1 Den samlede inntektsutviklingen

1.1 Disponibel inntekt for Norge

• Kraftig vekst i brutto disponibel realinntekt for Norge i 1996.

Brutto disponibel inntekt for Norge ser ut til å ha økt meget kraftig i 1996. I følge våre anslag er økningen vel 86 milliarder kroner, fra 898,6 milliarder kroner i 1995 til 985 milliarder kroner i 1996. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at økningen i de to foregående årene var på henholdsvis 60,6 milliarder kroner i 1995 og 44,0 milliarder kroner i 1994. Tallene brukt i dette og i de kommende kapitlene er basert på nasjonalregnskapets nye regnskapskonvensjoner. Fram til nå har Statistisk sentralbyrå bare kommet med tall basert på dette opplegget for årene fra og med 1988. Det er ennå ikke beregnet kapitalslit etter den nye regnskapsstandarden, og det er derfor utviklingen i brutto og ikke netto disponibel inntekt og driftsresultat som omtales i dette kapitlet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Veksten i brutto disponibel realinntekt for Norge har tatt seg opp gjennom de fire siste årene etter flere år med en jevn og moderat vekst. I følge våre anslag var veksten i fjor hele 7½ prosent, mot en økning på 4,4 prosent i 1995. I 1992 var veksten i brutto disponibel realinntekt for Norge nede i bare 1,2 prosent.

Veksten i brutto disponibel realinntekt for Norge kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (bruttonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet ( terms of trade). Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsveksten er oppdelt i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidragene fra produksjonsveksten har på 1990-tallet gjennomgående vært høye, med 1994 som en topp med 5,2 prosentpoeng. I følge våre anslag var bidraget fra produksjonsveksten i fjor nesten like høyt. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten ser ut til å ha gitt et bidrag på over 2 prosent, det høyeste så langt på 1990-tallet. Produksjonsveksten i næringer utenom petroleumsvirksomheten tok seg markert opp gjennom første halvdel av 1990-tallet. Bidraget var spesielt høyt i 1994, med 3,6 prosentpoeng. I følge våre anslag var bidraget i fjor noe høyere enn i 1995, hvor vekstbidraget i følge foreløpige nasjonalregnskapstall lå på 2,4 prosentpoeng.

Bytteforholdet overfor utlandet har gjennomgående forverret seg i første halvdel av 1990-tallet. I 1995 ga imidlertid endringen i bytteforholdet et positivt vekstbidrag til brutto disponibel realinntekt på 0,4 prosentpoeng. I følge våre anslag økte dette bidraget klart i 1996. Fjorårets positive utvikling kan tilskrives økte råoljepriser, mens oppgang i metallprisene og prisene på andre industrielle råvarer var den dominerende faktoren bak utviklingen i 1995.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

I de senere årene har inntektsbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen vært moderate. I 1996 er det anslått et positivt bidrag på ¾ prosentpoeng.

1.2 Faktorinntekt, lønn og driftsresultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Brutto faktorinntekt kan beregnes som bruttonasjonalprodukt (eller bruttoprodukt for en næring) fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønnskostnader og brutto driftsresultat. Veksten i brutto faktorinntekt er anslått til 8¾ prosent i 1996 mot 5,9 prosent i 1995 og noe under 5 prosent de to foregående årene.

Fra slutten av 1980-tallet har forholdsvis beskjeden vekst i lønn pr. årsverk, flere nedsettelser av arbeidsgiveravgiften og svak sysselsettingsutvikling ført til en moderat vekst i lønnskostnadene i Norge. I 1994 kom det et omslag i sysselsettingen slik at antall sysselsatte lønnstakere de tre siste årene har økt markert, noe som har bidratt til å heve veksten i lønnskostnadene i forhold til årene før. Ifølge våre anslag var økningen i fjor 6½ prosent. I 1995 økte lønnskostnadene med 5,8 prosent og i 1994 med 4,9 prosent, mot et gjennomsnitt på 3,1 prosent i de forutgående fem årene.

Brutto driftsresultat for økonomien som helhet økte i følge våre anslag med 11 prosent i fjor, mens driftsresultatet i de to foregående årene utviklet seg ganske parallelt med lønnskostnadene. Den kraftige veksten i 1996 kan føres tilbake til pris- og volumøkningen i petroleumssektoren. I følge våre anslag var det nesten ingen økning i driftsresultatene fra 1995 til 1996 for de øvrige næringer sett under ett, etter en noe høyere vekst enn i lønnskostnadene i de to foregående årene.

I den forrige rapporten fra Beregningsutvalget (NOU 1996:19) ble det presentert tall for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen innenfor hovedgrupper av sektorer. Det er så langt ikke publisert reviderte tall på disse områdene og Beregningsutvalget har heller ikke fått utarbeidet egne anslag for 1996. Det samme gjelder tall for inntektsutviklingen etter institusjonell sektorinndeling, med unntak for utviklingen i disponibel inntekt i husholdningene som analyseres i neste kapittel.