Høring - utkast til forskrift om midlertidig tilskudd til operatører av kommersielle buss- og passasjerbåtruter som har tapt omsetning som følge av utbruddet av covid-19

Utkast til forskrift om midlertidig tilskudd til operatører av kommersielle buss- og passasjerbåtruter som har tapt omsetning som følge av utbruddet av covid-19 – Høring

Vedlagt følger utkast til midlertidig forskrift om tilskudd til operatører av kommersielle buss- og passasjerbåtruter som har tapt omsetning som følge av utbruddet av covid-19.

Stortinget har i budsjettvedtak 739 19. juni 2020, etter forslag fra regjeringen, jf. pkt. 6.10 i Prop. 127 S (2019–2020), avsatt 100 millioner kroner til en midlertidig tilskuddsordning for operatører av kommersielle buss- og passasjerbåtruter.

Formålet med ordningen er å opprettholde tilbudet av kommersielle langdistanse buss- og passasjerbåtruter ved å kompensere for tapte billettinntekter som følge av smitteverntiltak som er innført for å bekjempe covid-19. 

Alle kommersielle operatører som har løyve for rutetransport med buss eller passasjerbåt på en rute som er lengre enn 80 km, kan søke om tilskudd etter ordningen så lenge ruten har helårsdrift og det ikke mottas kompensasjon for offentlig tjenesteytelse på ruten. Operatørene må ha hatt et omsetningstap på minimum 15 prosent sammenlignet med samme periode i 2019 for å kunne motta tilskudd. Tilskuddet skal dekke 60 prosent av netto omsetningstap sammenlignet med samme periode i 2019, og skal ikke føre til overkompensasjon.

For å sikre kontinuiteten i transporttilbudet er det viktig å få ordningen raskt på plass. Departementet ber om eventuelle merknader til forslaget og utkastet til forskrift innen tirsdag 7. juli 2020 kl. 12.00.

Tilskuddsordningen skal også notifiseres til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, og det skjer parallelt med denne høringen. Det gjøres oppmerksom på at eventuelle endringer i ordningen som følge av høringen må godkjennes av ESA. Slike vil eventuelt bli ettersendt ESA etter høringsfristens utløp.

Bakgrunn

Næringen

Kommersielle bussruter, og da særlig ekspressbussene, har en sentral rolle som kollektivtilbud i store deler av distriktsnorge, og de binder byer, bygder og landsdeler sammen. Nor-Way Bussekspress, Vy Ekspress og Unibuss Ekspress har 175 busser som kjører 25 ruter rundt om i Sør-Norge. Dette rutetilbudet er et supplement til tog- og flyruter. På mange strekninger er ekspressbussene det eneste kollektivtilbudet.

Tilbud av kommersielle båtruter, det vil si båtruter som ikke mottar offentlig støtte, er offentlig eid eller der rutetilbudet blir kjøpt av det offentlige, har ikke like stort omfang, men er også tenkt omfattet av ordningen.

Utbruddet av covid-19

Etter at myndighetene stengte ned flere offentlige arenaer og innførte omfattende smitteverntiltak fra 12. mars 2020, sank etterspørselen etter de aktuelle transporttjenestene med mellom 85 og 95 %, ifølge bransje- og arbeidsgiverforeningen NHO Transport. Ruter ble lagt ned på midlertidig basis, og mange av sjåførene ble permittert eller omdisponert til annet arbeid. Fortsatt drift av de resterende rutene påførte næringen betydelige tap.

Smitteverntiltak – veileder for smittevern i kollektivtransport

Fra 12. mars ble befolkningen oppfordret til å unngå å reise med kollektivtransport dersom det ikke var nødvendig. Helsedirektoratet publiserte 5. mai 2020 en nasjonal veileder for smittevern i kollektivtransport (buss, tog, trikk mv.). Både veilederen og anbefalingen om å begrense bruk av offentlig transport gjelder fortsatt, men vil kunne endres dersom smittesituasjonen i landet forandrer seg. Det følger av kapittel 3 i veilederen at de grunnleggende smitteverntiltakene er:

• Syke personer skal holde seg hjemme
• God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
• Kontaktreduserende tiltak

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet anbefaler minimum én meters avstand mellom personer, og legger føringer på kollektivtrafikken:

• Opptil 50 % av passasjerkapasitet bør benyttes for å ivareta avstand.
• Passasjerer bør stå/sitte spredt, for eksempel på annethvert sete.

I veilederens kapittel 7 gis også råd om ekstra renhold av transportmidler og andre områder der de reisende oppholder seg.

Videre i kapittel 7 gis blant annet følgende råd til passasjerer:

• Ikke reis hvis du er syk: Hvis du er syk eller mistenker at du er syk bør du ikke reise med offentlig kommunikasjon.
• Er reisen nødvendig? Vurder nødvendigheten av å gjennomføre reisen.
• Bruk sykkel og andre transportmidler: Hvis mulig, oppfordres du til å sykle, gå eller bruke andre transportmidler istedenfor å bruke offentlig kommunikasjon.

