NOU 2002: 3

Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner

Til innholdsfortegnelse

6 Utkast til lovbestemmelser om kontroll med eierforholdene i finansinstitusjoner

6.1 De alminnelige bestemmelser

Det lovutkast Arbeidsgruppen har utarbeidet, omfatter forslag til de alminnelige reglene om forhåndskontroll med eierforholdene i finansinstitusjoner. Lovutkastet er basert på den modell for eierkontroll ved enkeltvedtak som EØS-direktivene bygger på, og bestemmelsene er utformet i samsvar med de synspunkter og vurderinger som fremgår foran i avsnitt 5.5. I noen henseender har en også søkt veiledning i enkeltbestemmelser i gjeldende lov og i forslag fra Banklovkommisjonens utredning NOU 1998:14. Dette er omtalt foran i avsnitt 5.5 nr. 12).

Arbeidsgruppen vil fremheve at gjennomføringen av lovutkastet forutsetter at de någjeldende eierbegrensningsreglene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansinst.l.)§ 2-2 blir opphevet, og at elementer i disse bestemmelsene som ikke gjelder eierforholdene i finansinstitusjoner lovteknisk overføres til lovens kap. 2a Finanskonserner, se foran avsnitt 5.5 nr. 12) og nedenfor avsnitt 6.2. En forutsetter også at det i lovgivningen for de ulike typer av finansinstitusjoner vil måtte suppleres med ulike bestemmelser, bl.a. om konsesjon mv., slik som redegjort for foran i avsnitt 5.5 nr. 13) og 14).

Lovteknisk er lovutkastet bygget opp slik at de alminnelige regler om forhåndskontroll med eierforholdene i finansinstitusjoner basert på enkeltvedtak er forutsatt plassert i finansinst.l. § 2-2, og de særlige regler om eierforholdene i finanskonsern og ved strategiske samarbeidsordninger mv. er utformet som lovens § 2-3. Etter dette foreslår Arbeidsgruppen at lovens §§ 2-2 og 2-3 lyder:

«§ 2-2. Erverv av kvalifiserte eierandeler i finansinstitusjoner

(1) Erverv av en kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon kan bare skje i henhold til tillatelse gitt av departementet etter reglene i paragrafen her. Det samme gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 15, 20, 25, 67 eller 90 prosent av kapitalen eller stemmene i institusjonen.

(2) Som kvalifisert eierandel regnes her en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i en finansinstitusjon, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. Den samlede eierandel til en person beregnes ut fra de eierandeler denne eier og i tillegg:

  • eierandeler som denne har rett til å erverve i henhold til opsjon, tilbakekjøpsrett eller annen avtale, enten på eget initiativ eller når vilkår fastsatt i avtalen er oppfylt,

  • eierandeler som denne etter avtale har rett til å utøve stemmerett for, unntatt stemmerettsfullmakt som nevnt i aksjeloven § 5-1 og allmennaksjeloven § 5-l når det ikke er gitt vederlag for fullmakten,

  • eierandeler som en person som omfattes av § 2-6, eier eller har rett til å erverve eller utøve stemmeretten for.

(3) Enhver som tar sikte på å erverve en kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon skal før det inngås avtale eller foretas disposisjoner for å gjennomføre ervervet, gi melding til departementet som angir størrelsen på den eierandel det tas sikte på å erverve. Tilsvarende gjelder dersom noen som har en kvalifisert eierandel, tar sikte på å øke eierandelen slik at den samlede eierandel vil utgjøre eller overstige en av de prosentvise grenser som nevnt i første ledd. Meldingen skal inneholde opplysninger om erververen, finansinstitusjonen og andre forhold i samsvar med regler fastsatt i forskrift.

(4) Departementet kan gi tillatelse dersom det finner at erververen er egnet til å utøve slik innflytelse i finansinstitusjonen som den samlede eierandel vil gi grunnlag for. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Tillatelse til erverv som vil gi erververen en samlet eierandel på mer enn 25 prosent, skal innholde vilkår om at ervervet må gjennomføres ved overtakstilbud rettet til samtlige aksjeeiere, og at erververen oppnår en samlet eierandel på minst to tredeler av kapitalen og stemmene i institusjonen.

