1 Nærmere om forutsetninger og metoder for anslaget på prisveksten

Utvalget har til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. I tillegg har utvalget hentet informasjon fra et materiale utarbeidet av Statistisk sentralbyrå om forventede prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til november 2002.

Statistisk sentralbyrås forventningsindikator for prisutviklingen

Statistisk sentralbyrå har fra 2002 utarbeidet og publisert en forventningsindikator for konsumprisene. Tidligere har Konkurransetilsynet laget en tilsvarende indikator, den såkalte prognosen for konsumprisindeksen. Metoden for innsamling og beregning av den nye indikatoren er vesentlig endret i forhold til indikatoren som Konkurransetilsynet utarbeidet. Forventningsindikatoren bygger på opplysninger fra næringslivet om forventet utvikling i utsalgspriser til forbruker for perioden mai-november 2002. Utvalget består av om lag 450 respondenter, hovedsakelig detaljister, men også enkelte offentlige institusjoner. I forventningsindikatoren er de innsamlede opplysningene i stor grad benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan derfor ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på tilbudssiden i økonomien. Prognosen gir ikke uttrykk for Statistisk sentralbyrås egne vurderinger av prisutviklingen. Forventningsindikatoren indikerer en prisvekst som er noe høyere enn det som framkommer av modellberegningene på KVARTS.

Nærmere om modellberegningen

KVARTS er en kvartalsmodell for norsk økonomi som er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med KVARTS blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av KVARTS som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i denne sammenhengen importpriser, råoljepriser, avgifter, og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten avhenge av andre forhold i økonomien, jf. omtalen til slutt i avsnittet om forutsetningene for prisanslagene og omtalen av beregningsresultatene. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt. En har også tatt hensyn til den betydning endringene i valutakursene kan ha for importprisene. For størrelser som fastlegges av det offentlige, er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året, ikke endres i prognoseperioden. Utviklingen i andre størrelser vil i stor grad være et resultat av forhandlinger, og for noen av disse gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på jordbruksvarer.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i KVARTS, er tallfestet på grunnlag av tall fra nasjonalregnskapet. I denne omgangen er det ikke benyttet tall fra det reviderte nasjonalregnskapet, som ble publisert 14. juni. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, timelønnskostnader og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne relasjoner, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten, avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av forløpet gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er alltid usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 1.1.

Utvalget har nå som tidligere benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene (endogen lønnsutvikling) sammen med skjønnsmessige vurderinger. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten (eksogen lønnsutvikling) til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Etter å ha økt kraftig i halvannet år, har importprisene på tradisjonelle varer falt siden 2. kvartal 2001. Omslaget må ses i sammenheng med svake konjunkturer internasjonalt, lavere oljepriser og en vedvarende styrking av kronekursen de to siste årene. Fra 4. kvartal 2001 til 1. kvartal 2002 falt importprisene med 1,3 prosent, og de lå i 1. kvartal 8 prosent lavere enn i 1. kvartal i fjor. Det er i modellberegningen lagt til grunn et gjennomsnittlig fall i importprisene for tradisjonelle varer på om lag 7 prosent fra 2001 til 2002 regnet i norske kroner. Det antas at veksten internasjonalt tar seg opp igjen fra andre halvår 2002, og at dette reflekteres i den importerte prisutviklingen. Utvalget har i utarbeidingen av prisprognosen teknisk lagt til grunn at den importveide kronekursen i andre halvår 2002 holder seg gjennomsnittlig på samme nivå som i 2. kvartal. Dette innebærer en viss depresiering av norske kroner i andre halvår, men en appresiering fra 2001 til 2002 på 5,7 prosent.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt om lag 24 USD eller 220 kroner per fat i 2001. Prisen falt markert etter terroranslagene i USA i september. Gjennom første halvdel av 2002 har oljeprisen gjennomsnittlig ligget på 23 USD eller 200 kroner per fat. Oljeprisen har steget noe gjennom perioden. OPEC reduserte produksjonskvotene i tre omganger i 2001 med til sammen 3,5 millioner fat per dag. Fra 1. januar 2002 ble kvotene redusert med ytterligere 1,5 millioner fat per dag. Utvalget har lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 190 kroner per fat i 2002. Det tilsvarer en prisnedgang på om lag 14 prosent i forhold til gjennomsnittlig oljepris for 2001. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. For å illustrere virkningene av å endre på oljeprisforutsetningen, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningene på konsumprisene av at oljeprisen blir 40 kroner høyere eller lavere per fat enn det som er lagt til grunn.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 1,0 prosent fra 2001 til 2002.

