NOU 2001: 17

Om inntektsoppgjørene 2000-2001

Til innholdsfortegnelse

1 Den samlede inntektsutviklingen

  • Kraftig økning i oljepris bidro til at disponibel realinntekt for Norge økte med hele 15,8 prosent fra 1999 til 2000. Også i 1999 bidro økende oljepris til vekst i disponibel realinntekt, men i et mer moderat omfang. Mens produksjonsutviklingen nærmest ikke ga noe bidrag til realinntektsveksten i 1999, var det i 2000 klare bidrag både fra fastlandsøkonomien og oljeproduksjonen om enn langt lavere enn i konjunkturoppgangen på 1990-tallet. Ifølge Beregningsutvalgets anslag var det et moderat fall i lønnskostnadene som andel av faktorinntekt i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge i 2000, etter å ha økt gjennom de foregående seks årene.

1.1 Disponibel inntekt for Norge

Den høyeste veksten i oljeprisen siden 1974 bidro til en kraftig økning i disponibel inntekt for Norgei 2000. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var økningen fra 1999 til 2000 på hele 193,2 milliarder kroner, mens økningen i 1999 var på 66,5 milliarder kroner

Figur 1-1 Disponibel realinntekt for Norge. 
 Prosentvis vekst fra året før

Figur 1-1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 1.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner (løpende priser)1)

    19911992199319941995199619971998*1999*2000*
Bruttonasjonalprodukt763,4784,9823,7867,6928,71016,61096,21109,41192,81403,0
-Kapitalslit127,7131,8137,6142,7150,3157,5167,1180,7191,9207,5
=Nettonasjonalprodukt635,7653,2686,1724,9778,5859,1929,0928,71000,91195,5
+Formuesinntekt og lønn fra utlandet, netto-25,3-17,5-19,8-15,4-11,9-11,7-11,0-7,6-12,3-13,1
=Nasjonalinntekt610,4635,7666,3709,4766,6847,4918,1921,0988,71182,4
+Stønader og løpende overføringer fra utlandet, netto-7,9-9,0-9,5-12,2-13,1-9,7-9,8-11,5-12,6-13,1
=Disponibel inntekt for Norge602,5626,7656,8697,2753,6837,6908,3909,6976,11169,3

Foreløpige tall

1) Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var økningen i disponibel realinntekt for Norge 15,8 prosent i 2000, mot 4,5 prosent i 1999 og -3,0 prosent i 1998. Veksten i disponibel realinntekt for Norge i fjor, er den klart sterkeste årlige veksten i de siste 30 år. Oljeprisen steg mye kraftigere i 1974 enn i 2000, men norsk oljeproduksjon var dengang forsvinnende liten.

Tabell 1.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1). Prosent

  Endring fra året før
  19911992199319941995199619971998*1999*2000*
Vekst i disponibel realinntekt2,11,43,04,55,18,85,7-3,04,515,8
Bidrag til vekst, prosentpoeng:2)
Produksjonsvekst i utvinning og rørtransport av råolje og gass3)2,31,80,22,11,42,01,4-1,0-0,10,7
Produksjonsvekst i øvrige næringer3)1,42,23,04,52,93,63,72,70,31,5
Endring i bytteforholdet-0,9-3,80,1-2,40,22,80,5-4,94,913,7
Herav prisutviklingen på råolje og gass-1,8-2,1-0,1-1,8-0,93,2-0,2-4,74,212,0
Endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet-0,61,2-0,40,30,50,50,10,2-0,60,0

Foreløpige tall

1) Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs. innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.

2) Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

3) Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet ("terms of trade"). Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Etter to år med negative bidrag fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomhetentil veksten i disponibel realinntekt for Norge, viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene et bidrag på 0,7 prosentpoeng i 2000. Vekstbidraget fra produksjonsveksten i øvrige næringer var 1,5 prosentpoeng, noe som er klart høyere enn i fjor, men en må ellers tilbake til 1991 før den siste konjunkturoppgangen satte inn, for å finne et lavere vekstbidrag.

