NOU 1996: 13

Offentlige overføringer til barnefamilier

Til innholdsfortegnelse

3 En beskrivelse av barnefamilienes økonomi 1

Thor Olav Thoresen, Statistisk sentralbyrå

Referanser

Arneberg, M.W., H. Gravningsmyhr, K. Hansen, N. Langbraaten, B. Lian og T.O. Thoresen (1995): LOTTE – en mikrosimuleringsmodell for beregning av skatter og trygder, Rapporter 95/19, Statistisk sentralbyrå.

Atkinson, A.B., L. Rainwater og T.M. Smeeding (1995): Income Distribution in Advanced Economies: The Evidence from the Luxembourg Income Study (LIS), Working Paper No. 120, Luxembourg Income Study.

3.1 Innledning

I dette vedlegget skal vi se hvordan inntektene er fordelt i husholdninger med barn sammenliknet med andre husholdninger og fordelingen blant husholdninger med barn når husholdningene er kategorisert etter ulike kjennetegn. Den metodiske tilnærmingen er beskrevet i vedlegg 1. Vi skal i hovedsak holde oss til det som er beskrevet som inntektsbegrepet D1. Når vi viser fordelingen av inntekt blant fødselspengemottakerne, skal vi imidlertid benytte et inntektsbegrep som også inkluderer engangsstønaden i fødselspengeordningen (D4). Vi benytter data fra 1993, som er fram­ført til 1996 for å kunne belyse effektene av gjeldende regelverk og beregningene er foretatt ved hjelp av mikrosimuleringsmodellen LOTTE (Arneberg et al. 1995). Siden modellens datagrunnlag er basert på et utvalg av den norske befolkning, er det usikkerhet omkring modellens beregningsresultater.

I vedlegg 1 er det redegjort for metodiske spørsmål omkring valg ekvivalensskala og betydningen av dette. Siden husholdninger med barn i gjennomsnitt har flere husholdningsmedlemmer enn husholdninger uten barn, vil for eksempel en sammenlikning av inntektene i de to gruppene være følsomt for valg av ekvivalensskala eller antakelser om stordriftsfordeler i husholdningene. Det viser seg at praktisk talt samtlige ekvivalensskalaer kan karakteriseres i form av en enkelt funksjon som gir uttrykk for antakelser om graden av stordriftsfordeler i husholdningene. Stordriftsparameteren varierer mellom 0 og 1. Jo større Θ er, desto mindre er stordriftsfordelene i husholdningene. Θ=0 tilsvarer ukorrigert husholdningsinntekt, mens Θ=1 tilsvarer husholdningsinntekt pr person. Som en hovedtilnærming i framstillingen benyttes Θ=0,5, men i de tilfeller hvor resultatene er svært følsomme for valg av ekvivalensskala, skal vi også vise resultatene for Θ=0,2 og Θ=0,8. I sammenveiingen er det tatt hensyn til at barna har mindre forbruk en voksne ved at barn under 14 år er gitt vekten 0,75, mens alle andre har fått vekten 1. De eldste barna har med andre ord samme vekt som de voksne. I vedlegg 1 er det også begrunnet at personene benyttes som analyseenheter, siden vi ønsker å si noe om den individuelle fordelingen av inntekt.

Vekting av husholdningsinntektene i forhold til husholdningsstørrelse medfører at det ikke er husholdningenes faktiske inntekter som beskrives i de fleste tabellene nedenfor. Det er husholdningsinntektene delt på ekvivalensskala og fordelt på hvert enkelt individ i husholdningene. Det er med andre ord det relative forholdet mellom individenes inntekter som er av interesse, ikke inntektenes størrelse. Husholdninger med barn er definert som husholdninger med ett eller flere barn i alderen 0-17 år.

3.2 Husholdninger med barn og husholdninger uten barn

Vi skal først vurdere inntektene til henholdsvis husholdninger med barn, husholdninger uten barn og alle husholdninger uten bruk av ekvivalensskala, for å beskrive hvordan de faktiske inntektene er fordelt i befolkningen. Tabell 2.1 viser med all tydelighet at det er husholdninger med barn som har mest penger til rådighet når vi ikke tar hensyn til at det er ulik forsørgelsesbyrde i husholdninger med barn og husholdninger uten barn. Blant husholdninger uten barn er det en rekke husholdninger med inntekter under 100 000 kr. I denne gruppen vil en blant annet finne studenter og enslige pensjonister.

