1 Den samlede inntektsutviklingen

• 2001 var det fjerde året på rad hvor utviklingen i bytteforholdet ga klart sterkere impulser til endringen i disponibel realinntekt for Norge enn produksjonsutviklingen. Fall i oljeprisen bidro ifølge Beregningsutvalgets anslag til at disponibel realinntekt for Norge ble redusert med 0,7 prosent fra 2000 til 2001. Nedgangen kommer etter 2 år med sterk vekst - i 2000 på hele 17,0 prosent. Produksjonsutviklingen ga positive vekstbidrag i 2001, selv om de var langt lavere enn i konjunkturoppgangen på 1990-tallet. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall og Beregningsutvalgets anslag har lønnskostnadene som andel av faktorinntekten i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge i 2000 og 2001 holdt seg på om lag samme nivå som i 1999.

1.1 Disponibel inntekt for Norge

Et markert fall i oljeprisen etter terrorhandlingene i USA 11. september i fjor bidro til en meget beskjeden vekst i disponibel inntekt for Norgei 2001. Ifølge Beregningsutvalgets anslag var økningen fra 2000 til 2001 på bare 34 milliarder kroner mot hele 207 milliarder kroner fra 1999 til 2000. Disponibel inntekt for Norge i 2001 er anslått til 1219 milliarder kroner eller om lag 270 000 per person.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Ifølge Beregningsutvalgets anslag falt disponibel realinntekt for Norge med 0,7 prosent i 2001, mot en vekst på 17 prosent året før.

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet ("terms of trade"). Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidraget fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomhetentil veksten i disponibel realinntekt for Norge ser ut til å ha vært på 0,6 prosentpoeng i 2001, om lag det samme som i 2000. Vekstbidraget fra produksjonsveksten i øvrige næringer for i fjor er anslått til 0,6 prosentpoeng, som er knapt halvparten av bidraget i 2000. I 1999 var vekstbidraget helt nede i 0,3 prosent. En må ellers tilbake til konjunkturnedgangen på slutten av 1980-tallet for å finne et lavere vekstbidrag fra de øvrige næringene enn bidraget i 2001.

Oljeprisutviklingen er særlig viktig for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet. I fjor førte fall i oljeprisen til en klar svekkelse av bytteforholdet, etter at økte oljepriser i de to foregående årene resulterte i en kraftig bedring. Bidraget til veksten i disponibel realinntekt for Norge fra bytteforholdsutviklingen er anslått til -2,3 prosentpoeng i 2001, mot 14,9 og 4,6 prosentpoeng i henholdsvis 2000 og 1999. Prisutviklingen på andre varer enn råolje og naturgass ser samlet sett ut til å ha vært nøytral med hensyn til veksten i disponibel realinntekt for Norge.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Oljeinntektene har bidratt til at Norge i 1996 kom over i en netto fordringsposisjon, og fordringene vokser. Vekstbidraget fra endringen i rente- og stønadsbalansen er anslått til 0,4 prosent i 2001, etter å ha vært negative i de to foregående årene. De forholdsvis svake vekstbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen kan blant annet forklares av at utlendingers investeringer i Norge har vært konsentrert om rentebærende objekter, mens norske plasseringer i utlandet i større grad er preget av aksjekjøp, blant annet plasseringen av midlene til Statens petroleumsfond. Aksjeutbytte og kursgevinster blir dermed viktig for de samlede formuesinntekter for Norge. Løpende renteutbetalinger registreres i likhet med utbytte som en del av rente- og stønadsbalansen, mens kursendringer inngår i posten omvurderinger i kapitalregnskapet. Det at norske renter ligger høyere enn rentene i utlandet bidrar også til en relativt svak utvikling i rente- og stønadsbalansen.

1.2 Faktorinntekt, lønn og driftsresultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt beregnes som nettonasjonalprodukt (eller nettoproduktet for en næring) fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønnskostnader og driftsresultat. Beregningsutvalget anslår veksten i faktorinntekten for økonomien som helhet til 2,3 prosent for 2001, etter en vekst ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall på hele 23,5 prosent i 2000. Forløpet domineres av utviklingen i petroleumssektoren. Eksklusiv petroleumsvirksomheten ser faktorinntekten ut til å ha vokst med 5-6 prosent i begge de to siste årene.

Veksten i de samlede lønnskostnadene i Norge gikk ned fra 9,9 prosent i 1998 og 6,4 prosent i 1999 til 5,4 prosent i 2000 og anslagsvis det samme i 2001. Dette var en følge av at både lønns- og sysselsettingsveksten ble redusert. Driftsresultatet for økonomien som helhet falt i 2001 med anslagsvis 2,5 prosent, etter en markert økning i 1999 og en meget kraftig økning i 2000. Denne utviklingen er igjen sterkt påvirket av utviklingen i petroleumssektoren. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport er anslått å ha falt med 8,0 prosent i 2001 etter å ha økte med 71,0 prosent i 1999 og med 148,1 prosent i 2000. Beregningsutvalget anslår at driftsresultatet i de øvrige sektorene samlet økte med 7,3 prosent i fjor, 5,7 prosent i 2000 og falt med 11,9 prosent i 1999.