Oljeprisutviklingen har vært helt dominerende for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet de siste tre årene. I de siste to årene førte de økte oljeprisene til at utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet bidro markert til veksten i disponibel realinntekt for Norge. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var vekstbidraget fra bytteforholdsutviklingen 13,7 prosentpoeng i 2000 og 4,9 prosentpoeng i 1999. Også prisutviklingen på andre produkter bidro til denne bedringen i bytteforholdet, men i langt mindre målestokk.

Figur 1-2 Bytteforholdet overfor utlandet.
 1997=100

Figur 1-2 Bytteforholdet overfor utlandet. 1997=100

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Overskudd i Norges driftsbalanse overfor utlandet gjennom hele 1990-tallet har medført en stadig reduksjon i Norges nettogjeld, og Norge kom i 1996 over i en netto fordringsposisjon. I tråd med denne utviklingen har vekstbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen i årene 1994-98 vært positive. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var imidlertid bidraget i 1999 på -0,6 prosentpoeng og i 2000 var bidraget nøytralt. Denne utviklingen henger blant annet sammen med at utlendingers investeringer i Norge har vært konsentrert om rentebærende objekter, mens norske plasseringer i utlandet i større grad er preget av aksjekjøp, blant annet plasseringen av Statens petroleumsfond. Dermed vris Norges nettoavkastning fra renter og over til utbytte og kursgevinster. Denne effekten forsterkes av den økte rentedifferansen mellom Norge og utlandet som oppsto i 1998. Løpende rentebetalinger registreres i likhet med utbytte som en del av rente- og stønadsbalansen, mens kursgevinster (og tap) inngår i posten "omvurderinger" i kapitalregnskapet.

1.2 Faktorinntekt, lønn og driftsresultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt beregnes som nettonasjonalprodukt (eller nettoproduktet for en næring) fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønnskostnader og driftsresultat. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte faktorinntekten for økonomien som helhet i fjor med 21,8 prosent etter en økning på 8,6 prosent året før. I 1998 ver det en nedgang på 0,7 prosent. Forløpet domineres av utviklingen i petroleumssektoren. Eksklusive petroleumsvirksomheten økte faktorinntekten i 1998 med 7,1 prosent, med 2,7 prosent i 1999 og med anslagsvis 6 prosent i 2000.

Veksten i de samlede lønnskostnadene i Norge gikk ned fra 9,7 prosent i 1998 og 6,3 prosent i 1999 til 5,4 prosent i 2000. Dette var en følge av at både lønns- og sysselsettingsveksten ble redusert. Etter at driftsresultatet for økonomien som helhet falt kraftig i 1998, var det en markert økning i 1999 og en meget kraftig økning i 2000. Denne utviklingen er igjen sterkt påvirket av utviklingen i petroleumssektoren. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport ble nær halvert fra 1997 til 1998 og utviklingen nesten reversert i 1999. Beregningsutvalget anslår videre at driftsresultatet i denne sektoren mer enn doblet seg fra 1999 til 2000. I de øvrige sektorene falt driftsresultatet med 9,9 prosent i 1999, etter å ha gått ned med 0,8 prosent året før. For 2000 anslår Beregningsutvalget at driftsresultatet i disse sektorene økte med 8,3 prosent.

Tabell 1.3 Nettonasjonalprodukt og faktorinntekt. Milliarder kroner1)

    19911992199319941995199619971998*1999*2000*2)
Nettonasjonalprodukt635,7653,2686,1724,8778,4859,1929,0928,71000,91195,5
-Netto produksjonsskatter82,587,494,0104,9118,1129,8143,4148,2153,7163,2
=Faktorinntekt553,2565,8592,1619,9660,3729,3785,6780,5847,31032,3
-Lønnskostnader374,0388,2396,2415,8440,1470,6509,6558,9594,3626,3
=Driftsresultat179,2177,7195,8204,1220,2258,7276,0221,6253,0406,0
-Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport53,351,552,855,760,8102,5114,861,8109,0250,13)
=Driftsresultat i øvrige sektorer125,9126,1143,1148,4159,4156,2161,2159,8143,9155,93)

Foreløpige tall

1) Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding

2) De påløpte lønnskostnadene i 2000 knyttet til ferieutvidelsen i 2001, blir for privat sektor og for staten ikke registrert før feriepengene utbetales i 2001 i nasjonalregnskapet.