Smitteverntiltakene vil ha innvirkning på inntektene og kostnadene til kollektivtransport-operatørene. I verste fall kan nedgangen i omsetning føre til at tilbudet til de reisende reduseres eller faller bort som følge av at operatørene går konkurs eller innstiller ruter og avganger for å begrense omsetningstap.

Lokal kollektivtransport kompenseres ved at fylkeskommunene kjøper kollektivtransport-tjenester. Dette finansieres av fylkeskommunenes frie inntekter. Stortinget har bevilget 3,1 mrd. kr over rammetilskuddet for å sette fylkeskommunene i stand til å opprettholde det lokale kollektivtransporttilbudet etter utbruddet av covid-19 og innføring av smitteverntiltakene. Kommersielle langdistanseruter blir ikke kompensert gjennom disse midlene.

For å opprettholde tilbudet av kommersielle langdistanseruter, har Stortinget derfor vedtatt å opprette en egen tilskuddsordning for disse rutene.

Rammene i statsstøtteregelverket

Mulighetene for å gi tilskudd til virksomheter er begrenset av EØS-avtalens regler om statsstøtte. I henhold til artikkel 61 (1) i EØS-avtalen er enhver støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, uforenelig med EØS-avtalen i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.

Regelverket er ikke endret grunnet det pågående covid-19 utbruddet. Det er imidlertid åpnet for å bruke hjemlene i EØS-avtalen artikkel 61 (2) og 61 (3), som normalt ikke brukes ved notifikasjon av støttetiltak, for å gi støtte. Tilskuddsordninger som hjemles i disse bestemmelsen må notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), også når ordningen er begrunnet i covid-19-utbruddet.

EØS-avtalen artikkel 61 (2) bokstav b sier at "støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser" skal være forenlig med EØS-avtalen. Hva som utgjør "eksepsjonelle hendelser" må vurderes konkret. Det er signalisert at utbruddet av covid-19 er en eksepsjonell hendelse.

Kostnadene som dekkes må være direkte knyttet til covid-19-utbruddet, og det er viktig å sikre at støtten ikke innebærer overkompensasjon. For å unngå overkompensasjon, bør støtteordninger inneholde en mekanisme for å hindre dette.

Forslag til utforming av tilskuddsordning

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å opprettholde tilbudet av kommersielle langdistanse buss- og passasjerbåtruter ved å kompensere for tapte billettinntekter som følge av smitteverntiltak som er innført for å bekjempe Covid-19, jf. § 1 i forskriftsutkastet.

Hvem kan få tilskudd – virkeområde

Samferdselsdepartementet legger opp til at ordningen rettes inn mot ekspressbusser og båtruter som fyller en tilsvarende rolle som ekspressbusser. Det er her behovet er meldt, og det er her departementet ser det som viktigst å sette inn tiltak for å sikre kollektivtilbudet på hovedtransportårene i landet.

Tilskuddet kan gis til søker som har løyve etter yrkestransportloven §§ 6 eller 7 til å drive persontransport i rute med motorvogn eller passasjerbåt, når ruten er over 80 kilometer en vei. Det er et krav at det er helårsdrift på ruten, og at rutene er kommersielle – dvs. at operatøren ikke mottar kompensasjon for offentlig tjenesteytelse på hele eller deler av ruten, jf. § 2 i forskriftsutkastet.

Kommersielle ruter som er kortere enn 80 km og sesongruter er dermed ikke omfattet av ordningen. Dette gjør at mange flybussruter og turistruter ikke vil være omfattet. Avgrensningen skal sørge for at tilskuddet går til å kompensere langdistansetilbud hvor det ofte ikke er alternative transporttilbud på strekningen.

Med båt menes passasjerbåt. Det ytes ikke tilskudd til operatører av ferjeruter.

I vurderingen der det er lagt til grunn at det er lengre ruter som bør støttes, har Samferdselsdepartementet også lagt vekt på at fylkeskommunene har ansvar for den lokale kollektivtransporten. Fylkeskommunene kan vurdere på selvstendig grunnlag om de finner det påkrevd å støtte kortere kommersielle ruter.

Vilkår for å motta tilskudd

Søker som faller inn under § 2 kan få kompensasjon i henhold til beregningen i § 4, når tapet er en direkte følge av smitteverntiltakene som er innført i forbindelse med covid-19-pandemien. Tapet kan således være en følge både av det generelle reiserådet om å begrense bruken av kollektivtransport og at bare halvparten av setene om bord kan benyttes.

For å komme inn under ordningen må søker ha et omsetningstap på ruten som utgjør mer enn 15 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 2019.