Tabell  Husholdningsinntekt pr husholdning (kr) for husholdninger med barn og husholdninger uten barn og alle husholdninger. Husholdning som analyseenhet

DesilerGjennomsn. hush.innt. etter skatt pr husholdning, husholdninger med barnGjennomsn. hush.innt. etter skatt pr husholdning, husholdninger uten barnGjennomsn. hush.innt. etter skatt pr husholdning, alle husholdninger
1118 549 46 422 52 794
2180 093 75 958 87 328
3230 065 96 228117 823
4262 344121 252148 430
5289 383146 531179 103
6315 860171 671221 964
7345 004207 184266 632
8378 218256 648313 758
9429 672326 205373 379
10637 842513 917560 354
Totalt gjen. snitt318 703196 202232 156

I tabell 2.1 er inntektene hverken veiet med ekvivalensskala eller det er tatt hensyn til at det er inntektenes betydning for individene i husholdningen vi er opptatt av. I det følgende skal vi benytte individene som analyseenhet, men det er fortsatt et spørsmål hva slags ekvivalensskala som skal benyttes. I tabell 2.2 vises fordelingen av ekvivalent inntekt for alle personer for ulike antakelser om stordriftsfordeler i husholdningene. En antakelse om små stordriftsfordeler (stor Θ) reduserer ulikheten i befolkningen. Dette skyldes en sammenheng mellom inntekt og antall husholdningsmedlemmer, som er nærmere illustrert i tabell 2.3. Tabell 2.3 viser hvordan det gjennomsnittlige antall husholdningsmedlemmer er fordelt på desilinntektene når vi tar utgangspunkt i de uvektede husholdningsinntektene (Θ=0) og når vi vekter med antall personer i husholdningene (Θ=1). En ser at det å bevege seg fra husholdningsinntekt pr husholdning til husholdningsinntekt pr person fører til omfattende omrangeringer av personene. Det er gjennomsnittlig flest personer i husholdninger med de høyeste husholdningsinntektene. Men disse vil bevege seg nedover i fordelingen når vi antar stadig mindre stordriftsfordeler i husholdningene. Således ser vi at når en vekter husholdningsinntekten med antall personer i husholdningene, er det personer tilhørende husholdninger med et lavt antall medlemmer i gjennomsnitt som befinner seg i desil 10. Inntektsulikheten krympes etterhvert som en antar mindre grad av stordriftsfordeler til et et punkt der ulikheten igjen øker. Dette er også illustrert ved figur 2.1. Valg av ekvivalensskala vil med andre ord være helt avgjørende for plasseringen av personene i inntektsrangeringen.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) for personer for ulike antakelser om stordriftsfordelene i husholdningene. Alle personer

DesilerEkvivalent inntekt, Θ=0,2Ekvivalent inntekt, Θ=0,5Ekvivalent inntekt, Θ=0,8
1 69 281 64 273 55 080
2117 003 97 884 77 383
3152 241119 306 90 193
4183 457138 460101 080
5209 312153 603112 021
6234 729168 928124 193
7259 989185 857136 232
8288 906205 863151 642
9331 418233 476174 177
10490 387346 060261 685
Totalt gjen. snitt233 672171 371128 369

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) for personer for ulike antakelser om stordriftsfordelene i husholdningene med tilhørende verdier for husholdningsstørrelse. Alle personer

  Personene rangert etter husholdningsinntekt etter skatt pr husholdning (Θ=0)Personene rangert etter husholdningsinntekt etter skatt pr person (Θ=1)
DesilerHusholdningsinntekt etter skatt pr husholdningAntall personer i husholdningeneHusholdningsinntekt etter skatt pr personAntall personer i husholdningene
1 71 3351,21 41 2503,86
2128 9321,76 60 2543,74
3172 6582,06 69 1053,18
4220 0402,89 77 4633,30
5259 5833,41 86 3603,20
6293 9553,54 96 1313,19
7328 5873,72107 1572,96
8368 7263,88122 7542,74
9425 1633,87146 8492,36
10634 9314,18225 2661,99
Totalt gjen. snitt290 3913,05103 2593,05
Figur  Ulikhet i ekvivalent inntekt målt ved Gini koeffisienten (G) ved
 ulike antakelser om stordriftsfordeler (Θ)>

Figur 3.2.1 Ulikhet i ekvivalent inntekt målt ved Gini koeffisienten (G) ved ulike antakelser om stordriftsfordeler (Θ)>

