Del 2
Transparencydirektivet

11 Saklig og stedlig virkeområde

11.1 EØS-rett

11.1.1 Regulerte markeder for omsettelige verdipapirer

Det fremgår av transparencydirektivet art. 1 nr. 1 at kravene til periodisk og løpende rapportering gjelder for utstedere hvis «omsettelige verdipapirer» er tatt opp til handel («admitted to trading») på et regulert marked «situated or operating» innenfor EØS-området. Det vises til utredningens kapittel 6 for så vidt gjelder innholdet av begrepet «regulert marked». Bestemmelsene om periodisk og løpende rapportering gjelder ikke for omsettelige verdipapirer som bare omsettes på MHF, jf. utredningens kapittel 8.

Begrepet «utsteder» er definert i direktivet art. 2 nr. 1 bokstav d) og omfatter i utgangspunktet enhver offentlig eller privatrettslig juridisk enhet, herunder en stat, hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et regulert marked. Direktivets bestemmelser kommer, som det fremgår, bare til anvendelse overfor utstedere av omsettelige verdipapirer. Det vises i direktivet art. 2 nr. 1 a) til definisjonen av omsettelige verdipapirer i MiFID art. 4 nr. 18. Definisjonen er nærmere omtalt i utredningens kapittel 2. Det er videre i direktivet fastslått at pengemarkedsinstrumenter som angitt i MiFID art. 4. nr. 19 med en løpetid på mindre enn 12 måneder (for eksempel sertifikater), faller utenfor direktivets anvendelsesområde, slik at det vil være opp til den nasjonale lovgiver å avgjøre hvilke rapporteringsplikter utstedere av slike instrumenter skal underlegges, jf. art. 2 nr 1 bokstav a) sammenholdt med art. 1 nr. 1. Når det gjelder direktivets regler om flaggeplikt, vil både aksjer og omsettelige verdipapirer som gir rett til å erverve allerede utstedte aksjer omfattes av direktivet jf. utredningen kapittel 14.

Flere av direktivets bestemmelser omhandler «regulated information». Etter art. 2 nr. 1 bokstav k) er «regulated information» opplysninger som er informasjonspliktig etter transparency- og markedsmisbruksdirektivet, herunder nasjonale regler som gjennomfører sistnevnte direktiv. Dette betyr at bestemmelsene om offentliggjøring i transparencydirektivet art. 21 må gis tilsvarende anvendelse på opplysninger som skal offentliggjøres i medhold av børsforskriften kapittel 5 og 10, jf. kapittel 15 nedenfor.

11.1.2 Verdipapirfond

Det fremgår av direktivet art. 1 nr. 2 at direktivet ikke kommer til anvendelse på verdipapirfond og verdipapirfondsandeler «other than the closed-end type». Det avgjørende for direktivets anvendelse på verdipapirfondsandeler vil følgelig være hvorvidt det aktuelle verdipapirfond er å betegne som et «lukket fond» i direktivets forstand, i tillegg til at verdipapirfondsandelene må være opptatt til notering på et regulert marked.

11.2 Norsk rett

11.2.1 Regulerte markeder for omsettelige verdipapirer

Børsloven § 2-1 stiller krav om tillatelse for å kunne drive virksomhet som børs eller autorisert markedsplass, som er de to norske formene for regulerte markeder. Det er i dag kun Oslo Børs som er gitt konsesjon som verdipapirbørs etter børsloven § 2-1. Det er ikke gitt konsesjon til autoriserte markedsplasser for omsettelige verdipapirer. Den nordiske kraftbørsen Nord Pool er gitt konsesjon som børs for omsetning av elektrisk kraft og kraftderivater. IMAREX er gitt konsesjon etter børsloven § 2-1 som autorisert markedsplass for handel med derivater tilknyttet skipsfartskontrakter. Verken Nord Pool eller IMAREX vil bli omfattet av direktivets bestemmelser siden ingen av disse driver handel med omsettelige verdipapirer. Det vises til utredningens kapittel 6 for en nærmere omtale av norske regulerte markeder.

11.2.2 Løpende og periodisk informasjonsplikt

Regler om informasjonsplikt for utstedere av noterte omsettelige verdipapirer finnes i børsloven §§ 5-7 og 6-8. Det følger av børsloven § 5-7, sammenholdt med børsloven § 6-8, at en utsteder av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på børs eller autorisert markedsplass, skal offentliggjøre opplysninger av betydning for en riktig vurdering av instrumentene, og sende slike opplysninger inn til den børs eller autoriserte markedsplass der instrumentene er notert etter nærmere regler fastsatt av departementet. Det er i medhold av børsloven § 5-7 gitt nærmere regler for henholdsvis aksje- og obligasjonsutsteder i børsforskriften av 17. januar 1994 nr. 30 kapittel 5 (løpende informasjonsplikt for aksjeutstedere), 6 (periodisk informasjonsplikt for aksjeutstedere) og 10 (løpende og periodisk informasjonsplikt for obligasjonsutstedere). 1 Etter børsforskriften §§ 6-2 og 10-9 skal låntager med børsnoterte aksjer/obligasjoner avlegge årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter i henhold til regnskapslovgivningen og bestemmelser fastsatt i børsforskriften, jf. nærmere i pkt.13.1 og 13.2 nedenfor.

11.2.3 Flagging

Investorers flaggeplikt er regulert i vphl. §§ 3-2 og 3-3 annet ledd. Etter førstnevnte bestemmelse skal det sendes melding til børsen om erverv av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når erververens andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 1/5, 1/3, , 2/3 eller 9/10. Flaggeplikten i § 3-2 gjelder tilsvarende ved avhendelse av aksjer der nevnte grenser passeres, jf. annet ledd. Det er i § 3-2 sjette ledd gitt regler om konsolidering av nærståendes eierandeler. Flaggeplikten gjelder tilsvarende for erverv og avhendelse av grunnfondsbevis, jf. § 3-2 siste ledd. Det nærmere innholdet av flaggemeldingen er regulert i vphl. § 3-3 annet ledd.

11.2.4 Verdipapirfond

Verdipapirfond og verdipapirfondsandeler er i norsk rett regulert av verdipapirfondloven av 12. juni 1981 nr. 52 (vpfl.). Hovedregelen i vpfl. er at andelseiere i verdipapirfond har rett til løpende innløsning av sine andeler, jf. vpfl. § 6-9. I vpfl. § 6-9 siste ledd er det fastslått at tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av fond som er åpent for innløsning av andeler i en begrenset periode. Det følger videre av vpfl. § 6-7 første punktum at verdipapirfond skal være åpent for utstedelse av andeler på alle dager børser som er relevante for fondet er åpne for handel, men tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av fond som er åpent for utstedelse av andeler i en begrenset periode, jf. vpfl. § 6-7. Det er fremmet forslag til nye regler i vpfl. der det åpnes for at såkalte spesialfond på et bestemt forhåndsangitt tidspunkt kan lukkes helt for ytterligere tegninger og for innløsningskrav, jf. forslag til ny vpfl. § 10-3 nr. 4 og 5. 2 Det er flere såkalte «exchange traded funds» notert på Oslo Børs. Andelshaverne i disse fondene kan på nærmere vilkår kreve sine andeler innløst.

11.3 Utvalgets vurdering

11.3.1 Generelt

Utvalget antar at det for norske forholds vedkommende i det vesentligste vil være utstedere av aksjer, gjeldsinstrumenter og grunnfondsbevis opptatt til handel på et regulert marked som berøres av direktivets bestemmelser. Enkelte av direktivets rapporteringsregler vil også gjelde for utstedere som kun har avledede rettigheter til slike verdipapirer opptatt til handel på regulert marked, som eksempelvis tegningsretter og såkalte «covered warrants».

11.3.2 Lovmessig plassering av rapporteringsbestemmelser

Utvalget foreslår at rapporteringsforpliktelsene til utstedere hvis omsettelige verdipapirer er eller er søkt opptatt til handel på et regulert marked, samles ett sted. Mer konkret foreslår utvalget at det i vphl. nytt kapittel 5 inntas regler om løpende og periodisk rapportering, samt om andre informasjonspliktige opplysninger, jf. transparencydirektivet art. 16. I tillegg foreslås det at prospektdirektivet art. 10 (årlig oversikt fra utstedere over offentliggjort informasjon) tas inn i kapittel 5. Denne bestemmelsen finnes i dag i børsforskriften § 5-2, men hører systematisk hjemme sammen med lovens øvrige rapporteringsbestemmelser. Etter utvalgets skjønn bør de nærmere reglene om offentliggjøring av nevnte opplysninger også inntas i kapittel 5, jf. utredningen kapittel 15 nedenfor. Videre foreslår utvalget at direktivet art. 17 og 18 om informasjonsgivning til hhv. aksjonærer og långivere inntas her. Dette gir følgende systematikk i et nytt kapittel 5:

• Del 1 om løpende rapportering

• Del 2 om periodisk rapportering og informasjon til aksjonærer mv.

• Del 3 om offentliggjøring

• Del 4 om likebehandling

Gitt at anvendelsesområdet til de ulike reglene ikke er det samme, foreslår utvalget at det inntas bestemmelser om dette i hver av delene. Det vises til omtalen i det følgende.

Utvalget foreslår at direktivets regler om flagging gjennomføres i vphl. nytt kapittel 4 om meldeplikt, jf. dagens kapittel 3. Det vises til utredningen pkt.14.1 nedenfor.

11.3.3 Løpende informasjonsplikt

Utvalget foreslår at gjeldende regler om løpende informasjonsplikt videreføres med små justeringer. Disse reglene finnes i dag i børsforskriften kapittel 5 og 10, jf. børsloven § 5-7 og er gitt for å gjennomføre art. 6 i direktiv 2003/6/EF (markedsmisbruksdirektivet). Anvendelsesområdet for disse bestemmelsene er videre enn transparencydirektivet. Utvalget foreslår i denne forbindelse en ny § 5-1:

«§§ 5-2 og 5-3 gjelder for utstedere hvis finansielle instrumenter er eller er søkt opptatt til handel på norsk regulert marked.»

11.3.4 Periodisk rapportering mv.

Generelt om virkeområde

Transparencydirektivet gjelder etter art. 1 nr. 1 for omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på regulert marked. For så vidt gjelder reglene i del 2 om periodisk rapportering, foreslår utvalget en ny § 5-4 om virkeområde. Etter forslaget gjelder reglene for «omsettelige verdipapirer» som er opptatt til handel på et «regulert marked». Utvalget presiserer at førstnevnte begrep omfatter sertifikater, jf. art. 2 nr. 1 bokstav a) hvoretter medlemslandene kan avgjøre om rapporteringsbestemmelsene skal gjelde for disse. En slik tilnærming er i tråd med gjeldende rett.

Enkelte av bestemmelsene i lovutkastets kapittel 5 del 2 vil bare være aktuelle for aksje- og obligasjonsutstedere, jf. lovutkastet §§ 5-8 flg. Dette er i samsvar med direktivet, jf. artiklene 16, 17 og 18. Forslaget til ny § 5-4 må leses i lys av art. 2 nr. 1 bokstav i) og j) som definerer hhv. hjem- og vertstat, samt art. 19 om hjemstatskontroll. Det vises til lovutkastet, samt omtalen av hjem-/vertstatsreguleringen i pkt. 12.3. Utvalget foreslår at unntakene fra direktivets rapporteringsregler, jf. art. 8, inntas som fjerde ledd i ny § 5-4. Unntakene er omtalt i utredningens pkt. 14.4.

Verdipapirfond

Direktivets bestemmelser skal etter art. 1 nr. 2 komme til anvendelse på «lukkede fond» dersom verdipapirfondsandelene er opptatt til notering på et regulert marked. Fond med begrensninger i forhold til tegning og innløsning som gjeldende regler i vpfl. §§ 6-7 og 6-9 åpner for, er etter utvalgets vurdering ikke å betrakte som «lukkede fond» i direktivets forstand, selv om disse etter vpfl. § 7-3 annet ledd skal betegnes som verdipapirfond med lukket inngang eller utgang. 3 Etter forslaget til § 5-4 fjerde ledd skal vphl. nye §§ 5-5 til 5-11 ikke gjelde for utstedere av verdipapirfond. På bakgrunn av at det vil kunne bli aktuelt å åpne for at verdipapirfond på et bestemt tidspunkt lukkes helt for ytterligere tegninger og innløsningskrav, foreslår utvalget at det inntas en hjemmel til slutt i § 5-4 fjerde ledd hvoretter det kan fastsettes bestemmelser om rapporteringsreglenes anvendelse overfor verdipapirfond som er opptatt til notering på et regulert marked.

Grunnfondsbevis

Utvalget antar på generelt grunnlag at gjeldende regulering av grunnfondsbevis bør videreføres. Det vises til lovutkastet til ny § 5-4 femte ledd. Bestemmelsene i § 5-5 flg. som gjelder for aksjeutstedere, vil med dette gis tilsvarende anvendelse på utstedere av grunnfondsbevis.

11.3.5 Flagging

Transparencydirektivets regler i kapittel 3 om flagging gjelder som utgangspunkt aksjer og enkelte rettigheter til aksjer. Utvalget foreslår at virkeområdet til flaggebestemmelsene fremgår av vphl. ny § 4-2 (som erstatter dagens § 3-2). Også her vil direktivets hjem- og vertstatsregulering komme til anvendelse. Som i dag bør de norske flaggereglene omfatte grunnfondsbevis. Det vises til omtalen i utredningen kapittel 14.

12 Hjem-/vertstatsregulering

12.1 EØS-rett

Det fremgår av art. 3 nr. 1 at hjemstaten vil kunne pålegge utstedere, aksjonærer og fysiske og juridiske personer som angitt i direktivet art. 10 og 13, strengere krav enn de som følger av direktivet. Det fremgår videre av art. 3 nr. 2 bokstav a) at man i de tilfellene der man er vertstat ikke vil kunne stille strengere krav til fremleggelse av opplysninger ved opptak av omsettelige verdipapirer til notering enn de som følger av direktivet. En vertstat kan heller ikke pålegge aksjonærer, eller fysiske eller juridiske personer som angitt i art. 10 eller 13, strengere krav enn de som følger av direktivet, jf. art. 3 nr. 2 bokstav b). I de tilfeller der man har hjemstatskompetanse er således direktivet et såkalt minimumsdirektiv, mens det i vertstatstilfellene vil være krav om fullharmonisering.

Begrepene hjemstat og vertstat er definert i direktivet art. 2 bokstav i). I forhold til utstedere av aksjer, og utstedere av gjeldsinstrumenter som på utstedelsestidspunktet har en pålydende pr. enhet på mindre enn 1000 euro, eller tilnærmet identisk med eller mindre enn 1000 euro ved angivelse i annen valuta, er hjemstaten den medlemsstat hvor utstederen har sitt vedtektsbestemte sete, jf. art. 2 nr. 1 bokstav i) (i). Dersom utstederselskapet er stiftet i et tredjeland utenfor EØS-området, er hjemstaten den medlemsstat hvor utstederen skal innsende de årlige opplysninger til den kompetente myndighet i henhold til art. 10 i direktiv 2003/71/EF (prospekt). Hjemstaten vil i disse tilfellene være den staten innenfor EØS-området der det først søkes om opptak av de omsettelige verdipapirene til handel på et regulert marked, jf. direktiv 2003/71/EF art. 2 nr. 1 bokstav m) (iii).

For andre utstedere enn de som er angitt i art. 2 nr. 1 bokstav i) (i) kan utstederselskapet selv foreta et hjemstatsvalg blant den staten der utstederselskapet har sitt vedtektsbestemte sete og andre medlemsstater der utsteder har gjeldsinstrumentene opptatt til handel på et regulert marked jf. art. 2 nr. 1 bokstav i) (ii). Bestemmelsen gjelder for utstedere av gjeldsinstrumenter som på utstedelsestidspunktet har en pålydende pr. enhet på mer enn 1000 euro (eller tilsvarende verdi på utstedelsestidspunktet hvis annen valuta). Utsteder kan kun velge én stat som sin hjemstat, og hjemstatsvalget skal være gyldig for minst tre år med mindre gjeldsinstrumentene ikke lenger er opptatt til notering på noe regulert marked innenfor EØS-området. Etter det utvalget forstår, må alle utstedere hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel i EØS, velge en hjemstat (hvis de har en slik valgadgang). Dette betyr at samtlige utstedere vil ha en hjemstat i en EØS-stat (og være underlagt en hjemstatsregulering), og at enkelte vil ha både hjem- og vertstat. Tilsvarende forståelse er så vidt utvalget er kjent med, lagt til grunn i de andre nordiske landene.

Art. 2 nr. 1 bokstav j) definerer begrepet «vertstat» som enhver annen medlemsstat enn hjemstaten hvor verdipapirene er opptatt til handel på et regulert marked.

Transparencydirektivet har i art. 19 regler om hjemstatskontroll. Bestemmelsene er relevante ved vurderingen av direktivets hjem-/vertstatsregulering, jf. art. 19 nr. 1 første ledd:

«Whenever the issuer, or any person having requested, without the issuer"s consent, the admission of its securities to trading on a regulated market, discloses regulated information, it shall at the same time file that information with the competent authority of its home Member State. That competent authority may decide to publish such filed information on its Internet site.»

En utsteder (eventuelt annen person som har søkt om opptak til handel) som offentliggjør «regulated information» skal som det fremgår sende opplysningene til den kompetente myndigheten i hjemstaten. Tilsynsmyndigheten kan velge å offentliggjøre opplysningene på sin hjemmeside. Art. 19 gjelder generelt, det vil si også i vertstatstilfellene. Dette betyr for eksempel at en svensk utsteder med verdipapirer opptatt til handel i Norge - i tillegg til å offentliggjøre «regulated information» på en effektiv måte i hele EØS, jf. art. 21 - skal sende opplysningene til den svenske kompetente myndigheten. Også flaggemeldinger skal sendes hjemstatens kompetente myndighet, jf. art. 19 nr. 3. Utstedere kan fritas fra plikten til å sende opplysninger til den kompetente myndigheten, for så vidt gjelder «information disclosed in accordance with Article 6 of Directive 2003/6/EC or Article 12 (6) of this Directive», jf. art. 19 nr. 3. Medlemsstatene kan med dette bestemme at opplysninger som offentliggjøres i medhold av markedsmisbruksdirektivet, samt flaggemeldinger, ikke må sendes tilsynsmyndigheten i hjemstaten. Slike opplysninger må imidlertid offentliggjøres, jf. art. 21 omtalt i utredningens pkt. 15.1

12.2 Norsk rett

De gjeldende norske regler oppstiller på en del punkter strengere krav til periodisk og løpende rapportering enn det som fremgår av direktivet, men det er også slik at direktivet på enkelte punkter innfører nye krav som i dag ikke følger av gjeldende regelverk. Norsk rett har som utgangspunkt intet skille mellom norske og utenlandske utstedere for så vidt gjelder rapportering og flagging.

12.3 Utvalgets vurdering

12.3.1 Generelt

Direktivet gir i art. 3 nr. 1 utstederens hjemstat adgang til å ha strengere krav vedrørende periodisk og løpende rapportering enn de krav som fremgår av direktivet. En vertstat har derimot ikke adgang til å pålegge strengere krav enn de som følger av direktivet, og dette gjelder selv om utstederselskapet er pålagt strengere opplysningskrav enn de som følger av direktivet i sin hjemstat, jf. art. 3 nr. 2. Utvalget antar imidlertid at utstedere som søker om opptak av sine omsettelige verdipapirer til notering i en vertstat, gjennom kursnoteringsavtalen må kunne pålegges andre forpliktelser i forhold til periodisk og løpende rapportering enn de krav som følger av direktivet, forutsatt at lovgivningen ikke pålegger de regulerte markeder å stille slike strengere krav, jf. NOU 1999: 3 side 210.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt utvalget vil foreslå å ha strengere regler enn de som følger av direktivet overfor utstedere der man har hjemstatskompetanse, antas det på generelt grunnlag å være hensiktmessig å beholde enkelte norske særbestemmelser for så vidt gjelder flagging (for eksempel at det skal flagges straks, jf. vphl. dagens § 3-2 femte ledd (jf. ny § 4-2 sjette ledd). Tilsvarende krav i direktivet fremkommer av art. 12 nr. 2 hvor det heter «as soon as possible, but not later than four trading days»). Videre ser utvalget det som naturlig at kravene til delårsrapportering videreføres i hjemstatstilfellene. Det vises til drøftelsene i det følgende for så vidt gjelder den nærmere vurderingen av om en bør ha strengere regler der Norge har hjemstatskompetanse.

12.3.2 Nærmere om hjemstats- og vertstats­reguleringen

12.3.2.1 Periodisk rapportering, informasjon til aksjonærer mv.

Hjemstatsregulering

All den tid utvalget finner det hensiktsmessig å videreføre enkelte av de norske reglene som er strengere enn direktivet, må bestemmelsen i art. 2 nr. 1 bokstav i) og j) om skillet mellom hjem-/vertstat gjennomføres. Direktivet er på dette punktet detaljert og relativt teknisk, noe som naturlig nok vil ha innvirkning på den norske gjennomføringsbestemmelsen.

Utvalget foreslår som nevnt at virkeområde for reglene om periodisk rapportering, informasjon til aksjonærer mv, angis i vphl. ny § 5-5. Første og annet ledd i forslaget lyder:

«(1) §§ 5-5 til 5-11 gjelder for utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked.

(2) Norge er hjemstat for norske utstedere av aksjer, obligasjoner hvis pålydende pr. enhet er mindre enn 1000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta og utstedere fra land utenfor EØS som er forpliktet til å registrere opplysninger i medhold § 5-11 første ledd. Norge er i tillegg hjemstat for utsteder som ikke omfattes av forrige punktum såfremt utstederen:

1. har valgt Norge som hjemstat, og

2. er fra et EØS-land og dennes omsettelige verdipapirer et tatt opp til handel på et regulert marked.

Slik utsteder må enten være norsk eller ha sine omsettelige verdipapirer opptatt til handel på norsk regulert marked. Valget av Norge som hjemstat skal gjelde i minst tre år med mindre de omsettelige verdipapirene ikke lenger er opptatt til handel på et regulert marked.»

Etter forslaget til første ledd gjelder reglene i vphl. nye §§ 5-4 til 5-11 for utstedere med Norge som hjemstat. Nevnte bestemmelser omhandler:

1. plikt til å avlegge årsrapport, jf. ny § 5-5,

2. plikt til å avlegge delårsrapporter, jf. ny § 5-6,

3. utstedere fra land utenfor EØS, jf. ny § 5-7,

4. endrede rettigheter, status for åpne lån, jf. ny § 5-8,

5. informasjon til aksjonærer, jf. ny § 5-9,

6. informasjon til långivere, jf. ny § 5-10, og

7. endringer i aksjekapitalen og stemmerettigheter, jf. ny § 5-11.

Bestemmelsene vil ikke gjelde der Norge er vertstat, jf. nedenfor.

Vertstatsregulering

Utvalget har vært i tvil med hensyn til hvilken regulering som bør foreslås i verdipapirhandelloven for vertstatstilfellene. Samtlige utstedere av omsettelige verdipapirer opptatt til handel i EØS, vil ha en medlemsstat som hjemstat. Utstedere med Norge som vertstat, vil derved ha en kompetent hjemstatsmyndighet å forholde seg til og en bakenforliggende hjemstatsregulering. Det er ikke adgang til å fastsette regler som er strengere enn direktivet der Norge er vertstat.

Transparencydirektivet bygger i likhet med MiFID og prospektdirektivet på prinsippet om hjemstatskontroll. Norske myndigheter vil derfor ikke kunne føre noen kontroll med den periodiske rapporteringen til utstederforetak med Norge som vertstat 4 . Utstederforetak med Norge som vertstat skal i tillegg til å offentliggjøre «regulated information», sende opplysningene til hjemstatens kompetente myndighet, jf. art. 19 5 . Norske myndigheter vil derved ikke motta års- og delårsrapporter mv. som utarbeides av foretak med Norge som vertstat.

Gitt direktivets regler om hjemstatskontroll i art. 19, jf. forbudet mot strengere regler i vertstatstilfellene i art. 3 nr. 2, finner utvalget det naturlig at norsk rett ikke skal regulere innholdet til den periodiske finansielle rapporteringen til utstedere med Norge som vertstat. Utvalget finner det lite hensiktsmessig at norsk rett skal stille krav til denne rapportering når det ikke kan føres et tilsyn med at innholdskravene etterleves. Etter utvalgets vurderinger bør det i vertstatstilfellene vises til hjemstatens regulering, jf. lovutkastet ny § 5-4 tredje ledd:

«Utstedere med Norge som vertstat skal følge hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i §§ 5-5 til 5-11. Norge er vertstat for utstedere med annet EØS-land som hjemstat hvis verdipapirer er opptatt til handel på norsk regulert marked.»

Som det fremgår vil Norge være vertstat for utstedere med annet EØS-land som hjemstat, forutsatt at utstedernes omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et norsk regulert marked. Til illustrasjon vil et svensk utstederforetak som alene er opptatt til handel på Oslo Børs, ha Sverige som hjemstat og Norge som vertstat. Etter forslaget til tredje ledd vil en slik utsteder være underlagt svensk rett for så vidt gjelder utarbeidelse av års- og delårsrapporter, endringer av rettigheter knyttet til aksjer, status for åpne lån, informasjon til aksjonærer og långivere, samt opplysninger om aksjekapitalendringer, jf. §§ 5-4 til 5-11. Etter MiFID art. 40 vil regulerte markeder ha en plikt til å påse at utstedere etterlever sine rapporteringsforpliktelser, jf. dets art. 40 nr. 3 omtalt i utredningen pkt. 7.1.

Utvalget bemerker at en slik reguleringsmåte er ny i verdipapirhandelloven. En slik tilnærming er likevel i tråd med direktivet. En innvending mot denne løsningen kan umiddelbart synes å være at norske investorer ikke vil ha samme tilgang til opplysninger som investorer i foretakets hjemstat. Videre kan det hevdes å være lite naturlig at en utsteder skal kunne være opptatt til handel på norsk regulert marked uten at norske myndigheter fører tilsyn med foretakets periodiske finansielle rapportering. Med hensyn til førstnevnte skal norske investorer i et «vertstatsforetak», som utgangspunkt være like godt stilt som investorer fra foretakets hjemstat med hensyn til tilgang til «regulated information». Det følger av art. 20 at utstedere skal sørge for en effektiv offentliggjøring av opplysninger som i rimelig grad sikrer tilgang i hele EØS-området. Art. 20 er nærmere omtalt i utredningen pkt.15.1 nedenfor. Når det gjelder sistnevnte innvending er det å bemerke at gjeldende norske regler om kontroll med finansiell rapportering, kun omfatter norske utstedere, jf. vphl. § 12-1 tredje ledd. Når det gjelder kontroll av periodisk finansiell rapportering bygger altså norsk rett allerede på et hjemstatsprinsipp.

