NOU 2002: 14

Finansforetakenes virksomhet II— Utredning nr. 8 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Spesielle motiver til lovteksten

1 Endringer i utkast til lov om finansforetak m.v.

1.1 Eier- og kapitalforhold m.v.

Til § 6-12 utbytte

Etter første ledd skal finansforetakene ha et særlig fokus på behovet for oppbygning av kjernekapital ved vurderingen av om utbytte skal gis. Hva som regnes som kjernekapital fremgår av § 6-17. For utdeling av utbytte fra datterselskap til morselskap fastsetter første ledd dessuten at utdeling av utbytte kan bare besluttes dersom finansforetakets kjernekapital etter utdelingen utgjør mer enn 6 prosent av foretakets beregningsgrunnlag for den ansvarlige kapital beregnet etter §§ 6-13 til 6-16.

Annet ledd innfører en meldeplikt til Kredittilsynet dersom styret vil fremme forslag for generalforsamlingen om utdeling av mer enn halvparten av årsresultatet. Dersom foretaket ønsker å dele ut utbytte etter et år med underskudd, vil det dermed alltid foreligge en meldeplikt. Meldingen skal sendes så snart styret har tatt sin beslutning. Det er ikke tilstrekkelig å sende melding etter at generalforsamlingen har behandlet forslaget.

Etter tredje ledd kan Kredittilsynet forby eller redusere utdeling av utbytte av hensyn til finansforetakets soliditet. Dersom Kredittilsynet får melding om styrets beslutning etter annet ledd, bør Kredittilsynets vedtak foreligge før generalforsamlingen. Dette er særlig viktig der Kredittilsynet godtar et mindre utbytte enn foreslått av styret. Foreligger Kredittilsynets vedtak først etter generalforsamlingen, kan redusert utbytte bare deles ut dersom dette vedtas på en ny ekstraordinær generalforsamling, med de kostnadene dette medfører for foretaket. Det er på denne bakgrunn viktig at styrebeslutninger meldes Kredittilsynet i god tid før generalforsamlingen.

Det følger av fjerde ledd at allmennaksjeloven/aksjeloven § 8-1 annet ledd ikke gjelder for utdeling av utbytte fra finanskonserner. Dette må ses i sammenheng med finansforetakenes balansesammensetning og de særlige kravene til ansvarlig kapital som gjelder for finansforetakene, jf. § 6-14.

Utdeling av utbytte (rente) på grunnfondsbevis må reguleres nærmere i forskrift. Forskriftshjemmelen følger av femte ledd. Etter denne bestemmelsen kan Kongen fastsette utfyllende regler om avsetning av årsresultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår til et utjevningsfond som kan brukes til utbytte.

1.2 Finanskonsern m.v.

Til § 7-13 Konsernbidrag m.v.

Det følger av første ledd at vilkårene for å dele ut utbytte gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag fra et finansforetak, eller utbytte og konsernbidrag til sammen. Meldeplikten og Kredittilsynets påleggsadgang gjelder tilsvarende. Også de øvrige bestemmelsene i § 6-12 gjelder for konsernbidrag. For konsernbidrag gjelder grensen fastsatt i § 6-12 første ledd annet punktum både ved utdeling av konsernbidrag fra datterselskap til morselskap, og ved utdeling av konsernbidrag fra morselskap til datterselskap. Konsernbidrag kan ikke gis mellom datterselskaper, men skal følge et vertikalt mønster i konsernet. Forbudet omfatter også konsernbidrag mellom to datterselskaper som ikke er finansinstitusjoner. Dersom konsernbidraget ytes av et datterselskap som ikke er et finansforetak, reguleres utdelingen av bestemmelsene i aksjeloven § 8-5 og aksjelovens øvrige bestemmelser. De her fastsatte tilleggsvilkår, meldeplikt eller Kredittilsynets påleggskompetanse kommer ikke til anvendelse.