Siden barnefamiliene i gjennomsnitt har mange husholdningsmedlemmer, skjønner en at resultatene av en sammenlikning av barnefamilier og andre husholdninger er sterkt avhengig av hvilke antakelser en gjør om stordriftsfordelene i husholdningene. Dette går også fram av tabell 2.4, som viser den prosentvise andelen av personer tilhørende barnefamiliene i desilene ved ulike antakelser om stordriftsfordeler. En ser at andelen barnefamilier i de laveste desilene øker etterhvert som Θ øker. Med andre ord øker andelen barnefamilier i gruppen med lave inntekter, etterhvert som det antas mindre stordriftsfordeler i husholdningene.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) ved ulike antakelser om stordriftsfordelene i husholdningene med tilhørende verdier for barnefamilieandelen. Alle personer

  Θ=0,2Θ=0,5Θ=0,8
DesilerEkvivalent inntektAndelen personer tilhørende barnefamilier. ProsentEkvivalent inntektAndelen personer tilhørende barnefamilier. ProsentEkvivalent inntektAndelen personer tilhørende barnefamilier. Prosent
1 69 28112 64 27321 55 08045
2117 00329 97 88438 77 38350
3152 24135119 30653 90 19360
4183 45753138 46062101 08065
5209 31263153 60362112 02165
6234 72965168 92859124 19354
7259 98965185 85758136 23255
8288 90659205 86355151 64245
9331 41861233 47647174 17728
10490 38750346 06038261 68526
Totalt gjen. snitt233 67249171 37149128 36949

I tabell 2.5 vises fordelingene av ekvivalente inntekter for henholdsvis Θ=0,2 og Θ=0,8. For Θ=0,2 er det husholdningene med barn som har de høyeste inntektene, mens det for Θ=0,8 er husholdninger uten barn som har de høyeste inntektene, med unntak av desil 1 og desil 2. Barnefamilienes økonomiske stilling, relativ til den økonomiske situasjonen for husholdninger uten barn, forverres ettersom stordriftsfordelene avtar (Θ øker). Den betydelige usikkerheten som hersker om valg av ekvivalensskala (se vedlegg 1) gjør at det også er stor usikkerhet forbundet med vurderinger av den velferdsmessige betydningen av inntekt for henholdsvis husholdninger med barn og husholdninger uten barn. Det kan også reises spørsmål om det inntektsbegrepet som benyttes, gir et riktig bilde av situasjonen for barnefamiliene sammenliknet med resten av befolkningen. 2 I vedlegg 4 vises det imidlertid at simuleringsresultatene for endringer i skatter og overføringer er mindre følsomme for valg av ekvivalensskala.

Tabell  Sammenlikninger av gjenomsnittlige inntekter (kr) for personer i husholdninger med barn og for personer i husholdninger uten barn ved to ulike valg av ekvivalensskala

  Θ=0,2Θ=0,8
DesilerEkvivalent inntekt, husholdninger med barnEkvivalent inntekt, husholdninger uten barnEkvivalent inntekt, husholdninger med barnEkvivalent inntekt, husholdninger uten barn
1115 540 55 344 58 699 51 671
2165 368 90 923 78 446 76 297
3194 707117 701 89 966 90 629
4214 344144 331 98 711105 870
5233 293171 538106 396121 655
6252 435201 748115 365135 157
7272 827237 926125 928150 804
8298 951275 560136 794168 049
9336 843323 585152 220191 014
10494 770486 092227 013284 170
Totalt gj.snitt257 508210 475118 954137 532

3.3 Enslige forsørgere og par med barn

Vi skal se hvordan inntektene til personer i husholdninger med barn samvarierer med antall husholdningsmedlemmer når en sammenlikner husholdningsinntekt pr husholdning og husholdningsinntekt pr person, tilsvarende slik det ble gjort for hele befolkningen i tabell 2.3 ovenfor. En ser av tabell 3.1 at det også for denne gruppen er samvariasjon mellom inntekter og antall husholdningsmedlemmer, men ikke like sterk samvariasjon som for hele populasjonen. I tabell 3.2 vises det hvordan inntektene er fordelt blant enslige forsørgere og par med barn for ulike antakelser om stordriftsfordeler i husholdningene. Definisjonene av enslig forsørger og par med barn er gitt i vedlegg 2. For enslig forsørger følger definisjonen den skattemessige definisjonen. Den enslige forsørgeren kan leve i et ekteskapsliknende samboerforhold til tross for at hun/han blir klassifisert som enslig forsørger. Som det er redegjort for i vedlegg 2, gjelder dette forholdsvis få enslige forsørgere.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) for personer i husholdninger med barn for ulike antakelser om stordriftsfordelene i husholdningene med tilhørende verdier for husholdningsstørrelse.