1.3 Endringer i funksjonell inntektsfordeling

I tabell 1.5 og 1.6 og figur 1.3-1.5 vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av sektorer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen.

Tabell 1.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 2001 er anslått til 662 milliarder kroner, er estimatet for lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon 450 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning, i ideelle organisasjoner og i produksjonen av boligtjenester.

Ved konjunkturtoppen i 1998 utgjorde lønnskostnadene i offentlig forvaltning 1 28,3 prosent av de totale lønnskostnadene. Gjennom de tre påfølgende årene har lønnskostnadene i offentlig forvaltning utgjort en stadig større del av de totale lønnskostnadene. Dette reflekterer at sysselsettingen i markedsrettet virksomhet har utviklet seg svakere enn i offentlig sektor. I de siste to årene har imidlertid føringen av de påløpte lønnskostnadene i 2000 og 2001 knyttet til ferieutvidelsen, bidratt til økningen. Dette fordi disse kostnadene i kommunene - som eneste sektor - blir registrert i de påløper og ikke når de feriepengene blir utbetalt. Med Nasjonalregnskapets definisjoner er det anslått at offentlig sektor stod for 29,3 prosent av de samlede lønnskostnadene i 2001.

Industriens lønnskostnader som andel av de totale lønnskostnadene holdt seg fra 1990 til 1997 stabilt rundt 17 prosent. I de fire siste årene har industriens andel sunket, og var i 2001 kommet ned i anslagsvis 15,0 prosent.

Driftsresultat(jf. tabell 1.6) påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og viser derfor betydelig svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for en del næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

I årene 1990 til 1995 utgjorde driftsresultatet i petroleumssektoren rundt 24 prosent av næringenes samlete driftsresultat. Markerte bevegelser i oljepris har bidratt til kraftige svingninger i denne andelen i de siste fem årene. Etter å ha vært oppe i 37,5 prosent i 1997, falt petroleumssektorens andel av samlet driftsresultat til 24,6 prosent i 1998, for deretter å øke til 38,0 prosent i 1999 og til 58,2 prosent i 2000. I 2001 falt andelen noe, til anslagsvis 54,6 prosent.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet på fastlandet økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 7,3 milliarder kroner i 2000 etter et fall på om lag det dobbelte året før. I 2001 er det anslått en økning på om lag 5 milliarder til 146 milliarder kroner. I industrien har driftsresultatet falt i de tre siste årene og var ifølge Beregningsutvalgets anslag kommet ned i 15 milliarder kroner i 2001 eller vel 10 milliarder lavere enn toppnivået i 1995.

Etter at industriens andel av det samlete driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var oppe i over 18 prosent i 1995, har andelen gjennomgående blitt redusert. Ifølge Beregningsutvalgets anslag var andelen 10,3 prosent i 2001. Utviklingen i driftsresultatet i industrien har tradisjonelt vært dominert av svingningene i de råvarebaserte sektorene. Etter 1995 har det imidlertid vært en markert nedadgående trend i driftsresultatet for industrisektorer som i stor grad leverer konsumvarer til hjemmemarkedet, og dette har dominert utviklingen for industrien samlet sett. Det må understrekes at det er knyttet spesielt stor usikkerhet til nasjonalregnskapets tall for driftsresultat etter sektor, og at revisjonene her kan bli forholdsvis store.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Figurene 1.3 til 1.5 viser hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid for en del næringsgrupper. I markedsrettet virksomhet lå lønnskostnadsandelen i første halvdel av 1990-tallet forholdsvis stabilt på rundt 60 prosent (jf. figur 1.3). Andelen kom i 1998 opp i 64,7 prosent, men har deretter falt og var i 2000 nede i 51,3 prosent. For 2001 er andelen anslått til 53 prosent. Utviklingen i driftsresultatet i petroleumsvirksomheten forklarer mye av endringene i denne andelen.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 1993 nede i 66,8 prosent og økte så fram til og med 1999. Deretter har andelen vært meget stabil og ifølge Beregningsutvalgets anslag var den i 2001 vel 74 prosent.

