7 Eksisterende stråling og stråling som ikke er omfattet av myndighetskontroll

Strategisk mål

Norge vil videreutvikle og innføre ordninger for håndtering av strålerisiko fra kilder utenfor myndighetskontroll. Nedfall fra prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, nedfallet etter Tsjernobylulykken i 1986 eller andre aktiviteter har medført forurensing som fortsatt er til stede i miljøet i Norge i dag.

Eksponering kan også oppstå fra aktiviteter som tidligere ikke var regulert, eller tilfeller hvor regelverket ikke ble fulgt eller aktiviteten ikke var regulert til gjeldende standarder. Dette medfører forurensingssituasjoner og omtales ofte «legacies». Videre stammer stråleeksponering fra naturlige kilder (for eksempel fra uran- og toriumhenfallskjeder i berggrunn) og fra kosmisk stråling i luftfarten. I noen tilfeller kan naturlig radioaktivitet forsterkes ytterligere av menneskelig aktivitet, som f.eks. mineralprosessering og olje- og gassutvinning.

Det internasjonale rammeverket håndterer uregulerte risikoer som såkalt «eksisterende eksponeringssituasjoner». I slike situasjoner eksisterer det allerede en risiko når en beslutning om mulig tiltak må fattes, og risikoen vil bli redusert i samsvar med en risikobasert tilnærming. Forurensingsloven legger ansvaret for opprydding og håndtering på ansvarlig forurenser. Dette følges opp gjennom kartlegging og pålegg om opprydding og håndteringen av avfallet. Tidligere gruvevirksomhet og opprydding etter ulovlige deponier er eksempler på dette.

Radon gir den største stråledosen til den norske befolkning og gir økt risiko for lungekreft. I Norge reduseres konsekvensene av radoneksponering gjennom rådgiving, veiledning og krav i regelverket. Det er utarbeidet en nasjonal tverrsektoriell radonstrategi om hvordan radoneksponeringen og krefttilfeller skal reduseres.

Norge vil videre identifisere, overvåke og regulere på en hensiktsmessig måte aktiviteter som kan forårsake økt stråleeksponering på grunn av forhøyede konsentrasjoner av naturlig radioaktivitet, som for eksempel fra NORM-avfall – radioaktivt avfall som inneholder naturlig forekommende radioaktivt.

Norge vil fortsette å overvåke nivåene av radioaktivitet i næringsmidler, som mat, fôr, drikkevann og byggematerialer, og ha en behovsprøvd tilnærming for å vurdere eventuelle tiltak.

Relevante strategier, planer og programmer

Regjeringen publiserte i 2025 strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge. Den setter rammene for den nasjonale satsningen for å redusere eksponeringen overfor radon til befolkningen.

DSA og Mattilsynet gjennomfører målinger av radioaktivitet i mat i Norge. DSA vil videreføre og følge opp kartleggingen av tidligere tiders kilder til radioaktiv forurensning.