  Personene rangert etter husholdningsinntekt etter skatt pr husholdning (Θ=0)Personene rangert etter husholdningsinntekt etter skatt pr person (Θ=1)
DesilerHusholdningsinntekt etter skatt pr husholdningAntall personer i husholdningeneHusholdningsinntekt etter skatt pr personAntall personer i husholdningene
1133 0622,86 39 0414,77
2209 9073,74 53 4064,41
3250 7544,05 62 0924,39
4277 2664,20 68 5334,19
5303 2364,12 74 8464,09
6328 6344,27 81 7663,98
7356 3074,25 89 2303,97
8390 4064,36 98 0173,87
9444 2324,36110 0663,72
10654 5784,66166 1933,56
Totalt gjen. snitt334 8384,09 84 3554,09

Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse er 2,92 for enslige forsørgere og 4,29 for par med barn. Tabell 3.2 viser at selv om det relative forholdet mellom enslige forsørgere og par med barn ikke er upåvirket av antakelser om stordriftsfordeler, er det personene i husholdninger med par med barn som har de høyeste inntektene enten en benytter Θ=0,2 eller Θ=0,8. Når vi i fortsettelsen skal vurdere sammenhengen mellom inntekt og ulike kjennetegn ved husholdningene, vil vi i hovedsak gjøre dette med utgangspunkt i Θ=0,5. Dette er blant annet i samsvar med praksisen i analyser ved Luxembourg Income Studies (Atkinson et al. 1995).

Tabell  Sammenlikninger av gjennomsnittlige inntekter (kr) for personer i husholdninger med par med med barn og for personer i husholdninger med enslige forsørgere ved to ulike valg av ekvivalensskala.

  Θ=0,2Θ=0,8
DesilerEkvivalent inntekt, par med barnEkvivalent inntekt, enslige forsørgereEkvivalent inntekt, par med barnEkvivalent inntekt, enslige forsørgere
1131 741 92 892 59 221 60 104
2185 210112 332 81 247 68 561
3207 077124 269 92 553 76 670
4225 173138 518100 689 84 790
5243 068154 099108 344 93 222
6260 848176 034116 955102 850
7279 578200 524127 927114 167
8306 932225 300138 622125 316
9343 549265 881154 126138 503
10513 835354 445234 865175 470
Totalt gj.snitt269 701184 429121 455103 965

Tabell 3.3 viser fordelingen av inntekt blant par med barn og enslige forsørgere ved Θ=0,5. De ekvivalente husholdningsinntektene for personer i husholdninger med par med barn er omlag 30 prosent høyere enn tilsvarende for enslige forsørgere.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) i desiler for personer i husholdninger med par med barn og for personer i husholdninger med enslig forsørger. Θ=0,5.

DesilerEkvivalent inntekt, par med barnEkvivalent inntekt, enslige forsørgere
1 89 507 75 838
2122 991 88 721
3139 357 98 110
4150 678108 616
5162 268120 759
6174 521135 845
7189 074149 883
8205 538168 599
9228 246189 433
10344 192241 434
Totalt gjen. snitt180 637137 724

3.4 Inntekt og tilknytning til yrkeslivet

Nivået på inntektene som observeres er naturligvis særlig bestemt av tilknytningen til arbeidslivet. I tabell 4.1 viser vi hvordan inntektene er fordelt blant personer i husholdninger med henholdsvis 0-1 yrkestilknyttede og 2 eller flere yrkestilknyttede. Vi benytter begrepet yrkestilnyttet i stedet for begrepet yrkesaktiv, blant annet for å kunne inkludere personer som er arbeidsledige deler av året. Definisjonen av yrkestilknyttet bygger på Statistisk sentralbyrås Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status. En person er yrkestilknyttet dersom yrkesinntekten, summen av næringsinntekt og lønnsinntekt, overstiger minstepensjonen i Folketrygden. I gruppen ikke-yrkestilknyttede vil en blant annet finne pensjonister, studenter, vernepliktige. Vi legger til grunn et nivå på minstepensjonen tilsvarende kr 63 376. Tabell 4.1 viser at husholdninger med 2 eller flere yrkestilknyttede har klart høyere inntekter enn husholdninger med ingen eller 1 yrkestilknyttet.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) i desiler for personer i husholdninger med 0-1 yrkes­tilknyttede og for personer i husholdninger med 2 eller flere yrkestilknyttede. Standard definisjon av yrkestilknytning. Θ=0,5.