3) Beregningsutvalgets anslag

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Tabell 1.4 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent

  19911992199319941995199619971998*1999*2000*1)
Nettonasjonalprodukt6,32,75,15,77,410,48,10,07,819,4
Faktorinntekt6,42,34,64,76,510,47,7-0,78,621,8
Lønnskostnader4,73,82,14,95,86,98,39,76,35,4
Driftsresultat10,1-0,810,24,27,917,56,7-19,714,160,5
Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport3,3-3,42,55,59,268,712-46,276,5129,42)
Driftsresultat i øvrige sektorer13,20,213,53,77,4-2,13,2-0,8-9,98,32)

Foreløpige tall

1) De påløpte lønnskostnadene i 2000 knyttet til ferieutvidelsen i 2001, blir for privat sektor og for staten ikke registrert før feriepengene utbetales i 2001 i nasjonalregnskapet.

2) Beregningsutvalgets anslag

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

1.3 Endringer i funksjonell inntektsfordeling

I tabell 1.5 og 1.6 og figur 1.3-1.5 vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av sektorer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen.

Tabell 1.5 Lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner og prosentvis fordeling

        19911992199319941995199619971998*1999*2000*1)
Alle næringer374,0388,2396,2415,8440,1470,6509,6558,9594,3626,3
Offentlig forvaltning2)106,8113,5117,4122,3128,2137,3145,2158,3169,3180,43)
Ideelle organisasjoner, boligtjenester og eget bruk11,912,412,512,813,114,114,915,215,916,43)
Markedsrettet virksomhet4)255,3262,3266,3280,7298,8319,2349,5385,4409,2429,63)
Olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport9,610,211,111,611,912,513,714,615,415,5
Markedsrettet virksomhet ellers245,8252,1255,2269,0286,9306,7335,8370,8393,8414,13)
Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge238,7245,1248,0261,8279,5299,2327,7361,6383,6403,43)
Industri63,964,767,171,175,879,886,993,295,796,9
Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.24,024,925,827,229,431,034,837,739,138,4
Råvarebasert industri15,315,115,616,317,518,219,020,421,121,8
Øvrige industrisektorer24,624,725,727,628,930,633,135,135,636,7
Øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge174,9180,3180,8190,6203,8219,4240,8268,4287,9306,63)
I prosent av samlede lønnskostnader
Offentlig forvaltning2)28,629,229,629,429,129,228,528,328,528,83)
Ideelle organisasjoner, boligtjenester og eget bruk3,23,23,23,13,03,02,92,72,72,63)
Markedsrettet virksomhet68,367,667,267,567,967,868,669,068,868,63)
Olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport2,62,62,82,82,72,72,72,62,62,5
Markedsrettet virksomhet ellers65,764,964,464,765,265,265,966,466,366,11)
Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge63,863,162,663,063,563,664,364,764,664,43)
Industri17,116,716,917,117,217,017,016,716,115,1
Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.6,46,46,56,56,76,66,86,86,66,1
Råvarebasert industri4,13,93,93,94,03,93,73,63,53,5
Øvrige industrisektorer6,66,46,56,66,66,56,56,36,05,9
Øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge46,846,445,645,946,346,647,348,048,448,93)

Foreløpige tall

1) De påløpte lønnskostnadene i 2000 knyttet til ferieutvidelsen i 2001, blir for privat sektor og for staten ikke registrert før feriepengene utbetales i 2001 i nasjonalregnskapet.