Utvalget bemerker at reglene om løpende informasjonsplikt (det vil si bestemmelsene om offentliggjøring av kurssensitive opplysninger), ikke inneholder noen sondring mellom hjem- og vertstatstilfellene. Utstedere fra andre land som er opptatt til handel på norsk regulert marked vil derved være underlagt reglene om løpende informasjonsplikt på lik linje med norske utstedere, jf. forslaget til ny § 5-1.

12.3.2.2 Flagging

Utvalget finner det i tråd med ovennevnte naturlig å foreslå at norske flaggeregler skal gjelde i forhold til utstedere av omsettelige verdipapirer opptatt til handel på regulert marked med Norge som hjemstat. Det vises til pkt. 14.1.3 nedenfor for en nærmere omtale av lovutkastet § 4-2.

13 Periodisk rapportering

13.1 Årlig rapporteringsplikt

13.1.1 EØS-rett

Etter direktivet art. 4 nr. 1 skal en utsteder senest fire måneder etter utgangen av hvert regnskapsår offentliggjøre en årsrapport («annual financial report»), og sørge for at den forblir offentlig tilgjengelig i minst fem år. Plikten til offentliggjøring av en årsrapport gjelder for utstedere av omsettelige verdipapirer som definert i direktivet art. 2 nr. 1 bokstav d), som er opptatt til notering på et regulert marked. Direktivet har utover fristen på fire måneder, ingen nærmere regulering av når årsrapporten skal fastsettes. Det kan med dette oppstilles krav i nasjonal rett om når årsregnskapet mv. skal vedtas av generalforsamlingen, jf. nedenfor.

Det følger av direktivet art. 4 nr. 2 at årsrapporten som utsteder skal offentliggjøre skal inneholde:

1. revidert årsregnskap

2. årsberetning («the management report»)

3. en erklæring fra de ansvarlige personer hos utsteder, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at, etter deres beste overbevisning, årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretaket og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat som helhet, og at årsberetningen gir et rettvisende bilde av den forretningsmessige utviklingen og resultatet til foretaket og konsoliderte foretak, sammen med en beskrivelse av sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor.

Når det gjelder innholdet av årsrapporten, heter det i art. 4 nr. 2 bokstav a) «audited financial statements». Etter ordlyden er det ikke umiddelbart klart om det her er snakk om styrets forslag til årsregnskap eller det endelige årsregnskapet vedtatt av generalforsamlingen. Lest i sammenheng synes det imidlertid klart at art. 4 omhandler styrets forslag til årsregnskap.

Det fremgår av direktivet art. 4 nr. 3 at hvor utsteder er pålagt å utarbeide konsernregnskap i henhold til direktiv 83/349/EF om konsoliderte regnskaper (syvende selskapsrettsdirektiv), skal årsregnskapet utarbeides i henhold til forordning 1606/2002/EF om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen). Årsregnskapet til morselskapet skal utarbeides i overensstemmelse med nasjonal lovgivning i den medlemsstaten der morselskapet er stiftet («incorporated»). Hvor utsteder ikke er pålagt å utarbeide konsernregnskap følger det av art. 4 nr. 3 annet ledd at årsregnskapet skal bestå av regnskapet utarbeidet i samsvar med nasjonal lovgivning i den medlemsstaten der selskapet er stiftet.

Det fremgår av art. 4 nr. 4 første ledd at årsregnskapet skal være gjenstand for revisjon i overensstemmelse med art. 51 og 51a i fjerde rådsdirektiv 78/660/EF (fjerde selskapsrettsdirektiv), og hvis utsteder er pålagt å utarbeide konsernregnskap, i overensstemmelse med art. 37 i direktiv 83/349/EF. Det fremgår videre av art. 4 nr. 4 annet ledd at revisjonsberetningen skal være undertegnet av den eller de personer som er ansvarlige for regnskapsrevisjonen og fremlegges i sin helhet til offentliggjøring sammen med årsrapporten.

Det fremgår av art. 4 nr. 5 at styreberetningen skal utarbeides i henhold til art. 46 i direktiv 78/660/EF, og hvis utsteder er pålagt å utarbeide konsernregnskap, i henhold til art. 36 i direktiv 83/349/EF.

Etter art. 4 nr. 5 skal årsberetningen på selskapsnivå utarbeides i samsvar med art. 46 av direktiv 78/660/EF og på konsernnivå i samsvar med art. 36 av direktiv 83/349/EF.

Det fremgår av art. 4 nr. 5 at kommisjonen skal utarbeide nærmere bestemmelser vedrørende plikten til offentliggjøring av årsrapporten. Det er særlig fremhevet at kommisjonen skal utarbeide «technical conditions» for hvorledes årsrapporten, inkludert revisjonsberetningen, skal forbli offentlig tilgjengelig. Det åpnes også for at kommisjonen kan foreta tilpasninger i forhold til den femårsperiode som er angitt i art. 4 nr. 1. Det er i direktivutkastet til utfyllende regler (ESC/34/2005) ikke inntatt forslag til nærmere bestemmelser om årsrapport.

13.1.2 Norsk rett

Regnskapsplikt og bruk av internasjonale regnskapsstandarder

De alminnelige reglene om regnskapsplikt, utarbeidelse av årsregnskap mv. følger av regnskapsloven (lov av 17. juli 1998 nr. 56) kapittel 1 og 3. Regnskapsloven gjelder generelt, dvs. både for foretak hvis verdipapirer er og ikke er opptatt til handel på et regulert marked. Regnskapspliktige er i § 1-2 definert som blant annet allmennaksjeselskap, statsforetak, finansinstitusjoner og verdipapirfond. Regnskapspliktige foretak skal etter regnskapsloven §§ 3-1 og 3-2 utarbeide årsregnskap og årsberetning på henholdsvis selskaps- og konsernnivå. Årsregnskapet og årsberetningen skal som hovedregel fastsettes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt, jf. § 3-1 første ledd annet punktum.

Regnskapsloven § 3-9 gjennomfører forordning 1606/2002/EF (IFRS-forordningen) om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Det er i forordningen forutsatt at det skal utarbeides et konsernregnskap, jf. art. 4. De nærmere vilkårene knyttet til om det skal utarbeides et konsernregnskap er med andre ord regulert i nasjonal rett. Det er i regnskapsloven § 3-1 tredje ledd gjort unntak fra en rekke av regnskapslovens bestemmelser for foretak som omfattes av lovens § 3-9 (dvs. foretakene som anvender internasjonale regnskapsstandarder), for eksempel § 3-2a om rettvisende bilde og § 3-6 om konsernregnskap.

Etter regnskapsloven § 3-5 skal samtlige styremedlemmer og daglig leder undertegne årsregnskap og årsberetning.

Børsforskriftens regler om årsregnskap mv.

Særlige regler om informasjonsplikt for utstedere av noterte omsettelige verdipapirer finnes i børsloven §§ 5-7 og 6-8. Det er i medhold av børsloven § 5-7 gitt nærmere regler for henholdsvis aksje- og obligasjonsutsteder i børsforskriften (forskrift av 17. januar 1994 nr. 30) kapittel 6 og 10. Det fremgår av børsforskriften § 6-2 at selskap med børsnoterte aksjer skal avlegge årsregnskap og årsberetning i henhold til regnskapslovgivningen og bestemmelser fastsatt i børsforskriften. Delårsrapporter, herunder foreløpig årsregnskap, skal vedtas av selskapets styre innen tre måneder etter regnskapsårets utgang, og sendes børsen straks de er vedtatt av styret, jf. børsforskriften §§ 6-3 og 6-4. Etter forskriften § 6-5 første ledd skal styrets forslag til årsregnskap og års­beretning sendes børsen, som skal offentliggjøre melding om at dokumentene er mottatt og hvor de er tilgjengelige. Det er i § 6-5 første ledd ikke fastsatt noen frist for denne innsendelsen, men lest i sammenheng med § 6-4 om innsendelse av delårsrapporter er det rimelig å anta at styrets forslag skal sendes børsen straks det er vedtatt. Børsforskriften § 6-6 inneholder regler om visse tilleggsopplysninger for årsregnskapet til børsnoterte aksjeutstedere. Det skal i resultatregnskapet gis tilsvarende tall for de to foregående årsregnskapene, mens det i balansen skal gis tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Om nødvendig skal tallene omarbeides for å bli sammenlignbare. I den grad norske selskaper avlegger årsregnskap også etter andre regnskapsprinsipper, skal disse regnskapene oversendes børsen senest samtidig med offentliggjøring, jf. § 6-6 femte ledd.

Det fremgår av børsforskriften § 10-9 at låntager med børsnoterte obligasjoner skal utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med regnskapsloven og børsforskriften (likevel slik at utenlandske utsteder kan rapportere etter alminnelig aksepterte regnskapsstandarder). Etter § 10-10 skal styret eller tilsvarende organs forslag til årsregnskap og årsberetning foreligge innen tre måneder etter regnskapsårets slutt. Nærmere regler om innsendelse til børsen og offentliggjøring følger av § 10-11. Det er i forskriften § 10-12 første ledd inntatt en bestemmelse som tilsvarer § 6-6 femte ledd, jf. over. Børsen kan etter § 10-13 gjøre unntak fra §§ 10-9 til 10-12 dersom særlige forhold tilsier det.

Kredittilsynets kontroll av norske utstederes finansielle rapportering

Kredittilsynet fører etter vphl. § 12-1 tredje ledd kontroll med at den finansielle rapporteringen til norske utstedere hvis omsettelige verdipapirer er eller søkes notert på børs, autoriser markedsplass eller et regulert marked i en annen EØS-stat, er i samsvar med lov og forskrift. Finansielle rapportering innbefatter blant annet årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter. Det er i medhold av vphl. §§ 12-1 tredje ledd og 12-2 sjette ledd, fastsatt en forskrift av 13. oktober 2005 (regnskapskontrollforskriften) om Kredittilsynets kontroll. Det vises til utredningen kapittel 21.

13.1.3 Utvalgets vurdering

Generelt

Norsk rett tilfredsstiller langt på vei kravene i direktivet art. 4. Utvalget viser i denne forbindelse til at IFRS-forordningen er gjennomført i norsk lov, i likhet med fellesskapsreglene om revisjon og regnskap mv. På enkelte punkter er det ikke samsvar mellom transparencydirektivet art. 4 og norsk rett. Uavhengig av dette har norsk rett en noe fragmentert regulering av utstederes periodiske finansielle rapportering. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at de relevante bestemmelsene samles i verdipapirhandelloven, jf. lovutkastet §§ 5-5 og 5-6.

For så vidt gjelder utarbeidelse og offentliggjøring av årsrapport foreslår utvalget en ny § 5-5 til gjennomføring av art. 4. Norsk rett inneholder i dag ikke begrepet «årsrapport», men dette synes å være en hensiktsmessig oversettelse av direktivet «annual financial reports». I den danske direktivversjonen benyttes «årsrapporten».

Lovutkastet § 5-5 vil gjelde for utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et regulert marked, jf. lovutkastet § 5-4 omtalt i utredningen pkt. 12.3. Utstedere med Norge som vertstat vil være pålagt å utarbeide og offentliggjøre årsrapport i samsvar med hjemstatens lovgivning. Utvalget antar at lovutkastet § 5-5 vil være mest praktisk for aksje- og obligasjonsutstedere (herunder grunnfondsbevisutstedere), men foreslår i tråd med direktivet at utstedere av omsettelige verdipapirer opptatt til handel på regulert marked, underlegges rapporteringsforpliktelsen, jf. lovutkastet §§ 5-5 første ledd og 5-4 første ledd.

Plikten til å utarbeide og offentliggjøre årsrapport

Etter lovutkastet § 5-5 første ledd skal utsteder avlegge årsrapport i henhold til regnskapslovgivningen og bestemmelser fastsatt i og i medhold av verdipapirhandelloven. Dette er langt på vei en videreføring av dagens systematikk, jf. børsforskriften §§ 6-2 første ledd og 10-9 første ledd, og medfører at regnskapslovgivningen vil avgjøre spørsmål om konsolidering, «rapporteringsspråk» mv. En slik tilnærming er i samsvar med direktivet. Også ikke-norske foretak vil kunne ha Norge som hjemstat, og for disse foretakenes del må henvisningen til «regnskapslovgivningen» forstås som en henvisning til nasjonal rett.

Utvalget foreslår at plikten til å offentliggjøre årsrapporten fremkommer av lovutkastet § 5-5 tredje ledd:

«Årsrapport og revisjonsberetning skal offentliggjøres sammen etter § 5-12 senest fire måneder etter regnskapsårets utgang. Utsteder skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst fem år.»

Som det fremgår, foreslås det at årsrapporten og revisjonsberetningen skal offentliggjøres sammen. Dette er i samsvar med direktivet, jf. art. 4 nr. 4 annet ledd. De nærmere kravene til revisors oppgaver vil være regulert i revisorloven.

Etter gjeldende rett skal styrets forslag til årsregnskap vedtas innen tre måneder etter regnskapsårets utgang, jf. børsforskriften §§ 6-3 første ledd og 10-10. Direktivets frist for offentliggjøring av årsrapport er fire måneder, jf. art. 4 nr. 1. All den tid kravene til årsrapport etter direktivet er noe mer omfattende enn gjeldende rapporteringskrav, foreslår utvalget direktivets løsning. Det presiseres imidlertid at vilkåret om utarbeidelse og offentliggjøring av foreløpig årsregnskap for aksjeutstedere, det vil si delårsrapport for årets fjerde kvartal, fortsatt bør være to måneder, jf. lovutkastet § 5-6 og pkt. 13.2 nedenfor.

I tråd med direktivet foreslår utvalget at utsteder skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst fem år. Utsteder kan i denne forbindelse for eksempel ha årsrapporten tilgjengelig i elektronisk format på sin hjemmeside. Nærmere regler om offentliggjøring er foreslått i ny § 5-12 omtalt i utredningen pkt. 15.3. Det er ikke foreslått endringer i gjeldende bestemmelser om registrering av regnskapsopplysninger mv.

Innholdet av årsrapporten

Utvalget foreslår at de innholdsmessige kravene til årsrapporten fremkommer av ny § 5-4 annet ledd. Langt på vei foreslår utvalget her en ordrett gjennomføring av direktivet art. 4 nr. 2. Enkelte presiseringer er likevel hensiktsmessige. For det første bør det presiseres at årsrapporten skal bestå av styrets forslag til årsregnskap og årsberetning. Forslaget til årsregnskap skal være revidert. Utenlandske utstedere med Norge som hjemstat, vil kunne være underlagt særskilte krav til utarbeidelsen av årsberetningen, for eksempel at foretakets ledelse skal avgi denne. Bestemmelsen må leses i lys av dette, jf. henvisningen til «regnskapslovgivningen» i første ledd.

Transparencydirektivet har i art. 4 nr. 2 bokstav c), nærmere krav til erklæringer fra personene i foretaket som er ansvarlig for årsregnskapet. Utvalget foreslår at bestemmelsen gjennomføres som ny § 5-5 annet ledd bokstav c):

«erklæring fra personene ansvarlig hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at årsregnskapet, etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir en rettvisende oversikt over foretakets og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at årsberetningen gir en rettvisende redegjørelse av utvikingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsoliderte foretak, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.»

Hensikten med erklæringen er å tydeliggjøre de aktuelle personenes ansvar for regnskapsavleggelsen. Erklæringen vil omhandle mange av de samme forholdene som årsberetningen, jf. regnskapsloven § 3-3a. Gitt de omfattende norske kravene til årsberetning og kravet om undertegning av årsregnskapet og årsberetningen, antar utvalget at regnskapspliktige etter regnskapsloven ikke behøver å utarbeide erklæring som nevnt. Utenlandske utstedere med Norge som hjemstat, må imidlertid avgi erklæring (og på grunn av disse må direktivbestemmelsen gjennomføres i norsk rett).

Det kan etter direktivet art. 4 nr. 2 bokstav c) synes noe uklart hvem som skal avgi erklæringen, jf. «persons responsible within the issuer». En tolkning er at personene med det overordnede ansvaret for regnskapsavleggelsen, typisk styret og daglig leder, skal avgi erklæringen. En annet alternativ er at disse personene og andre som rent faktisk har et ansvar for regnskapsavleggelsen, typisk finansdirektøren og «nøkkelregnskapsmedarbeidere», avgir erklæringen. Utvalget legger til grunn det første tolkningsalternativet. I norske utstederforetak vil styret ha det overordnede ansvar for årsregnskapet og årsberetningen, jf. regnskapsloven § 3-5 om undertegning av årsregnskap og årsberetning. Utvalget legger som nevnt til grunn at regnskapspliktige etter regnskapsloven ikke behøver å utarbeide slik erklæring. Med hensyn til utenlandske foretak med Norge som hjemstat, må erklæringen utarbeides av personene som er ansvarlige for regnskapsavleggelsen etter regnskapsreglene som gjelder for vedkommende utsteder.

Etter art. 4 nr. 2 bokstav c) skal personer ansvarlig for årsregnskapet erklære at regnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, samt at regnskapet gir et «true and fair view» av utstederen og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld mv. Videre skal personene erklære at årsberetningen inneholder en «fair review» av utviklingen til utstederen og konsoliderte foretak, samt en beskrivelse av viktige risikoelementer. Utvalget antar at «rettvisende bilde» er en adekvat oversettelse av «true and fair view». I regnskapsloven benyttes «rettvisende bilde» i § 3-2a, men denne bestemmelsen gjelder ikke for såkalte IFRS-foretak, jf. § 3-1 tredje ledd. Videre antar utvalget at «rettvisende oversikt» er adekvat oversettelse av «fair review». I regnskapsloven § 3-3a om årsberetningens innhold (som gjelder for IFRS-foretak), benyttes «rettvisende oversikt».

Konsernregnskap, revisjon og krav til årsberetning

Det er etter utvalgets vurdering ikke nødvendig å gjennomføre direktivet art. 4 nr. 3, 4 og 5 særskilt ettersom tilsvarende regulering allerede følger av norsk rett.

Videreføring av gjeldede norske bestemmelser

Etter forslaget til § 5-5 fjerde ledd videreføres børsforskriften § 6-5 annet ledd om revisors merknader med små justeringer. Videre foreslås det at § 6-5 tredje ledd om bedriftsforsamlingen eller representantskapets innsigelser videreføres. Bestemmelsene vil, som i dag, kun gjelde for norske utstedere. Utvalget har vurdert, men ikke funnet grunn til å innta noen generell adgang for kontrollmyndigheten (det vil si Kredittilsynet) til å dispensere fra rapporteringskravet i § 5-5. Slik dispensasjonsadgang finnes i dag i børsforskriften § 6-7. Adgangen bør imidlertid videreføres i regelen om delårsrapportering ettersom denne savner motstykke i direktivet, jf. lovutkastet § 5-6 syvende ledd.

Forskriftshjemmel

Til slutt i lovutkastet § 5-5 er det foreslått inntatt en forskriftshjemmel for nærmere regler om årsrapporten, herunder om innhold, avleggelse og hvordan denne skal offentliggjøres.

Kontroll av finansiell rapportering

Det vises til utredningen kapittel 21.

13.2 Halvårlig rapporteringsplikt

13.2.1 EØS-rett

Det følger av direktivet art. 5 nr. 1 at utsteder av aksjer eller gjeldsinstrumenter skal offentliggjøre en halvårsrapport, som dekker regnskapsårets første seks måneder, så snart som mulig og senest innen to måneder etter slutten av den relevante seks måneders periode. Plikten til å avlegge årsrapport etter art. 4 gjelder til forskjell «issuers» generelt. Utsteder skal sørge for at halvårsrapporten forblir offentlig tilgjengelig i minst fem år.

Etter art. 5 nr. 2 skal halvårsrapporten inneholde:

1. regnskapet i sammendrag

2. interim styreberetning

3. en erklæring fra de ansvarlige personer hos utsteder, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at, etter deres beste overbevisning, det sammenfattede årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretaket og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat som helhet, og at årsberetningen gir et rettvisende bilde av den forretningsmessige utviklingen og resultatet til foretaket og konsoliderte foretak, sammen med en fornuftig beskrivelse av den informasjonen som kreves etter art. nr. 4.

Det følger av art. 5 nr. 3 første ledd at hvor utsteder er pålagt å utarbeide konsernregnskap, skal det sammenfattede regnskapet utarbeides i overensstemmelse med den internasjonale regnskapsstandard for delårsregnskaper (IAS 34). Dersom utsteder ikke er pålagt å utarbeide konsernregnskap fremgår det av art. 5 nr. 3 annet ledd at det sammenfattede regnskapet minst skal inneholde sammenfattede balansetall, sammenfattede tall over inntekt og tap inkludert forklarende noter vedrørende disse tall. Ved utarbeidelsen av disse postene skal utsteder benytte samme prinsipper for beregning etc. («recognising and measuring») som ved utarbeidelse av årsregnskapet.

Det følger av art. 5 nr. 4 at den periodiske styreberetningen minst skal inneholde en redegjørelse for viktige begivenheter som har inntrådt de første seks måneder av regnskapsåret og disse begivenhetenes innvirkning på det sammenfattede regnskapet, sammen med en beskrivelse av sentrale («prinsipal») risko- og usikkerhetsmomenter knyttet til de resterende seks måneder av regnskapsåret. For aksjeutsteder skal beretningen redegjøre for større transaksjoner foretatt av tilknyttede personer/foretak.

Direktivet art. 5 nr. 5 fastslår at dersom halvårsrapporten har vært revidert skal revisjonsberetningen og ethvert forbehold, eller merknader fra revisor uten at det er tatt forebehold, gjengis i sin helhet. Det samme skal gjelde dersom det er foretatt revisorgjennomgang av halvårsrapporten. Hvis halvårsrapporten ikke har vært gjenstand for revisjon eller revisorgjennomgang skal det avgis en erklæring om dette i rapporten.

Kommisjonen kan etter art. 5 nr. 6 fastsette nærmere regler («implementing measures») om halvårsrapporter i samsvar med prosedyren foreskrevet i art. 27 nr. 2. I ESC/34/2005 er det i art. 4 inntatt forslag til regler om det sammenfattede regnskapet der utsteder ikke rapporterer etter IFRS, jf. utkastets art. 4 nr. 1:

«With respect to half-yearly financial statements not prepared in accordance with international accounting standards adopted pursuant to the procedure provided for under Article 6 of Regulation (EC) n° 1606/2002, the minimum content of the balance sheet, profit and loss account and explanatory notes to these accounts shall be the following, as defined by reference to the principles of IAS 34.»

13.2.2 Norsk rett

Regnskapsloven har ingen regler om del- eller halvårsrapportering. Slike regler finnes imidlertid i børsforskriften kapittel 6 og 10 for henholdsvis utstedere av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner. Børsforskriften § 6-2 fastslår at delårsrapport skal utarbeides for hvert av regnskapsårets fire kvartaler, men har ingen særskilt regulering av halvårsrapporter (utover at låntagere bare behøver å utarbeide slike, jf. nedenfor). Det fremgår av børsforskriften § 6-3 siste ledd at delårsrapporter skal vedtas av selskapets styre innen to måneder etter periodens utløp, og sendes børsen straks de er vedtatt av styret. Er det avgitt revisjonsberetning eller uttalelse om begrenset revisjon til delårsrapport skal denne meddeles børsen så snart den foreligger.

Delårsrapporter skal vise resultat og balansetall for perioden, samt sammenlignbare resultat og balansetall for samme delårsperiode foregående år, jf. børsforskriften § 6-6 annet ledd. Delårsrapporter skal inneholde opplysninger om driftsinntekter og driftsresultat fordelt på virksomhetsområder for delårsperioden og for samme periode foregående år. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare. Delårsrapporter skal videre inneholde opplysninger som er av vesentlig betydning for en vurdering av selskapets økonomiske situasjon. Selskapet skal opplyse om alle særlige faktorer som har hatt innvirking på virksomheten og resultatene i den aktuelle perioden, herunder sesongsvigninger og hvilken effekt disse har på resultatet. Det er i børsforskriften kapittel 6 ingen særskilte regler om styreberetning for delårsrapporter.

Låntagere skal etter børsforskriften § 10-9 tredje ledd utarbeide halvårsrapporter «i henhold til regnskapslovgivningen og bestemmelser fastsatt i denne forskrift», jf. første ledd. Det er i børsforskriften § 10-9 ingen krav til utarbeidelse av styreberetning. Etter annet ledd i § 10-9 skal låntagere utarbeide delårsrapport både på selskaps – og konsernnivå. I følge bestemmelsens fjerde ledd gjelder ikke kravet om delårsrapportering for EØS-stater, kommuner og fylkeskommuner. Låntagere skal etter § 10-10 første punktum vedta årsregnskap innen tre måneder etter regnskapsårets utløp. Etter annet punktum skal andre delårsrapporter utarbeides innen to måneder etter regnskapsperiodens utløp. Det er i børsforskriften § 10-11 gitt regler om offentliggjøring av låntageres delårsrapporter. Børsen er gitt en generell dispensasjonsadgang i § 10-13. For øvrig vises det til reguleringen i børsforskriften kapittel 10.

For foretak som ikke er omfattet av regnskapsloven § 3-9 (dvs. som ikke anvender internasjonale regnskapsstandarder), er det fastsatt en regnskapsstandard (NRS 11) om delårsrapportering.

13.2.3 Utvalgets vurdering

Generelt

Etter direktivet skal utstedere av aksjer og «debt securities» (som definert i art. 2 nr. 1 bokstav b)) avlegge halvårsrapport etter art. 5. I tillegg skal aksjeutstedere utarbeide «interim management statements» etter art. 6, dersom det ikke følger et krav om delårsrapportering etter nasjonal rett, jf. nærmere i pkt. 13.3. Etter norsk rett skal utstedere av aksjer avlegge delårsrapporter for hvert av regnskapsårets fire kvartaler, jf. børsforskriften § 6-2 tredje ledd. Låntagere skal etter forskriftens § 10-9 tredje ledd utarbeide delårsrapport for regnskapsårets seks første måneder, det vil si en halvårsrapport.

Det er i dag intet krav om revisjon av halv- eller delårsrapporter. Utvalget foreslår ikke at det innføres et påbud om revisjon, jf. art. 5 nr. 5.

Plikten til å utarbeide og offentliggjøre delårs- og halvårsrapporter

Utvalget ser det som hensiktsmessig at intensiteten i gjeldende norske rapporteringskrav opprettholdes for både aksje- og gjeldsinstrumentutstedere. Videre bør som utgangspunkt alle låntagere underlegges kravet om halvårsrapport, jf. direktivet art. 2 nr. 1 bokstav b) som åpner for dette (jf. dog ny § 5-4 fjerde ledd). Utvalget foreslår derved en ny § 5-6 om delårsrapportering. Bestemmelsen gjennomfører art. 5 om halvårsrapportering og viderefører deler av gjeldende rett, jf. nedenfor. I likhet med ny § 5-5 om årsrapport, vil ny § 5-6 bare komme til anvendelse på utstedere med Norge som hjemstat. Utstedere med Norge som vertstat vil etter § 5-4 tredje ledd måtte avlegge delårs- og/eller halvårsrapporter i tråd med hjemstatens lovgivning.