DesilerEkvivalent inntekt, 0-1 yrkestilknyttedeEkvivalent inntekt, 2 eller flere yrkestilknyttede
1 64 368127 566
2 90 792147 758
3103 758157 587
4113 442168 184
5122 085178 768
6131 930190 270
7141 547202 810
8152 391216 837
9173 514239 017
10280 116347 424
Totalt gjen. snitt137 394197 622

I tabell 4.2 benyttes en definisjon av yrkestilknytning basert på tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Når definisjonen av yrkestilknytning fra AKU legges til grunn og individene i datagrunnlaget gis status på bakgrunn av størrelsen på personinntekten, vil grensen for yrkestilknytning være rundt 30 000 kr i personinntekt. Tabell 4.2 viser at det å endre definisjonen av yrkestilknytning har liten innvirkning på fordelingen av inntekt når en grupperer etter yrkestilknytning. Møn­steret i tabell 4.2 samsvarer med mønsteret i tabell 4.1.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) i desiler for personer i husholdninger med 0-1 yrkes­aktive og for personer i husholdninger med 2 eller flere yrkesaktive. Alternativ definisjon av yrkestilknytning. Θ=0,5.

DesilerEkvivalent inntekt, 0-1 yrkestilknyttedeEkvivalent inntekt, 2 eller flere yrkestilknyttede
1 61 397119 433
2 88 806143 008
3100 807153 725
4111 467164 225
5119 238174 858
6130 467186 947
7140 231199 804
8151 070214 235
9173 222236 014
10282 821343 439
Totalt gjen. snitt135 952193 569

3.5 Barns alder og antall barn

I tabell 5.1 vises det hvordan inntektene er fordelt når vi grupperer husholdningene etter yngste barns alder. Vi ser, i tråd med forventningene, at det er personene i husholdningene med de eldste barna som har de høyeste inntektene.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) i desiler for personer i husholdninger med yngste barn 0-6 år og yngste barn 7-17 år. Θ=0,5.

DesilerEkvivalent inntekt, yngste barn 0-6 årEkvivalent inntekt, yngste barn 7-17 år
1 78 018 89 134
2110 266123 123
3125 150141 507
4139 385152 304
5150 927164 019
6164 384175 986
7179 109189 990
8195 688208 211
9216 760231 875
10288 181379 367
Totalt gjen. snitt164 787185 552

For ytterligere å illustrere forskjellene i inntektene mellom husholdninger med barn i ulike aldre, viser tabell 5.2 fordelingen av inntekt for personer husholdninger med ett eller flere barn i alderen 0-2 år og for personer i husholdninger ett eller flere barn i alderen 16-17 år. Disse to gruppene er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende, men gir allikevel informasjon om inntektene i ulike generasjoner av familier med barn. En ser at inntektsfordelingen for personer i husholdninger med barn i alderen 0-2 år er svært lik fordelingen av inntekt for personer i husholdninger med yngste barn 0-6 år i tabell 5.1 ovenfor. Likeledes er inntektene til personer i husholdninger med barn 16-17 år fordelt på samme måte som inntektene til personene i husholdningene med yngste barn i alderen 7-17 år, selv om inntektene gjennomgående er noe høyere i førstnevnte gruppe. Særlig gjelder dette desil 10. Tabell 5.2 viser også at spredningen i inntektene er større for personer i husholdninger med barn 16-17 år sammenliknet med inntektsspredningen for personer i husholdninger med barn 0-2 år. Siden det gjennomsnittlige antall personer er lavere i husholdninger med barn i alderen 0-2 år enn i husholdninger med eldre barn er resultatet til en viss grad avhengig av valg av ekvivalensskala, men ikke slik at konklusjonen endres. Det er personene i husholdningene med de eldste barna som har de høyeste inntektene.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) i desiler for personer i husholdninger med ett eller flere barn 0-2 år og med ett eller flere barn 16-17 år. Θ=0,5.