Etter annet ledd kan Kongen gi tillatelse til utdeling av konsernbidrag fra et finansforetak som overstiger grensen etter første ledd samt grensen etter aksjeloven § 8-5 og allmennaksjeloven § 8-5 når dette finnes nødvendig for å bidra til å sikre soliditeten i konsernforetaket som skal motta konsernbidraget eller konsernet som helhet. Etter annet ledd kan Kongen også gjøre unntak fra grensene i aksjeloven § 8-5 når konsernbidraget ytes av et datterselskap som ikke er finansforetak.

Beslutningen om utbetaling av konsernbidrag må fastsette tidspunktet for når pengene skal betales (forfallstidspunktet). Etter tredje ledd kan ikke utbetalingsdagen (forfallstidspunktet) for konsernbidraget være senere enn 6 måneder etter at beslutning om utbetaling er fattet. En tilsvarende bestemmelse gjelder etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 8-3 for utbetaling av utbytte. På tross av ordlyden i aksjeloven/allmennaksjeloven § 8-5 gjelder § 8-3 tredje ledd ikke for konsernbidrag. I finanskonserner følger det av tredje ledd at konsernbidrag skal betales innen samme frist som utbytte. Tredje ledd er ikke til hinder for at konsernbidraget eller deler av dette ved eller etter forfall lånes tilbake til det avgivende foretaket dersom kravene for konserninterne lån i § 7-14 er oppfylt når lånet ytes.

1.3 Alminnelige regler for finansforetak

Til § 10-5 Samlet beholdning av eierandeler og grunnfondsbevis

I første ledd fastsettes en forsvarlighetsstandard. Finansforetaket skal påse at markedsrisiko og annen risiko knyttet til dets beholdning av aksjer, andre selskapsandeler og grunnfondsbevis til enhver tid er forsvarlig sett i forhold til foretakets kjernekapital. Andre selskapsandeler enn aksjer omfatter enhver selskapsandel med begrenset eller ubegrenset ansvar som for eksempel deltakelse i et kommandittselskap, enten som komplementar eller kommandittist, og stille deltakers andel i et selskap, jf. selskapsloven § 1-2. Erverv og eie av eierandeler uten ansvarsbegrensning, for eksempel posisjonen som komplementar i et kommandittselskap, vil i mange tilfeller, uavhengig av forsvarlighetsstandarden, være i strid med forbudet om å drive annen næringsvirksomhet. Dette trenger imidlertid ikke være tilfellet dersom eierandelen er i et foretak som driver en virksomhet som har naturlig sammenheng med finansforetakets virksomhet, jf. annet leddog utkast til §§ 2-1 og 2-9 i NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. Forsvarlighetsstandarden er knyttet til kjernekapitalen fordi det er denne kapitalen finansforetakene har til å stå imot markedssvingninger med. I vurderingen vil man imidlertid kunne se hen til sammensetningen av foretakets eiendelsside for øvrig.

I annet ledd pålegges finansforetak som ikke er forsikringsselskap en meldeplikt til Kredittilsynet dersom samlet verdi av finansforetakets beholdning av aksjer, andre selskapsandeler, grunnfondsbevis overstiger halvparten av finansforetakets kjernekapital etter siste års- eller delårsregnskap.

Til § 10-6 Grense for kvalifiserte eierandeler

Bestemmelsen inkorporerer EU-direktiv (Europaparlaments- og Rådsdirektiv) 2000/12/EF Art 51 om kredittinstitusjoner og skal erstatte finansieringsvirksomhetsloven § 2-16. Bestemmelsen regulerer beholdning av aksjer og andre selskapsandeler med begrenset eller ubegrenset ansvar. Eie av grunnfondsbevis reguleres ikke av bestemmelsen, jf. kapittel 2.2 i de alminnelige motivene. Erverv og eie av eierandeler uten ansvarsbegrensning, for eksempel posisjonen som komplementar i et kommandittselskap, vil i mange tilfeller uavhengig av eierandelens verdi være i strid med forbudet om å drive annen næringsvirksomhet. Dette trenger imidlertid ikke være tilfellet dersom eierandelen er i et foretak som driver en virksomhet som har naturlig sammenheng med finansforetakets virksomhet, jf. annet leddog utkast til §§ 2-1 og 2-9 i NOU 1998: 14 Finansforetak m.v.