Utstedere skal etter forslaget avlegge delårsrapport i medhold av regnskapslovgivningen, samt bestemmelser «fastsatt i og medhold av denne lov». Regnskapsloven inneholder ingen særskilte regler om delårsrapporter. Henvisningen til regnskapsloven er likevel nødvendig ettersom de nærmere kravene til konsolidering, «regnskapsspråk» mv. fremkommer der. Delårsrapporter behøver ikke å fastsettes av utsteders generalforsamling.

Både direktivet og gjeldende rett inneholder krav om offentliggjøring. Art. 5, som omhandler halvårsrapporter, fastslår i så måte at offentliggjøring skal skje så raskt som mulig etter utgangen av regnskapsperioden, og senest to måneder, jf. nr. 1. I forslaget til ny § 5-6 tredje ledd er vilkåret i børsforskriften § 6-3 annet ledd foreslått videreført:

«Delårsrapport skal offentliggjøres etter § 5-12 senest to måneder etter regnskapsperiodens utgang. Utsteder skal sørge for at delårsrapport forblir offentlig i minst fem år.»

Kravet om at delårsrapporten skal forbli offentlig i fem år følger av direktivet art. 5 nr. 1.

Innholdet av delårsrapporter

Utvalget foreslår at de innholdsmessige kravene til delårsrapporter fremkommer av ny § 5-6 annet ledd. Etter forslaget skal delårsrapporter inneholde delårsregnskap, delårsberetning og erklæringer fra personer ansvarlig for regnskapsavleggelsen. Utvalget antar at begrepene «delårsregnskap» og «delårsberetning» er dekkende for direktivet «condensed set of financial statements» og «interim management statements». Det er gitt nærmere innholdsmessige krav til både regnskapet og beretningen i art. 5 nr. 3 og 4. Når det gjelder innholdet av delårsregnskapet foreslår utvalget at følgende presisering inntas i ny § 5-6 fjerde ledd:

«Utsteder som er pliktig å avlegge sitt konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder, jf. forordning (EF) nr. 1606/2002, skal benytte disse også ved utarbeiding av delårsregnskapet.»

Tilsvarende vilkår følger av art. 5 nr. 3 første ledd. IFRS-foretaks «konserndelårsregnskap» skal med dette utarbeides etter IAS 34. Etter forslaget skal utsteder som er «pliktig» å benytte internasjonale regnskapsstandarder, også benytte disse standardene ved delårsrapportering. Det kan imidlertid etter utvalgets syn ikke være noe i veien for at foretak som velger å benytte IFRS i årsregnskap, jf. regnskapsloven § 3-9, også benytter IFRS i delårsregnskapet.

Delårsregnskapet til utstederforetak som ikke er pålagt å utarbeide konsernregnskap, skal etter art. 5 nr. 3 annet ledd i det minste inneholde:

«a condensed balance sheet, a condensed profit and loss account and explanatory notes on these accounts. In preparing the condensed balance sheet and the condensed profit and loss account, the issuer shall follow the same principles for recognizing and measuring as when preparing annual financial reports.»

De nærmere kravene til innholdet av den sammenfattede balansen, resultatet og notene skal fastsettes på nivå-2 av kommisjonen, jf. art. 5 nr. 6 annet ledd bokstav c). Prinsippene for beregning og måling skal være de samme som ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Utkast til nærmere kommisjonsregler om innholdet av den sammenfattede balansen mv. finnes i ESC/34/2005 art. 4.

Utvalget foreslår at de nærmere reglene om innholdet til delårsregnskapet for foretak som ikke er pliktige å benytte internasjonale regnskapsstandarder, inntas i forskrift. Det er i ny § 5-6 åttende ledd inntatt forslag til slik forskriftshjemmel. Bestemmelsene om tilleggsopplysninger i børsforskriften § 6-6 vil med dette erstattes av ny forskriftsregulering som ventelig vil videreføre hovedelementene av dagens krav.

Innholdet av delårsberetningen er nærmere regulert i direktivet 5 nr. 4. Utvalget foreslår at bestemmelsen gjennomføres i ny § 5-6 femte ledd. Det er etter gjeldende rett ikke noe krav om slik beretning. Av forslaget følger det at beretningen skal avgis av styret. Beretningen skal i det minste inneholde opplysninger om viktige begivenheter i den aktuelle regnskapsperioden og en beskrivelse av hvordan disse begivenhetene har virket inn på delårsregnskapet. I tillegg skal det gis en beskrivelse av de viktigste risikofaktorene virksomheten står overfor den neste periode. Utvalget foreslår at det i tråd med direktivet bare skal være et krav om å gi en beskrivelse av de viktigste risikofaktorene i halvårsrapporten. Det skal for aksjeutstederes del inntas en beskrivelse av nærståendes («major related parties» i den engelske versjonen, «tilknyttede parter» i den danske) vesentlige transaksjoner. Det vises til lovutkastet § 5-6 femte ledd.

Delårsrapporter skal inneholde erklæringer om utarbeidelsen og innholdet til delårsregnskap og delårsberetning, jf. art. 5 nr. 2 bokstav c). Utvalget foreslår at direktivet på dette punktet gjennomføres i ny § 5-6 annet ledd bokstav c):

«erklæringer fra personene ansvarlig hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at, etter deres beste overbevisning, delårsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir en rettvisende oversikt over foretaket og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at delårsberetningen gir en rettvisende redegjørelse for opplysningene nevnt i femte ledd.»

Bestemmelsen har mange likhetstrekk med forslaget til ny § 5-5 annet ledd bokstav c), jf. omtalen i pkt. 13.1.3. Også norske foretak vil imidlertid måtte utarbeide en slik erklæring ettersom regnskapsloven ikke har krav om delårsberetning.

Videreføring av gjeldende norske bestemmelser

Utvalget foreslår at børsforskriften § 6-4 tredje punktum om offentliggjøring av revisjonsberetning, videreføres i ny § 5-6 sjette ledd. I tråd med direktivet art. 5 nr. 5 foreslås det også en bestemmelse hvorved utstedere må gi opplysninger hvis delårsregnskapet ikke har blitt revidert. Etter gjeldende rett har børsen er generell dispensasjonsadgang knyttet til delårsrapportering. Denne foreslås videreført i § 5-6 syvende ledd, likevel slik at kompetansen bør hvile hos Kredittilsynet som vil være kompetent myndighetsorgan, jf. pkt. 21.1 om tilsyn.

13.3 Kvartalsmessig rapporteringsplikt

13.3.1 EØS-rett

Direktivet art. 6 fastslår at en utsteder av aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked skal offentliggjøre en erklæring fra ledelsen i løpet av regnskapsårets første seks måneder. Tilsvarende erklæring skal utarbeides i løpet av de neste seks måneder av regnskapsåret. Utsteders plikt til å offentliggjøre slik erklæring fra ledelsen skal ikke ha noen innvirkning på utstederes plikt til offentliggjøring av innsideinformasjon etter art. 6 i direktiv 2003/6/EF (markedsmisbruksdirektivet).

Slik erklæring skal utarbeides innenfor ti uker etter begynnelsen av seksmånedersperioden, og seks uker før utløpet av den aktuelle seksmånedersperioden. Erklæringen skal inneholde informasjon som dekker tiden mellom begynnelsen av den relevante seksmånedersperioden og tidspunktet for offentliggjøring av erklæringen. Erklæringen skal minst inneholde:

• en forklarende uttalelse vedrørende vesentlige begivenheter («material events») og transaksjoner som har funnet sted i den aktuelle perioden og deres innvirkning på utsteders og dets datterselskapers («controlled undertakings») finansielle stilling.

• en generell beskrivelse av utsteders og dets datterselskapers finansielle stilling og prestasjoner i den relevante perioden.

Det fremgår av art. 6 nr. 2 at utstedere som i henhold til nasjonal lovgivning, regler for regulerte markeder eller på eget initiativ offentliggjør kvartalsrapporter i overensstemmelse med slike regler, ikke skal være pålagt å avgi slik ledelseserklæring.

13.3.2 Norsk rett

Det vises til redegjørelsen for reglene om kvartalsmessig rapporteringsplikt i børsforskriftens kapittel 6 og 10 under pkt. 14.2.2 ovenfor.

13.3.3 Utvalgets vurdering

Utstedere av aksjer som er notert på børs må etter gjeldende rett utarbeide delårsrapporter for hvert kvartal, jf. børsforskriften § 6-2 annet ledd. Lån­tagere skal utarbeide halvårsrapport, jf. børsforskriften § 10-9 tredje ledd. Utvalget foreslår som nevnt at gjeldende rett videreføres. Det er med dette ikke nødvendig å gjennomføre transparencydirektivet art. 6. Det vises til vurderingene i pkt. 14.2.3 og lovutkastet § 5-6. Dersom markedsmessige behov skulle tilsi det, foreslås en hjemmel til å gi forskrift om unntak fra plikten til å avlegge delårsrapport, jf. lovutkastet § 5-6 åttende ledd. Direktivet art. 6 må i tilfelle gjennomføres.

13.4 Unntak

13.4.1 EØS-rett

Etter art. 8 nr. 1 bokstav a) skal reglene om periodisk finansiell rapportering i art. 4, 5 og 6 ikke komme til anvendelse på stater, regionale eller kommunale myndigheter i en stat, offentlige internasjonale organer der ett eller flere medlemsland er medlem av organet. Art. 4, 5, og 6 skal heller ikke gis anvendelse overfor Den europeiske sentralbank og medlemsstatenes sentralbanker.

Etter art. 8 nr. 1 bokstav b) skal reglene om periodisk finansiell rapportering i art. 4, 5 og 6 ikke komme til anvendelse på utstedere som kun utsteder gjeldsinstrumenter opptatt til notering på et regulert marked med pålydende pr. enhet på minst 50 000 euro, eller som minst tilsvarer 50 000 euro ved pålydende i annen valuta.

Direktivet art. 8 nr. 2 fastslår at hjemstaten kan velge å gjøre unntak fra kravet til offentliggjøring av halvårsrapporter etter art. 5 for kredittinstitusjoner som ikke har opptatt aksjer til notering på et regulert marked, og som på kontinuerlig og gjentagende basis bare har utstedt gjeldsinstrumenter hvis samlede pålydende er under 100 000 000 euro, og de ikke er underlagt prospektplikt i henhold til direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet).

Direktivet art. 8 nr 3 fastslår at hjemstaten kan velge å gjøre unntak fra kravet til offentliggjøring av halvårsrapporter etter art. 5 for utstedere som allerede eksisterer ved ikrafttredelsestidspunktet for direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet) og som utelukkende utsteder gjeldsinstrumenter på et regulert marked som ubetinget og ugjenkallelig er garantert av hjemstaten, eller av en av dets regionale eller kommunale myndigheter.

13.4.2 Norsk rett

Unntakene i direktivet art. 8 er i utgangspunktet kun aktuelle for låntagere (staten, kommuner mv. utsteder ikke noterte egenkapitalinstrumenter). I følge gjeldende rett er «EØS-stater, kommuner og fylkeskommuner» unntatt fra kravet om delårsrapportering, jf. børsforskriften § 10-9 fjerde ledd. Etter det utvalget har fått opplyst er stater unntatt fra kravet om utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning, mens kommuner og fylkeskommuner må rapportere på årlig basis. Det er i kapittel 6 ingen unntak som tilsvarer art. 8 nr. 1 bokstav b) eller nr. 2 og 3. Børsen har likevel en generell dispensasjonsadgang i børsforskriften § 10-13.

13.4.3 Utvalgets vurdering

Etter utvalgets syn må gjeldende unntak fra låntageres periodiske rapporteringsforpliktelser endres for å tilfredsstille direktivet art. 8. For det første må unntaket i art. 8 nr. 1 bokstav a) og b) inntas i norsk rett. Dette vil på generelt grunnlag unnta stater, kommuner mv. fra den periodiske rapporteringsplikten, samt utstedere av gjeldsinstrumenter omsatt på et regulert marked så frem på­lydende pr. enhet minst tilsvarer 50.000 euro. Det vises til lovforslaget til ny § 5-4 fjerde ledd.

Når det gjelder gjennomføringen av de diskresjonære bestemmelsene i art. 8, antar utvalget at gjeldende rett langt på vei bør videreføres. Dersom det imidlertid likevel skulle oppstå behov for å unnta kredittinstitusjoner fra kravene i art. 5, antar utvalget at unntaksadgangen i lovutkastet § 1-4 gir departementet anledning til å gjøre slikt unntak, jf. direktivet art. 8. nr. 2. Med dette legges det til grunn at unntaket for kredittinstitusjoner i art. 8 nr. 2 ikke skal implementeres særskilt i norsk rett. Videre antas det at gjennomføringen av unntakshjemmelen i art. 8 nr. 3 bør samkjøres med prospektreglene i vphl. dagens kapittel 5, jf. i sær § 5-6 nr. 3. Dette betyr at utstedere av (kun) renteinstrumenter som var notert på et regulert marked på ikrafttredelsestidspunktet til direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet) og som er garantert av staten, ikke behøver å utarbeide delårsrapporter, jf. vphl. §§ 5-4 første ledd nr. 2 og 5-5 første ledd nr. 3. Utsteder av (kun) renteinstrumenter som var notert på et regulert marked på ikrafttredelsestidspunktet til direktiv 2003/71/EØF og som er garantert av en kommune eller fylkeskommune, må utarbeide delårsrapporter, likevel slik at det bør kunne dispenseres fra dette kravet. Unntaket for utstedere hvis renteinstrumenter er garantert av staten, bør etter utvalgets syn fastsettes i forskrift, jf. forslaget til forskriftshjemmel til slutt i ny § 5-4 fjerde ledd.

13.5 Ansvar

13.5.1 EØS-rett

Det fremgår av art. 7 nr. 1 at medlemsstatene skal sikre at ansvaret for utarbeidelse av den informasjon som skal offentliggjøres i henhold til art. 4, 5, 6 og 16, som et minstekrav («at least») skal påhvile utstederen eller utsteders administrasjon, ledelse eller kontrollorganer. Det fastslås videre at medlemsstatene skal sørge for at dens lover, forskrifter eller administrative bestemmelser om ansvar («liability») kommer til anvendelse overfor utsteder og utsteders ansvarlige enheter og personer.

13.5.2 Norsk rett

Ansvaret for avleggelsen av årsregnskap og årsberetning hviler etter regnskapsloven på «Regnskapspliktige», jf. §§ 3-1 og § 1-2. Etter børsforskriften kapittel 6 og 10 er ansvarssubjektet hhv. «Selskap» og «Låntager», jf. §§ 6-2 og 10-1. Kredittilsynet fører etter vphl. § 12-1 tredje ledd kontroll med at «norske utstedere» rapporterer i samsvar med lov og forskrift.

Brudd på regnskapsloven er etter § 8-5 straffesanksjonert. Etter bestemmelsen kan «Den» som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer regnskapsloven eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år, jf. første ledd. Som vanlig når straffebud retter seg mot eller omfatter juridiske personer, vil på nærmere vilkår straffansvar kunne pålegges den eller de fysiske personer som er ansvarlig for den juridiske persons etterlevelse av den straffesanksjonerte plikten på den juridiske persons vegne, hvilket normalt vil si styremedlemmer og administrerende direktør.

Avdekker Kredittilsynet feil i utstederforetaks finansielle rapportering, kan pålegg om å gi tilleggsinformasjon, endring av fremtidig regnskapspraksis mv. ilegges i medhold av regnskapskontrollforskriften. Kredittilsynet har ikke hjemmel til å ilegge administrativ sanksjon til tross for at det har ansvaret for kontrollen av børsnoterte foretaks finansielle rapportering. Oslo Børs har derimot en slik kompetanse. Brudd på børsforskriftens informasjonspliktsbestemmelser kan straffes med overtredelsesgebyr, jf. børsloven § 5-12 og børsforskriften § 25-5.

Etter allmennaksjeloven § 6-12 er styret ansvarlig for forvaltningen av selskapet. I henhold til allmennaksjeloven § 17-1 kan selskapet kreve at styrets medlemmer, daglige leder mv. erstatter tap de har voldt forsettelig eller uaktsomt under utøvelsen av sine oppgaver. Ifølge nærmere regler kan også andre kreve styrets medlemmer mv. for tap som er voldt forsettelig eller uaktsomt. Etter revisorloven § 8-1 vil revisor kunne bli erstatningsansvarlig for tap voldt under utførelsen av sitt oppdrag, jf. § 8-2.

13.5.3 Utvalgets vurdering

Norsk rett oppfyller direktivets krav på dette punktet, jf. pkt. 14.5.2. Det er derved ikke nødvendig å gjennomføre direktivet art. 7 særskilt.

14 Flaggeplikt

14.1 Flaggepliktens omfang

14.1.1 EØS-rett

Innledning

Direktivet har i del 3, det vil si art. 9 til 15, bestemmelser om aksjonærers og andre personers flagging («notification») av større erverv eller avhendelser av aksjer og/eller rettigheter til aksjer. Del 3 inneholder videre bestemmelser om flagging som følge av annen omstendighet enn erverv eller avhendelse.

Direktivet art. 9 til 15 erstatter flaggebestemmelsene i direktiv 2001/34/EF (opptaksdirektivet) art. 85 følgende, som igjen bygger på direktiv 88/627/EF (flaggedirektivet – innarbeidet i direktiv 2001/34/EF (opptaksdirektivet)). Enkelte av flaggebestemmelsene i transparency- og opptaksdirektivet er imidlertid langt på vei like, for eksempel reglene om konsolidering, jf. hhv. art. 10 og 92.

Et sentralt hensyn bak flaggebestemmelsene i art. 9 flg. er å gjøre investorer i stand til å fatte velfunderte investeringsbeslutninger, jf. fortalens pkt. 18:

«The public should be informed of changes to major holdings in issuers whose shares are traded on a regulated market situated or operating within the Community. This information should enable investors to acquire or dispose of shares in full knowledge of changes in the voting structure; it should also enhance effective control of share issuers and overall market transparency of important capital movements.»

Flaggemeldinger kan i tillegg være et hjelpemiddel i markedsovervåkingssaker. Det er som utgangspunkt hjemstaten som skal tilse at flaggebestemmelsene etterleves av investorer og utstedere, jf. art. 19. Det er i direktivet gjort enkelte unntak fra kravene om flagging, for eksempel der aksjer er ervervet for oppgjørsformål.

Kommisjonen kan i medhold av direktivet art. 9 og 12 til 14 fastsette utfyllende nivå-2 regler. Utkast til slike finnes i ESC/34/2005.

Erverv og avhendelse av aksjer

Det følger av direktivet art. 9 nr. 1 første ledd at erverv eller avhendelse av aksjer opptatt til handel på et regulert marked, som medfører at andelen stemmer («proportion of voting rights») innehaveren besitter etter ervervet eller avhendelsen når opp til, overstiger eller faller under grensene på henholdsvis 5 %, 10 %, 15 %, 20 %, 25 %, 30 %, 50 % og 75 %, skal meldes til selskapet. Etter sin ordlyd omfatter art. 9 nr. 1 kun stemmerettigheter, noe som betyr at stemmeløse aksjer faller utenfor. Medlemsstatene kan velge å ikke anvende terskelgrensene på 30 % og 75 % dersom det i stedet anvender terskelgrenser på 1/3 og 2/3, jf. art. 9 nr. 3.

Flaggeplikten etter art. 9 nr. 1 påhviler i utgangspunktet enhver «aksjonær» som definert i direktivet art. 2 nr 1 (e), hvilket omfatter fysiske eller juridiske personer som direkte eller indirekte enten besitter aksjer i eget navn og på egen konto, eller som besitter aksjer i eget navn men på vegne av en annen fysisk eller juridisk person. Når erverv skjer ved utstedelse av depotbevis for aksjer er det innehaveren av depotbeviset som skal anses som aksjonær i direktivets forstand. I følge art. nr. 10 vil også andre enn aksjonærer kunne være flaggepliktige, jf. pkt. 15.2.1 nedenfor. I tillegg vil selskapet selv kunne være flaggepliktig etter art. 14, jf. nedenfor.

Etter art. 9 nr 1 annet ledd skal andelen av stemmeberettigede aksjer beregnes på grunnlag av alle aksjer med stemmerett, uavhengig av om stemmeretten skulle være suspendert. Flaggeplikten gjelder etter ordlyden i art. 9 nr. 1 annet ledd også ved passering av de angitte terskelgrenser innenfor en enkelt aksjeklasse. Dersom selskapet har flere aksjeklasser som det er knyttet stemmerettigheter til, kan ordlyden synes å tale for et krav om flagging av andelen stemmeberettigede aksjer i hver enkelt aksjeklasse, i tillegg til flagging av innehavers samlede andel av selskapets stemmeberettigede aksjer. Utvalget antar imidlertid at art. 9 nr. 1 annet ledd ikke kan forstås som et krav om flagging innen en aksjeklasse med mindre innehaverens andel av aksjene totalt sett (det vil si hensyntatt alle aksjeklasser/hele aksjekapitalen) passerer en av de nevnte tersklene.

Flaggeplikt ved andre begivenheter som endrer fordelingen av stemmerettigheter

Det fremgår av direktivet art. 9 nr. 2 at flaggeplikten ikke er begrenset til erverv eller avhendelse av aksjer. Flaggeplikten inntrer også ved andre begivenheter som endrer fordelingen av stemmerettigheter, og som aksjonæren blir kjent med på grunnlag av informasjon som er offentliggjort etter art. 15. Et eksempel på slik begivenhet er en kapitalforhøyelse der aksjonærens beholdning av aksjer faller under en flaggegrense fordi han ikke tegner seg for nye aksjer. Flaggeplikten ved slike begivenheter skal også gjelde hvor utsteder er registrert i et tredjeland.

Flaggeplikt ved erverv og avhendelse av rettigheter til aksjer

Det fremgår av direktivet art. 13 nr. 1 at flaggeplikten etter art. 9 også gjelder ved erverv og avhendelse av finansielle instrumenter som i henhold til formell avtale på innehaverens eget initiativ alene, gir rett til å erververe allerede utstedte aksjer med tilknyttede stemmerettigheter som er opptatt til notering på et regulert marked. At flaggeplikten er begrenset til rettigheter til allerede utstedte aksjer innebærer at tegningsretter og konvertible obligasjoner etc. faller utenfor. Flaggeplikten etter art. 13 nr. 1 hviler på «a natural person or legal entity». Direktivet regulerer ikke utrykkelig hvorvidt en aksjonærs finansielle instrumenter som nevnt skal legges sammen med (dvs. aggregeres med) vedkommendes aksjer for så vidt gjelder utløsning av flaggeplikten. Kommisjonen skal vedta utfyllende kommisjonsregler om rekkevidden av art. 13 nr. 1, jf. art. 13 nr. 2.

Avtaler om utøvelse eller overføring av stemmerettigheter tilknyttet aksjer vil i tillegg kunne være omfattet av flaggeplikten etter bestemmelsene i art. 10, jf. nærmere om dette under pkt. 15.2.1 nedenfor.

Selskapets erverv av egne aksjer

Det følger av direktivet art. 14 nr. 1 at selskapets handel med egne aksjer på visse vilkår skal flagges. Handler utført av selskapet selv eller for selskapets regning som resulterer i at andelen stemmeberettigede aksjer når opp til, passerer eller faller under 5 % eller 10 %, skal flagges «as soon as possible», men ikke senere enn fire dager etter transaksjonen. Beregningen av stemmeretter skal foretas på grunnlag av det totale antall stemmeberettigede aksjer, jf. nr. 1 siste punktum. Kommisjonen kan etter art. 14 nr. 2 fastsette nærmere regler om selskapets flagging av handler i egne aksjer.

Unntak fra flaggeplikten

Etter art. 9 nr. 4 inntrer ikke flaggeplikten ved erverv som kun er foretatt med det formål å forestå clearing og oppgjørsvirksomhet innenfor den alminnelige korte oppgjørsperiode («short settlement cycle»). Flaggeplikt skal heller ikke inntre overfor bank eller annen forvalter som sitter på aksjene på vegne av en aksjeeier (forvalterregistrering) forutsatt at forvalteren kun kan utøve stemmerettigheter etter skriftlig eller elektronisk formidlet instruks fra aksjeeieren. Kommisjonen kan fastsette nærmere regler om hva som skal anses som alminnelig kort oppgjørsperiode, jf. art. 9 nr. 7 annet ledd.

Etter art. 9 nr. 5 inntrer det ikke flaggeplikt ved erverv eller avhendelse av eierandel som medfører at terskelgrensen på 5 % nås eller passeres av en «market maker» som opptrer i egenskap av sådan forutsatt at (a) vedkommende har tillatelse i henhold til direktiv 2004/39/EF (MiFID), og (b) denne verken påvirker ledelsen av selskapet, eller påvirker selskapet til å støtte aksjekursen eller tilbakekjøpe aksjer.

Etter art. 9 nr. 6 kan hjemstaten gjøre unntak fra flaggeplikten for «voting rights held in the trading book» (som definert i direktiv 93/6/EF art. 2 nr. 6) av verdipapirforetak og kredittinstitusjoner, forutsatt at (a) andelen stemmeberettigede aksjer ikke overstiger 5 %, og (b) vedkommende verdipapirforetak eller kredittinstitusjon ikke utøver stemmerettene eller for øvrig søker å påvirke forvaltningen av selskapet.

Art. 11 fastslår at art. 9 og 10 (c) ikke skal komme til anvendelse på aksjer «provided to or by the members of the European System of Central Banks (ESCB) in carrying out their functions as monetary authorities, including shares provided to or by members of the ESCB under a pledge or repurchase or similar agreement for liquidity granted for monetary policy purposes or within a payment system». Unntaket skal gjelde for de ovenfor nevnte transaksjoner som varer i en kort periode forutsatt at stemmerettigheter tilknyttet aksjene ikke utøves, jf. art. 11 nr. 2.

Melding om stemmerettighets- eller kapitalendringer

Etter direktivet art. 15 skal utsteder offentliggjøre det totale antallet stemmer og størrelsen på aksjekapitalen ved utgangen av hver kalendermåned en endring av stemmene eller kapitalen har funnet sted. Offentliggjøringen har til hensikt å gjøre aksjonærer og andre flaggepliktige i stand til å beregne hvorvidt de har passert en av grensene i art. 9.

Konsolidering mv.

Det er gitt særskilte regler om flagging og konsolidering i art. 10, jf. især pkt. 14.2 nedenfor.