2) Vannforsyning, kloakk- og renovasjonsvirksomhet i kommuneforvaltningen er definert som markedsrettet virksomhet og er derfor tatt ut av offentlig forvaltning i denne oppstillingen.

3) Beregningsutvalgets anslag.

4) Markedsrettet virksomhet er samlingen av produksjonsenheter som henter mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 1.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 2000 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var 626,3 milliarder kroner, kan lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon anslås til 429,6 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning, i ideelle organisasjoner og i produksjonen av boligtjenester.

I 1993 utgjorde lønnskostnadene i offentlig forvaltning 1 29,6 prosent av de totale lønnskostnadene. Gjennom de fem påfølgende årene har lønnskostnadene i offentlig forvaltning utgjort en stadig mindre del av de totale lønnskostnadene, noe som i første rekke reflekterer at sysselsettingen i markedsrettet virksomhet har tatt seg opp og vokst mer enn i offentlig sektor. Denne utviklingen snudde imidlertid i 1999. Mens andelen i 1998 var 28,3 prosent, var den ifølge Beregningsutvalgets anslag kommet opp i 28,8 prosent i 2000.

Industriens lønnskostnader som andel av de totale lønnskostnadene holdt seg fra 1990 til 1997 stabilt rundt 17 prosent. I de tre siste årene har industriens andel sunket og Beregningsutvalget anslår at den i 2000 kom ned i 15,1 prosent.

Tabell 1.6 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner

        19911992199319941995199619971998*1999*20001)
Alle næringer 2)212,3211,5228,5235,3249,7289,1306,0253,1285,5445,1
Offentlig forvaltning 3)0,00,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Ideelle organisasjoner, boligtjenester og eget bruk44,146,649,349,549,348,847,345,246,649,0
Markedsrettet virksomhet 4)168,2164,9179,2185,8200,3240,3258,7207,9238,9396,1
Olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport53,351,552,855,760,8102,5114,861,8109,0249,7
Markedsrettet virksomhet ellers114,9113,4126,4130,0139,6137,8143,9146,1129,9146,5
Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge108,0113,4124,7130,2139,1138,4142,4147,0134,4145,7
Industri13,614,918,619,625,421,822,524,015,316,2
Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.3,94,04,74,25,05,66,78,37,35,7
Råvarebasert industri2,40,83,75,811,08,88,210,66,810,1
Øvrige industrisektorer7,310,110,29,69,37,47,65,11,30,5
Øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge94,498,5106,1110,5113,7116,7119,9123,0119,1129,5
I prosent av driftsresultatet i alle næringer
Ideelle organisasjoner, boligtjenester og eget bruk20,822,021,621,019,716,915,517,916,311,0
Markedsrettet virksomhet 4)79,278,078,479,080,283,184,582,183,789,0
Olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport25,124,323,123,724,335,537,524,438,256,1
Markedsrettet virksomhet ellers54,153,655,355,255,947,747,057,745,532,9
I prosent av driftsresultatet i markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge
Industri12,613,114,915,118,315,815,816,311,411,1
Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.3,63,53,83,23,64,04,75,65,43,9
Råvarebasert industri2,20,73,04,57,96,45,87,25,16,9
Øvrige industrisektorer6,88,98,27,46,75,35,33,51,00,3
Øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge87,486,985,184,981,784,384,283,788,688,9

Foreløpige tall

1) Beregningsutvalgets anslag. I tråd med nasjonalregnskapets føringsmetode er det forutsatt at de påløpte lønnskostnadene i 2000 knyttet til ferieutvidelsen i 2001 for privat sektor og for staten ikke registreres før feriepengene utbetales i 2001. Denne påløpte kostnadsøkningen er således inkludert i driftsresultatet i 2000.

2) Forskjellen mellom totalt driftsresultat og driftsresultatet for næringsvirksomhet skyldes en korreksjonspost i nasjonalregnskapet for frie banktjenester, som er beregnet fra rentemarginene i bankene. Dette regnes ikke som verdiskapning for økonomien under ett.