Etter annet ledd kan et finansforetak ikke ha en kvalifisert eierandel i et foretak som driver annen næringsvirksomhet, dersom bokført verdi av eierandelen overstiger 15 prosent av foretakets ansvarlige kapital etter siste års- eller delårsregnskap. Hva som regnes som en kvalifisert eierandel fastsettes i første ledd. Foretakets samlede beholdning av slike kvalifiserte eierandeler skal ikke overstige 60 prosent av den ansvarlige kapitalen.

Det følger av tredje ledd at grensene ikke gjelder for eierandeler som finansforetaket har i foretak som nevnt i utkast til § 2-9 i NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. om tilknyttet virksomhet. Etter den bestemmelsen kan finansforetak drive virksomhet som naturlig henger sammen med den virksomhet finansforetaket har konsesjon til å drive med. Grensen i annet ledd gjelder heller ikke eierandeler i annet finansforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Som kvalifisert eierandel regnes eierandel som finansforetaket eier direkte eller indirekte, og som representerer minst 10 prosent av kapitalen eller stemmene eller på annen måte kan gi betydelig innflytelse på forvaltningen i det annet foretak.

Det følger av fjerde ledd at aksjer og eierandeler som finansforetaket har ervervet midlertidig enten som ledd i en økonomisk sanerings- eller redningsoperasjon i et foretak, eller som følge av ordinær fulltegningsgaranti, ikke skal regnes med ved anvendelsen av grensene i første ledd.

Etter femte ledd kan Kredittilsynet i særlig tilfelle samtykke i at et finansforetak overskrider grensene i første ledd dersom Kredittilsynet samtidig krever at finansforetaket skal øke sin ansvarlige kapital eller setter i verk andre tilsvarende tiltak.

Banklovkommisjonen har i denne utredningen ikke tatt stilling til om det også bør foreslås grenser for forsikringsselskaper. Dette spørsmålet må etter kommisjonens mening ses i sammenheng med reguleringen av forsikringsselskapenes kapitalforvaltning og vil først bli behandlet av kommisjonen i en senere utredning.

1.4 Forholdet til kundene

Til § 13-5 Nemndbehandling

Første ledd fastslår at finansforetak skal være tilsluttet klagenemnd. Klagenemnder er i dag opprettet i medhold av forsikringsavtaleloven og finansavtaleloven. Hvorvidt finansforetaket skal være medlem av én eller flere klagenemnder, er avhengig av hvilke produkter finansforetaket tilbyr. Kongen kan i forskrift gi pålegg om opprettelse av klagenemnder. Forskriftshjemmelen kan dessuten bli aktuell dersom de allerede etablerte klagenemnder oppløses eller vesentlig begrenser sitt dekningsområde eller dersom nye behov oppstår. Forskriftshjemmelen skal bidra til å sikre at forbrukere kan få behandlet klager på finansielle tjenester av utenrettslige klagenemnder.

Annet ledd slår fast at klagenemndas avgjørelser er bindende for partene i den enkelte sak med mindre klagenemnda innen fire uker varsles om at avgjørelsen ikke vil bli fulgt. Siden Bankklagenemnda er nærmere regulert i finansavtaleloven, og Forsikringsskadenemnda og Avkortningsnemnda er nærmere regulert i forsikringsavtaleloven, foreslår kommisjonen at dette også lovfestes i finansavtaleloven § 4 og forsikringsavtaleloven § 20-1. Både klager og innklagede kan gi klagenemnda varsel om at avgjørelsen ikke vil bli fulgt. Den som gir slikt varsel, må deretter bringe saken inn for tingretten innen fire uker etter at varsel er mottatt av klagenemnda. For beregning av fristene gjelder domstolsloven §§ 148 til 150. Dersom saken ikke bringes inn for tingretten innen den fastsatte fristen, er klagenemndas avgjørelse allikevel bindende for partene. Tvisten kan, etter behandling i nemnd, bringes direkte inn for tingretten, behandling i forliksrådet er ikke påkrevet, jf. finansavtaleloven § 4 og forsikringsavtaleloven § 20-1.

