget i Danmark og planlegges for 2.–3. oktober i København. Statsministrene møtes også under neste sesjon i Nordisk Råd som finner sted i Reykjavik 27. oktober.
Samarbeidsministrene, budsjett og administrasjon
Samarbeidsministrene møtes som regel tre ganger i året. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har vært norsk samarbeidsminister siden oktober 2013. Samarbeidsministeren legger stor vekt på å ha et godt samarbeid med Nordisk Råd. Samarbeidsministeren koordinerer det nordiske regjeringssamarbeidet. Et vikitig ansvarsområde er ministerrådsbudsjettet og økonomistyring.
Budsjettet til Nordisk ministerråd for 2015 var på 931 millioner danske kroner og ble vedtatt i enighet med Nordisk Råd. Den norske andelen var om lag 31,5 prosent, basert på en fordelingsnøkkel som ble regnet ut med utgangspunkt i delen landene har av den samlede nordiske bruttonasjonalinntekten. Budsjettforslaget for 2016 har en ramme på 922 millioner danske kroner, noe som er en reduksjon på 1 % i forhold til budsjettet for 2015. Denne reduksjonen søkes fordelt på de to største sektorene, nemlig samarbeidsministrenes eget budsjett samt utdannings- og forskningssektoren med henholdsvis 70 og 30 prosent. Disse to sektorene fordeler selv reduksjonene på sine respektive budsjetter. Alle de øvrige sektorer får videreført sine budsjetter på samme nivå som i 2015.
Totalt vil budsjettet være redusert med 8 prosent i perioden 2014–2016. Budsjettet skal endelig vedtas av samarbeidsministrene i slutten av oktober 2015.
Samarbeidsministrene har ansvaret for det fortløpende arbeidet, mens generalsekretæren i Nordisk ministerråd skal koordinere og forberede den konkrete innsatsen. Nåværende generalsekretær, Dagfinn Høybråten, tiltrådte i mars 2013.
De selvstyrte områdenes stilling i det nordiske samarbeidet
Ålandsdokumentet av 2007 innebærer at de selvstyrte områdene på visse områder likestilles med de nordiske landene med hensyn til arbeidet i Nordisk ministerråd. Helsingforsavtalen ble ikke endret, men tolkes slik at selvstyre, landsstyre og landsskapsregjering, innenfor rammen av deres kompetanse, får rett til å være adressater for og kan svare på anbefalinger og spørsmål fra Nordisk ministerråd. De selvstyrte områdene kan lede ministermøter, embetsmannskomiteer og arbeidsgrupper. Ålandsdokumentet gir de selvstyrte områdene rett til å søke om fullt medlemsskap i de nordiske institusjoner og samarbeidsorganer dersom området har en «særskilt påviselig interesse» for institusjonen.
Innhold
Kapittel 2 i meldingen gir en orientering om aktuelle saker i det nordiske samarbeidet. Kapittel 3 omhandler samarbeidet med nabolandene og de andre regionale rådene, mens kapittel 4 orienterer om nordisk utenriks-, sikkerhets-, forsvars- og utviklingspolitisk samarbeid. Kapittel 5 omtaler det faglige samarbeidet i ministerrådet.