14.1.2 Norsk rett

Innledning

Norsk rett har siden 1985 stilt krav om melding (flagging) av visse typer aksjeerverv. Hovedhensynet bak flaggereglene er å gi markedet informasjon om vesentlige eierendringer i børsnoterte selskap, som igjen skal gjøre investorer i stand til å fatte velfunderte investeringsbeslutninger. Gjeldende regler i vphl. §§ 3-2 og 3-3 annet ledd gjennomfører Rådsdirektiv 88/627/EF, likevel slik at det er valgt særnorske løsninger på enkelte områder. I det følgende beskrives hovedelementene i nevnte bestemmelser.

Flaggeplikt ved erverv og avhendelse av aksjer

Det følger av vphl. § 3-2 første ledd at dersom et erverv fører til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 1/5, 1/3, , 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde ervervet til børsen.

Nærmere om aksjer

Flaggeplikten etter vphl. § 3-2 første ledd gjelder for aksjer og grunnfondsbevis notert på norsk børs, jf. syvende ledd. Plikten gjelder ikke for aksjer/grunnfondsbevis notert på autorisert markedsplass (slik notering finnes pr. i dag ikke). Det er etter vphl. § 3-2 første ledd ikke noe vilkår at det aktuelle selskapet er norsk eller at den flaggepliktige er norsk. I NOU 1996: 2 s. 91 er det lagt til grunn at flaggeplikten også gjelder for depotbevis til aksjer.

Nærmere om erverv

Flaggeplikten gjelder ved «erverv», dvs. enhver ervervsform, herunder vederlagsfri overføring (gave, skifte, mv.) og tegning. Ved fusjon vil aksjonærene i det overdragende selskapet kunne bli flaggepliktige. Det er ikke noe vilkår at ervervet finner sted over børs. Lån av aksjer er særskilt regulert i bestemmelsens fjerde ledd, jf. nedenfor. Det må trolig vurderes konkret om indirekte erverv omfattes av flaggeplikten. Avhendelse av aksjer som faller under nevnte grenser omfattes også av vphl. § 3-2, likevel slik at avhendelse av rettigheter faller utenfor, jf. annet ledd. Det er etter norsk rett ikke antatt å være flaggeplikt ved kapitalendringer der aksjonæren forholder seg passiv.

Aksjer og/eller rettigheter til aksjer

Plikten til å flagge utløses ved erverv av aksjer «og/eller rettigheter til aksjer». Vphl. § 3-2 tredje ledd utdyper hva som menes med rettigheter til aksjer. I korte trekk omfattes konvertible obligasjoner, tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter. Det er ikke noe vilkår etter § 3-2 at de underliggende aksjene er utstedt eller at rettigheten er børsnotert. Som det fremgår skal den flaggepliktiges beholding av aksjer og rettigheter aggregeres, dvs. at det skal flagges for aksjeinnhavet selvstendig og for aksjeinnhavet tillagt rettighetene (eventuelt kun for rettighetene). En flaggepliktig vil både måtte flagge erverv av en rettighet til aksjer, (for eksempel tegning av et konvertibelt lån) og utøvelsen av rettigheten (for eksempel konvertering til aksjekapital). Er rettigheten til aksjen betinget, anses det uklart om rettigheten skal flagges etter norsk rett.

Andel av aksjekapital eller stemmer

Erverv som fører til at erververens andel av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet passerer nevnte grenser, skal flagges etter vphl. § 3-2 første ledd. Andel av stemmene i selskapet vil ha betydning blant annet der selskapet har stemmeløse aksjer. Ved beregning av om erververen når opp til eller passerer flaggegrensene skal selskapets registrerte aksjekapital legges til grunn (herunder selskapets egne aksjer). Ved en nytegning av aksjer er antatt at den forhøyede aksjekapitalen skal legges til grunn.

Lån av aksjer

Vphl. § 3-2 fjerde ledd bestemmer at innlån og tilbakelevering av lånte aksjer til utlåner, skal regnes som erverv og avhendelse av aksjer «i forhold til denne bestemmelse». Etter § 3-2 fjerde ledd har innlån og tilbakelevering av lånte aksjer betydning for låntakers flaggeplikt. Utlån og tilbakelevering av lånte aksjer kan også bli å anse som avhendelse og erverv for långiver, men da etter vphl. § 3-2 henholdsvis andre og første ledd fordi det i realiteten er å anse som avhendelse og erverv av aksjer i det konkrete tilfelle. Mens innlån/tilbakelevering av aksjer alltid skal regnes som erverv eller avhendelse av aksjer for låntager, må det altså avgjøres konkret, i og for seg uavhengig av den særlige bestemmelsen i vphl. § 3-2 fjerde ledd, om utlån/tilbakelevering av aksjer anses som avhendelse eller erverv av aksjer for utlåner. Føringer for denne konkrete vurderingen er blant annet lagt i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) side 60 6 . Det antas å være usikkert om såkalte repo-forretninger skal flagges.

Konsolidering

Vphl. § 3-2 sjette ledd inneholder nærmere regler om konsolidering. Etter bestemmelsen skal en flaggepliktigs andel av aksjer/rettigheter til aksjer legges sammen med «nærståendes» innehav. Den flaggepliktige må vurdere om det er grunnlag for konsolidering. Hvem som er nærstående er regulert i vphl. § 1-4.

Unntak fra flaggeplikten

Det fremgår av vphl. § 3-2 siste ledd at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra flaggeplikten for verdipapirforetak. I forskrift av 18. desember 2002 nr. 1613 er det gitt nærmere bestemmelser om verdipapirforetaks unntak fra plikten til å flagge større aksjeposter. Det fremgår av forskriftens § 2 at verdipapirforetaks erverv eller avhendelse av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som foretas som ledd i investeringstjenestevirksomheten, og som medfører at eierandelen når opp til eller passerer grensen på 1/20, ikke er undergitt flaggeplikt, forutsatt at verdipapirforetaket ikke påvirker eller søker å påvirke forvaltningen av selskapet.

Innholdet i flaggmeldingen

Det nærmere innholdet av flaggemeldingen er regulert i vphl. 3-3 annet ledd. Av meldingen skal fremgå bl.a. tidspunktet for ervervet eller avhendelsen, antall aksjer meldingen omfatter, samt hvor stor prosentandel av aksjene og stemmene i selskapet vedkommende har etter ervervet/avhendelsen, jf. nr. 1, 2 og 4.

Tilsyn og sanksjoner

Flaggemeldinger skal sendes til børsen, som offentliggjør meldingene i sitt meldingssystem, jf. § 3-2 første ledd og § 3-3 siste ledd. Børsen vil som ledd i sin virksomhet føre en viss kontroll med etterlevelse av flaggeplikten og innholdet av flaggemeldingene. I den grad børsen avdekker forhold som tyder på brudd på vphl. §§ 3-2 eller 3-3 annet ledd, vil saken oversendes Kredittilsynet for videre vurdering, jf. § 12-1 fjerde ledd. Kredittilsynet fører etter vphl. § 12-1 annet ledd tilsyn med «overholdelse av» verdipapirhandellovens «bestemmelser». Brudd på flaggereglene som avdekkes vil som utgangspunkt anmeldes av Kredittilsynet til ØKOKRIM eller annen påtalemyndighet. Overtredelser på flaggeplikten er straffesanksjonert etter vphl. § 14-3. Forsettlige og uaktsomme overtredelser kan straffes med bøter, jf. tredje ledd.

Melding om stemmerettighets- eller kapitalendringer

Selskaper hvis aksjer er eller søkes notert på børs skal uoppfordret og umiddelbart offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår selskapet, jf. børsforskriften §§ 5-1 og 5-2. Innsideinformasjon er i vphl. § 2-2 første ledd definert som presise opplysninger som kan påvirke kursen på et finansielt instrument merkbart, jf. den nærmere definisjonen av presise opplysninger og merkbart kurspåvirkning i annet og tredje ledd. Børsforskriften inneholdt tidligere regler om offentliggjøring av melding ved kapitalendringer mv. Børsen har i sirkulær 3/2005 opplyst at slike regler vil bli vurdert inntatt i børsens eget regelverk jf. pkt. 3.2. Norske allmennaksjeselskapers vedtekter (herunder størrelsen på dets aksjekapital og stemmerettigheter) vil være offentlig tilgjengelige gjennom registreringen i Foretaksregisteret. Etter børsforskriften kapittel 4 skal børsnotere selskapers innkalling til og protokoll fra generalforsamling, sendes børsen, jf. §§ 4-1 og 4.4.

14.1.3 Utvalgets vurdering

Generelt

Utvalget finner dagens struktur i flaggeregelverket hensiktsmessig, og foreslår at gjeldende §§ 3-2 og 3-3 annet ledd om henholdsvis flaggeplikt og innholdet av flaggmeldinger, videreføres som nye §§ 4-2 og 4-3 annet ledd. Sistnevnte bestemmelse er omtalt i pkt. 15.3. I ny § 4-2 er betingelsene/hendelsene som utløser flaggeplikt, angitt i første til tredje ledd. Det vises til lovutkastet.

Virkeområde for flaggeplikten

Flaggeplikten gjelder etter direktivet for aksjer (og visse rettigheter til aksjer) som er opptatt til handel på regulert marked. Etter art. 19 om hjemstatskontroll, skal norske myndigheter kun føre tilsyn med flagging av erverv mv. i utstedere som har Norge som hjemstat, jf. pkt. 12.1.

Utvalget foreslår at virkeområdet til ny § 4-2 angis i tråd med ovennevnte. Etter forslaget til første ledd gjelder flaggeplikten for aksjer opptatt til handel på regulert marked i utsteder med Norge som hjemstat. Hjemstat er nærmere definert i ny § 5-4 første og annet ledd, jf. ny § 4-2 femte ledd. I ny § 4-2 femte ledd er det foreslått en tilsvarende bestemmelse som i ny § 5-4 tredje ledd. Etter denne skal aksjonærer mv. som erverver aksjer i utstedere med Norge som vertsland, følge hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forhold som nevnt i §§ 4-2 og 4-3 annet ledd med forskrifter.

Transaksjoner som omfattes av flaggeplikten

Utvalget antar at begrepene «erverv» og «avhendelse» er dekkende for direktivet «acquires» og «disposes». Det legges til grunn at vederlagsfrie overføringer er omfattet. Utvalget antar at avhendelse av rettigheter er omfattet av direktivet, jf. art. 13 nr. 1 som gir art. 9 tilsvarende anvendelse for rettigheter. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at flaggeplikten skal komme til anvendelse på også slike avhendelser. Etter gjeldende rett er avhendelse av rettigheter til aksjer ikke omfattet av flaggeplikten. Det bemerkes at kun rettigheter til aksjer vil være omfattet av ny § 4-2. Dette er i tråd med gjeldende rett. Erverv og avhendelse av rett til å selge aksjer, utløser derved ikke flaggeplikt. Videre bemerkes det at indirekte erverv av finansielle instrumenter som gir rett til erverv av en utstedt aksjer, vil kunne være omfattet av flaggeplikten.

Art. 9 nr. 2 krever at passering av flaggetersklene ved kapitalendringer skal omfattes, også der aksjonæren forholder seg passiv («events changing the breakdown of voting rights»). Norsk rett må endres tilsvarende. Dette betyr at en person kan havne i flaggeposisjon uten å ha kjennskap til begivenheten som utløser flaggeplikten. Sanksjon for brudd på flaggeplikten er imidlertid betinget at den flaggepliktige har utvist forsett eller uaktsomhet. Utvalget foreslår at art. 9 nr. 2 annet ledd gjennomføres i ny § 4-2 annet ledd som «annen omstendighet». I tredje ledd er det foreslått noen eksempler på hvilke type omstendighet som vil kunne utløse flaggeplikten:

«Med annen omstendighet i annet ledd, menes begivenhet som endrer stemmerettsfordelingen, etablering av konsernforhold, bortfall av rettigheter til aksjer på annen måte enn utøvelse og inngåelse av avtale om samarbeid som nevnt i § 2-7 nr. 5.»

Som det fremgår foreslår utvalget at fire eksempler på «annen omstendighet» lovfestes. Norsk rett inneholder i dag ingen tilsvarende bestemmelse. Det er klart at direktivet på visse vilkår krever en nasjonal regel om flagging ved endringer av aksjonærenes stemmerettsfordeling, jf. art. 9 nr. 2 annet ledd. For øvrig er det noe uklart hvilke andre omstendigheter som skal utløse flaggeplikt. Art. 10 gir anvisning på en rekke situasjoner der det skal flagges. Rekkevidden av bestemmelsen er imidlertid ikke klar, jf. pkt. 15.2.1. Enkelte av alternativene i art. 10 er dessuten ikke aktuelle for norske utstedere.

Det synes riktig å legge til grunn at art. 10 bokstav a) og e) oppstiller et krav om flagging ved inngåelse av visse type avtaler, samt i visse typer kontrollforhold. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at etablering av konsernforhold skal kunne utløse flaggeplikt, i tillegg til inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier , jf. ny § 2-7 nr. 5. Flaggetersklene i § 4-2 første ledd gjelder selvsagt i begge tilfellene. Hvis selskap A kjøper selskap B og selskapene hver eier 2 % av selskap C, skal det derved ikke flagges. Hvis to personer som hver eier 3 % i et selskap inngår en forpliktende samarbeidsavtale, skal det derimot flagges. I slike tilfeller må begge avtalepartene flagge. I konsernforhold må det være tilstrekkelig at kun morselskapet flagger. I tillegg til etablering av konsernforhold og inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler, bør bortfall av rettigheter til aksjer på annen måte enn utøvelse, flagges. All den tid ervervet av slike rettig­heter skal meldes, vil markedet kunne ha et behov for opplysninger om at retten ikke utøves.

Et selskaps erverv av egne aksjer skal flagges etter direktivet art. 14. Utvalget legger til grunn at norsk rett er i samsvar med direktivet på dette punktet. Videre legges det til grunn at reglene i vphl. § 3-2 fjerde ledd om lån og tilbakelevering av aksjer kan videreføres, jf. lovutkastet til ny § 4-2 fjerde ledd. Det må som i dag vurderes konkret om et indirekte erverv er omfattet av flaggeplikten.

Personer som omfattes av flaggeplikten

Etter forslaget vil en aksjonær eller annen person omfattes av flaggepliktsregelen. En annen person vil for eksempel kunne være en person som erverver rettigheter til aksjer.

Instrumenter omfattet av flaggeplikten

Etter direktivet skal det i utgangspunktet flagges for aksjer, depotbevis, samt finansielle instrumenter som gir en ubetinget rett til erverv av allerede utstedte og noterte aksjer med stemmerett, jf. art. 9 nr. 1 og 13 nr. 1. Det følger av sistnevnte bestemmelse at konvertible obligasjoner, tegningsrett og tilsvarende rettigheter ikke vil være omfattet av direktivets flaggeplikt. Ettersom Norge har hjemstatskompetanse, foreslås det å videreføres gjeldende rett på dette punktet, jf. ny § 4-2 syvende ledd. I tilfeller hvor utenlandsk aksjeutsteder har Norge som hjemstat, må bestemmelsen (som i dag) leses under henvisning til hjemstatens selskapsrett. Som nevnt er kun rettigheter til aksjer omfattet av ny § 4-2. Samme løsning følger av direktivet art. 13 og gjeldende norsk rett. Det er uten betydning om rettighetene til aksjene er opptatt til handel på regulert marked. Når det gjelder spørsmålet om aggregering av en aksjonærs aksjer og rettigheter til aksjer, antar utvalget at norsk rett bør videreføres. Utvalget legger også til grunn at flaggeplikten for grunnfondsbevis bør videreføres, ny § 4-2 jf. tiende ledd. Det foreslås ingen særskilt regulering av depotbevis til aksjer. Flaggeplikten vil imidlertid der Norge er hjemstat for utenlandske utstedere, etter omstendighetene, gjelde tilsvarende for innehaverne av slike. Utvalget legger for øvrig til grunn at gjeldede rett videreføres med hensyn til flagging av terminer.

Flagging av andel stemmer eller aksjekapital

Etter sin ordlyd omfatter direktivet art. 9 nr. 1 kun stemmerettigheter. Dette betyr at det etter direktivet ikke skal flagges for erverv eller avhendelse av stemmeløse aksjer. Vphl. § 3-2 første ledd omfatter til forskjell aksjonærenes forholdsmessige andel av «aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene». Etter det utvalget har fått opplyst vil flaggeplikten i de andre nordiske landene videreføres for så vidt gjelder erverv/avhendelse av stemmeløse aksjer. Til tross for at tillegget om «aksjekapitalen» antas å ha liten selvstendig betydning i praksis, legger utvalget til grunn at tilsvarende løsning bør velges for norsk retts vedkommende. Dette betyr at det skal flagges også der et selskap har flere aksjeklasser med ulik stemmevekt og en aksjonær passerer en flaggeterskel sett hen til vedkommendes andel av den totale aksjekapitalen.

Terskelgrensene for flaggeplikten

Terskelgrensene i direktivet er til dels andre enn etter gjeldende norske flaggepliktregler. I samsvar med direktivet foreslår utvalget at det innføres nye terskelgrenser på 15 % og 25 %. Terskelgrensene på 1/3 og 2/3 kan beholdes, jf. direktivet art. 9 nr 3 (b) og (c). Etter vphl. § 3-2 er det også flaggeplikt ved terskelgrensen på 9/10. Bestemmelsen har sin bakgrunn i at dette er grensen for tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærer etter asal. § 4-25. Direktiv 2004/25/EF (overtakelsestilbud) vil innføre en rett til tvangsinnløsning ved erverv av 90 % av aksjene i selskaper notert innenfor hele EØS-området. Utvalget legger til grunn at terskelgrensen på 90 % derfor bør opprettholdes.

Unntak fra flaggeplikten

Direktivets unntak fra flaggeplikten i art. 9 nr. 4 og 5 er obligatoriske. Lest i sammenheng med art. 9 nr. 6, synes det riktig at unntakene må innføres i norsk rett, også i hjemstatstilfellene. Videre må det antas at det ikke kan innføres flere unntak fra flaggeplikten enn de nevnte unntakene (flere unntak vil bety lempeligere regler), jf. dog art. 11 omtalt nedenfor. Dette betyr for det første at det må innføres et unntak fra flaggeplikten for aksjer som erverves utelukkende for å forestå clearing og oppgjørsvirksomhet innenfor den alminnelige korte oppgjørsperiode («short settlement cycle»). Dette unntaket er trolig ikke særlig praktisk for det norske verdipapirmarkedet. Videre må det må innføres et generelt unntak fra flaggeplikten for forvaltere, forutsatt at forvalteren bare kan utøve stemmerettighetene til aksjene etter skriftlig eller elektronisk instruks fra aksjonæren. Heller ikke dette synes særlig praktisk ettersom en forvalter kun kan utøve en aksjonærs økonomiske rettigheter, jf. allmennaksjeloven § 4-10 nr. 3. Vphl. § 3-2 siste ledd har i dag en hjemmel for fastsettelse av unntak fra flaggeplikten for verdipapirforetak. I forskrift av 18. desember 2002 nr. 1613 unntas på visse vilkår verdipapirforetak fra å flagge erverv eller avhendelser der 5 % grensen passeres, forutsatt at handelen foretas som ledd i deres investeringstjenestevirksomhet. Utvalget antar at det ikke er noen vesensforskjell mellom direktivet art. 9 nr. 5 og 6 på den ene siden og forskriftsunntaket for investeringstjenester på den annen side, jf. definisjonen av handelsbok i art. 2 nr. 6 bokstav a) i direktiv 93/6/EF. Unntaket må like fullt utvides til å omfatte kredittinstitusjoner. Dette kan gjøres i forbindelse med gjennomføringen av direktivets nivå-2 regler. I tillegg til art. 9 nr. 4 – 6 må direktivet art. 11 implementeres. Utvalget foreslår at det inntas en bestemmelse hvorved EØS-lands sentralbanker og Den Europeiske Sentralbanken på visse vilkår ikke behøver å flagge, jf. lovutkastet til ny § 4-2 tiende ledd som gjennomfører art. 11.

Melding om stemmeretts- og kapitalendringer

Utvalget antar at det for ordens skyld bør fastsettes en bestemmelse hvoretter aksjeutstedere skal sende en melding til markedet senest mot slutten av hver måned det finner sted en stemmerettighets/kapitalendring i selskapet, jf. forslaget til ny § 5-8 annet ledd og direktivet art. 15. Det bemerkes imidlertid at utstedere kan ha plikt til å offentliggjøre kapitalendringer tidligere på grunnlag av andre regler.

14.2 Konsolidering

14.2.1 EØS-rett

Etter art. 10 kommer flaggeplikten i art. 9 nr. 1 og 2 også til anvendelse i forhold til fysiske eller juridiske personer i den utstrekning de har rett til å erverve, avhende eller utøve stemmerettigheter i et eller flere av følgende tilfeller:

1. dersom vedkommende har inngått en avtale med en tredjepart, som forplikter partene til, gjennom samordnet utøvelse av stemmerettighetene de besitter, en langsiktig, felles politikk overfor ledelsen i utstederselskapet

2. dersom vedkommende har inngått avtale med en tredjepart om midlertidig overføring stemmerettigheter mot et vederlag

3. dersom aksjer med tilknyttede stemmerettigheter er stilt som sikkerhet til vedkommende, forutsatt at han kontrollerer stemmerettighetene, og har erklært at vedkommende har til hensikt å bruke dem

4. dersom det er tale om aksjer med tilknyttede stemmerettigheter som vedkommende har livslang disposisjonsrett over

5. dersom vedkommende kontrollerer et selskap som er berettiget til å utøve stemmerettigheter i henhold til bestemmelsene i bokstav a-d

6. dersom aksjer med tilknyttede stemmerettigheter er deponert hos vedkommende og denne etter eget forgodtbefinnende kan benytte stemmerettighetene uten spesifikke instruksjoner fra aksjonærene

7. stemmerettigheter som besittes av en tredjeperson i eget navn men for vedkommendes regning

8. dersom vedkommende kan utøve stemmerettigheter som fullmektig for aksjonærene etter eget skjønn uten spesifikke instrukser fra aksjonærene

Art. 10 bokstav c) skal på visse vilkår ikke komme til anvendelse på aksjer «provided to or by» medlemmer av ESCB, jf. art. 11 nr. 1.

Art. 12 nr. 4 første ledd bestemmer at morselskap til et forvaltningsselskap («management company») ikke skal måtte konsolidere («aggregate») sine eiendeler etter art. 9 og 10, med eiendelene som forvaltes av forvaltningsselskapet i henhold til direktiv 85/611/EF, forutsatt at forvaltningsselskapet utøver sine stemmerettigheter uavhengig av morselskapet. Etter annet ledd skal imidlertid art. 9 og 10 komme til anvendelse der morselskap, eller annet datterselskap av morselskapet, har investert i andeler som forvaltes av forvaltningsselskapet, og forvaltningsselskapet er uten diskresjonær kompetanse mht. å utøve stemmerettigheter tilknyttet andelene, men bare kan utøve slike stemmerettigheter under direkte eller indirekte instruksjoner fra morselskap eller annet datterselskap av morselskapet.

Art. 12 nr. 5 bestemmer at morselskap til verdipapirforetak med konsesjon i henhold til MiFID-direktivet ikke skal pålegges konsolidering etter art. 9 og 10 med eierandelene som verdipapirforetaket forvalter på «client-by-client basis» i henhold til MiFID art. 4 (1) forutsatt at:

• verdipapirforetaket har konsesjon til å tilby slik porteføljeforvaltning under MiFID punkt 4 i section A, annex I

• det bare kan utøve slike stemmerettigheter tilknyttet slike aksjer i henhold til skriftlig eller elektronisk formidlet instruks, eller det sørger for at porteføljeforvaltningstjenestene utøves uavhengig fra andre tjenester angitt i direktiv 85/611/EF, ved å innføre passende ordninger

• verdipapirforetaket utøver sine stemmerettigheter uavhengig av morselskapet.

Etter art. 12 nr. 5 annet ledd skal imidlertid art. 9 og 10 komme til anvendelse der morselskap, eller annet datterselskap av morselskapet, har investert i andeler som forvaltes av verdipapirforetaket, og verdipapirforetaket er uten diskresjonær kompetanse mht. å utøve stemmerettigheter tilknyttet andelene, og bare kan utøve slike stemmerettigheter under direkte eller indirekte instruksjoner fra morselskap eller annet datterselskap av morselskapet.

14.2.2 Norsk rett

Etter vphl. § 3-2 sjette ledd fremgår det at like med erververens eller avhenderens egne aksjer eller rettigheter til aksjer, regnes aksjer eller rettigheter til aksjer som eies eller i tilfelle erverves eller avhendes av nærstående som nevnt i § 1-4.

Som noens nærstående etter § 1-4 menes:

1. ektefelle eller en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med,

3. selskap innen samme konsern som vedkommende,

4. selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2, eller 5, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd,

5. noen som det må antas at vedkommende har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier av et finansielt instrument.

Det følger av allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd at et allmennaksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap (datterselskap). Et allmennaksjeselskap skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapet:

1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller

2. har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.

Eier et morselskap sammen med et datterselskap, eller eier ett eller flere datterselskaper sammen, så mange aksjer eller andeler i et annet selskap som angitt i første punktum, anses det sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet. Har et morselskap sammen med et datterselskap, eller har ett eller flere datterselskaper sammen, slik bestemmende innflytelse og andel i et annet selskaps driftsresultat som angitt i annet punktum, anses det sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet.

14.2.3 Utvalgets vurdering

Innledning

Direktivets hovedregler om konsolidering fremkommer av art. 10. Hensikten med bestemmelsen er å likestille visse tredjepersoners erverv, avhendelser og innehav av stemmerettigheter med en aksjonærs, eventuelt annen flaggepliktig persons. Den nærmere rekkevidden av art. 10 er imidlertid ikke åpenbar. Utvalget antar at kun tre av konsolideringsalternativene i bestemmelsen er aktuell for norske selskapers vedkommende, jf. under.

Virkeområde

Både juridiske og fysiske personer (herunder aksjonærer) omfattes av art. 10. Utvalget legger til grunn at stemmerettsbeholdningen til personene som konsolideres må nå opp til, passere eller falle under en av flaggegrensene i art. 9 («The notification requirements… shall apply»). Det er rimelig å anta at en aksjonærs beholdning av stemmeberettigede aksjer etter art. 9, skal aggregeres med stemmerettighetene som reguleres i art. 10. Tilsvarende gjelder etter vphl. § 3-2 sjette ledd («Like med»). Videre synes det riktig at konsolideringsplikten etter art. 10 vil kunne inntre allerede på avtaletidspunktet, for eksempel ved inngåelsen av en aksjonæravtale eller ved tildelingen av en fullmakt til å stemme, jf. «entitled to». Konsolideringsbestemmelsen i vphl. § 3-2 sjette ledd omfatter til forskjell kun aksjer eller rettigheter til aksjer som «eies eller i tilfelle erverves eller avhendes av nærstående».