Etter tredje ledd gjelder plikten tilsvarende for pensjonskasser og finansmeglerforetak, og utenlandske finansforetak som driver virksomhet i Norge. Hvilke klagenemnder disse foretakene skal være tilknyttet, vil også være avhengig av produktene de yter.

2 Endring i andre lover

2.1 Endringer finansieringsvirksomhetsloven

Til § 2-2 eierandeler i finansinstitusjoner

Et kredittforetak kan etter annet ledd nr. 1 bokstav d eie et forsikringsselskap gjennom et mellomliggende holdingselskap. Et kredittforetak kan etter annet ledd nr. 2 bokstav c eie en bank gjennom et mellomliggende holdingselskap. Eier kredittforetaket både bank og forsikringsselskap, er det ikke nødvendig å opprette ett holdingselskap for banken og ett for forsikringsselskapet, både banken og forsikringsselskapet kan eies gjennom samme holdingselskapet. Forsikringsselskapet kan imidlertid ikke eies av banken eller omvendt, jf. annet ledd nr. 1 bokstav c og nr. 2 bokstav b. De øvrige spørsmål knyttet til hvilke foretak som kan inngå i finanskonsern, og organiseringen av finanskonsernet for øvrig, vil være regulert i bestemmelsene i loven § 2a-6. Organiseringen av konsernet skal godkjennes av Kongen. Lovforslaget er utformet med tanke på de tilfeller der kredittforetak er konsernspiss i konsern der det inngår bank og/eller forsikring. Bestemmelsen er ikke ment å være til hinder for at andre foretak som kan inngå i finanskonsern også eies av holdingselskapet.

Til § 3-10 Representantskap

I tredje ledd annet punktum er det gitt en særlig regel for valg og sammensetning av representantskapet i kredittforeninger som er morselskaper i finanskonserner. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommisjonensforslag til endring av § 2-2 annet ledd nr. 1 og 2. Representantskapet skal avspeile finanskonsernets kundestruktur og andre interessegrupper, samt finanskonsernets samfunnsfunksjon. To tredeler skal velges av og blant finanskonsernets kunder. Finanskonsernets ansatte skal være representert i representantskapet.

2.2 Endring i finansavtaleloven

Til § 4 Nemndsbehandling

Femte ledd tilsvarer kommisjonens utkast til § 13-5 annet ledd. Klagenemndas avgjørelser er bindende for partene i den enkelte sak med mindre klagenemnda innen fire uker varsles om at avgjørelsen ikke vil bli fulgt. Både klager og innklagede kan gi klagenemnda varsel om at avgjørelsen ikke vil bli fulgt. Den som gir slikt varsel, må deretter bringe saken inn for tingretten innen fire uker etter at varsel er mottatt av klagenemnden. For beregning av fristene gjelder domstolsloven §§ 148 til 150. Dersom saken ikke bringes inn for tingretten innen den fastsatte fristen, er klagenemndas avgjørelse allikevel bindende for partene.

2.3 Endring i forsikringsavtaleloven

Til § 20-1 (Nemndbehandling av tvister)

Annet ledd første punktum tilsvarer kommisjonensutkast til § 13-5 annet ledd. Klagenemndas avgjørelser er bindende for partene i den enkelte sak med mindre klagenemnda innen fire uker varsles om at avgjørelsen ikke vil bli fulgt. Både klager og innklagede kan gi klagenemnda varsel om at avgjørelsen ikke vil bli fulgt. Den som gir slikt varsel, må deretter bringe saken inn for tingretten innen fire uker etter at varsel er mottatt av klagenemnda. For beregning av fristene gjelder domstolsloven §§ 148 til 150. Dersom saken ikke bringes inn for tingretten innen den fastsatte fristen, er klagenemndas avgjørelse allikevel bindende for partene.

Til dokumentets forside