6 Medisinsk strålebruk
Strategisk mål
Medisinsk strålebruk, enten til diagnostiske formål eller i stråleterapi for behandling av kreft, er i rask utvikling. Norge vil ta i bruk ny teknologi og utstyr etter hvert som det blir tilgjengelig, på bakgrunn av en vurdering av berettigelse av metoden der nytteverdien skal overstige risikoen og kostnader ved innføring. Gjennom bruk av slik teknologi vil Norge tilstrebe å forbedre helse og livskvalitet for alle pasienter under medisinsk behandling, med fokus på kvalitet og sikkerhet ved strålebruken. Eksisterende eller nye metoder for medisinsk diagnostikk og behandling må ta hensyn til strålevern for pasienter og personell, og støttes av utdanningsprogrammer forhelsepersonell, inkludert krav til formelle kvalifikasjoner for og formelle annerkjennelser av medisinske fysikere, samt informasjon om strålerisiko for pasienter og pårørende.
Medisinsk diagnostikk ved bruk av røntgen er en av de største årsakene til stråleeksponering i Norge når det gjennomsnittlig fordeles på den norske befolkningen. Diagnostiske prosedyrer med bruk av stråling er nødvendige for å stille en diagnose, samtidig som eksponeringen må holdes så lav som mulig (optimalisering). Kun nødvendige undersøkelser bør gjennomføres og etablering av nasjonale henvisningskriterier vil bidra til at uønsket medisinsk bildediagnostikk reduseres.
Retningslinjer for utskrivning av pasienter som har gjennomført nukleærmedisinsk behandling med radioaktive legemidler, og informasjon er viktig for å redusere strålerisiko, samtidig som pasienten skal ivaretas.
Relevante strategier, planer og programmer
Det er planer om å utvikle en nasjonal strategi innen medisinsk strålebruk, som vil gjennomgå regelverket og Norges internasjonale forpliktelser, sikre nødvendig koordinering og samarbeid mellom helseetater, og gi strategiske føringer for medisinsk strålebruk både innen bildediagnostikk, diagnose og behandling. Strategien vil følge opp internasjonale anbefalinger innen medisinsk strålebruk og vil bidra til å sikre at strålevernaspekter blir ivaretatt i nasjonale helsepolitiske strategier og utredninger, helsesystemet og klinisk praksis.