NOU 1994: 9

Om sikkerhet og forhold som har betydning for norsk hurtigbåtnæring

Til innholdsfortegnelse

12 Offentlig redningstjeneste

12.1 Dagens redningstjeneste

Den offentlige beredskap består av en rekke elementer, men blir koordinert av Hoved­redningssentralen for henholdsvis Sør- og Nord-Norge. Ved en hurtigbåtulykke er det politi/lensmann som lokalt skal samordne redningsarbeidet. Kommunelege og brannvesen vil ha sine ansvarsområder.

I en beredskapssituasjon er det viktig at hjelpen kommer raskt frem. Den første tiden etter en ulykke er avgjørende. Det er derfor av interesse å vite hvor lang tid det tar før redningspersonell og utstyr kan være på plass. Fartøyer i området har vist seg å være en viktig redningsressurs og Hovedredningsentralen har på bakgrunn av erfaring beregnet at det tar fra en 1/2 time og oppover før de kan være på plass. Det lokale hjelpeapparat som består av LRS/SKL (lokal redningssentral/skadestedsleder), helsevesen, brannvesen og mottakerapparat trenger et sted mellom 1/2 time til 1 time. Ambulansehelikopter vil kunne være på ulykkesstedet i løpet av en time hvis været tillater flyging. Redningshelikopterene vil kunne være på plass i løpet av en til to timer og de vil fly uansett værforhold. Hovedredningssentralen har avtale med de selskapene som eier helikoptre om at de skal stille sine helikoptre til disposisjon for Hovedredningssentralen når Hovedredningssentralen trenger dem. Redningsselskapets redningsskøyter vil kunne være fremme ved ulykkessstedet etter fra en 1/2 time til flere timer. Sjøforsvaret vil også i de fleste tilfeller bruke flere timer på å komme frem til målet. Det vil ta omtrent to timer å etablere den regionale helsebistand. Regionalt mottaksapparat tar det fra 1 time til flere timer å etablere. Etablering av regional brannslukningsbistand og transportressurser tar fra 1 til 2 timer. Å etablere et apparat for pårørende og varsling av disse skal ta fra 1 til 3 timer.

12.2 Hurtigbåtens deltagelse i den offentlige redningstjeneste i dag

Hurtigbåten er i dag ikke en del av den offentlige redningstjenesten. På lik linje med alle andre typer fartøyer vil hurtigbåter hjelpe en havarist på best mulig måte. Redningssentralen har i dag god oversikt over hvor de forskjellige hurtigbåter er stasjonert, spesielt gjelder dette for ambulansebåtene.

Redningsselskapet bruker i sin virksomhet hurtigbåter og har pr. 1.1.94 i alt 19 hurtig­gående fartøy.

12.3 Hurtigbåtens mulige deltagelse i redningstjenesten i fremtiden

Hurtigbåten som redningsressurs har fordelen ved at den raskt kan komme frem til et ulykkested, videre vil besetningen ofte være lokal­kjent og kjenne godt til hurtigbåter, noe som vil være en fordel når det er en hurtigbåt som er forulykket. Hurtigbåter har lite dypgående og kommer til på de aller fleste stedene langs kysten. Hurtigbåtene har godt sambandsutstyr.

Ser man videre på hvordan hurtigbåten kan utnyttes som redningsressurs utover ved hurtigbåtulykker så er det klart at dens hurtighet sammen med gode sjøegenskaper vil være fordelaktig i de fleste sammenhenger. Hurtigbåter som er i rutegående trafikk har ikke beredskap utenom rutetidene. Norskekysten fra Stavanger og nordover er godt dekket av ambulanse/legeskyss- og skyssbåter. Disse båtene har ofte døgnvakt og er utrustet slik at de egner seg godt som endel av redningstjenesten samtidig som de ikke blir forhindret av dårlig vær. Hurtigbåter vil være godt egnet til å transportere utstyr og personell til ulykkesstedet. Dette gjelder ikke bare for ulykker til sjøs, men også for ulykker i kystsamfunnene. Hurtigbåtene egner seg bra til evakuering.

12.4 Utvalgets konklusjon og anbefaling

Utvalget er av den mening at hurtigbåter representerer en beredskapsressurs langs kysten som bør være et supplement til de ordningene som Redningssentralene har pr. idag.

Særlig under forhold med nedsatt sikt og trange farvann eller ulykker som involverer mange mennesker i livbåter, flåter eller i sjøen vil hurtigbåten være særlig godt egnet.

Justisdepartementet ved Hovedredningssentralen bør vurdere nærmere de praktiske ordninger som må etableres for at hele eller deler av den norske hurtigbåtflåten kan utnyttes bedre i kystberedskapen.

I denne forbindelse bør hurtigbåtnæringen utarbeide en oversikt over hvor fartøyene er lokalisert til bruk for redningssentralene.

Til forsiden