Konsolideringsregler for norske utstedere

Utvalget antar at enkelte av konsolideringsalternativene i art. 10 ikke vil være aktuelle for norske aksjeutstedere. Etter norsk rett er det for eksempel ikke adgang til å skille stemmerettigheter fra aksjer, jf. bokstav b). Videre vil en panthaver uten særskilt fullmakt ikke ha anledning til å stemme for en pantsatt aksje, jf. bokstav c). Unntak fra dette kan følge av for eksempel lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Etter omstendighetene vil det måtte flagges etter denne lovens §§ 3 og 4. Heller ikke bokstav d), f) eller g) synes aktuelle for norske aksjeutstedere. Utvalget legger til grunn at konsolideringsreglene i art. 10 som forutsetter en avtale eller et arrangement som vil være i strid med norsk rett, ikke bør implementeres. Etter utvalgets oppfatning er kun konsolideringsreglene i art. 10 bokstav a), e) og h) aktuelle for norske utstedere.

Art. 10 bokstav a) kommer til anvendelse dersom vedkommende person (dvs. den flaggepliktige) har inngått en avtale med en tredjepart som forplikter partene til samordnet utøvelse av stemmerettighetene de besitter i form av en vedvarende felles langsiktig politikk overfor ledelsen i utstederselskapet. Direktivforpliktelsen svarer i stor grad til opptaksdirektivet art. 92 første ledd bokstav c). Alternativet tilsvarer langt på vei gjeldende vphl. § 1-4 nr. 5 (ny § 2-7 nr. 5).

Art. 10 bokstav e) er aktuell dersom et selskap som kontrolleres av vedkommende person er berettiget til å utøve stemmerettigheter i utstederforetaket. Direktivbestemmelsen svarer langt på vei til opptaksdirektivet art. 92 første ledd bokstav b). Dette alternativet har sitt motstykke i vphl. § 1-4 nr. 4 (ny § 2-7 nr. 4).

Art. 10 bokstav h) vil komme til anvendelse der vedkommende person kan utøve stemmerettigheter som fullmektig for en aksjonær etter eget skjønn uten spesifikke instrukser fra aksjonæren. Bestemmelsen medfører for eksempel at en aktiv forvalter vil kunne ha flaggeplikt dersom forvalteren har en generell rett til å avgi stemme. Er aksjen forvalterregistrert vil forvalteren bare kunne utøve økonomiske rettigheter, jf. allmennaksjeloven § 4-10 nr. 3. Art. 10 bokstav h) svarer i en viss grad til opptaksdirektivet art. 92 første ledd bokstav h). En forskjell er at nevnte bestemmelse i opptaksdirektivet regulerer konsolidering av stemmerett som er knyttet til aksjer deponert hos vedkommende. Transparencydirektivet angir konsolidering av stemmerett som vedkommende kan utøve ved fullmakt. I begge tilfeller er det et vilkår at vedkommende må kunne utøve stemmeretten etter eget skjønn, og at det ikke foreligger særlig instruks fra aksjeeier. Ifølge aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-2, jf. § 5-3, er det fri adgang til å la fullmektig utøve stemmerett, hvilket kan gjøres etter instrukser fra aksjonæren eller uten slike instrukser.

Forholdet til vphl. § 1-4 (ny § 2-7)

Etter det utvalget kan se vil konsolideringsbestemmelsene i vphl. §§ 3-2 sjette ledd og 1-4 (nye §§ 4-2 åttende ledd og 2-7), langt på vei tilfredsstille kravene som stilles i art. 10 bokstav a) og e). Uavhengig av dette foreslår utvalget at ny § 4-2 fastslår at inngåelse av avtaler om forpliktende samarbeid og konsernetableringer, utløser flaggeplikt. Det vises til pkt. 15.1.3. Utvalget kan ikke se at art. 10 bokstav h) har noe motstykke i gjeldende norsk rett. For å oppfylle EØS-forpliktelsene anses det nødvendig å presisere i ny § 4-2 åttende ledd at visse fullmektigforhold skal konsolideres. Av hensyn til at vphl. § 1-4 (ny § 2-7) gjelder generelt (for eksempel tilbudsplikt, egenhandel og meldeplikt) mener utvalget det er mest hensiktsmessig at en slik presisering inntas i vphl. § 4-2.

Konsolideringsregler for utenlandske utstedere med Norge som hjemland

Norge vil kunne være hjemland for utenlandske utstedere. Det vil være nødvendig å gjennomføre art. 10 bokstav b) – d), f) og g) for disse utstederne, jf. utkastet til forskrifthjemmel niende ledd i ny § 4-2.

Særskilte konsolideringsregler

Art. 12 nr. 4 og nr. 5 inneholder særlige regler mht. konsolidering for så vidt gjelder hhv. morselskaps eierandeler og datterselskaps eierandeler som besittes som ledd i forvaltning for kunder på nærmere vilkår, bl.a. avhengig av om datterselskapet kan utøve stemmerettigheter for slike andeler med eller uten instruks fra morselskapet. Etter utvalgets oppfatning åpner gjeldende vphl. § 1-4 nr. 3 (ny § 2-7 nr. 3) ikke for unntak fra konsolidering (og flaggeplikt) for selskap innen samme konsern. Utvalget antar at det vil være mest i tråd med EØS-forpliktelsene dersom det i norsk rett innføres unntak i slike tilfeller. Det anses mest hensiktsmessig at reglene gis i forskrift, jf. utkastet til niende ledd i ny § 4-2.

14.3 Krav til innholdet i flagge­meldingen

14.3.1 EØS-rett

Art. 12 regulerer innholdet i flaggemeldinger, samt hvordan det skal flagges.

Art. 12 nr. 1 bestemmer at melding om større eierandeler etter art. 9 og 10 skal inneholde følgende opplysninger:

1. situasjonen som følge av ervervet/avhendelsen for så vidt angår andelen av stemmerettigheter og kapital.

2. kjeden av kontrollerte selskaper som stemmerettighetene besittes gjennom («the chain of controlled undertakings through which voting rights are effectively held.»)

3. datoen da terskelgrensen ble nådd eller passert (over eller under).

4. identiteten til aksjonæren, selv om vedkommende ikke er berettiget til å utøve stemmerettigheter under vilkårene fastlagt i art. 10, og identiteten til den person eller juridiske enhet som er berettiget til å utøve stemmerettigheter på vegne av aksjonæren.

Kommisjonen kan i medhold av art. 12 nr. 8 fastsette nærmere bestemmelser om blant annet innholdet av flaggemeldinger (herunder bruk av et «standard form»).

14.3.2 Norsk rett

Kravene til innholdet i meldingen følger av vphl. § 3-3 annet ledd. Melding etter § 3-2 skal inneholde opplysninger om:

1. tidspunktet for ervervet eller avhendelsen,

2. antall aksjer meldingen omfatter,

3. om ervervet eller avhendelsen gjelder vedkommende selv eller nærstående som nevnt i § 1-4,

4. hvor stor prosentandel av aksjene og stemmene i selskapet vedkommende innehar etter ervervet eller avhendelsen som utløser meldeplikten,

5. hvor stor prosentandel av aksjene og stemmene i selskapet vedkommende innehar i form av rettigheter til aksjer etter ervervet eller avhendelsen som utløser meldeplikten, og

6. opplysninger om på hvilket tidspunkt rettigheter som nevnt i § 3-2 tredje ledd kan utøves.

14.3.3 Utvalgets vurdering

Norsk rett er i utgangspunktet strengere enn direktivet for så vidt gjelder innholdet av flaggemeldinger. Kommisjonen skal imidlertid fastsettes nærmere nivå-2 regler om innholdet av flaggemeldinger. Det synes hensiktsmessig at kravene til flaggemeldinger samles ett sted. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at kravene til slike meldinger fastsettes i forskrift. Det vises til lovutkastet § 4-3 annet ledd.

14.4 Fremsettelse av melding

14.4.1 EØS-rett

Art. 12 nr. 2 bestemmer at melding skal gis til utsteder snarest mulig og senest innen fire handelsdager regnet fra den dagen en meldepliktig

1. blir kjent med ervervet, avhendelsen eller muligheten for å utøve stemmerettigheter, eller, etter omstendighetene, den dagen vedkommende burde ha blitt oppmerksom på dette, uavhengig av datoen ervervet, avhendelsen eller muligheten for å utøve stemmerettigheter faktisk inntrådte,

2. blir informert om begivenheter som nevnt i art. 9 nr. 2.

Art. 12 nr. 3 bestemmer at et selskap skal være fritatt fra å gi melding i henhold til nr. 1, dersom melding har blitt gitt av morselskap, eller, der morselskapet selv er et kontrollert selskap, av dets eget morselskap.

Art. 12 nr. 6 bestemmer at utsteder ved mottak av melding i henhold til nr. 1, og ikke senere enn tre handelsdager, skal offentliggjøre all informasjon flaggemeldingen inneholder. Etter art. 12 nr. 7 kan imidlertid hjemstaten frita utstedere fra forpliktelsen etter nr. 6 dersom flaggemeldingen blir offentliggjort av hjemstatens kompetente myndighet i henhold til vilkårene fastsatt i art. 21, ved mottak av meldingen, og ikke senere enn tre handelsdager deretter.

Etter art. 19 nr. 3 skal opplysninger som sendes utsteder i henhold til flaggereglene i art. 9, 10, 12 og 13, samtidig sendes til den kompetente myndigheten i hjemstaten.

Kommisjonen kan fastsette nærmere regler om innholdet og fremsettelsen av flaggemeldinger, jf. art. 12 nr. 8.

Det er regler om flaggemeldingers språk i art. 20 nr. 5:

«Member States shall allow shareholders and the natural person or legal entity referred to in Articles 9, 10 and 13 to notify information to an issuer under this Directive only in a language customary in the sphere of international finance. If the issuer receives such a notification, Member States may not require the issuer to provide a translation into a language accepted by the competent authorities.»

I realiteten gir direktivbestemmelsen flaggepliktige adgang til å sende flaggemeldinger på engelsk.

14.4.2 Norsk rett

Etter vphl. § 3-2 femte ledd skal det flagges ved melding til børsen «straks» (dvs. umiddelbart) etter at «avtale om erverv eller avhendelse av inngått». Vilkåret er i praksis tolket og håndhevet strengt. Det er uten betydning når det skal leveres i henhold til avtalen. Ved tegning av aksjer vil det avgjørende være når aksjonæren er forpliktet vis-à-vis selskapet, dvs. når forpliktelsen til å innbetale aksjeinnskuddet inntrer (etter tildeling). Dette vil normalt være før registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret/VPS. Større grupper/konsern (særlig med tilstedeværelse i flere land) gis av praktiske grunner tid til å aggregere sin beholding av aksjer, gjerne til påfølgende dag. Børsen offentliggjør innkomne flaggemeldinger i sitt meldingssystem, jf. § 3-3 tredje ledd.

14.4.3 Utvalgets vurdering

Fristen for å flagge

Utvalget ser vesentlige fordeler ved å videreføre gjeldende krav til når flaggmeldinger skal inngis. Det vil etter utvalgets vurdering være lite heldig om fristen for å flagge heves fra «straks» til inntil fire dager etter sluttet avtale. Utvalget foreslår likevel at den norske flaggebestemmelsen på dette punktet tilpasses direktivets terminologi. Etter forslaget til ny § 4-2 sjette ledd skal det derved flagges så raskt som mulig etter at avtale om erverv eller avhendelse er inngått, eller vedkommende blir kjent med eller burde ha blitt kjent med annen omstendighet (kapitalendring, inngåelse av avtale mv.) som utløser flaggeplikten, jf. art. 12 nr. 2. Utvalget legger til grunn at dette ikke innebærer noen realitetsforskjell fra i dag.

Generelt om fremgangsmåten ved flagging

Det oppstår etter utvalgets vurdering to spørsmål knyttet til fremgangsmåten ved flagging. For det første må det avklares hvem som skal offentliggjøre flaggemeldinger til markedet. Direktivets utgangspunkt er her at utstederne skal stå for offentliggjøringen, likevel slik at de på gitte vilkår kan fritas fra denne plikten, jf. art. 12 nr. 6. For det andre oppstår spørsmål om hvem de flaggepliktige skal inngi meldingene til. Direktivets utgangspunkt på dette punktet er at meldingen skal sendes til utsteder, jf. art. 9 nr. 1.

Offentliggjøring av flaggemeldinger

Etter direktivet skal som nevnt utsteder offentliggjøre flaggemeldinger, jf. art. 12 nr. 6. Utvalget finner det ikke hensiktsmessig å gjennomføre direktivets ordning i norsk rett. Dette er heller ikke påkrevd. Gjeldende praksis på området er vel innarbeidet i Norge og det synes ikke å være i markedets interesse å legge ansvaret for offentliggjøring på utstederne. Utvalget foreslår derved at Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker skal offentliggjøre meldinger etter § 4-3 (det vil si primærinnsideres meldinger og flaggemeldinger). På gitte vilkår vil den Kredittilsynet kunne delegere ansvaret for offentliggjøring av flaggemeldinger til andre, mest typisk vedkommende regulerte marked der opptak til handel av aksjen finner sted, Det vises til pkt. 22.1.3 for en nærere vurdering av denne adgangen.

Innsending av flaggemeldinger

Når det gjelder spørsmålet om hvem flaggepliktige skal inngi meldinger til, antar utvalget at gjeldende ordning ikke tilfredsstiller direktivet. Utvalget kan ikke se at art. 12 nr. 2 er oppfylt hvis norsk rett kun stiller krav om innsendelse av melding til det regulerte markedet, eventuelt Kredittilsynet. Utvalget foreslår derfor at direktivets løsning legges til grunn på dette punkt. Dette betyr at flaggepliktige må sende melding til den aktuelle aksjeutstederen og til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpekter, jf. art. 12. nr. 2 og 19 nr. 3. Det vises til lovutkastet § 4-2 første ledd. På gitte vilkår vil Kredittilsynet kunne delegere ansvaret for mottak og kontroll av flaggemeldinger til andre, mest typisk det aktuelle regulerte markedet, jf. art. 24 nr. 2 og 4 bokstav h). Det vises til pkt. 22.1.3 for en nærmere vurdering av denne adgangen.

Språk

Etter art. 20 nr. 5 skal flaggemeldinger kunne sendes på engelsk. Etter forslaget til ny § 4-3 fjerde ledd kan meldinger gis på norsk eller engelsk.

15 Utsteders offentliggjøring av «regulated information»

15.1 EØS-rett

15.1.1 Generelt

Direktivet har i art. 21 bestemmelser om offentliggjøring og lagring av «regulated information». Sistnevnte begrep er definert i art. 2 nr. 1 bokstav k) og omfatter opplysninger som skal offentliggjøres etter transparency- og markedsmisbruksdirektivet, jf. omtalen i pkt. 12.1.

Art. 21 retter seg mot utstedere hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked, samt andre personer som har søkt om slikt opptak. Hensynet bak bestemmelsen er å bedre investorers tilgang til informasjonspliktige opplysninger i EØS-området, jf. fortalens pkt. 25:

«Access for investors to information about issuers should be more organised at a Community level in order to actively promote integration of European capital markets. Investors who are not situated in the issuer"s home Member State should be put on an equal footing with investors situated in the issuer"s home Member State, when seeking access to such information.»

Det er som utgangspunkt hjemstaten som pålegges plikter i forbindelse med utsteders og andres offentliggjøring av opplysninger, jf. likevel pkt. 16.1.4. Hjemstaten skal i denne forbindelse sikre overholdelse av minimumsstandarder for en hurtig utbredelse av opplysninger på en ikke-diskriminerende måte.

Det skal i medhold av art. 21 nr. 4 fastsettes nærmere regler om offentliggjøring og lagring av informasjonspliktige opplysninger:

«the Commission shall adopt implementing… measures in accordance with the procedure referred to in Article 27(2). The Commission shall in particular specify:

• (a) minimum standards for the dissemination of regulated information…

• (b) minimum standards for the central storage mechanism as referred to in paragraph 2.

The Commission may also specify and update a list of media for the dissemination of information to the public.»

Utkast til bestemmelser om offentliggjøring finnes i kommisjonens arbeidsdokument ESC/34/2005 art. 13. På sikt skal det gis nærmere regler om lagring av informasjonspliktige opplysninger. 7

15.1.2 Offentliggjøring

Art. 21 nr. 1 inneholder visse minimumskrav til offentliggjøringen. Den skal skje på en måte som sikrer rask tilgang til opplysningene på en ikke-diskriminerende måte, jf. første punktum. Investorer kan ikke avkreves særskilt betaling for opplysningene, jf. annet punktum. Det er i bestemmelsen stilt krav om at utsteder (og annen person som har søkt om opptak til handel) skal benytte «such media as may reasonably be relied upon» for en effektiv informasjonsspreding til allmennheten i EØS. Når det gjelder bruk av slikt «media» heter det til slutt i art. 21 nr. 1:

«The home Member State may not impose an obligation to use only media whose operators are established on its territory.»

En hjemstat kan derved ikke pålegge sine utstedere å benytte dette landets «media» til offentliggjøring. Fortalens pkt. 25 utdyper dette forholdet:

«Issuers should benefit from free competition when choosing the media or operators for disseminating information under this Directive».

Direktivets utgangspunkt er derved at utstedere skal kunne velge medium for offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger. Medlemsstatene er i denne forbindelse underlagt et diskrimineringsforbud for så vidt gjelder nasjonalitet. Medlemsstatene kan likevel stille krav til måten opplysningene offentliggjøres på.

15.1.3 Lagring

Etter art. 21 nr. 1 skal utsteder og annen person som har søkt om opptak til handel, i tillegg til å sørge for effektiv offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger, sende opplysningene til en såkalt «officially appointed mechanism». I denne mekanismen skal «regulated information» som offentliggjøres, lagres. Nærmere bestemmelser om lagringsmekanismen finnes i art. 21 nr. 2. Etter denne skal medlemsstatene sørge for at det finnes minst en «officially appointed mechanism» for «the central storage» av informasjonspliktige opplysninger. Som det fremgår er det etter direktivet anledning til å utpeke flere lagringsmekanismer i hvert medlemsland. Videre i art. 21 nr. 2 er det stilt krav om sikkerheten til lagringssystemet:

«These mechanisms should comply with minimum quality standards of security, certainty as to the information source, time recording and easy access by end users and shall be aligned with the filing procedure under Article 19(1).»

Prosedyrene for lagring og innsendelse til hjemstatens kompetente myndighet, skal være «aligned» («afstemt» i den danske direktivversjonen). På sikt er det et mål at «regulated information» som lagres i ett medlemsland, skal være søkbar i hele EØS, eventuelt at alle opplysningene skal lagres i ett sentralt europeisk system, jf. fortalens pkt. 25.

«In addition, information which has been disseminated should be available in the home Member State in a centralized way allowing a European network to be built up, accessible at affordable prices for retail investors, while not leading to unnecessary duplication of filing requirements for issuers.»

15.1.4 Vertstatsforpliktelser

Det er i utgangspunktet hjemstaten som skal sørge for at utsteder og annen person som har søkt om opptak til handel, etterlever sine forpliktelser til å offentliggjøre og lagre informasjonspliktige opplysninger. Etter art. 21 nr. 3 pålegges imidlertid en vertstat å tilse at rettmessig offentliggjøring finner sted, dersom det omsettelige verdipapiret bare er opptatt til handel i vertstaten. Rekkevidden av bestemmelsen er ikke umiddelbart klar all den tid vertstaten ikke vil motta kopi av «regulated information» som skal offentliggjøres, jf. art. 19. En vertstat kan heller ikke pålegge utstedere eller andre personer (herunder flaggpliktige investorer) å sende opplysninger til vertstatens kompetente myndighet, jf. art. 3 nr. 2.

15.2 Norsk rett

15.2.1 Lovgrunnlag

En sentral forpliktelse for børsnoterte foretak er kravet til offentliggjøring av opplysninger som er relevante for kursen på foretakets verdipapirer. I norsk rett følger dette kravet av børsloven § 5-7 første ledd første punktum. Informasjonsplikten etter børslovens § 5-7 er aktuell for utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp eller søkes tatt opp til notering. Børsloven § 5-7 gjelder tilsvarende for autoriserte markedsplasser, jf. § 6-8.

Etter børsloven § 5-7 første ledd annet punktum skal informasjonspliktige opplysninger sendes til den børs der de finansielle instrumentene er eller søkes notert, med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet. Utgangspunktet etter norsk rett er derved at offentliggjøring skal skje gjennom børsens informasjonssystem. Nærmere regler om offentliggjøring følger av børsforskriften kapittel 23, jf. pkt. 16.2.1.

Norsk rett har ingen særskilte regler om lagring av informasjonspliktige opplysninger.

15.2.2 Børsforskriftens regler om offentliggjøring

Nærmere regler til utfylling av børsloven § 5-7 første ledd følger av børsforskriften kapittel 5, 6 og 10. Som hovedregel skal informasjonspliktige opplysninger offentliggjøres i medhold av § 23-2. Etter denne bestemmelsens første ledd anses offentliggjøring å ha funnet sted når opplysningene er mottatt av børsen og børsmelding har blitt distribuert i børsens informasjonssystem. 8 Det kan besluttes at offentliggjøring skal finne sted på annen måte, jf. § 23-2 annet ledd.

I forskriften § 23-3 er det gitt egne regler for offentliggjøring utenom børsens åpningstid. Utgangspunktet her er at offentliggjøring skal skje på en betryggende måte som sikrer at informasjonen blir samtidig og alminnelig tilgjengelig. I tillegg skal opplysningene være mottatt av børsen og klar for offentliggjøring gjennom børsens informasjonssystem, innen åpningen av børsen neste dag.

Det følger av børsforskriften § 23-2 fjerde ledd at opplysninger som er fortrolige eller hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet mv, ikke kan offentliggjøres.

15.3 Utvalgets vurdering

15.3.1 Generelt

Direktivet art. 21 inneholder bestemmelser om offentliggjøring og lagring av «regulated information», det vil si informasjonspliktige opplysninger. Norsk rett oppfyller ikke kravene i art. 21 fullt ut. De norske bestemmelsene om offentliggjøring må da endres for å tilfredsstille de kravene som direktivet stiller. Videre må det innføres bestemmelser om lagring av opplysninger hos en sentral lagringsmekanisme.

Utvalget bemerker at gjeldende norske regulering av utstederforetaks offentliggjøring av kursrelevante opplysninger, har fungert godt i praksis. Slik art. 21 er utformet kan imidlertid børsloven § 5-7 første ledd ikke videreføres. Denne bestemmelsen foreslås derfor opphevet, jf. nedenfor. Utvalget presiserer at det enkelte regulerte markedet innenfor fellesskapsrettens rammer, vil kunne fastsette egne bestemmelser om offentliggjøring av opplysninger.

Endringer i reglene om offentliggjøring av opplysninger, nødvendiggjør justeringer i de norske tilsynsbestemmelsene. Det vises til pkt. 22.1.3.

15.3.2 Offentliggjøring

Utvalget foreslår at art. 21 gjennomføres i en ny § 5-12 i vphl. Reglene i børsloven § 5-7 første ledd foreslås opphevet. I børsforskriften kapittel 23 om offentliggjøring må det også foretas endringer, men utvalget går ikke nærmere inn på dette ettersom denne vurderingen må tas i forbindelse med gjennomføringen av direktivets nivå-2 regler.

Etter forslaget til ny § 5-12 første ledd skal utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, offentliggjøre informasjonspliktige opplysninger på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Utvalget foreslår at plikten knyttes til alle opplysninger som skal offentliggjøres etter verdipapirhandelloven, jf. «etter denne lov» i lovforslaget. Børsens monopol som informasjonsformidler vil med forslaget oppheves. Dette er i tråd med direktivet art. 21 nr. 1, jf. fortalens pkt. 25. Etter forslaget til første ledd annet punktum skal offentliggjøring skje uten kostnad for eiere og potensielle eiere (det vil si investorer kan ikke avkreves noen spesifikk betaling for opplysningene), og ved bruk medier som i «rimelig grad» kan forventes å sikre tilgang til opplysningene i hele EØS. Også dette er i samsvar med direktivet.

En utsteder (og annen person) vil etter forslaget til ny § 5-12 første ledd kunne velge det medium som finnes hensiktsmessig, forutsatt at offentliggjøringen er:

• effektiv,

• ikke-diskriminerende,

• kostnadsfri for investorer, og

• i rimelig grad sikrer tilgang i EØS.

• Det må i utgangspunktet vurderes konkret om de enkelte vilkårene er oppfylte. Med unntak av vilkåret om kostnad, vil vurderingene etter omstendighetene fremstå som skjønnsmessige. Det må ved vurderingen sees hen til hensynet med offentliggjøringsbestemmelsen, nemlig å lette investorers tilgang til opplysninger i hele EØS-området. Utvalget presisere at det ventelig vil bli fastsatt nivå-2 regulering som vil legge nærmere føringer for hvordan offentliggjøring kan finne sted, og derved hvordan nevnte vilkår skal forstås i praksis. Utvalget foreslår i denne forbindelse en forskriftshjemmel i § 5-12 femte ledd. Under enhver omstendighet synes det klart at utstedere og andre personer, etter avtale med vedkommende regulerte marked, også i fremtiden vil ha rett til å benytte markedets informasjonssystem forutsatt at dette tilfredsstiller de nærmere vilkårene til offentliggjøring.

Utvalget foreslår at børsforskriften § 23-2 fjerde ledd om unntak for opplysninger som er fortrolige eller hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet, videreføres i ny § 5-12 tredje ledd.

Direktivets utgangspunkt er som nevnt at hjemstaten skal sørge for at offentliggjøring finner sted. Etter art. 21 nr. 3 pålegges imidlertid vertstaten visse forpliktelser i denne forbindelse. Utvalget foreslår at art. 21 nr. 3 gjennomføres som fjerde ledd i ny § 5-12:

«Første ledd første og annet punktum, samt annet ledd gjelder for utstedere med Norge som hjem- og vertsland, jf. § 5-4. For utstedere med Norge som vertsland gjelder nevnte bestemmelser likevel bare der opptak til handel kun finner sted på norsk regulert marked. Slike utstedere skal i tillegg til å offentliggjøre opplysningene, sende disse til vedkommende lands offisielle lagringsmekanisme.»

Utstedere med Norge som vertsland som alene er opptatt til handel her, vil med dette måtte offentliggjøre sine årsrapporter mv. i samsvar med vphl. ny § 5-12 første ledd. Etter forslaget til ny § 5-4 fjerde ledd vil slike utstederes årsrapporter mv. bli utarbeidet i samsvar med hjemstatens rett. Denne reguleringen skal i det minste tilfredsstille direktivets krav. Art. 21 nr. 3 omhandler kun offentliggjøring, ikke lagring av opplysninger, jf. lovforslaget.