Det er et vilkår for å motta tilskudd at ruten det søkes tilskudd for blir kjørt i henhold til planlagt rutetabell slik den ville vært uten utbruddet av Covid-19-pandemien.

Vilkårene skal sikre at mottaker ikke får tilskudd for inntektsbortfall som skyldes andre forhold enn covid-19-utbruddet, og sikre at det faktisk blir utført transport på strekningen.

Beregning gjøres for hver rute og per kalendermåned.

Samferdselsdepartementet legger opp til at for å kunne få tilskudd, må netto omsetningstap (tapte inntekter minus sparte kostnader) overstige 15 % av omsetningen i samme måned i 2019. Når dette inngangskravet er oppfylt, ytes tilskudd tilsvarende 60 % av netto omsetningstap. Eksempelvis sammenlignes omsetningen på rute X i juni 2019 med omsetningen på samme rute i juni 2020. Differansen er omsetningstapet. Deretter må man trekke fra sparte kostnader. Dette omfatter også inntekter operatøren kan ha mottatt gjennom andre kompensasjonsordninger. Da står man igjen med netto omsetningstap, og tilskuddsbeløpet blir da 60 % av dette, gitt at alle planlagte avganger kjøres.

Dersom en eller flere avganger ikke er kjørt i henhold til planlagt rutetabell slik den ville vært uten utbruddet av covid-19, foreslår departementet et trekk i tilskuddsbeløpet. Formålet er at man ikke skal yte tilskudd for avganger som ikke kjøres. Beregnet tilskuddsbeløp fra avsnittet over divideres med antall avganger i rutetabellen og multipliseres med antall kjørte avganger.

Begrunnelsen for satsen på 60 % er å opprettholde insentivet i næringen til å tiltrekke seg kunder, ved at man får høyere inntekt ved å selge en billett enn man kan få i tilskudd for et tomt sete.

Det foreslås ellers at det ikke utbetales tilskudd for beløp under 5 000 kroner per kalendermåned per rute, og at det ikke utbetales tilskudd for nye ruter hvor det er søkt om ruteløyve etter 12. mars 2020.

Forskriften skal tre i kraft straks. Det kan søkes om tilskudd for månedene juni, juli og august 2020. Ettersom ordningen er rammestyrt i henhold til Stortingets bevilgning, må tilskuddet avkortes forholdsvis den siste måneden det utbetales dersom det ikke er tilstrekkelige midler i ordningen. Dersom det ved en søknadsbehandling ikke er nok midler igjen, vil de resterende midlene fordeles på søkerne forholdsmessig etter søknadsbeløp. Det kan ikke tildeles mer midler enn det som er bevilget.

For søknadsbehandling etter forskriften gjelder reglene i forvaltningsloven. Søknad sendes etterskuddsvis, innen 4 uker etter utgangen av måneden det søkes om tilskudd for. På bakgrunn av at forskriften vil bli fastsatt i juli, vil søknadsfristen for juni 2020 være 4 uker etter at forskriften er kunngjort.

Søknad om tilskudd skal utformes på det formatet departementet bestemmer.

Jernbanedirektoratet er ansvarlig for søknadsbehandling. Samferdselsdepartementet er klageinstans.

Innholdet i søknaden skal bekreftes av revisor eller autorisert regnskapsfører. Søker skal også legge frem slik bekreftelse ved fastsetting av årsregnskapet for 2020.

Søker skal ved søknad erklære at kostnader ved virksomheten/ruten er begrenset så langt som mulig, og at vedkommende ikke mottar kompensasjon eller dekning for tilsvarende tap fra andre ordninger.

Dersom det er utbetalt tilskudd i strid med bestemmelsene i denne forskriften, skal det uriktig utbetalte beløpet tilbakebetales Jernbanedirektoratet.

Samferdselsdepartementets vurderinger

Alternative løsninger

Fylkeskommunene har ansvar for den lokale kollektivtransporten. De er dermed nærmest til å vurdere behovet for kollektivtruter innad i og ut av eget fylke. Det er også fylkeskommunene gir løyve til kommersielle buss- og båtruter. De kan videre kjøpe tjenester på hele eller deler av kommersielle ruter, og de kan velge å opprette en rute selv (anbud) dersom en kommersiell rute skulle bli avviklet. På denne bakgrunn har det blitt vurdert om fylkeskommunene burde yte støtte eller foreta kjøp av de kommersielle rutene i inneværende kriseperiode.

Samferdselsdepartementet er ikke kjent med at fylkeskommuner faktisk har bidratt med støtte til kommersielle ruter i kriseperioden. Fylkeskommunene har på sin side hatt betydelige utfordringer med å holde driften oppe i den delen av kollektivtrafikken som faller direkte inn under det fylkeskommunale ansvaret. De har også mottatt betydelige summer for å gjøre dette. Ettersom dette ikke har kommet den kommersielle delen av kollektivtilbudet til gode, har departementet ansett det som mer treffende med en egen tilskuddsordning for ekspressbussruter og tilsvarende passasjerbåtruter.

