De overordnede målene for arbeidet er å redusere risikoen for alvorlige atomulykker, radioaktiv forurensning og at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier. Arbeidet med strålevern og atomsikkerhet under væpnet konflikt er særlig løftet fram i denne handlingsplanen sammenliknet med tidligere. Dette innebærer blant annet hjelp til regelverksutvikling, sikker drift og stabil energiforsyning til sikkerhetssystemene ved kjernekraftverk i Ukraina. Tiltak mot desinformasjonskampanjer, sabotasje og terror og cyberrelaterte trusler dekkes også av den reviderte handlingsplanen. Øvrige tiltak under planen omfatter kapasitetsbygging hos myndigheter og organisasjoner, sikkerhet og sikring av atomanlegg, arbeid for å sikre kontroll på materiale og å hindre smugling.

Norges internasjonale arbeid med atomsikkerhet startet på 1990-tallet da det ble mulig med praktisk og konkret samarbeid med landene i det tidligere Sovjetunionen. I de første tiårene lå hovedvekten av prosjektsamarbeid i Nordvest-Russland. Etter Russlands annektering av Krym og destabilisering av Øst-Ukraina i 2014 økte samarbeidet med Ukraina, og etter fullskalainvasjonen i 2022 er Ukraina hovedsatsingsområde og prosjektsamarbeidet med russiske myndigheter er frosset.

Handlingsplanen finansieres med midler over Utenriksdepartementets budsjett. Atomhandlingsplanens tiltak for atomsikkerhet i Ukraina og Moldova støttes med midler fra den sivile delen Nansen-programmet. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forvalter tilskuddsmidlene under atomhandlingsplanen og er også fagdirektorat for UD.