Fra 2000 til 2001 økte elektrisitetsprisene til husholdningene i gjennomsnitt med hele 28 prosent. De høye elektrisitetsprisene i fjor har bl.a. sammenheng med lave nedbørsmengder og høy etterspørsel, samt at forbruksavgiften på elektrisitet økte fra årsskiftet. Markedsforholdene for elektrisitet tilsier at elektrisitetsprisene er høyere om vinteren enn om sommeren. I fjor økte imidlertid elektrisitetsprisene markert fram til mars og mer beskjedent til og med juli, før de flatet ut og deretter gikk litt ned. I august var tolvmånedersveksten over 40 prosent. Etter fem måneder i 2002 har sesongmønsteret for elektrisitetsprisene vært mer normalt enn i fjor. Basert på terminprisene legger utvalget til grunn et mer normalt forløp i år med en nedgang gjennom første halvår og en oppgang gjennom andre halvår. Med unntak av de første månedene i 2002 vil dermed elektrisitetsprisene være lavere enn tilsvarende periode i 2001. Som årsgjennomsnitt innebærer denne banen at elektrisitetsprisene reduseres med om lag 5 prosent fra 2001 til 2002. Modellberegninger viser at 10 prosent høyere eller lavere elektrisitetspriser enn lagt til grunn bidrar til å endre prisveksten med 0,2 prosentpoeng fra 2001 til 2002, i forhold til referansebanen.

Rentesatser inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, og virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Samtidig vil renteendringer påvirke deler av innenlandsk etterspørsel. Disse effektene av renteendringer er imidlertid usikre, og det kan ta tid før de får betydning. Det samme gjelder utviklingen i andre kostnader som påvirker husleiene, bl.a. kommunale takster og avgifter, lønnskostnader mv.

I beregningene med KVARTS har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 2001 til 2002 på 5,3 prosent. Fra 2000 til 2001 økte husleieindeksen med vel 4 prosent.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2002 innebar følgende avgiftsendringer fra 1. januar:

• Elektrisitetsavgiften ble redusert med 2 øre fra 11,3 øre til 9,3 øre per KWH.

• Fjerning av moms på kjøreskoler og fjerning av nullsats på luftfart er en reversering av regler som kom 1. juli 2001.

• Avgiften på brennevin ble nominelt redusert med 15 prosent og avgiftene på øvrige drikkevarer ble nominelt redusert med 5 prosent.

• Øvrige avgifter ble i hovedsak justert med 1,9 prosent.

Fra 1. april ble det foretatt følgende nominelle avgiftsendring:

• Flypassasjeravgiften på 128 kroner per passasjer ble fjernet. Dette anslås å utgjøre om lag 10 prosent av billettprisen i gjennomsnitt.

I avgiftsopplegget for 2001 vil følgende endringer fra 1. juli i fjor påvirke prisveksten i år:

• Merverdiavgiftssatsen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer ble halvert fra 24 til 12 prosent.

• Grunnlaget for merverdiavgiften ble utvidet. Det ble innført generell merverdiavgiftsplikt på omsetningen av tjenester. Noen tjenester vil imidlertid fortsatt være unntatt avgiftsplikt.

• Avgiften på bensin og autodiesel ble redusert med 32 øre per liter.

Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere de direkte prisvirkningene i 2002 av det vedtatte avgiftsopplegget for 2001 og 2002. Avgiftsendringene utover en inflasjonsjustering bidrar til å redusere prisstingningstakten markert i første halvår, og i noe mindre grad i andre halvår. Beregningene indikerer at det vedtatte avgiftsopplegget på årsbasis drar prisstigningen ned i år med om lag 0,9 prosentpoeng i forhold til et prisjustert forløp.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Resultater:

Beregningen som har blitt gjennomført med KVARTS, gir en økning i konsumprisene på 1,0 prosent fra 2001 til 2002. Dette er klart lavere enn året før, og skyldes i all hovedsak utviklingen i avgifter og energipriser. Videre antas det at prisutviklingen på varegruppen ”importerte konsumvarer” vil bidra til lavere prisvekst i 2002. Utviklingen i konsumprisindeksen gjennom 2001 er vist i figur 6.3. i avsnitt 6.3.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisstigningen avtar fra 1,1 prosent i 1. kvartal til 0,3 prosent i 2. kvartal. I 3. og 4. kvartal øker konsumprisveksten til hhv. 1,1 prosent og 1,5 prosent, jf. figur 6.3. Prisutviklingen gjennom året påvirkes i stor grad av avgiftsopplegget og utviklingen i elektrisitetsprisene. Både halveringen av matmomsen og reduksjonen i bensinavgiftene ble gjennomført 1. juli i fjor, og disse endringene har dermed bidratt til å trekke prisstigningstakten på 12-månedersbasis ned i første halvår i år. Avgiftsendringene i år vil også bidra til å trekke prisveksten ned. Elektrisitetsprisene økte gjennom første halvår i fjor, før de falt noe mot slutten av året. Hittil i år har elektrisitetsprisene sunket betydelig, og i mai var de 8 prosent lavere enn i mai i fjor. Det legges også til grunn at oljeprisen og derigjennom bensinprisen avtar på årsbasis. En slik utviklingen vil isolert sett også bidra til å redusere prisstigningstakten.

I modellberegningen har en som nevnt i hovedsak nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse. Etter skjønnsmessige vurderinger er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten i modellberegningen 5,5 prosent fra 2001 til 2002.

Det er foretatt modellberegninger for å illustrere prisvirkningene av endringer i noen av forutsetningene, jf. tabell 1.2.