Samferdselsdepartementet har også vurdert andre beregningsmetoder for tilskudd. Det har bl.a. blitt vurdert å gi tilskudd for tapte billettinntekter, eller et tilskudd som står i direkte forhold til de stengte setene i bussen. Netto omsetningstap, som ligger til grunn for den valgte beregningsmodellen, tilsvarer det staten lovlig kan gi i tilskudd innenfor statsstøtteregelverket. På den bakgrunn må dette uansett beregnes, selv om man skulle foretrekke en annen beregningsmetode.

En modell hvor man dekket tapte billettinntekter, kunne ført til overkompensasjon. Det samme gjelder om man skulle dekket et gitt inntektstap per rutekilometer eller passasjerkilometer. Både hensynet til overkompensasjon og tanken om at det samme tapet ikke bør dekkes flere ganger gjennom ulike ordninger, taler for at kompensasjon fra andre ordninger må trekkes fra et gitt støttebeløp. Departementet legger også opp til å trekke fra sparte utgifter. I motsatt fall kan tilskuddsmottakerne i gitte tilfeller tjene på en slik modell (overkompensasjon), mens dersom man trekker fra sparte utgifter, er man i praksis tilbake til å beregne netto omsetningstap. Det er derfor vurdert som både en hensiktsmessig og treffende løsning.

Dersom staten skulle betale billettprisen til de stengte setene, ville man også risikert overkompensasjon. Gitt at operatøren klarer å fylle bussene halvveis opp, og staten kjøper de resterende setene, tilsvarer det å stadig kjøre med fulle busser, noe som neppe var tilfellet før covid-19, og som igjen betyr overkompensasjon. Det ble også vurdert å gi et tilskudd tilsvarende en gjennomsnittsbillett for hver billett operatøren solgte. Regneeksempler viste imidlertid at avganger med få passasjerer ville komme svært dårlig ut, mens avganger med mange passasjerer ville komme for godt ut. Ordningen var m.a.o. ikke treffende, samtidig som den ikke tok hensyn til det faktum at det er svikt i etterspørselen pga. covid-19.

Forslag i retning av å registrere av alle på- og avstigende på ulike holdeplasser med ulike reiselengder er forkastet fordi det ville blitt en for krevende jobb både å søke og behandle søknadene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

For offentlige myndigheter innebærer tilskuddsordningen at det blir satt av 100 millioner kroner i statsbudsjettet til kompensasjon under ordningen. For Jernbanedirektoratet vil ordningen innebære at de må sette av ressurser til administrasjon av ordningen. Fordi ordningen er begrenset i tid, og tallet på ruter som potensielt er omfattet av ordningen er begrenset, vil ordningen kunne administreres innenfor gjeldende budsjettmessige rammer.

For næringen vil ordningen bidra til å redusere omsetningstap som følge av utbruddet av covid-19, og legge til rette for at de kan opprettholde det planlagte transporttilbudet i sommermånedene. Ordningen kan bidra til å unngå konkurser for de selskapene som er mest presset av omsetningsnedgang som følge av smittevernstiltak.

For de reisende vil ordningen gi positive virkninger i form av at transporttilbudet på de kommersielle langrutene kan opprettholdes.

Med hilsen

Se vedlagte utkast til forskrift (pdf)

Agder fylkeskommune
Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Barne- og familiedepartementet
Fagforbundet
Finans Norge
Finansdepartementet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forsvarsdepartementet
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Helse- og omsorgsdepartementet
Hovedorganisasjonen Virke
Hurtigbåtenes Rederiforbund
Innlandet fylkeskommune
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kollektivtrafikkforeningen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Konkurransetilsynet
KS
KS Bedrift
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Møre og Romsdal fylkeskommune
NAV - Arbeids- og velferdsdirektoratet
NHO Reiseliv
NHO Transport
Nordland fylkeskommune
Norges Blindeforbund
Norges Handikapforbund
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon - NITO
Norges Turbileierforbund
Nærings- og fiskeridepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Olje- og energidepartementet
Oslo kommune - Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
Pasientreiser HF
Pensjonistforbundet
Politidirektoratet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Rogaland fylkeskommune
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner - SAFO
Skattedirektoratet
Standard Norge
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statistisk Sentralbyrå
Statsministerens kontor
Troms og Finnmark fylkeskommune
Trøndelag fylkeskommune
Utenriksdepartementet
Vestfold og Telemark fylkeskommune
Vestland fylkeskommune
Viken fylkeskommune
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Yrkestrafikkforbundet