3) Vannforsyning, kloakk- og renovasjonsvirksomhet i kommuneforvaltningen er definert som markedsrettet virksomhet og er derfor tatt ut av offentlig forvaltning i denne oppstillingen.

4) Markedsrettet virksomhet er samlingen av produksjonsenheter som henter mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Driftsresultat(jfr. tabell 1.6) påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og viser derfor betydelig svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for en del næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

I årene 1990 til 1995 utgjorde driftsresultatet i petroleumssektoren rundt 24 prosent av næringenes samlete driftsresultat. Markerte bevegelser i oljepris har bidratt til kraftige svingninger i denne andelen i de siste fire årene. Etter å ha vært oppe i 37,5 prosent i 1997 falt petroleumssektorens andel av samlet driftsresultat til 24,4 prosent i 1998 for deretter å øke til 38,2 prosent i 1999 og til anslagsvis 56,1 prosent i 2000.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet på fastlandet økte ifølge Beregningsutvalgets anslag med 11,3 milliarder kroner eller 8,4 prosent etter et fall av om lag samme størrelsesorden året før. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall falt driftsresultatet i industrienmed 36,0 prosent fra 1998 til 1999, og kom ned i 15,3 milliarder kroner, eller vel 10 milliarder lavere enn toppnivået i 1995. Beregningsutvalget anslår at driftsresultatet i industrien gikk opp til 16,2 milliarder i 2000. Etter at industriens andel av det samlete driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var oppe i over 18 prosent i 1995, har andelen gjennomgående blitt redusert. Ifølge Beregningsutvalgets anslag var andelen vel 11 prosent i 2000. Utviklingen i driftsresultatet i industrien er i stor grad dominert av svingningene i de råvarebaserte sektorene, men nedgangen fra 1998 til 1999 var særlig sterk i industrisektorer som i stor grad leverer konsumvarer til hjemmemarkedet. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt i 2000. Det må understrekes at det er knyttet spesielt stor usikkerhet til nasjonalregnskapets tall for driftsresultat etter sektor, og at revisjonene her kan bli forholdsvis store.

Figur 1-3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Figur 1-3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 1-4 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Figur 1-4 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 1-5 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Figur 1-5 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figurene 1.3 til 1.5 viser hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid for en del næringsgrupper. I markedsrettet virksomhetlønnskostnadsandelen i første halvdel av 1990-tallet forholdsvis stabilt på rundt 60 prosent (jfr. figur 1.3). Andelen kom i 1998 opp i 65,0 prosent og falt deretter til 63,1 prosent i 1999. I fjor ser lønnsandelen i markedsrettet virksomhet til å ha falt til 52,0 prosent. Utviklingen i driftsresultatet i petroleumsvirksomheten kan forklare mye av denne utviklingen.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var det en jevnt synkende tendens i lønnskostnadsandelen fra slutten av 1980-tallet til og med 1993, hvor den var nede i 66,5 prosent. Lønnskostnadsandelen var forholdsvis stabil i de neste to årene, men har deretter vist en markert stigning. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var andelen i 1999 kommet opp i 74,1 prosent. Beregningsutvalget anslår at andelen falt med 0,6 prosentpoeng i 2000.

Figur 1.4 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen i industrien og i den øvrige markedsrettete virksomheten i Fastlands-Norge. I industrien nådde lønnskostnadsandelen en topp i 1991 med 82,5 prosent. I løpet av de fire påfølgende årene sank andelen, og kom ned i knappe 75 prosent i 1995, men har deretter stort sett økt. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at lønnskostnadsandelen i industrien var 86,2 prosent i 1999. Ifølge Beregningsutvalgets anslag var andelen i 2000 0,5 prosentpoeng lavere. I øvrig markedsrett virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 1993 nede i 63,0 prosent. Deretter økte andelen helt til 1999, med en andel på 70,7 prosent. Beregningsutvalget anslår at andelen falt med 0,6 prosentpoeng i 2000.