15.3.3 Lagring

Informasjonspliktige opplysninger skal, i tillegg til å offentliggjøres, lagres, jf. art. 21 nr. 1 og 2. Det er klart at Norge kan ha flere lagringssystemer for denne type opplysninger. Per i dag omsettes omsettelige verdipapirer kun på Oslo Børs. I fremtiden vil imidlertid aksje- og obligasjonsomsetning mv. kunne finne sted på andre regulerte markeder (i tillegg til på MHF og andre handelsplattformer).

Utvalget foreslår at vedkommende regulerte marked, det vil si det regulerte markedet der det aktuelle omsettelige verdipapirer er opptatt til handel, er lagringssystem for informasjonspliktige opplysninger. Opplysningene skal etter forslaget lagres på betryggende vis. Dette er i samsvar med direktivet, jf. art. 21 nr. 2. Nærmere regler om tilgang til lagringssystemet mv. vil kunne fastsettes i forskrift, jf. § 5-12 femte ledd.

I den grad et omsettelig verdipapir er opptatt til handel på flere regulerte markeder, vil utsteder og annen person som har søkt om opptak, måtte sende opplysningene til alle de regulerte markedene. Dersom en slik løsning viser seg å være uhensiktsmessig, for eksempel ved at ett og samme omsettelige verdipapir tas opp til handel på svært mange regulerte markeder (noe som per i dag synes lite sannsynlig), vil det kunne fastsettes nærmere regler om lagring i forskrift, jf. lovutkastet til § 5-12 femte ledd.

Etter utvalget syn er det flere fordeler med den foreslåtte løsningen. For det første vil vedkommende regulerte marked motta den informasjonen som utstedere og andre personer offentliggjør. Dette er viktig ettersom regulerte markeder spiller en sentral rolle i markedsovervåkingen mv. Regulerte markeder skal også påse at utstedere av omsettelige verdipapirer etterlever sine informasjonsforpliktelser etter fellesskapsretten, jf. MiFID art. 40 nr. 3. Videre synes den foreslåtte ordningen å innebære minst kostnader totalt sett. Børsen har i dag et system for mottak av opplysninger som antas å tilfredsstille de behov som direktivets regulering medfører. Opprettelsen av en ny ordning for innsendelse og lagring av opplysninger vil formentlig medføre større kostnader enn en tilpassning av dagens system. Dessuten vil Kredittilsynet gjennom sitt tilsyn med regulerte markeder kunne kontrollere at ordningen fungerer tilfredsstillende.

15.3.4 Innsending av opplysninger til ­Kredittilsynet

Etter forslaget til ny § 5-12 annet ledd skal års- og delårsrapporter sendes Kredittilsynet elektronisk samtidig som offentliggjøring finner sted. Vilkåret om elektronisk innsending følger ikke av direktivet, men for øvrig er forslaget i samsvar med direktivet. Etter art. 19 nr. 2 kan utstedere fritas fra å sende løpende meldinger til tilsynsmyndigheten. Utvalget foreslår at denne adgangen benyttes. Videre foreslås det at departementet i forskrift skal kunne gi nærmere regler om innsendelse av opplysninger til Kredittilsynet, jf. lovforslaget. For øvrig vises det til at forskriften om Kredittilsynets regnskapskontroll har en lignende bestemmelse i § 4. Eventuelle justeringer av denne forskriften bør vurderes i forbindelse med gjennomføringen av transparencydirektivets nivå-2 regler.

16 Opplysningsplikt overfor verdipapirinnehavere

16.1 Opplysningsplikt overfor aksjeeiere

16.1.1 EØS-rett

Art. 17 regulerer utsteders opplysningsplikt overfor og kommunikasjon med, aksjonærer. Bestemmelsen gjelder for utsteder hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et regulert marked. Etter nr. 1 skal utsteder likebehandle alle aksjonærer som befinner seg i samme stilling. I følge nr. 2 skal utsteder sørge for at alle nødvendige fasiliteter som er nødvendig for at aksjonærene kan utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i hjemstaten. Videre skal foretaket sikre «the integrity of data». Aksjonærene må ikke forhindres fra å utøve sine rettigheter gjennom fullmektig i henhold til registreringslandets regler.

Art. 17 nr. 2 bokstav a) - d) fremhever enkelte nærmere spesifiserte opplysninger og fasiliteter som utsteder skal formidle/stille til rådighet for til sine aksjonærer:

1. opplysninger om sted, tid og dagsorden for møter, det totale antall aksjer og stemmerettigheter, og aksjonærenes rett til å delta på generalforsamlingen,

2. gjøre tilgjengelig et fullmaktskjema, i papirform, eller hvis aktuelt ved elektronisk middel, til enhver person som har rett til å stemme på generalforsamling, sammen med innkallelsen til generalforsamlingen, eller ved forespørsel etter kunngjøring av generalforsamlingen («or on request after an announcement of the meeting»),

3. utnevne som representant en finansinstitusjon («financial institution»), som aksjonærene kan utøve sine finansielle rettigheter gjennom, og

4. offentliggjøre opplysninger eller utsende melding om fordeling og utbetaling av utbytte og utstedelse av nye aksjer, inkludert eventuelle ordninger for tildeling, tegning, annullering og konvertering.

Art. 17 nr. 3 fastslår at hjemstaten skal gi utsteder mulighet til å formidle opplysninger til sine aksjonærer gjennom elektroniske midler, betinget av at slik beslutning har blitt truffet på generalforsamling og oppfyller følgende vilkår:

1. anvendelse av elektroniske midler til formidling skal under ingen omstendigheter avhenge av aksjonærens hjemsted eller bopel, eller i tilfeller som omhandlet i art. 10 de aktuelle fysiske eller juridiske personers hjemsted eller bopel,

2. det er sørget for identifikasjonsordninger, slik at den som er berettiget til å stemme eller styre utøvelsen av stemmerett, blir informert,

3. bruk av elektroniske midler for overføring av informasjon skal være gjenstand for individuelt samtykke fra aksjonærene det gjelder, eller i tilfellene referert i art. 10 bokstav a) – e)de aktuelle personer. Vedkommende skal kontaktes skriftlig for å innhente slikt samtykke, og hvis vedkommende ikke protesterer innen rimelig tid anses samtykke for å være gitt. Selv om samtykke er gitt beholdes retten til å kreve på ethvert tidspunkt i fremtiden, at informasjon skal gis skriftlig, og

4. en eventuell fordeling av utgifter til oversendelse av opplysninger gjennom elektroniske midler, skal avgjøres av utsteder i overensstemmelse med prinsippet om likebehandling i første ledd.

Kommisjonen kan utforme nærmere regler til utfylling av art. 17, jf. nr. 4. Det er ikke inntatt forslag til slike i arbeidsdokument ESC/34/2005.

16.1.2 Norsk rett

Det følger av børsforskriften § 23-8 første ledd at utstedere av finansielle instrumenter skal likebehandle innehaverne av deres finansielle instrumenter. Utsteder må ikke utsette innehaverne av de finansielle instrumentene for forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet ut fra utsteders og innehavernes felles interesse.

Børsforskriften § 23-8 annet ledd fastslår at i forbindelse med omsetning eller utstedelse av finansielle instrumenter eller rettigheter til slike, må utsteders styrende organer, tillitsvalgte eller ledende ansatte ikke treffe tiltak som er egnet til å gi dem selv, visse innehavere av finansielle instrumenter eller tredjemenn en urimelig fordel på bekostning av andre innehavere eller utstedere. Det samme gjelder ved omsetning eller utstedelse av finansielle instrumenter eller rettigheter til slike innen konsern som utsteder inngår i.

Etter børsforskriften § 4-1 skal generalforsamling i børsnoterte selskap innkalles ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Innkallingen med samtlige vedlegg skal senest samtidig sendes børsen. Innkallingen til generalforsamling skal så snart som praktisk mulig etter utsendelse annonseres i minst en riksdekkende avis. Dersom forslag til forhøyelse av aksjekapitalen innebærer at aksjeeiernes fortrinnsrett fravikes, skal dette fremgå av innkallingen.

I følge asal. § 5-2 første ledd har aksjeeierne rett til å møte i generalforsamlingen, enten selv eller ved fullmakt etter eget valg. Møteretten kan ikke begrenses i vedtektene.

Asal. § 5-10 første ledd fastslår at generalforsamlingen skal innkalles ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet.

Etter asal. § 5-10 annet ledd skal innkalling til generalforsamlingen være sendt senest en uke før møtet skal holdes, om ikke vedtektene setter en lengre frist. En slik vedtektsbestemmelse gjelder ikke ved innkalling som foretas på bakgrunn av krav etter § 5-6 annet ledd.

Asal. § 5-10 tredje ledd fastslår at innkallingen bestemt skal angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen. Styret skal utarbeide forslag til dagsorden i samsvar med det som er bestemt i loven og vedtektene.

Det følger av asal. § 18-5 første ledd at dersom annet ikke følger av loven, kan selskapet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknende til en aksjeeier.

16.1.3 Utvalgets vurdering

Norsk rett oppfyller allerede en rekke av de krav som følger av direktivet art. 17. Det er likevel ikke fullt ut samsvar mellom gjeldende regler og direktivet. Utvalget foreslår på denne bakgrunn en ny § 5-9 i vphl. om informasjon til aksjonærer. Bestemmelsen vil fastsette særkrav til utstedere hvis aksjer er oppatt til handel på et regulert marked. Etter forslaget til § 5-4 første ledd vil bestemmelsen kun gjelde for foretak med Norge som hjemstat. Dette er i tråd med direktivet.

Etter forslaget til ny § 5-9 første ledd skal aksjeutsteder sørge for at fasiliteter og opplysninger nødvendige for at aksjonærer skal kunne utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge. Videre skal utsteder sørge for at opplysninger om aksjonærers rettigheter behandles på betryggende vis. Forslaget gjennomfører art. 17 nr. 2 første ledd. Det kan reises spørsmål om bestemmelsen stiller krav om at generalforsamling skal holdes i Norge. Utvalget legger til grunn at dette må besvares benektende ettersom også utstedere fra andre land vil kunne ha Norge som hjemstat. Krav om at generalforsamling skal holdes i Norge eller annet land, vil imidlertid kunne følge av selskapsrettslige regler.

I følge ny § 5-9 annet ledd skal aksjeutsteder i innkallingen til generalforsamling oppgi antall aksjer og stemmerettigheter. Kravet vil komme i tillegg til de alminnelige kravene i allmennaksjeloven. Er utsteder fra et annet land enn Norge vil dette landets selskapsrettslige innkallingsregler supplere § 5-9. Det vises til art. 17 nr. 2 bokstav a).

Tredje ledd i ny § 5-9 fastslår at aksjeutsteder skal vedlegge en fullmakt i innkallingen til generalforsamling. Forslaget til ny § 5-9 fjerde ledd første punktum fastslår at aksjeutsteder skal utpeke:

«foretak med tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirforetak eller finansinstitusjon som sin representant.»

Direktivet benytter her «financial institution», men all den tid dette ikke er et definert juridisk begrep etter norsk rett, anses det hensiktsmessig å presisere at dette kan være foretak med tillatelse etter norsk lov eller annen «finansinstitusjon». Det må vurderes konkret hvilke institusjoner som oppfyller lovens vilkår. Aksjonærer skal etter tredje ledd annet punktum ha rett til å utøve sine rettigheter gjennom representanten.

Etter art. 17 nr. 2 bokstav d) skal aksjonærer gis opplysninger om utbytte, aksjekapitalutvidelser mv. Utvalget foreslår at bestemmelsen gjennomføres som ny § 5-9 femte ledd. Rekkevidden av direktivbestemmelsen er ikke umiddelbart klar, men utvalget forstår kravet slik at utsteder må gi en særskilt orientering om de nevnte forhold. Etter art. 17 nr. 2 bokstav d) skal utsteder i denne forbindelse «publish notices or distribute circulars». Gitt den generelle formuleringen legger utvalget til grunn at utsteder har stor grad av frihet med hensyn til hvordan opplysningene formidles til aksjonærene, forutsatt at informasjonen tilkjennegis på en tydelig og presis måte.

Utvalget antar at asal. § 18-5 første ledd oppfyller vilkårene i art. 17 nr. 3 om elektronisk kommunikasjon. Ettersom Norge vil kunne være hjemstat for utenlandske foretak, antas det at tilsvarende regler som asal. § 18-5 første ledd bør fastsettes også for aksjeutstedere. Utvalget foreslår at dette gjøres ved en henvisning til § 5-10 i § 5-9 sjette ledd.

For øvrig foreslår utvalget at dagens likebehandlingsbestemmelse i børsforskriften § 23-8, videreføres som ny § 5-14. Bestemmelsen gjelder generelt for utstedere av finansielle instrumenter, og går således lenger enn art. 17 nr. 1 (og 18 nr. 1). Det vises til lovutkastet.

Det er i § 5-9 syvende ledd foreslått en hjemmel for nærmere forskriftsregler om informasjon til aksjonærer.

16.2 Opplysningsplikt overfor inne­havere av gjeldsinstrumenter

16.2.1 EØS-rett

Art. 18 regulerer utsteders opplysningsplikt overfor innehavere av gjeldsinstrumenter («debt securities»).

Art. 18 nr. 1 fastslår at utsteder skal sikre likebehandling av alle innehavere av gjeldsinstrumenter fra samme utstedelse («ranking pari passu»), med hensyn til alle rettigheter tilknyttet gjeldsinstrumentene.

Art. 18. nr. 2 fastslår at utsteder skal sørge for at alle nødvendige fasiliteter og informasjon som er nødvendig for at innehaverne av gjeldsinstrumentene kan utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i hjemstaten. Videre skal foretaket sikre «the intergrity of data». Innehavere av gjeldsinstrumenter må ikke forhindres fra å utøve sine rettigheter gjennom fullmektig i henhold til registreringslandets rett.

Art. 18 nr. 2 bokstav a) – c)fremhever enkelte nærmere spesifiserte opplysninger og fasiliteter som utsteder skal formidle til innehavere av gjeldsinstrumenter:

1. offentliggjøre opplysninger eller utsende melding om tid, sted og dagsorden for forsamlinger av innehavere av gjeldsinstrumenter, utbetaling av renter, utøvelse av eventuelle konverterings-, ombytnings-, tegnings- og annulleringsrettigheter, samt om innløsning, og innehavernes rett til å delta,

2. gjøre tilgjengelig et fullmaktskjema, i papirform, eller hvis aktuelt ved elektronisk middel, til enhver person som har rett til å stemme på forsamling, sammen med innkallingen til møtet, eller, på anmodning, etter innkallingen,

3. utnevne som representant en finansinstitusjon («financial institution»), som innehaverne av gjeldsinstrumenter kan utøve sine finansielle rettigheter gjennom.

Art. 18 nr. 3 fastslår at såfremt det er tale om innehavere av gjeldsinstrumenter med en pålydende verdi pr. enhet på minst 50.000 euro, eller gjeldsinstrumenter angitt i annen valuta men pålydende beløp minst tilsvarende 50.000 euro, som skal innkalles til møte, kan utsteder velge hvilken som helst medlemsstat til dette formål, forutsatt at alle fasiliteter og nødvendige opplysninger for at innehaverne kan utøve sine rettigheter, gjøres tilgjengelig i denne medlemsstat.

Art. 18 nr. 4 fastslår at hjemstaten - eller i tilfeller som nevnt i art. 18 nr. 3, den medlemsstat utstederen har valgt - skal gi utsteder mulighet til å formidle opplysninger til innehavere av gjeldsinstrumenter gjennom elektroniske midler, betinget av at slik beslutning har blitt truffet på generalforsamling og oppfyller følgende betingelser:

1. anvendelse av elektroniske midler til formidling skal under ingen omstendigheter avhenge av hjemsted eller bopel til innehaveren eller fullmektigen som representerer ham,

2. det er sørget for identifikasjonsordninger, så det sikres at innehaveren eller fullmektigen som representerer ham, faktisk blir informert,

3. bruk av elektroniske midler for overføring av informasjon skal være gjenstand for individuelt samtykke fra den enkelte innehaver. Vedkommende skal kontaktes skriftlig for å innhente slikt samtykke, og hvis vedkommende ikke protesterer innen rimelig tid anses samtykke for å være gitt. Selv om samtykke er gitt beholdes retten til å kreve på ethvert tidspunkt i fremtiden at informasjon skal gis skriftlig, og

4. en eventuell fordeling av utgifter til oversendelse av opplysninger gjennom elektroniske midler, skal avgjøres av utsteder i overensstemmelse med prinsippet om likebehandling i art. 18 nr. 1.

Art. 18 nr. 5 fastslår at kommisjonen kan utarbeide nærmere regler. Det er ikke inntatt forslag til slike i arbeidsdokument ESC/34/2005.

16.2.2 Norsk rett

Norsk verdipapirretts regulering av forholdet mellom låntager (utsteder) og långiverne (investorene) er mindre detaljert enn direktivet art. 18. Børsforskriften inneholder enkelte regler som har sitt motstykke i (eller likhetstrekk med) direktivbestemmelsen. Etter børsforskriften § 8-5 skal det for lån med lengre løpetid enn 12 måneder, som utgangspunkt oppnevnes en tillitsmann. Videre har forskriftens § 10-7 regler om långivermøte. Bestemmelsen legger få føringer på innkallingen mv. utover at børsen skal gis kopi av relevante dokumenter. Det finnes i norsk rett ikke regler om elektronisk kommunikasjon med långivere. Børsforskriften § 23-8 om likebehandling er behandlet under pkt. 17.1.2 ovenfor. I børsforskriften kapittel 4 er det gitt regler om generalforsamling i børsnoterte selskap. Det er i kapittel 4 ingen bestemmelse som tilsvarer art. 19 nr. 1 annet ledd.

16.2.3 Utvalgets vurdering

Direktivet art. 18 må gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslår i denne forbindelse en ny § 5-10 i vphl. om informasjon til långivere mv. Bestemmelsen har vesentlige likhetstrekk med forslaget til ny § 5-9, jf. fremstillingen i pkt. 17.1.3.

Etter forslaget til femte ledd kan långivermøte på visse vilkår holdes i en annen EØS-stat enn Norge:

«Långivermøtet kan holdes i en annen EØS-stat enn Norge såfremt pålydende pr. obligasjon er minst 50.000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta på utstedelsestidspunktet og alle fasiliteter og all informasjon som er nødvendig for at långiverne kan utøve sine rettigheter, er stilt til rådighet i den aktuelle EØS-staten. »

Bestemmelsen gir aktuelle utstedere anledning til å velge blant EØS-statene når långivermøte skal avholdes. Bakgrunnen for adgangen må antas å være at investorene i slike gjeldsinstrumenter er profesjonelle, jf. beløpsgrensen.

Allmennaksjelovens regler om bruk av elektronisk kommunikasjon gjelder ikke for låntagere. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at art. 18 nr. 4 gjennomføres i ny § 5-10 sjette ledd:

«Låntager kan bruke elektronisk kommunikasjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknede skal gis til en långiver, dersom långiver utrykkelig har godtatt dette. Når en låntager skal gi meldinger mv. til långiver, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadresse eller på den måten långiver har angitt for dette formålet.»

Bestemmelsen er lik asal. § 18-5 som oppfyller direktivbestemmelsen. Kravet om «utrykkelig» samtykke følger ikke av direktivet, men hensynet til investorbeskyttelse tilsier etter utvalgets vurdering et slikt vilkår. Ettersom Norge her er hjemstat har en anledning til å fastsette en strengere bestemmelse enn art. 17 nr. 4. Utvalget ser det som hensiktsmessig at aksjeutstedere og låntagere underlegges de samme reglene om bruk av elektronisk kommunikasjon.

17 Opplysninger om endringer i aksjekapital, rettigheter, lån og vedtekter

17.1 EØS-rett

Etter art. 15 skal utsteder ved utgangen av hver kalendermåned hvor det har funnet sted endring av stemmene eller aksjekapitalen, offentliggjøre det totale antallet stemmer og størrelsen på aksjekapitalen. Offentliggjøringen skal gjøre aksjonærer og andre flaggepliktige i stand til å beregne hvorvidt de har passert en flaggegrense i art. 9.

Art. 16 pålegger utstedere å offentliggjøre opplysninger om enkelte forhold som ikke dekkes av direktivet for øvrig. Etter art. 16. nr. 1 skal en utsteder av aksjer opptatt til handel på et regulert marked uten opphold offentliggjøre opplysninger om endringer i rettighetene tilknyttet de ulike aksjeklasser, herunder endringer i rettigheter til avledete instrumenter («derivative securities») utstedt av utstederselskapet selv, og som gir rett til («access to») utsteders aksjer.

Etter art. 16. nr. 2 skal utsteder av andre verdipapirer enn aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked uten opphold offentliggjøre enhver forandring i verdipapirinnehavernes rettigheter, inkludert forandringer i vilkår og betingelser («terms and conditions») tilknyttet disse verdipapirene som indirekte kan få betydning for verdipapirinnehavernes rettigheter, og i særdeleshet forandringer som vil kunne medføre endringer i låne- eller rentebetingelser («resulting in particular from a change in loan terms or in interest rates»).

Etter art. 16. nr. 3 skal utsteder av verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked uten opphold offentliggjøre opplysninger om nye låneforhold, og i særdeleshet enhver garanti eller sikkerhetsstillelse i den sammenheng. Art. 16 nr. 3 annet punktum fastslår at bestemmelsen, (without prejudice to Directive 2003/6/EF), ikke skal komme til anvendelse på et offentlig internasjonalt organ som minst en medlemsstat er medlem av.

Etter art. 19 nr. 1 annet ledd skal en utsteder som har til hensikt å endre sine vedtekter, sende et utkast til nye vedtekter til den kompetente myndigheten i hjemstaten og vedkommende regulerte marked(er) der opptak til handel finner sted. Innsendelse skal skje «without delay» og seneste samme dag som innkalling til generalforsamling finner sted.

17.2 Norsk rett

Børsforskriften har i §§ 5-1 flg. og 10-2 flg. regler om løpende offentliggjøring av kursrelevante forhold. Det vises til gjennomgangen under pkt. 14.1.2 og 14.2.2. Børsforskriften har videre bestemmelser i § 10-5 om rapportering av status for åpne lån. Etter bestemmelsen skal børsen gis statusrapport for åpne lån, herunder endringer i låntagers egen beholdning.

17.3 Utvalgets vurderinger

Norsk rett savner eksplisitt regulering som tilsvarer art. 16. I den grad forholdene som nevnt er kursrelevante, vil offentliggjøring skje etter bestemmelsene om løpende informasjonsplikt.

Utvalget foreslår at art. 16 gjennomføres som en ny § 5-8 om endringer i aksjekapitalen, rettigheter, lån og vedtekter. Bestemmelsen vil kun gjelde for utstedere med Norge som hjemstat. Dette er i tråd med direktivet ettersom alle «EØS-utstedere» vil ha en hjemstat, og samtlige EØS-stater vil være forpliktet til å gjennomføre art. 16.

Etter ny § 5-8 første ledd skal aksjeutsteder straks offentliggjøre endringer i rettigheter til aksjene. I tillegg skal utsteder offentliggjøre endringer i «tilknyttede finansielle instrumenter» utstedt av selskapet. Utvalget antar at det er hensiktsmessig å utelate «and giving access to the shares». Opplysningsplikten vil derved gjelde generelt for derivater utstedet av selskapet.

Ifølge forslaget til annet ledd i ny § 5-8 skal aksjeutsteder senest ved utgangen av hver måned det finner sted en aksjekapital- eller stemmerettsendring offentliggjøre en oversikt over aksjekapitalen og antall stemmer. Bestemmelsen gjennomfører art. 15.

Etter forslaget til tredje ledd skal andre utstedere (av omsettelige verdipapirer, jf. ny § 5-4 første ledd) straks offentliggjøre endringer i rettighetene til de omsettelige verdipapirene. Det skal opplyses om endrede vilkår eller betingelser som indirekte kan påvirke innehaverens rettsstilling, for eksempel endrede lånebetingelser eller rente. Bestemmelsen gjennomfører art. 16 nr. 2 uten endringer.

Etter forslaget til ny § 5-8 fjerde ledd skal lån­tagere straks offentliggjøre utstedelse av nye lån, herunder eventuelle garantier eller sikkerhet stilt i denne forbindelse. Etter direktivet er det ikke et vilkår at de nye lånene er opptatt til handel på regulert marked. Dette synes naturlig ettersom hensikten med opplysningsplikten rimeligvis må være å gjøre investorer i stand til å vurdere låntagers soliditet. Bestemmelsen vil ikke gjelde for offentlige internasjonale organer der minst én EØS-stat er medlem. I direktivet er EØS-stater mv. ikke unntatt fra opplysningskravene i art. 16 (kravene til periodisk rapportering gjelder imidlertid ikke for slike, jf. art. 8). Lovutkastet § 5-4 fjerde ledd må derved tolkes innskrenkende på dette punktet, jf. presiseringen i lovforslaget.

Opplysninger som nevnt skal offentliggjøres etter forslaget til ny § 5-12, jf. forslaget til ny § 5-8 femte ledd. Utvalget legger til grunn at børsforskriften § 10-5 om rapportering til børsen videre­føres.

Når det gjelder direktivets bestemmelse om vedtektsendringer i art. 19 nr. 1 annet ledd, foreslår utvalget en ny § 5-8 sjette ledd som vil gjelde for utstedere med Norge som hjemstat. Lovutkastet gjennomfører direktivet med en endring. Det er i lovutkastet presisert at innsendelse skal skje elektronisk. Dette antas å være hensiktsmessig for både utstederne, Kredittilsynet og vedkommende regulerte marked. Det presiseres at innsendelsen av utkastet til nye vedtekter skal skje «til orientering». Med mindre det foreligger annet rettslig grunnlag vil Kredittilsynet og vedkommende regulerte marked ikke ha anledning til å komme med innsigelser til vedtektsendringen.

18 Språk

18.1 EØS-rett

Art. 20 stiller krav til hvilket språk de regulerte opplysninger skal offentliggjøres på.

Etter art. 20 nr. 1 skal opplysningene offentliggjøres på et språk som aksepteres av hjemstatens kompetente myndighet dersom verdipapirene kun opptas til handel på et regulert marked i hjemstaten.