DesilerEkvivalent inntekt, personer i husholdninger med barn 0-2 årEkvivalent inntekt, personer i husholdninger med barn 16-17 år
1 79 910 95 898
2108 571126 792
3126 225142 298
4141 247152 945
5155 066166 100
6169 015178 394
7182 567192 993
8198 438209 662
9219 816231 732
10285 672442 050
Totalt gjen. snitt166 653193 886

Vi skal også vise hvordan inntektene varierer i forhold til antall barn. Tabell 5.3 viser at inntektene faller noe med hensyn til antall barn i husholdningene, selv om særlig situasjonen for personer i husholdninger med ett barn og husholdninger med to barn er relativt lik. Det er grunn til å tro at sammenhengen mellom inntekt og antall barn er følsom for valg av ekvivalensskala. Dette illustreres i tabellene 5.4 og 5.5, som viser tall for fordelingen av inntekt når personene i husholdningene er gruppert etter antall barn for henholdsvis Θ=0,2 og Θ=0,8.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) for personer i husholdninger med barn, gruppert etter antall barn. Θ=0,5.

DesilerEkvivalent inntekt, husholdninger med ett barnEkvivalent inntekt, husholdninger med to barnEkvivalent inntekt, husholdninger med tre eller flere barn
1 81 914 81 274 86 636
2114 186121 914111 771
3135 007139 952120 333
4151 227150 124132 372
5166 242162 085142 899
6181 735173 591153 119
7196 914188 209163 200
8214 406202 799175 266
9239 757224 276195 701
10367 941334 477257 563
Totalt gj.snitt184 933177 870153 886

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) for personer i husholdninger med barn, gruppert etter antall barn. Θ=0,2

DesilerEkvivalent inntekt, personer i husholdninger med ett barnEkvivalent inntekt, personer i husholdninger med to barnEkvivalent inntekt, personer i husholdninger med tre eller flere barn
1101 399112 893135 967
2146 340176 806174 968
3180 960204 971191 762
4209 753221 091207 062
5234 150238 170225 626
6258 252255 903241 543
7281 473277 020257 995
8310 614301 455275 248
9351 405338 256313 203
10539 415501 098410 444
Totalt gj.snitt261 376262 766243 382

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt for personer i husholdninger med barn, gruppert etter antall barn. Θ=0,8

DesilerEkvivalent inntekt, personer i husholdninger med ett barnEkvivalent inntekt, personer i husholdninger med to barnEkvivalent inntekt, personer i husholdninger med tre eller flere barn
1 64 875 58 041 54 662
2 86 808 83 448 70 586
3 98 704 95 009 76 305
4108 267101 913 83 856
5117 990110 152 90 544
6128 291118 196 96 701
7138 517127 658103 252
8150 323136 863111 378
9167 777149 826124 437
10256 784225 415163 105
Totalt gj.snitt131 834120 652 97 483

3.6 Verdi av bolig og renteutgifter

Som redegjort for i vedlegg 1 er hovedalternativet for ekvivalent inntekt definert som inntekt etter skatt med tillegg for en del skattefrie ytelser. Gjeldsrentene er ikke fratrukket og dette skyldes for det første at den reelle avkastningen på boligkapitalen ikke gjenspeiles i husholdningenes skattemessige inntekt. For det andre regnes andre varige konsumgoder, som kan være grunnlag for låneopptak og renteutgifter, som konsumert når de er kjøpt eller de inngår i formuen (som i tilfelle med bil). At gjeldsrentene ikke er trukket ifra, kan skjule viktige forskjeller i levestandard. For eksempel vil en familie med nedbetalt bolig og ingen gjeldsbelastning kunne ha et høyere forbruk enn et gjeldsbelastet par, for lik boligverdi og like andre inntekter.