(5) Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, skal departementet særlig legge vekt på om:

  • erververen anses egnet som langsiktig eier ut fra tidligere handlemåte i forretningsforhold, tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet,

  • erververen vil kunne bruke sin innflytelse i institusjonen til å oppnå fordeler for egen virksomhet eller indirekte øve innflytelse på annen næringsvirksomhet,

  • ervervet er i samsvar med målsetningen om et finansmarked basert på konkurranse mellom innbyrdes uavhengige institusjoner, eller vil kunne svekke institusjonens uavhengighet i forhold til andre næringslivsinteresser,

  • ervervet kan føre til en uønsket strukturutvikling i finansnæringen i distrikter og regioner med spredt bosetning eller næringsliv, vurdert ut fra bedriftenes og forbrukernes behov for tilgang til finanstjenester fra finansmiljøer med nødvendig nærhet og kompetanse,

  • ervervet kan føre til en strukturutvikling i finansnæringen med uønskete virkninger for kapital- og kredittmarkedenes virkemåte,

  • eierforholdene i institusjonen etter ervervet vil vanskeliggjøre effektivt tilsyn med institusjonen.

(6) Departementet skal avgjøre om tillatelse skal gis innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i tredje ledd er mottatt. Dersom vedtak ikke er truffet før fristen er utløpt, anses tillatelse gitt.

(7) Erverv eller økning av kvalifisert eierandel i finansinstitusjon i strid med reglene i første til sjette ledd, er ugyldig. Departementet kan tilbakekalle en tillatelse dersom det har grunn til å anta at innehaveren av en kvalifisert eierandel har utvist slik handlemåte at forutsetningene for tillatelse etter bestemmelsene i fjerde og femte ledd ikke lenger er til stede. § 5-2 gjelder tilsvarende.

(8) Enhver som vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere den så meget at eierandelen deretter er mindre enn en prosentvis grense som nevnt i første ledd, skal gi melding om dette til Kredittilsynet. En eierandel på 67 prosent eller mer må etter avhendelsen ikke overstige 25 prosent.

§ 2-3. Konsernforhold, strategisk samarbeid mv.

(1) Finansinstitusjon som er datterselskap i finanskonsern, skal direkte eller indirekte være eiet 100 prosent av morselskapet i konsernet, når annet ikke følger av annet, tredje eller fjerde ledd.

(2) Er en finansinstitusjon blitt datterselskap i konsernforhold som følge av overtakstilbud rettet til alle aksjeeiere, skal morselskapets direkte og indirekte eierandel i institusjonen utgjøre minst to tredeler av kapitalen og stemmene i institusjonen. Avtale om fusjon eller annen sammenslåing av finansinstitusjoner krever tilslutning fra eierandeler som representerer minst to tredeler av stemmene og kapitalen i hver av institusjonene.

(3) Departementet kan gi tillatelse til at to eller flere finansinstitusjoner sammen eier 100 prosent av en annen finansinstitusjon som etter sine vedtekter skal tilby særlige finanstjenester. Dette gjelder selv om en finansinstitusjon som anses å tilby særlige finansielle tjenester har en annen finansinstitusjon som datterselskap.

(4) Bestemmelsene i § 2-2 første til syvende ledd og § 2-3 første og annet ledd gjelder ikke eierandel som en finansstiftelse har i omdannet finansinstitusjon eller dennes morselskap etter gjennomføring av omdannelse etter reglene i §§ 2-18 til 2-24.

(5) Kongen kan fastsette utfyllende regler til gjennomføring av bestemmelsene i §§ 2-2 og 2-3, herunder regler om:

  • finansinstitusjoners plikt til å gi departementet melding om eiere som har kvalifiserte eierandeler i institusjonen,

  • plikt for juridiske personer som har kvalifiserte eierandeler i finansinstitusjon, til å gi departementet melding om hvilke personer som inngår i styret og ledelsen.

(6) Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i §§ 2-2 og 2-3.»

Forskriftshjemmelen i § 2-3 femte ledd forutsettes benyttet bl.a. til å gi forskrift som nevnt i lovutkastet § 2-2 tredje ledd, og til å få gjennomført ulike detaljregler som det «konsoliderte» bankdirektiv art. 16 inneholder, men som det ikke er funnet hensiktsmessig å ta inn i selve lovteksten.