Når et verdipapir opptas til handel på et regulert marked både i hjemstaten og en eller flere vertstater, skal opplysningene etter art. 20 nr. 2 offentliggjøres på et språk som aksepteres av den kompetente myndighet i hjemstaten (bokstav a), samt etter utsteders valg på et språk som aksepteres av den kompetente myndighet i hver vertstat, eller på et språk som vanligvis anvendes i internasjonale finansielle kretser (bokstav b). Valgadgangen er omtalt i fortalens pkt. 24:

«Any obligation for an issuer to translate all ongoing and periodic information into all the relevant languages in all the Member States where its securities are admitted to trading does not foster integration of securities markets, but has deterrent effects on cross-border admission of securities to trading on regulated markets. Therefore, the issuer should in certain cases be entitled to provide information drawn up in a language that is customary in the sphere of international finance.»

Der verdipapirer alene tas opp til handel på et regulert marked i en vertstat, og ikke i hjemstaten, skal de regulerte opplysninger etter art. 20 nr. 3 første ledd avhengig av utsteders valg offentliggjøres enten på et språk som aksepteres av vertstatens kompetente myndighet, eller på et språk som vanligvis anvendes i internasjonal finansielle kretser.

Det fremgår videre av art. 20 nr. 3 annet ledd at hjemstaten i tillegg gjennom lov, forskrift eller administrative bestemmelser kan fastslå at regulerte opplysninger avhengig av utsteders valg enten skal fremlegges på et språk som aksepteres av dens kompetente myndighet eller på et språk som vanligvis anvendes i internasjonal finansielle kretser.

Det fremgår av art. 20 nr. 4 at når verdipapirer opptas til handel på et regulert marked uten utsteders samtykke, påhviler forpliktelsene i 1, 2 og 3 ikke utsteder, men den person som uten utsteders samtykke har anmodet om slikt opptak.

Etter art. 20 nr. 5 skal medlemsstatene gi aksjonærer, og fysiske eller juridiske personer som omtalt i art. 9, 10, og 13 mulighet for å kunne melde opplysninger på et språk som vanligvis anvendes i internasjonale finansielle kretser (dvs. engelsk). Dersom utsteder mottar slik melding, kan medlemsstatene ikke pålegge utsteder å oversette meldingen til et språk som aksepteres av den kompetente myndighet.

Etter art. 20 nr. 6 skal bestemmelsene 1-4 ikke gjelde («by way of derogation from paragraphs 1 to 4») dersom verdipapirenes pålydende pr. enhet utgjør minst 50.000 euro, eller tilsvarende beløp i annen valuta ved utstedelsesdato, og verdipapirene er opptatt til handel på et regulert marked i en eller flere medlemsstater. I slike tilfeller kan låntaker velge å offentliggjøre opplysninger enten på et språk akseptert av hjemstaten, eller på et språk som vanligvis anvendes i internasjonale finansielle kretser.

Det fremgår av art. 20 nr. 7 at dersom det i en medlemsstat innbringes søksmål angående innholdet i regulerte opplysninger, fordeles ansvaret for å dekke omkostningene ved oversettelse av disse opplysningene i overensstemmelse med denne medlemsstats lovgivning.

18.2 Norsk rett

Børsforskriften § 23-5 annet ledd fastslår at norske utstedere skal gi opplysningene på norsk. Utenlandske utstedere kan benytte engelsk, dansk eller svensk. Børsen kan beslutte at utsteder i stedet for eller i tillegg til annet språk skal gi opplysningene på engelsk. Det er etter det utvalget er kjent med, en rekke norske utstedere som har søkt og fått godkjenning til å benytte engelsk for offentliggjøring av meldinger. Så vidt utvalget vet har det ikke vært reist vesentlige innvendinger mot børsens praksis.

18.3 Utvalgets vurdering

18.3.1 Generelt

Det må ved gjennomføringen av art. 20 foretas en avveining mellom kryssende hensyn. Det er på den ene siden viktig at investorer i det norske verdipapirmarkedet gis løpende og periodiske meldinger på et språk som er lettfattelig. For norske investorers vedkommende vil dette gjennomgående tilsi at meldinger bør gis på norsk. Utsteder vil på sin side gjerne ha et ønske om å kommunisere på engelsk, både for å tiltrekke seg utenlandske investorer og på grunn av selskapsinterne forhold. Mange utstedere har engelsk som «arbeidsspråk» og/eller er eid eller eier utenlandske foretak.

Etter vphl. dagens § 5-17 kan prospekter offentliggjøres på norsk, engelsk, svensk eller dansk. Prospektmyndigheten kan kreve at sammendraget oversettes til norsk. Valgadgangen i § 5-17 synes hensiktsmessig all den tid myndigheten kan kreve at det utarbeides et norsk sammendrag. Selv om konsekvens i regelverket kunne tilsi at samme løsning velges for løpende og periodiske meldinger, vil trolig behovet for norsk være større for slike meldingers del.

18.3.2 Opptak til handel bare i Norge

Et flertall i utvalget bestående av medlemmene Sæbø, Bjørland, Broch Mathisen, Espolin Johnson, Vihovde og Økland foreslår som utgangspunkt at dagens språkbestemmelse i børsforskriften § 23-5 annet ledd videreføres. Dette betyr at der en norsk utsteders verdipapirer bare er tatt opp til handel på norsk regulert marked, skal offentliggjøring og innsending av informasjonspliktig informasjon skje på norsk 9 . Utenlandske utstedere hvis omsettelige verdipapirer bare er opptatt til handel i Norge, bør etter utvalgets oppfatning gis mulighet til å benytte engelsk, dansk eller svensk. Som i dag bør det være en dispensasjonsadgang med hensyn til valg av språk. Etter art. 24 må denne myndig­heten hvile hos Kredittilsynet, men adgangen kan delegeres til vedkommende regulerte marked (pr. i dag Oslo Børs) for en periode på åtte år, jf. art. 24 nr. 2. Utvalgets flertall viser til lovutkastet § 5-13 første ledd.

Et mindretall av utvalget bestående av medlemmene Harto, Thrane og Degré foreslår at det lovfestes at opplysningene skal kunne gis på norsk, engelsk, svensk eller dansk. Det vises til at det norske markedet er avhengig av interesse både fra norske og utenlandske investorer for å være konkurransedyktig i forhold til de store internasjonale markedene. Om man tar bort statens eierandel så eies ca. halvparten av aksjene notert på Oslo Børs av utlendinger. Disse står også for den største delen av handelen. For selskaper som ønsker eller er avhengig av en slik eksponering vil periodisk og løpende informasjon måtte gis på engelsk. Riktignok vil opplysninger kunne gis på både engelsk og norsk, men dette vil kunne være byrdefullt og kostbart for små- og mellomstore bedrifter, og forsinkende i forhold til opplysninger som for å unngå innsidehandel skal offentliggjøres svært raskt. Dette hensynet må naturligvis veies mot interessene til de norske aksjonærer som har svake engelskkunnskaper og derfor vanskelig for å forstå informasjon på engelsk. Disse medlemmer mener selskapene selv bør være de nærmeste til å foreta denne avveiningen og da basert på egen aksjonærkrets. Et norsk selskap med virksomhet i utlandet, utenlandsk ledelse og utenlandske aksjonærer bør kunne velge å gi informasjon på engelsk. Denne interesseavveiningen er også gjort for prospekter som jo gir grunnlagsinformasjon ved børsnotering. Det vises til Ot.prp nr. 69 (2004-2005) pkt 5.6 der departementet referer og slutter seg til følgende:

«Arbeidsgruppen legger til grunn at engelsk i økt grad blir benyttet som internt forretningsspråk også i norske bedrifter. Dette skyldes både at bedriftene har utenlandske medkontrahenter og eiere, samt at styrene i norske selskaper i større grad enn tidligere har utenlandske styremedlemmer. Arbeidsgruppen viser videre til at det er selskaper notert på Oslo Børs, som har hovedkontor i utlandet. Også for disse vil engelsk være forretningsspråket, eventuelt i tillegg til det nasjonale språket. Sett hen til det generelle kompetansenivået når det gjelder språk i den norske befolkningen, kan arbeidsgruppen ikke se at det skulle være grunn til å avskjære tilbydere og søkere om notering fra å utarbeide prospekt på engelsk. Etter arbeidsgruppens vurdering vil dette kunne bidra til å redusere kostnadene for norske utstedere som innhenter kapital både i Norge og i utlandet. En mulighet til å benytte engelsk kan videre bidra til å gjøre det norske markedet mer tilgjengelig for utenlandske utstedere. For øvrig vises det til at sammendraget, etter arbeidsgruppens forslag, kan kreves oversatt til norsk.

Arbeidsgruppen foreslår etter dette at prospekt kan utarbeides på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Forslaget omfatter både de tilfeller der et tilbud/opptak til notering kun rettes mot det norske markedet og der det i tillegg rettes mot andre markeder.»

Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot dette forslaget som ble vedtatt. Disse medlemmer mener det er feilaktig å sammenligne løpende og periodisk informasjonsplikt med prospektsammendrag som etter forslaget kan kreves oversatt til norsk. Det vises til at tegningsblanketter etter verdipapirhandelloven ikke kan sendes ut uten fullt prospekt; sammendrag er altså ikke tilstrekkelig tegningsgrunnlag. Etter prospektreglene kan det også inntas opplysninger ved henvisning til tidligere offentliggjort informasjon f.eks. årsrapporter, forutsatt at de er på samme språk som prospektet forøvrig. At det skal være ulike språkkrav til ulike deler av et selskap informasjonsplikt synes således både upraktisk og ulogisk. Også for flaggeregler er det lagt opp til at meldinger på engelsk skal kunne aksepteres, se lovutkastet § 4-3 fjerde ledd. Et krav om anvendelse av norsk for norske selskaper vil også innebære en vesentlig innskjerpelse for de selskapene på Oslo Børs som allerede under dagens regler har fått børsens tillatelse til å gi opplysninger bare på engelsk. Disse utgjør per tidspunkt mer enn en fjerdedel av de noterte selskapene ved Oslo Børs. Så vidt utvalgsmedlemmene kjenner til har det ikke kommet innsigelser eller vært uttykt misnøye med denne ordnignen fra investorhold, heller ikke fra småaksjonærer. Et språkvalg gir også like forhold for norske og utenlandske selskaper notert i Norge.  

18.3.3 Opptak til handel i Norge og i et ­vertsland

Der en utsteders omsettelige verdipapirer et opptatt til handel i Norge (og Norge er hjemstat) og på et regulert marked i en annen EØS-stat (som er vertsland), følger det av art. 20 nr. 2 at offentliggjøring skal skje på et språk som godtas av hjemstatens kompetente myndighet og, etter utsteders valg, enten på et språk som godtas av vertslandets kompetente myndighet eller et språk som er vanlig i «the sphere of international finance». Utvalget antar at slike utstedere kan underlegges de samme språkkravene som utstedere med Norge som hjemland og hvis verdipapirer alene er opptatt til handel i Norge, jf. art. 20 nr. 2 bokstav a) og b).

18.3.4 Norge som vertsland

Utvalget foreslår å gi utenlandske utstedere med Norge som vertsland en valgfrihet med hensyn til språk (engelsk, dansk eller svensk). Valgadgangen i art. 20 nr. 3 er oppfylt, ettersom det er klart at engelsk er et språk som er vanlig i «the sphere of international finance».

Norskregistrerte utstedere med Norge som vertsland (utstedere som ikke omfattes av art. 2 nr. 1 bokstav i) første strekpunkt) gis ikke denne valgadgangen, med mindre pålydende per enhet er mer enn 50 000 euro, jf. nedenfor. Det kan reises spørsmål om det fullt ut er i samsvar med direktivet å underlegge norskregistrerte utstedere med Norge som vertsland en slik forpliktelse, jf. art. 3 nr. 2. Gitt dispensasjonsadgangen antas dette å kunne besvares bekreftende.

Utvalget foreslår at unntaket i art. 20 nr. 6 gjennomføres i ny § 5-13 annet ledd. Etter lovutkastet vil utsteder av gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 50 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, kunne gi opplysninger på norsk eller engelsk.

Etter art. 20 nr. 4 skal språkkravene gjelde tilsvarende for annen person enn utsteder som har søkt om opptak til handel av omsettelige verdipapirer på regulert marked. Bestemmelsen foreslås gjennomført i ny § 5-13 tredje ledd.

Art. 20 nr. 5 om språket i flaggemeldinger er omtalt i utredningen pkt. 14.3.

19 Fastsettelse av retningslinjer på nasjonalt plan

19.1 EØS-rett

Art. 22 fastslår at de kompetente myndigheter i hjemstaten skal utarbeide hensiktsmessige re­tningslinjer med sikte på ytterligere å lette offentlighetens tilgang til opplysninger som skal offentliggjøres etter direktiv 2003/6/EF (markedsmisbruksdirektivet), direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet) og transparencydirektivet. Formålet med disse retningslinjene skal være å skape et elektronisk nettverk på nasjonalt nivå mellom nasjonale verdipapirtilsynsmyndigheter, operatører på regulerte markeder og nasjonale virksomhetsregistre, som er omfattet av rådsdirektiv 68/151/EØF (første selskapsdirektiv), og å skape ett enkelt elektronisk nettverk eller en plattform for elektroniske nettverk på tvers av medlemsstatene.

19.2 Norsk rett

Norsk rett har ingen bestemmelser som tilsvarer transparencydirektivet art. 22.

19.3 Utvalgets vurdering

Utvalget legger til grunn at den nærmere utarbeidelse av de retningslinjer som omtales i art. 22, faller utenfor utvalgets mandat. Etter det utvalget kan se bør Kredittilsynet i samråd med Finansdepartementet vurdere behovet for tiltak som nevnt i bestemmelsen.

20 Tredjeland

20.1 EØS-rett

Transparencydirektivet gjelder for utstedere hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et regulert marked. Direktivet omfatter både utstedere fra EØS-land og utstedere fra land utenfor EØS-området («tredjeland»), jf. fortalens pkt. 27:

«So as to ensure the effective protection of investors and the proper operation of regulated markets, the rules relating to information to be published by issuers whose securities are admitted to trading on a regulated market should also apply to issuers which do not have a registered office in a Member State and which do not fall within the scope of Article 48 of the Treaty. It should also be ensured that any additional relevant information about Community issuers or third country issuers, disclosure of which is required in a third country but not in a Member State, is made available to the public in the Community.»

I følge art. 23 kan imidlertid utstedere fra tredjeland som er underlagt tilsvarende/lignende transparencyregulering som EØS-utstedere, fritas fra en rekke av de innholdsmessige rapporeringskravene i direktivet. Men plikten til å offentliggjøre opplysninger i EØS-området gjelder også for slike utstedere, jf. nedenfor.

Etter art. 23 nr. 1 kan den kompetente myndighet i hjemstaten gjøre unntak fra kravene i art. 4 - 7, 12 nr. 6, 14, 15 og 16 - 18, dersom utsteders registrerte hjemsted er et land utenfor EØS-området og dette landets lovgivning i det minste inneholder tilsvarende/liknende («equivalent») krav, eller utsteder overholder krav som følger av lovgivning i et tredjeland, som den kompetente myndighet i hjemstaten vurderer som tilsvarende/liknende («equivalent») krav.

Slik informasjon skal like fullt forelegges den kompetente myndighet etter art. 19, og offentliggjøres i henhold til artiklene 20 og 21.

Etter art. 23 nr. 2 kan en utsteder som har sitt vedtektsbestemte sete i et tredjeland – «by way of derogation from paragraph 1» – unntas fra å forberede sitt årsregnskap i overensstemmelse med art. 4 eller art. 5 frem til regnskapsåret som begynner 1. januar 2007, forutsatt at slik utsteder forbereder sitt årsregnskap i overensstemmelse med internasjonalt anerkjente regnskapsstandarder omhandlet i art. 9 i forordning (EF) 1606/2002 (IFRS-forordningen).

Art. 23 nr. 3 fastslår at den kompetente myndighet i hjemstaten skal sikre at informasjon som offentliggjøres i et tredjeland, og som kan ha betydning for offentligheten i EØS-området skal offentliggjøres i henhold til art. 20 og 21, selv om slik informasjon ikke er regulert informasjon innenfor betydningen av art. 2 (1) (k) i dette direktiv.

Etter art. 23 nr. 4 - 7 kan kommisjonen fastsette utfyllende regler om rapporteringen til utstedere fra tredjeland. Utkast til slike bestemmelser fremkommer av ESC/34/2005 kapittel 5.

20.2 Norsk rett

Det fremgår av børsforskriften § 23-7 om utenlandske utstedere at bestemmelser i forskriften kan fravikes i kursnoteringsavtalen. Børsforskriften § 5-2 fjerde ledd fastslår at opplysninger fra selskapet som offentliggjøres ved andre børser hvor selskapets aksjer er notert, senest samtidig skal sendes børsen. Tilsvarende følger av forskriften § 10-2 fjerde ledd for så vidt gjelder utstedere av obligasjoner.

20.3 Utvalgets vurdering

20.3.1 Unntakshjemmel for utstedere fra ­tredjeland

Etter direktivet art. 23 nr. 1 første ledd kan utstedere fra tredjeland som er underlagt tilsvarende/lignede regulering, på visse vilkår unntas:

• art. 4 til 7 om krav til innholdet av års- og delårsrapporter

• art. 12 nr. 6 om offentliggjøring av flaggemeldinger

• art. 14 om utsteders flagging av egne aksjer

• art. 15 om melding ved kapitalendringer

• art. 16 om endrede rettigheter til aksjer, obligasjoner mv.

• art. 17 om informasjon til aksjonærer

• art. 18 om informasjon til långivere

Utstedere fra tredjeland som har Norge som hjemstat, skal være underlagt kravene til offentliggjøring og lagring av «regulated information», samt hjemstatskontroll, jf. art. 23 nr. 1 annet ledd.

Det vil ventelig bli fastsatt detaljerte regler til utfylling av art. 23, jf. nevnte utkast fra kommisjonen. Utvalget foreslår på denne bakgrunn en forskriftshjemmel i ny § 5-7 annet ledd hvoretter utstedere fra land utenfor EØS-området med Norge som hjemland, kan unntas fra enkelte av bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Mer konkret foreslår utvalget en forskriftshjemmel som omfatter vphl. kapittel 4 og 5, jf. lovutkastet. Med dette vil utstedere fra tredjeland kunne unntas kravene til utarbeidelse av års- og delårsrapporter, melding ved kapitalendringer, samt informasjon til aksjonærer og långivere. I tillegg vil utstedere fra tredjeland kunne unntas enkelte av flaggebestemmelsene.

Den nærmere vurderingen av om det skal gis forskrift med unntak for tredjelandsutstedere bør utestå til kommisjonens nivå-2-regulering har blitt fastsatt. Det synes imidlertid riktig å legge til grunn at unntak bare bør gis der hensynet til markedet, myndigheter og investorer blir tilstrekkelig ivaretatt av tredjelandsreguleringen, jf. «may» i art. 23. nr. 1. Videre bør det under enhver omstendighet ikke gis unntak som er videre enn angitt i direktivet.

Utvalget presiserer at utstedere fra tredjeland utenfor EØS-området som har Norge som hjemstat vil være underlagt vphl. ny § 5-12 om offentliggjøring og lagring av informasjonspliktige opplysninger. I tillegg vil den løpende informasjonsplikten etter ny § 5-1 flg. gjelde for slike utstedere.

20.3.2 Utsatt krav om års- og delårs- rapportering

Utvalget foreslår at art. 23 nr. 2 gjennomføres som ny § 5-7 første ledd. Utstederne det her er snakk om vil typisk rapportere etter USGAAP, jf. IFRS-forordningen art. 9 bokstav b). Det vises til lovutkastet.

21 Tilsyn og sanksjoner

21.1 Tilsyn

21.1.1 EØS-rett

Etter art. 24 nr. 1 skal den sentrale kompetente myndigheten med ansvar for å ivareta de forpliktelser som følger av transparencydirektivet være den samme myndighet som i prospektdirektivet art. 21 nr. 1. Medlemsstatene skal underrette kommisjonen om dette.

For utøvelse av oppgavene omhandlet i art. 24 nr. 4 bokstav h) kan medlemsstatene utnevne en annen kompetent myndighet enn den sentrale kompetente myndighet omhandlet i nr. 1.

Det følger av art. 24 nr. 2 første ledd at medlemsstatene kan tillate at deres kompetente myndighet delegerer oppgaver. En eventuell delegering av oppgaver skal vurderes fem år etter at direktivet er trådt i kraft og avvikles åtte år etter direktivikrafttredelsen. Enhver delegering av oppgaver skal skje etter en spesifikk fremgangsmåte med angivelse av de oppgaver som skal ivaretas, og betingelser for utførelsen av oppgavene.

Etter art. 24 nr. 2 annet ledd skal betingelsene for delegeringen inneholde en klausul («a clause») som forplikter enheten som får delegert oppgaver til seg, å være organisert med sikte på å unngå interessekonflikter, samt at opplysninger ikke håndteres på en måte som er urettferdig eller som forhindrer konkurranse. I alle tilfelle skal det endelige ansvar for å føre tilsyn med overholdelse av bestemmelser som følger av direktivet og gjennomføringstiltak i denne sammenheng, ligge hos den sentrale kompetente myndighet omtalt i nr. 1.

I følge av art. 24 nr. 3 skal medlemsstatene underrette kommisjonen og de kompetente myndigheter i andre medlemsstater om enhver ordning vedrørende delegering av oppgaver med angivelse av de nøyaktige betingelser for reguleringen av delegeringen.

Det følger av art. 24 nr. 4 at den kompetente myndighet skal ha nødvendige rettigheter for å utføre sine oppgaver. Art. 24 nr. 4 bokstav a)-h) oppstiller visse minstekrav til hvilken kompetanse tilsynsmyndigheten skal ha. Denne kompetansen omfatter:

Å pålegge revisorer, utstedere, innehavere aksjer og andre finansielle instrumenter, samt personer som omhandlet i art. 10 og 13, og personer som kontrollerer eller kontrolleres av dem, å fremlegge opplysninger og dokumenter.

Å pålegge utsteder å fremlegge de opplysninger som kreves etter bokstav a) for offentligheten med de midler og innen den tidsfrist som myndigheten finner nødvendig. Den kompetente myndigheten kan selv offentliggjøre slike opplysninger på eget initiativ etter å ha konsultert med utsteder, dersom utstederne eller de personer som kontrollerer eller kontrolleres av dem unnlater å gjøre dette.

Å pålegge utsteders ledelse, og innehavere av aksjer og andre finansielle instrumenter, og personer som omhandlet i art. 10 og 13, å anmelde opplysninger som kreves etter direktivet eller nasjonal lovgivning vedtatt i henhold til direktivet, og om nødvendig pålegge fremskaffelse av ytterligere opplysninger og dokumenter.

Suspendere, eller anmode de relevante regulerte markeder om å suspendere handelen med verdipapirer i maksimalt 10 dager av gangen. Dersom det foreligger velbegrunnet mistanke om overtredelse av bestemmelser i direktivet eller i nasjonal lovgivning vedtatt i overensstemmelse med dette direktivet.

Å forby omsetning på et regulert marked, hvis den finner at bestemmelsene i direktivet eller i nasjonal lovgivning, som er vedtatt i henhold til direktivet har blitt overtrådt.

Kontrollere at utsteder offentliggjør opplysninger i god tid og på en sådan måte at det garanteres faktisk og tilsvarende adgang for offentligheten i samtlige medlemsstater, hvor verdipapirene omsettes, og treffe passende tiltak («appropriate action») hvis så ikke er tilfelle.

Offentliggjøre opplysninger om at en utsteder eller innehaver av aksjer eller andre finansielle instrumenter, eller personer omhandlet i art. 10 eller 13, misligholder sine forpliktelser.

Undersøke om de opplysninger som omhandles i dette direktivet er utformet i samsvar med det relevante rapporteringsrammeverk («reporting framework») og treffe passende tiltak dersom det oppdages mislighold.

Foreta «on-site inspections» på sitt område i henhold til nasjonal lovgivning, for å sikre overholdelse av bestemmelser i direktivet og dets gjennomføringstiltak. Dersom nødvendig under nasjonal lovgivning, skal den kompetente myndigheten innhente tillatelse fra de relevante juridiske myndigheter og/eller i samarbeid med disse i forbindelse med slike inspeksjoner.

Art. 24 nr. 5 fastslår at nr. 1 - 4 ikke skal forhindre medlemsstatene fra å ha separate juridiske og administrative ordninger for «overseas European territories for whose external relations that Member State is responsible.»

Art. 24 nr. 6 fastslår at en revisor skal kunne gi opplysinger til tilsynsmyndigheten uten å bryte sin taushetsplikt overfor revisjonsklienten, og uten å risikere noe ansvar.

21.1.2 Norsk rett

Kredittilsynet er prospektmyndighet etter vphl. dagens § 5-8 sjette ledd. Kredittilsynet fører videre kontroll med at den finansielle rapporteringen til norske utstedere hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på børs eller autorisert markedsplass, er i samsvar med lov og forskift, jf. vphl. § 12-1 tredje ledd.

Flaggemeldinger skal etter vphl. § 3-2 første ledd sendes til «børsen», som offentliggjør disse etter § 3-3 tredje ledd. Kredittilsynet fører etter vphl. § 12-1 annet ledd tilsyn med blant annet flaggebestemmelsene i §§ 3-2 og 3-3 annet ledd. Kredittilsynet og Oslo Børs har inngått en avtale om markedsovervåking, herunder flagging. Mistanker om brudd på flaggeregelverket som avdekkes av børsen oversendes etter avtalen Kredittilsynet for nærmere vurdering og eventuell anmeldelse.

Det vises til utredningens kapittel 9 for så vidt gjelder Kredittilsynet og børsens kompetanse.

21.1.3 Utvalgets vurdering

21.1.3.1 Kompetent myndighet

Kredittilsynet vil være kompetent myndighet etter transparencydirektivet. Utvalget ser det ikke hensiktsmessig at tilsynets kompetanse delegeres utover den arbeidsdelingen som i dag finner sted mellom Kredittilsynet og Oslo Børs når det gjelder flaggemeldinger. Regulerte markeder må fortsatt kunne foreta kontroll av flaggemeldinger som ledd i den generelle markedsovervåkingen. Slik kontroll kan ikke ses på som delegasjon i direktivets forstand. For øvrig vises det til pkt. 14.4 om innsending og offentliggjøring av flaggemeldinger.

21.1.3.2 Tilsynsmyndighetens kompetanse

Opplysningsplikt

Kredittilsynet har i dag kompetanse til å innhente opplysninger fra utstederforetak hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på norsk regulert marked og flaggepliktige investorer, jf. vphl. §§ 12-2 og 12-2a (lovutkastet §§ 15-2 og 15-3). Etter vphl. § 12-2 kan revisor pålegges å gi opplysninger som er nødvendig for gjennomføringen av Kredittilsynets kontroll, jf. også kredittilsynsloven § 3 tredje ledd og 3a og art. 23 nr. 6. I ny § 15-2 sjette ledd foreslås en egen bestemmelse om opplysningsplikten til verdipapirforetak og regulerte markeders revisorer, jf. § 15-7 femte ledd. Utvalget legger til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav a) og b) er oppfylt.