I tabell 6.1 viser vi hvordan renteutgiftene er fordelt blant personer tilhørende husholdninger med barn og personer tilhørende husholdninger uten barn. En ser av tabellen at det er personer i husholdninger med barn som har den største rentebelastningen og at renteutgiftene øker med inntektene. I tabell 6.2 viser vi renteutgiftene som andel av inntekt for personer i husholdninger med barn og husholdninger uten barn. En ser at renteutgiftene utgjør en større andel av inntekten for personer i husholdninger med barn sammenliknet med personer i husholdninger uten barn.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt (kr) med tilhørende rentebelastning. Personer i husholdninger uten barn og personer i husholdninger med barn. Θ=0,5

  Personer i husholdninger uten barnPersoner i husholdninger med barn
DesilerEkvivalent inntektRenteutgifterEkvivalent inntektRenteutgifter
1 54 369 2 066 82 703 7 726
2 84 810 2 356114 644 11 290
3104 133 4 197132 626 18 162
4125 228 7 090146 063 17 874
5147 524 11 411157 080 19 478
6167 066 11 532170 296 19 805
7187 803 14 282184 438 22 469
8211 436 18 428201 471 23 153
9243 825 18 745224 015 29 017
10357 057 37 403331 672 38 656
Totalt gjen. snitt168 325 12 751174 501 20 763

Tabell  Renteutgiftenes andel av inntekten for personer i husholdninger med barn og husholdninger uten barn. Θ=0,5

DesilerPersoner i husholdninger uten barnPersoner i husholdninger med barn
10,040,09
20,030,10
30,040,14
40,060,12
50,080,12
60,070,12
70,080,12
80,090,12
90,080,13
100,110,12
Totalt gjen. snitt0,080,12

I vedlegg 1 er det redegjort for hvordan en ved hjelp av informasjon om boligers likningsverdi i forhold til markedsverdi kan anslå en markedsverdi for boligene. Vi antar at realrenten i 1996 vil være omlag 3,5 prosent, slik at vi beregner en avkastning på bolig som er 3,5 prosent av markedsverdien. Siden det er grunn til å tro at renteutgiftene i stor grad stammer fra boliginvesteringer, er det grunn til å trekke ut renteutgiftene fra inntektene når boligavkastningen beregnes reelt. Inntektsbegrepet D2 (se vedlegg 1) atskiller seg med andre ord fra inntektsbegrepet D1 ved at renteutgiftene er trukket fra inntektene og boligavkastningen er verdsatt utifra beregnede markedsverdier. Det interessante spørsmålet er nå om beskrivelsen av inntektene for ulike grupper av individer avhenger sterkt av det valgte inntektsbegrepet. Vil inntektsbegrepet D2 gi et annet bilde av fordelingen av inntekt i befolkningen?

I tabell 6.3 viser vi fordelingen av inntekt for personer i husholdninger med barn og husholdninger uten barn for henholdsvis inntektsbegrepet D1 og inntektsbegrepet D2. En ser at for personer i husholdninger uten barn er det inntektsbegrepet D2 som gir de høyeste inntektene, mens det for personer i husholdninger med barn er inntektsbegrepet D1 som gir det høyeste inntektsnivået. En ser allikevel av tabell 6.1 at det er forholdsvis liten forskjell mellom de to inntektsbegrepene både for personer i barnefamilier og personer i husholdninger uten barn.

Tabell  Sammenlikning av inntektsbegrepet D1 og inntektsbegrepet D2 for personer i husholdninger med barn og personer i husholdninger uten barn. Θ=0,5

  Personer i husholdninger uten barnPersoner i husholdninger med barn
DesilerD1D2D1D2
1 54 369 54 464 82 703 78 604
2 84 810 90 768114 644111 487
3104 133109 992132 626127 945
4125 228130 273146 063141 725
5147 524150 563157 080154 445
6167 066170 865170 296166 894
7187 803190 641184 438179 125
8211 436213 764201 471195 408
9243 825245 596224 015217 153
10357 057350 136331 672321 738
Totalt gjen. snitt168 325170 706174 501169 452

Vi skal også vise fordelingen av inntekt etter inntektsdefinisjonen D2 for personer i husholdninger med barn, gruppert etter alder på barna. I tabell 6.4 vises fordelingen av inntekt for personer i husholdninger med barn henholdsvis i alderen 0-2 år og 16-17 år. Tabellen viser at gjeldsbelastningen er noe større i husholdninger med små barn. Sammenlikner en med tabell 5.2 ovenfor, som viser tilsvarende fordelinger for inntektsbegrepet D1, ser en at inntektsforskjellene mellom de to gruppene av barnefamilier øker noe når en benytter inntektsbegrepet D2, men at det er stor grad av overensstemmelse mellom fordelingene av D1 og D2.