6.2 Lovtekniske spørsmål

Som nevnt foran i avsnitt 6.l, forutsetter Arbeidsgruppen at bestemmelsene i § 2-2 blir opphevet. Dette reiser ikke særlige spørsmål i forhold til § 2-2 første ledd. Derimot er det enkelte lovtekniske spørsmål som vil oppstå som følge av opphevelsen av § 2-2 annet ledd.

Når det gjelder § 2-2 annet ledd nr. 1 og 2 vises til drøftelsen foran i avsnitt 5.5 nr. 11). Det fremgår der at disse bestemmelsene for det første fastslår prinsippet om at datterselskap i finanskonsern skal være 100 prosent eiet av morselskapet. Denne del av bestemmelsen fremgår nå av lovutkastet § 2-3 første ledd. For det annet fremgår det at bestemmelsene i tillegg omhandler flere spørsmål som gjelder krav til morselskap i finanskonsern og organiseringen av konsernet, særlig når det gjelder «blandet konsern». I avsnitt 5.5 nr. 11) foreslår derfor Arbeidsgruppen at disse deler av bestemmelsene lovteknisk blir flyttet til og innarbeidet i de bestemmelser om tilsvarende spørsmål i lovens kap. 2a Finanskonsern, se særlig §§ 2a-5 og 2a-6 annet ledd.

Når det gjelder bestemmelsene i § 2-2 annet ledd nr. 3, 4 og 5 blir forholdet stort sett tilsvarende. Også disse bestemmelsene stiller krav om 100 prosent eie av datterselskaper. Dette er dekket av lovutkastet § 2-3 første ledd. Dernest omhandler bestemmelsene visse særlige spørsmål når det gjelder forsikringsselskapers adgang til å drive finansieringsvirksomhet gjennom datterselskap, og omvendt bankers adgang til å drive forsikringsvirksomhet i datterselskap. Dette er spørsmål som må ses i sammenheng med bestemmelsen i lovens § 2a-6 annet ledd. Endelig omhandler også disse bestemmelsene krav til morselskap i finanskonsern som lovteknisk best kan behandles innenfor rammen av lovens § 2a-5 om morselskap i finanskonsern.

For § 2-2 annet ledd nr. 1 til 5 gjelder derfor at de deler av bestemmelsene som ikke omhandler selve eierforholdene i konsernet, bør flyttes til og innarbeides i lovens §§ 2a-5 og 2a-6 eller i bestemmelser i tilknytning til disse. Dette vil gi et enklere og mer oversiktlig regelverk.

Når det gjelder § 2-2 annet ledd nr. 6, er forholdet at denne bestemmelse knytter seg til de særlige regler om utenlandskeide datterselskaper i lovgivningen for de enkelte typer av finansinstitusjoner som er omhandlet og foreslått opphevet foran i avsnitt 5.5 nr. 12). Også denne bestemmelse foreslås derfor opphevet. Disse endringene vil innebære at norske og utenlandske institusjoner likestilles.

Når det gjelder § 2-2 annet ledd nr. 7 om eierandeler til Statens Bankinvesteringsfond mv., er forholdet at spørsmålene lovteknisk kan behandles enten innenfor rammen av reglene i lovutkastet § 2-2 eller ved dispensasjon etter lovutkastet § 2-3, eller i tilfelle ved en videreføring av bestemmelsen, jf. foran avsnitt 5.5 nr. 12). Når det gjelder § 2-2 annet ledd nr. 8 om eierandeler i Kommunalbanken AS, vil forholdet være det samme som for § 2-2 annet ledd nr. 7. Ingen av disse bestemmelsene er derfor tatt med i lovutkastet.

§§ 2-2 annet ledd nr. 9 og 11 er inntatt i lovutkastet § 2-3 tredje og sjette ledd. § 2-2 annet ledd nr 10 er utelatt som overflødig.

Når det gjelder unntaket i § 2-2 tredje ledd om eierandel som tilkommer finansstiftelse etter omdanning av finansinstitusjon etter reglene i lovens §§ 2-18 til 2-24, vises til avsnitt 5.5 nr. 12) foran vedrørende betydningen av mulig lovgivning om omdannelse av sparebanker, jf. også foran avsnitt 2.4. Det foreslås at bestemmelsen videreføres, se lovutkastet § 2-3 fjerde ledd.

6.3 Supplerende lovregler

Det vises til avsnitt 5.5 nr. 13) og 14) foran.

Til forsiden