3 Oljepengebruk og konsekvenser for forskriften

I St.meld. nr. 29 (2000–2001) som redegjorde for forskriften fra 2001, ble inflasjonsmålet blant annet begrunnet med at bruken av oljeinntekter skulle øke:

«Norge er nå i en periode hvor finanspolitikken også skal tilpasses en gradvis og opprettholdbar økning i bruken av petroleumsinntektene i norsk økonomi. Dette må skje på en måte hvor en legger stor vekt på å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor, og slik at en får en langsiktig balansert utvikling i norsk økonomi. [.] Den operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst.»

Nå er det er ikke lenger utsikter til vesentlig videre innfasing av oljeinntekter. Det er ikke uten videre åpenbart at retningslinjene da skal være de samme. Nedenfor redegjøres kort for utsiktene for innfasing av oljeinntektene fremover som bakgrunn for å vurdere mulige konsekvenser for forskriften for pengepolitikken.

Utsiktene for innfasing av oljeinntekter fremover

Utsiktene for innfasing av oljeinntekter i et langsiktig perspektiv ble drøftet i St.meld. nr. 29 i 2001. Det meste av rommet for økning i bruken av oljeinntekter ble anslått å være uttømt midt på 2020-tallet, se alternativet Bruk av realavkastningen av Petroleumsfondet i figur 3.1 som er hentet fra St.meld. nr. 29. Den forventede realavkastningen av fondet ble i 2001 anslått til 4 pst.

Kilde: St.meld. nr. 29 (2000–2001).

Etter 2001 har det vært en rekke endringer i anslagene for avkastningsbanen. Noen trekk avtegner seg:

• a) Revisjonene i anslagene gjenspeiler i første rekke store endringer i fondskapitalen.

• b) I årene 2014–2016 økte fondskapitalen særlig mye, hvorav rundt halvparten hadde sin bakgrunn i svakere krone.

• c) Forventet fremtidig realavkastning av fondet ble i forbindelse med Perspektivmeldingen 2017 justert ned, fra 4 til 3 pst.

• d) Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås avkastningsbanen nå å ha nådd toppnivået, se figur 3.2. Avkastningsbanen flatet ut tidligere enn man så for seg i 2001.

• e) Bruken av oljeinntekter i Nasjonalbudsjett 2018 ligger på 2,9 pst. av fondskapitalen.

Perioden med økt bruk av oljeinntekter, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, ligger i all hovedsak bak oss. Det er derfor lite rom for ytterligere økning i bruken av oljeinntekter, se figur 3.2 som viser de mest oppdaterte anslagene fra siste nasjonalbudsjett.

Det kan ikke utelukkes at bruken av oljeinntekter vil kunne øke de nærmeste årene, enten som følge av at hensynet til konjunktursituasjonen skulle tilsi det, eller som følge av at fremtidige oljeinntekter blir høyere enn anslått. En ytterligere økning i oljepengebruken fra dagens nivå vil kunne føre til at man ganske raskt kommer til et punkt hvor oljepengebruken må reduseres igjen.

¹ Statens pensjonsfond utland

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018.

Konsekvenser for pengepolitikken

Utsiktene til systematisk økt bruk av oljeinntekter stod sentralt i begrunnelsen for omleggingen av pengepolitikken i 2001. At norsk økonomi ikke lenger står overfor en langvarig periode med systematisk økning i bruken av oljeinntekter, slik som fra 2001 og frem til i dag, er derfor viktig å ta hensyn til når forskriften skal moderniseres.

Arbeidet med moderniseringen av forskriften har bygget på at inflasjonsstyring som styringssystem har vært vellykket og at det langt på vei er etablert som beste praksis for hvordan pengepolitikken i et land bør styres. Da inflasjonsmålet ble fastsatt i 2001 var inflasjonsmål i de fleste sammenlignbare land rundt 2 pst., men enkelte land hadde et høyere mål. Det var i hovedsak utsiktene til systematisk og langvarig økt bruk av oljeinntekter som gjorde at det norske inflasjonsmålet ble satt noe høyere enn i andre land. Man ville heller ha den nødvendige reelle appresieringen som følger med økt oljepengebruk, i form av en noe høyere pris- og lønnsvekst i Norge enn i andre land, enn i form av en appresierende krone.

I dag har så godt som alle sammenlignbare land inflasjonsmål på 2 pst. Inflasjonen i Norge har for øvrig i gjennomsnitt vært 2,0 pst. i perioden med inflasjonsstyring.

Når man ikke lenger står foran en periode med systematisk og langvarig økning i oljepengebruken, forsvinner begrunnelsen for et særnorsk høyere inflasjonsmål.