Tabell  Ekvivalente inntekter for personer i husholdninger med barn 0-2 år og 16-17 år med tilhørende tall for rentutgifter. Inntektsbegrepet D2, Θ=0,5

  Personer i husholdninger med barn 0-2 årPersoner i husholdninger med barn 16-17 år
DesilerEkvivalent inntektRenteutgifterEkvivalent inntektRenteutgifter
1 76 027 9 501 94 091 17 195
2104 655 14 657124 996 14 815
3119 719 17 409139 693 19 155
4135 891 19 371156 084 15 063
5147 957 20 258167 273 21 051
6160 542 25 591177 395 17 481
7173 953 24 379189 920 17 568
8189 429 27 759206 871 17 489
9208 824 27 372234 286 19 743
10271 171 29 628439 976 24 194
Totalt gj.snitt158 817 21 592193 059 18 375

En vurdering av fordelingseffektene av ulike endringer i overføringene til barn og barnefamilier vil ikke være særlig influert av hvorvidt en benytter inntektsbegrepet D1 eller D2. Dette er vist i tabell 6.5, hvor fordelingen av barnetrygd beskrives for henholdsvis inntektsbegrepet D1 og D2. Det er grunn til å konkludere med at det å benytte inntektsbegrepet D2 i hovedsak vil gi de samme resultatene som observeres for inntektsbegrepet D1. Vi vil derfor fortrinnsvis benytte inntektsbegrepet D1 når vi skal vurdere effektene av ulike endringer i skatte- og overføringsordningene.

Tabell  Ekvivalente inntekter for personer i husholdninger med barn med tilhørende tall for barnetrygd. Innteksbegrepene D1 og D2. Θ=0,5

  D1D2
DesilerEkvivalent inntektBarnetrygdEkvivalent inntektBarnetrygd
1 82 70315 752 78 60415 726
2114 64415 257111 48715 212
3132 62612 957127 94513 059
4146 06312 486141 72512 691
5157 08011 674154 44512 793
6170 29611 743166 89410 903
7184 43810 659179 12511 183
8201 47110 206195 408 9 824
9224 015 9 534217 153 9 492
10331 672 8 897321 738 8 282
Totalt gj.snitt174 50111 916169 45211 916

3.7 Fødselspengemottakere

Vi skal også se hvordan inntektene er for personer i husholdninger der det befinner seg en eller flere 0-åringer, dvs. i de husholdninger der det er blitt født et barn i løpet av inntektsåret. Vi viser til beskrivelsen i vedlegg 2 når det gjelder problemene med å identifisere fødselspengemottakerne i datamaterialet. I tabell 7.1 vises fordelingen av inntekt i denne gruppen som helhet.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt i desiler for personer i husholdninger der det er født et barn i løpet av inntektsåret. Inntektsbegrepet D4, Θ=0,5

DesilerEkvivalent inntekt
1 88 993
2116 925
3134 214
4149 481
5164 315
6173 388
7186 471
8204 426
9225 626
10304 302
Totalt gj.snitt174 814

I husholdninger der det er født et barn i løpet av året inngår det to typer fødselspengemottakere, de som mottar fødselspenger som yrkesaktive og mottakere av engangsstønad. På bakgrunn av de overnevnte problemene med å identifisere mottakere av engangsstønad og at vi kun har omlag 50 observasjoner av mødre som mottar engangsstønad i modellen, vil vi i tabell 7.2 kun vise gjennomsnittsinntektene blant husholdninger som har mottatt engangsstønad, sammenliknet med gjennomsnittsinntektene blant husholdninger som har mottatt fødselspenger som yrkesaktive. Tabellen viser at inntektene er størst i husholdninger som har mottatt fødselspenger som yrkesaktive.

Tabell  Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt for personer i husholdninger der det er født et barn i løpet av inntektsåret, henholdsvis mottakere av engangsstønad og mottakere av fødselspenger som yrkesaktive. Inntektsbegrepet D4, Θ=0,5

Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt, personer i husholdninger som har mottatt engangsstønadGjennomsnittlig ekvivalent inntekt, personer i husholdninger som har mottatt fødselspenger som yrkesaktive
138 223189 074

Fotnoter

1.

Takk til Nils Martin Stølen og Iulie Aslaksen for gode kommentarer. Kirsten Hansen og Bård Lian har medvirket i beregningsarbeidet.

2.

Se forøvrig vedlegg 1, der det vises at det å benytte et inntektsbegrep med reell avkastning av bolig og fratrekk for gjeldsrenter ikke vil endre forholdet mellom personer i husholdninger med barn og personer i husholdninger uten barn i betydelig grad.

Til forsiden