Figur 1.4 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen i industrien og i den øvrige markedsrettete virksomheten i Fastlands-Norge. I industrien nådde lønnskostnadsandelen en topp i 1991 med 82,5 prosent. I de fire påfølgende årene sank andelen, og kom ned i knappe 75 prosent i 1995, men har deretter stort sett økt. Ifølge Beregningsutvalgets anslag var lønnskostnadsandelen i industrien knappe 87 prosent i 2001. I øvrig markedsrett virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 1993 nede i 63,0 prosent. Deretter økte lønnskostnadsandelen helt til 1999, med en andel på 71,5 prosent. Ifølge Beregningsutvalgets anslag var andelen 71 prosent i 2001.

Figur 1.5 viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien. Gjennom perioden fra 1990 til 1998 har det vært en forholdsvis jevn nedadgående tendens i lønnskostnadsandelen i verkstedindustrien, men ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte andelen noe i 1999. Den ser ut til også å ha økt i 2000. I råvarebasert industri er det store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen, noe som reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten. Store prisendringer gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekten og driftsresultatet. Fra et toppnivå i 1992 på 94,8 prosent, bidro høy prisvekst i 1994 og 1995 til at lønnskostnadsandelen ble kraftig redusert, og den kom ned i 61,4 prosent i 1995. Deretter har det vært en tendens til økning og lønnskostnadsandelen var i 1999 kommet opp i 75,6 prosent. I 2000 ser det ut til at høy prisvekst har bidratt til at lønnskostnadene som andel av faktorinntekten gikk ned med nær 8 prosentpoeng. Lønnskostnadsandelen i øvrig industri nådde et bunnpunkt i 1992 med på 71,1 prosent og har deretter steget. I 1999 var andelen ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene 88,0 prosent, og for 2000 er Beregningsutvalgets anslag 94,4 prosent.

1.4 Den institusjonelle inntektsfordelingen

I dette avsnittet presenteres hovedtrekk i inntektsutviklingen i Norge etter institusjonell sektor. Det vises kun tall for total disponibel inntekt for de ulike gruppene av inntektsmottakere. I neste kapittel gis imidlertid en nærmere presentasjon og analyse av inntektsutviklingen for husholdningssektoren.

Disponibel inntekt i offentlig forvaltning var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 502,6 milliarder kroner i 2000. Dette er i prinsippet det beløpet som i 2000 var disponibelt for offentlig konsum og sparing. Sparingen kan enten være i form av netto realinvesteringer eller ved at det offentlige øker sine fordringer på andre sektorer (netto finansinvestering).

I de første årene på 1990-tallet vokste disponibel inntekt for offentlig forvaltning mindre enn inntektene for landet som helhet. Økte stønadsutbetalinger til husholdninger og en generelt sett svak utvikling i aktivitetsnivået som bremset skatteinngangen, bidrar til å forklare utviklingen. Svekkelsen av statens budsjettbalanse i disse årene førte også til en reduksjon i offentlig forvaltnings netto renteinntekter. Denne utviklingen snudde imidlertid i 1994 og i 1997 var offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge økt med nær 8 prosentpoeng fra bunnåret 1993. Økningen hadde blant annet sammenheng med det generelle konjunkturoppsvinget samt økte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Offentlig forvaltning får normalt en stor del av sine inntekter fra oljevirksomheten. Reduserte oljepriser bidro til å redusere offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge i 1998. Økte oljepriser har deretter ført til en kraftig økning i andelen. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstall kom offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge i 2000 opp i hele 42,4 prosent.

Finansinstitusjonenes andel av disponibel inntekt for Norge har gjennomgående vært meget stabil de 10 siste årene. I 1995 og i 2000 falt andelen imidlertid klart, noe som kan føres tilbake til store overføringer fra Norges Bank til statsforvaltningen.

Fra 1993 til 1997 utgjorde ikke-finansielle foretaks andel av disponibel inntekt for Norge meget stabilt noe under 3 prosent. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall ble andelen i de to påfølgende årene markert redusert, til 0,6 prosent i 1998 og -0,5 prosent i 1999. Redusert oljepris og økte rentekostnader var en viktig faktor bak den markerte nedgangen i 1998. Den svake utviklingen fra 1998 til 1999, til tross for kraftig vekst i oljeprisen, har blant annet sammenheng med redusert driftsresultat i øvrig virksomhet og en ytterligere økning i rentekostnadene. I 2000 har andelen økt igjen, blant annet på grunn av oljeprisutviklingen.

Husholdningssektoren(inklusive ideelle organisasjoner) er den klart største av de institusjonelle sektorene målt ved disponibel inntekt. På 1990-tallet har husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge svingt rundt 64 prosent, men falt i 2000 ned på 55,0 prosent. Beregningsutvalget anslår at andelen i 2001 var på 56,0 prosent. Sett i forhold til disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren, har husholdningenes disponible inntekt utgjort rundt 70 prosent de siste 10 årene.