Figur 1.5 viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien. Gjennom perioden fra 1990 til 1998 har det vært en forholdsvis jevn nedadgående tendens i lønnskostnadsandelen i verkstedindustrien, men ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte andelen noe i 1999. Den ser ut til også å ha økt i 2000. I råvarebasert industri er det store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen. Dette reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten. Store prisendringer gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekt og driftsresultat. Fra et toppnivå i 1992 på 95,0 prosent, bidro høy prisvekst i 1994 og 1995 til at lønnskostnadsandelen ble kraftig redusert, og den kom ned i 61,4 prosent i 1995. Deretter har det vært en tendens til økning og lønnskostnadsandelen var i 1999 kommet opp i 75,6 prosent. I 2000 ser det ut til at høy prisvekst har bidratt til at lønnskostnadene som andel av faktorinntekten gikk ned med over 6 prosentpoeng. Lønnskostnadsandelen i øvrig industri nådde et bunnpunkt i 1992 med på 71,0 prosent og har deretter steget. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene, har økningen vært spesielt kraftig i 1998 og 1999. For 2000 er Beregningsutvalgets anslag 98,7 prosent.

1.4 Den institusjonelle inntektsfordelingen

I dette avsnittet presenteres hovedtrekk i inntektsutviklingen i Norge etter institusjonell sektor. Det vises kun tall for total disponibel inntekt for de ulike gruppene av inntektsmottakere. I neste kapittel gis imidlertid en nærmere presentasjon og analyse av inntektsutviklingen for husholdningssektoren.

Tabell 1.7 Disponibel inntekt for Norge etter inntektsmottaker. Milliarder kroner og prosentvis fordeling

    19911992199319941995199619971998*19991)2000*
Offentlig forvaltning182,0179,8184,6208,0245,3290,6327,0301,0337,7..
Stat79,168,868,486,7119,0158,4181,4157,0178,0..
Kommune102,8111,0116,2121,3126,3132,2145,6144,0159,7..
Finansinstitusjonene12,715,414,412,96,715,016,118,623,5..
Ikke-finansielle foretak16,914,417,920,420,423,223,24,42,5..
Husholdninger391,0417,1439,9455,9481,2508,8541,9585,6612,2643,1
Disponibel inntekt for Norge602,5626,7656,8697,2753,6837,6908,3909,6976,11169,3
Memo: Disponibel inntekt for Norge ekskl. driftsresultatet i petroleumssektoren549,2575,1603,9641,4692,7735,1793,4847,8867,1919,12)
Prosentvis fordeling
Offentlig forvaltning30,228,728,129,832,534,736,033,134,6..
Stat13,111,010,412,415,818,920,017,318,2..
Kommune17,117,717,717,416,715,816,015,816,4..
Finansinstitusjonene2,12,52,21,90,91,81,82,02,4..
Ikke-finansielle foretak2,82,32,72,92,72,82,60,50,3..
Husholdninger64,966,667,065,463,960,759,764,462,755,0
Disponibel inntekt for Norge100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
Memo: Husholdningenes disponible inntekt som andel av disponibel inntekt for Norge ekskl. driftsresultatet i petroleumssektoren71,272,572,871,169,569,268,369,170,670,02)

Foreløpige tall

1) Foreløpige nasjonalregnskapstall justert for endringer publisert i Økonomiske analyser 1/2001.

2) Beregningsutvalgets anslag.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Disponibel inntekt i offentlig forvaltning var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 337,7 milliarder kroner i 1999. Dette er i prinsippet det beløpet som i 1999 var disponibelt for offentlig konsum og sparing. Sparingen kan enten være i form av netto realinvesteringer eller ved at det offentlige øker sine fordringer på andre sektorer (netto finansinvestering).

I de første årene på 1990-tallet vokste disponibel inntekt for offentlig forvaltning mindre enn inntektene for landet som helhet. Økte stønadsutbetalinger til husholdninger og en generelt sett svak utvikling i aktivitetsnivået som bremset skatteinngangen - bidrar til å forklare utviklingen. Svekkelsen av statens budsjettbalanse i disse årene førte også til en reduksjon i offentlig forvaltnings netto renteinntekter. Denne utviklingen snudde imidlertid i 1994 og i 1997 var offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge økt med i overkant av 8 prosentpoeng fra bunnåret 1993. Økningen hadde blant annet sammenheng med det generelle konjunkturoppsvinget samt økte inntekter fra petroleumsvirksomheten. Reduserte oljepriser bidro til at offentlig forvaltnings andel ble redusert med knappe 3 prosentpoeng fra 1997 til 1998. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge økte med 1,5 prosentpoeng fra 1998 til 1999, og var da oppe i 34,6 prosent.

Finansinstitusjonenes andel av disponibel inntekt for Norge har vært forholdsvis stabil de 10 siste årene. I 1995 falt andelen imidlertid klart, noe som kan føres tilbake til store overføringer fra Norges Bank til statsforvaltningen.

Ikke-finansielle foretak økte gjennomgående sine inntekter noe sterkere enn totalen gjennom første halvdel av 1990-tallet. I årene 1993 til 1997 lå andelen forholdsvis stabilt på noe under 3 prosent, før den kom ned i 0,5 prosent i 1998 og 0,3 prosent i 1999. Redusert oljepris og økte rentekostnader var en viktig faktor bak den markerte nedgangen i 1998. Den svake utviklingen fra 1998 til 1999, til tross for kraftig vekst i oljeprisen, har blant annet sammenheng med redusert driftsresultat i øvrig virksomhet og en ytterligere økning i rentekostnadene.

Husholdningssektoren(inklusive ideelle organisasjoner) er den klart største av de institusjonelle sektorene målt ved disponibel inntekt. På 1990-tallet har husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge svingt rundt 64 prosent, men falt i 2000 ned på 55,0 prosent. Sett i forhold til disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren, har husholdningenes disponible inntekt utgjort rundt 70 prosent de siste 10 årene.

Boks 1.1 Noen inntektsbegreper i nasjonalregnskapet

Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet som netto verdiskaping eller netto inntekt opptjent i Norge.

Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter på fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som tilfaller nordmenn, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre primære inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge. Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.

Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.

Nettonasjonalprodukt (nettoprodukt i en næring) fratrukket netto produksjonsskatter og lønnskostnader gir driftsresultat. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at tall for driftsresultat beregnes som restposter, må en regne med til dels store feilmarginer i disse anslagene.

I den institusjonelle inntektsfordelingen splittes disponibel inntekt for Norge opp etter hvilke institusjonelle sektorer inntektene tilfaller. Blant institusjonelle sektorer skiller en vanligvis mellom: Offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger og utlandet.

Offentlig forvaltning består av statsforvaltningen (inklusive trygdeforvaltningen) og kommuneforvaltningen. Inntektene består i hovedsak av skatt på inntekt og formue, trygde- og pensjonspremier og produksjonsskatter. De viktigste postene på utgiftssiden ved beregning av disponibel inntekt er produksjonssubsidier og stønader til private konsumenter.

Finansforetak består av Norges Bank, private og offentlige banker, forsikringsselskaper, kredittforetak og andre finansieringsinstitusjoner.

Ikke-finansielle foretak (selskaper) består av statsforetak (inklusive statens forretningsdrift), kommuneforetak og private ikke-finansielle foretak.

Husholdningssektoren omfatter alle personer hjemmehørende i Norge og ideelle organisasjoner med virksomhet rettet mot husholdningene.

Fotnoter

1.

Eksklusive vannforsyning, kloakk- og renovasjonsvirksomhet i kommuneforvaltningen.

Til forsiden