Pålegg om å offentliggjøre tilleggsinformasjon

Kredittilsynet kan etter regnskapskontrollforskriften § 7 pålegge norske utstedere å endre sin fremtidige regnskapspraksis, korrigere feil i neste rapportering og offentliggjøre tilleggsinformasjon. Etter vphl. § 12-4 femte ledd (ny § 15-7 sjette ledd) kan pålegg om retting gis dersom noen opptrer i strid med (blant annet) flaggebestemmelsene. Pålegg kan for eksempel medføre en plikt om å offentliggjøre opplysninger. Utvalget legger til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav c) er oppfylt.

Suspendere og stryke finansielle instrumenter fra handel

Det vises til utredningens kapittel 7 og 9. Utvalget legger til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav d) og e) er oppfylt.

Kontroll med utsteders offentliggjøringsplikt

Kredittilsynet fører i medhold av vphl. § 12-1 tredje ledd ny § 15-1 tredje ledd) og regnskapskontrollforskriften, kontroll med at norske utstedere etterlever sine plikter for så vidt gjelder innholdet i den periodiske rapporteringen (års- og delårsrapporter). Børsen fører kontroll med at utstedere offentliggjør finansiell rapportering til rett tid, jf. børsforskriften kapittel 6 og 10. Kredittilsynet har det overordnede ansvaret for at utstedere etterlever sin løpende informasjonsplikt etter børsforskriften kapittel 5 og 10 (ny § 5-1 flg. i vphl.), jf. børsloven § 5-7 første ledd. Både Kredittilsynet og børsen har kompetanse til å fatte tiltak hvis utstedere ikke offentliggjør informasjonspliktige opplysninger i tide, jf. utredningen kapittel 9. Utvalget legger derved til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav f) er oppfylt.

Offentliggjøring av lovovertredelser

Offentlighetsloven og forvaltningsloven regulerer allmennhetens innsyn i Kredittilsynets saksdokumenter. Utvalget legger til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav g) er oppfylt gjennom norsk retts alminnelige regler om innsyn, jf. offentlighetsloven § 2 første ledd.

Kontroll med informasjonspliktige opplysninger

Kredittilsynet fører etter § 12-1 tredje ledd kontroll med «norske utstedere». Etter direktivet skal den norske tilsynsmyndigheten føre kontroll med utstedere som har Norge som hjemstat. Det er på bakgrunn av art. 19 og 23 nr. 2 bokstav h) nødvendig å utvide Kredittilsynets kompetanse etter vphl. § 12-1 tredje ledd (ny § 15-1 tredje ledd) til å også omfatte utenlandske utstedere som har Norge som hjemstat, jf. lovutkastet.

Kredittilsynet har etter vphl. § 12-1 annet ledd (ny § 15-1 annet ledd) kompetanse til å kontrollere flaggmeldinger fra utstedere med Norge som hjemstat.

Etter art. 23 nr. 2 bokstav h) skal tilsynsmyndigheten «examine that information referred to in this Directive» er i samsvar med det relevante rapporteringsregelverket. Passende tiltak skal fattes dersom dette ikke er tilfelle. Kontrollen etter bokstav h) kan delegeres til annet organ enn Kredittilsynet, for eksempel regulerte markeder. Opplysningene det refereres til i direktivet omfatter utstedernes løpende meldinger om kursrelevante forhold, jf. børsforskriften kapittel 5 og 10 og vphl. ny § 5-1 flg. Etter forslaget til ny § 15-1 annet ledd (som viderefører dagens § 12-1 annet ledd) fører Kredittilsynet tilsyn med verdipapirhandelloven, herunder ny § 5-1 flg. om løpende informasjonsplikt. I dag foretar børsen den operative kontrollen med løpende meldinger. Kredittilsynet har det overordnede ansvaret for denne kontrollen, jf. børsloven § 5-7 første ledd. Alvorlige overtredelser av informasjonsplikten skal etter vphl. § 12-1 fjerde ledd (ny § 15-1 fjerde ledd) meddeles Kredittilsynet av børsen. Dette gjøres i dag i begrenset grad og det normale er at børsen selv sanksjonerer overtredelser på den løpende informasjonsplikten. Klager over børsens vedtak blir behandlet av børsklagenemnden etter reglene i børsloven § 7-1 med forskrifter. Etter utvalgets syn er det ingenting i veien for at denne praksisen forutsetter, men dette fordrer en delegasjon av myndighet fra Kredittilsynet til børsen. Utvalget legger til grunn at hensiktsmessigheten av en slik delegasjon vurderes av Finansdepartementet og Kredittilsynet i forbindelse med gjennomføringen av direktivet i norsk rett.

Inspeksjoner

Det vises til utredningens kapittel 9 for så vidt gjelder Kredittilsynets adgang til bevissikring og stedlig tilsyn. Utvalget antar ikke at direktivet stiller vilkår om en generell inspeksjonsadgang. Det legges til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav i) er oppfylt.

Oversjøiske europeiske områder

Det kan i norsk rett fastsettes særskilte regler om verdipapirhandellovens anvendelse på Svalbard mv, jf. art. 23 nr. 5. Utvalget har ikke vurdert dette spørsmålet nærmere.

21.2 Sanksjoner

21.2.1 EØS-rett

Art. 28 nr. 1 fastslår at medlemsstatene skal, uten at det berører deres rett til å pålegge strafferettslige sanksjoner, sikre at det i henhold til nasjonal rett kan treffes hensiktsmessige administrative tiltak eller pålegges sivilrettslige sanksjoner overfor de ansvarlige personer i de tilfelle hvor bestemmelser vedtatt i henhold til direktivet ikke er blitt overholdt. Medlemsstatene skal sikre at disse foranstaltninger er effektive, rimelige og preventive.

Etter art. 28 nr. 2 skal medlemsstatene fastsette regler om at den kompetente myndighet kan opplyse offentligheten om hvilke tiltak eller sanksjoner som iverksettes for en gitt overtredelse av bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktiv, med mindre det vil være til alvorlig skade for finansmarkedene eller vil forvolde de involverte parter uforholdsmessig stor skade.

21.2.2 Norsk rett

Det vises til utredningens kapittel 9.

21.2.3 Utvalgets vurderinger

Det er i utredningens kapittel 9 redegjort for Kredittilsynets forslag om innføring av overtredelsesgebyr for mindre alvorlige brudd på enkelte av verdipapirhandellovens bestemmelser.

Utvalget foreslår at Kredittilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved mindre alvorlige overtredelser av flaggereglene og bestemmelsene om finansiell rapportering. Det vises til lovutkastet.

Offentlighetsloven vil regulere allmennhetens innsyn i Kredittilsynets dokumenter, herunder eventuelle vedtak om overtredelsesgebyr. Utvalget legger til grunn at dette er i samsvar med direktivet art. 28 nr. 2.

21.3 Tjenestemessig taushetsplikt

21.3.1 EØS-rett

Art. 25 nr. 1 fastslår at alle personer som er eller har vært beskjeftiget hos den kompetente myndighet og hos enheter som har fått delegert visse oppgaver til seg av den kompetente myndighet, er underlagt tjenestemessig taushetsplikt. Opplysninger som er omfattet av taushetsplikt, må ikke videreformidles til noen annen person eller myndighet med mindre det er hjemmel til det i en medlemsstats lov eller administrative bestemmelser.

I art. 25 nr. 2 er det fastslått at medlemsstatenes kompetente myndigheter skal samarbeide med hverandre på nærmere vilkår. Art. 25 nr. 4 gir regler om samarbeid med tilsynsmyndigheter i tredjeland.

Art. 25 nr. 3 fastslår at bestemmelsen i art. 25 nr. 1 ikke skal være til hinder for at de kompetente myndigheter utveksler fortrolige opplysninger seg i mellom. De opplysninger som utveksles på denne måte skal omfattes av den taushetsplikt som påhviler personer som er eller har vært beskjeftiget hos de kompetente myndigheter som mottar de aktuelle opplysninger.

21.3.2 Norsk rett

Det vises til utredningens kapittel 9 om taushetsplikten til ansatte i Kredittilsynet, samt om adgangen til å utveksle opplysninger med andre tilsynsmyndigheter.

Børsloven § 3-6 fastslår at tillitsvalgte, ansatte og revisor ved børsen plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til det som de i sitt arbeid får vite om andres forretningsmessige eller personlige forhold hvis ikke annet følger av denne eller annen lov. Vedkommende må heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger ved ervervsvirksomhet eller ved kjøp og salg av finansielle instrumenter. Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13a til 13e får tilsvarende anvendelse. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjenesten eller vervet. Taushetsplikt etter børsloven § 3-6 første og annet ledd er ikke til hinder for at opplysninger gis tilsynsmyndighetene, jf. bestemmelsens tredje ledd. Bestemmelsens fjerde ledd fastslår at departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak kan gjøre unntak fra taushetsplikten overfor annen børs, verdipapirregister, oppgjørssentral, autorisert markedsplass og utenlandske tilsynsmyndigheter.

21.3.3 Utvalgets vurdering

Norsk rett oppfyller kravene i art. 25 for så vidt gjelder taushetsplikt. Det er ikke nødvendig å gjennomføre bestemmelsene om tilsynssamarbeid særskilt ettersom dette vil være folkerettslige forpliktelser for Norge.

21.4 Vertstatens tiltak ved utsteders eller verdipapirinnehavers mislighold av forpliktelser

21.4.1 EØS-rett

Art. 26 nr. 1 fastslår at når den kompetente myndighet i vertstaten finner at utstederen eller innehaver av aksjer eller andre finansielle instrumenter har begått uregelmessigheter, eller har overtrådt sine forpliktelser, skal den forelegge saken for hjemstatens kompetente myndighet.

Art. 26 nr. 2 fastslår at hvis utstederen på tross av de forholdsregler som hjemstatens kompetente myndighet har truffet, eller fordi sådanne forholdsregler viser seg uhensiktsmessige, fortsetter overtredelsen av de aktuelle lover eller bestemmelser, skal vertstatens kompetente myndighet, etter å ha underrettet hjemstatens kompetente myndighet, treffe de hensiktsmessige tiltak for å beskytte investorene i overensstemmelse med art. 3 nr. 2.

21.4.2 Norsk rett

Norsk rett har ingen bestemmelse som tilsvarer art. 26.

21.4.3 Utvalgets vurdering

Det er etter utvalgets vurdering ikke nødvendig å gjennomføre art. 26 nr. 1 særskilt. Kredittilsynet vil i vertstatstilfellene kunne fatte tiltak som nevnt i art. 26 nr. 2. Vertstatsutstedere vel etter norsk lov være pålagt å følge hjemstatens regulering, jf. lovutkastet til ny §§ 4-2 tredje ledd annet punktum og 5-4 tredje ledd. Tiltak vil eventuelt fattes i medhold av vphl. ny § 15-7 sjette ledd (dagens § 12-4 femte ledd).

22 Domstolsprøvelse

22.1 EØS-rett

Art. 29 fastslår at medlemsstatene skal sikre at alle beslutninger som treffes i henhold til lover eller forskrifter som er vedtatt i henhold til direktivet skal kunne prøves for domstolene.

22.2 Norsk rett

Kredittilsynets beslutninger som retter seg mot en part vil være forvaltningsrettslige enkeltvedtak som kan påklages til Finansdepartementet (eller annet klageorgan). Endelige vedtak kan bringes inn for retten etter tvistemållovens regler. Børsens avgjørelser som nevnt i børslovens § 5-14 kan klages inn for børsklagenemnda, jf. børsloven § 7-1. Søksmål mot vedtak som omhandlet i § 5-14 kan i utgangspunktet ikke reises før klageadgangen er utnyttet, jf. børsforskriften § 7-3 første ledd første punktum. Klagenemnda kan imidlertid i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelsen. Andre beslutninger som treffes av børs eller autorisert markedsplass vil kunne prøves for domstolene med grunnlag i alminnelige prosessrettslige regler.

22.3 Utvalgets vurdering

Direktivet stiller krav om at beslutninger som treffes etter bestemmelser fastsatt i henhold til direktivet skal kunne prøves for domstolene. Utvalget legger til grunn at gjeldende regler, som foreslås videreført, oppfyller direktivets krav.

23 Økonomiske og administrative konsekvenser

23.1 Økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene

Myndighetene vil måtte sørge for at det etableres systemer for mottak, oppbevaring og utveksling av transaksjonsrapporter etter MiFiD, jf. utredningen pkt 4.8.3. Tilsvarende gjelder såkalt Central Storage Mechanism for børsmeldinger, periodisk rapportering mv. etter transparencydirektivet. Utvalget går ikke detaljert inn på hvilke løsninger som bør velges for dette fordi de nærmere reglene om dette vil finnes i nivå 2 som ikke er vedtatt når utvalget sluttfører sitt arbeid. Kostnadene antas å ville bli betydelige. Etter utvalgets oppfatning bør det søkes kostnadseffektive løsninger enten gjennom å bygge på etablerte systemer og eller ved samarbeid med andre markeder. Dersom dette skal finansieres på samme måte som Kredittilsynets virksomhet forøvrig, vil det være ved utligning på de relevante tilsynsobjektene, dvs. verdipapirforetakene og regulerte markeder, herunder børser.

Etter forslaget blir enkelte nye investeringstjenester konsesjonspliktige, noe som innebærer at en rekke nye foretak må søke konsesjon. Dette gjelder blant annet investeringsrådgivere, ordreformidlere og varederivatmeglere. Utvalget viser til at behandling av konsesjonssøknader er tid- og ressurskrevende, og vil således føre til flere oppgaver for konsesjonsmyndighetene (Finansdepartementet og Kredittilsynet). Videre vil antall foretak under tilsyn øke betydelig, hvilket vil øke omfanget av Kredittilsynets tilsynsoppgaver. Forvaltningen av et nytt og mer omfattende regelverk vil på selvstendig grunnlag medføre økt ressursbehov. Utvalget legger til grunn at det må påregnes omfattende opplæring/informasjonsvirksomhet både internt og eksternt om nytt regelverk.

Etter forslaget skal hjemstatens tilsynsmyndigheter, det vil i norsk sammenheng si Kredittilsynet, føre lister over blant annet tilknyttede agenter og regulerte markeder. Slike lister skal opprettes og opprettholdes, og sendes andre EØS-stater og Kommisjonen. Videre skal hjemstatens tilsynsmyndigheter notifisere andre tilsynsmyndigheter ved suspensjon/stryking, og være kontaktpunkt. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil kunne medføre et mer omfattende samarbeid med andre tilsynsmyndigheter.

Det er i utredningen foreslått en rekke forskriftshjemler. Utarbeidelse og forvaltning av slike forskrifter vil legge beslag på ressurser hos blant annet relevante myndigheter.

23.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for private aktører

For verdipapirforetakene vil implementeringen og etterlevelsen av enkelte av de nye lovbestemmelsene bli ressurskrevende. Dette gjelder både for foretak som blir konsesjonspliktige som følge av at lovens anvendelsesområde utvides, men også for de foretakene som har konsesjon etter gjeldende lovgivning. De nye konsesjonspliktige verdipapirforetakene må gjennom en prosess med konsesjonssøknad hvilket er en omfattende prosess. Verdipapirforetakene må inngå nye avtaler med sine kunder og får dessuten nye løpende dokumentasjonskrav i forhold til kundene. Rapporteringsplikten på transaksjoner blir også mer omfattende. Dette stiller strenge krav til interne kontrollmekanismer og betyr en ytterligere oppbygging av verdipapirforetaks internkontroll og compliance. Totalt sett må verdipapirforetakene forvente at implementeringen av regelverket og oppfølgningen av nye krav innebærer betydelige kostnader.

For børser og regulerte markeder vil gjennomføringen av MiFID kunne medføre økt konkurranse. Verdipapirbørser vil kunne få konkurranse når det gjelder salg av kursinformasjon fra blant annet informasjonsdistributørene og fra verdipapirforetakene. Transparencydirektivet åpner for tilsvarende konkurranse hva gjelder børsmeldinger som ikke lenger må offentliggjøres gjennom børsen. Ved at aksjetransaksjoner gjort utenom børs ikke lenger trenger rapporteres til børsen, er det også en risiko for økt fragmentering og svakere prisbilde for investorer som handler på børsen. Børsen vil også måtte finne andre metoder for å innhente kursinformasjon til overvåkningsformål. Den økte harmonisering og nedbygging av grensehindre kan imidlertid bidra til økt aktivitet på børsen.

Som nevnt medfører forslaget konsesjonsplikt for enkelte nye typer investeringstjenester. Dette innebærer at en rekke foretak må søke konsesjon, blant annet MHF, investeringsrådgivning, formidling og kraftmeglere.

Virkeområdet for EØS-konsesjon vil med direktivgjennomføringen utvides, noe som betyr at flere foretak vil ha anledning til å yte grenseoverskridende investeringstjenester. I tillegg vil EØS-konsesjonen effektiviseres gjennom mer likeartede regler i EØS-området.

For utstedere kan gjennomføring av transparencydirektivet medføre noe skjerpede og mer omfattende rapporteringskrav. En harmonisering av rapporteringsformat i EØS-området og hjemstatstilsyn vil imidlertid kunne senke terskelen for å henvende seg til kapitalmarkedet i EØS-området og således bidra til å lette kapitaltilgangen for næringslivet.

MiFID medfører en utvidelse av felleskapsrettens regler om investorbeskyttelse, noe som også vil kunne senke terskelen for grenseoverskridende investeringer.

24 Merknader til de enkelte bestemmelser

24.1 Lov om verdipapirhandel

Til § 1-1

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 1-1.

Til § 1-2

Bestemmelsen angir lovens virkeområde og er lik gjeldende § 1 i børsloven. Det vises til utredningen pkt. 6.2.

Til § 1-3

Bestemmelsen åpner for at departementet i forskrift kan fastsette at enkelte av lovens bestemmelser ikke skal gjelde for visse verdipapirforetak. Bestemmelsen legger til rette for å benytte unntaksadgangen i direktivet art. 3.

I tråd med direktivets krav forutsettes det i § 1-3 nr. 1 til 3 at forskriften bare skal kunne gjelde verdipapirforetak som ikke besitter klientmidler, kun driver investeringsrådgivning og/eller mottak og formidling av ordre vedrørende omsettelige verdipapirer og verdipapirfondsandeler, bare formidler ordre til verdipapirforetak eller kredittinstitusjon med adgang til å yte slike investeringstjenester i Norge, samt til forvaltningsselskap for verdipapirfond med adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.9.

Til § 1-4

Bestemmelsen åpner for at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak kan unnta kredittinstitusjoner fra lovens bestemmelser. Forslaget har sammenheng med at kredittinstitusjoner også er underlagt en omfattende regulering i banklovgivningen, og er gjenstand for særskilte EØS-regler gjennom direktiv 2000/12/EF (bankdirektivet), jf. også MiFID art. 1 nr. 2.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.6.

Til § 2-1

Bestemmelsen definerer hva som skal anses som investeringstjenester og tilknyttede tjenester, og svarer til direktivets definisjoner av det samme i art. 4 nr. 1 pkt. 2 og 3, jf. direktivets vedlegg I del A og B.

Første ledd definerer investeringstjenestene. Nytt i forhold til gjeldende vphl. § 1-2 første ledd er blant annet at definisjonen omfatter de opplistede tjenestene uavhengig av om de ytes på forretningsmessig basis eller ikke. Det er likevel fortsatt slik at det bare er yting av investeringstjenester på forretningsmessig basis som krever tillatelse, jf. lovutkastet § 2-3 og § 9-1.

Det er videre nytt at mottak og formidling av ordre, samt utførelse av ordre er delt i to separate tjenester, jf. nr. 1 og 2. Dette er i tråd med direktivets systematikk. Etter gjeldende rett er mottak, formidling og utførelse én tjenesteklasse, jf. vphl. § 1-2 første ledd nr. 1.

Første ledd nr. 3 og 4 er en videreføring av dagens vphl. § 1-2 første ledd nr. 2 og 3, og svarer til direktivet vedlegg I del A nr. 3 og 4.

Første ledd nr. 5 innebærer i tråd med direktivets krav at investeringsrådgivning blir en egen investeringstjeneste som fordrer tillatelse, jf. direktivet vedlegg I del A nr. 5. Investeringsrådgivning er i dag kun en tilknyttet tjeneste, jf. § 8-1 første ledd nr. 5. Investeringsrådgivning defineres nærmere i lovutkastet § 2-6 første ledd. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.3.2.

Første ledd nr. 6 omfatter tjenester i form av plassering av offentlige tilbud som nevnt i kapittel 6, plassering av emisjoner, samt garantistillelse for fulltegning av emisjoner eller tilbud om kjøp av finansielle instrumenter. Forslaget svarer til direktivet vedlegg I del A nr. 6 og 7. En endring i forhold til gjeldende rett er at det nå kun er plassering av offentlige tilbud som kobles opp mot prospektreglene, sml. vphl. § 1-2 første ledd nr. 4. Denne koblingen fremgår ikke eksplisitt av direktivet, men foreslås for å oppnå en rettsteknisk enkel sondring mellom plassering (nr. 6) og mottak, formidling og utførelse av ordre (nr. 1 og 2). Etter forslaget vil plassering av emisjoner, samt garantistillelse for fulltegning av emisjoner eller tilbud om kjøp av finansielle instrumenter, være omfattet av første ledd nr. 6 uavhengig av reglene om prospektplikt. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.3.4.

Første ledd nr. 7 innebærer i tråd med direktivets krav at drift av multilateral handelsfasilitet (MHF) blir en egen investeringstjeneste som fordrer særskilt tillatelse, jf. direktivet vedlegg I del A nr. 5. Med multilateral handelsfasilitet (MHF) menes et multilateralt system der det legges til rette for omsetning av finansielle instrumenter i samsvar med ufravikelige regler og kravene fastsatt i dette lovutkastet med forskrifter, jf. definisjonen i lovutkastet § 2-5 og spesialmerknadene til denne. Etter gjeldende rett vil drift av MHF fordre tillatelse for mottak, formidling og utførelse av ordre, eventuelt tillatelse som regulert marked etter børsloven. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.3.4 med videre henvisninger.

For øvrig foreslår utvalget å sløyfe markeds­føring som egen investeringstjeneste, sml. gjeldende vphl. § 1-2 første ledd nr. 5. Se nærmere om dette i utredningen pkt. 2.3.5.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.3.

Annet ledd definerer de tilknyttede tjenestene i samsvar med direktivet vedlegg I del B. Nytt i forhold til gjeldende rett er at kredittgivning tas inn som en tilknyttet tjeneste, jf. annet ledd nr. 2. Se nærmere lovutkastet § 9-6 og omtalen av denne bestemmelsen. Videre er det nytt at investeringsrådgivning og boksutleie er tatt ut av definisjonen. Nytt er også at utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalinger, finansielle analyser og andre former for generelle anbefalinger vedrørende transaksjoner i finansielle instrumenter tas med i opplistingen, jf. annet ledd nr. 5. En annen ny tilknyttet tjeneste er tjenester i tilknytning til underliggende til varederivater og derivater som nevnt i § 2-2 femte ledd nr. 5, når disse tjenestene har sammenheng med investeringstjenester eller tilknyttede tjenester, jf. annet ledd nr. 7. Den øvrige opplistingen er ellers noe omredigert i forhold til gjeldende § 8-1 første ledd.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.4.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om hva som skal anses som investeringstjenester og tilknyttede tjenester etter første og annet ledd. Slik forskrift kan blant annet være aktuell på bakgrunn av de utfyllende kommisjonsrettsaktene til direktivet.

Til § 2-2

Første ledd definerer hva som skal anses som finansielle instrumenter etter lovutkastet.

Nytt i forhold til gjeldende vphl. § 1-2 annet ledd er at andeler i kommandittselskaper og ansvarlige selskaper omfattes, jf. lovutkastet § 2-2 første ledd nr. 2. Etter gjeldende rett er ikke slike andeler betraktet som finansielle instrumenter. Se nærmere utredningen pkt. 2.5.2.

Det er også nytt at derivater er nevnt generelt i første ledd nr. 5, med en nærmere definisjon i femte ledd, se nedenfor.

Første ledd , med de utfyllende definisjonene i de påfølgende ledd, gjennomfører definisjonen av finansielle instrumenter i direktivet art. 4 nr. 1 pkt. 17, jf. vedlegg I del C. Andeler i kommandittselskaper og ansvarlige selskaper kommer i tillegg, jf. utredningen pkt. 2.5.2.

Annet ledd definerer omsettelige verdipapirer som de klasser av verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, med en nærmere angivelse av hvilke verdipapirer dette gjelder i annet ledd nr. 1 til 3. Annet ledd svarer til definisjonen i direktivet art. 4 nr. 1 pkt. 18, og er på mange punkter i tråd med gjeldende vphl. § 1-2 tredje ledd. Lovutkastet annet ledd nr. 3 er en utvidelse i forhold til gjeldende rett, jf. utredningen pkt. 2.5.2.

Tredje ledd definerer verdipapirfondsandeler som andeler i fond som nevnt i verdipapirfondloven § 1–2 første ledd nr. 1 og verdipapirer som kan sidestilles med slike andeler. Verdipapirfondsandeler er ikke definert i gjeldende vphl. § 1-2. Det vises til utredningen pkt. 2.5.4.

Fjerde ledd definerer pengemarkedsinstrumenter som de klasser av instrumenter som normalt omsettes i pengemarkedet, slik som sertifikater og innskuddsbevis. Definisjonen svarer i det vesentlige til direktivet art. 4 nr. 1 pkt. 19. Pengemarkedsinstrumenter er ikke definert i gjeldende vphl. § 1-2. Det vises til omtalen i utredningen pkt. 2.5.3.

Femte ledd definerer derivater i samsvar med definisjonen i direktivet vedlegg I del C nr. 4 til 10. Definisjonen er noe mer detaljert og annerledes bygget opp i forhold til gjeldende vphl. § 1-2 annet ledd nr. 4 til 8 og fjerde ledd. Utvalget antar at de derivater som omfattes etter gjeldende rett, også vil omfattes etter forslaget.

Når det gjelder uttrykket «verdipapirer» i femte ledd nr. 1, antar utvalget at dette må forstås i overensstemmelse med definisjonen i § 2-2 annet ledd med unntak av vilkåret om omsettelighet på kapitalmarkedet

Femte ledd omfatter også andre derivater enn de som omfattes etter gjeldende rett. Dette gjelder for eksempel kredittderivater, jf. femte ledd nr. 3. Femte ledd nr. 5 er en «sekkepost» som omfatter alle derivater som ikke ellers er regnet opp, men som har de samme karakteristika som andre finansielle derivatkontrakter. I prinsippet omfattes derivater med ethvert underliggende, også tjenester mv., forutsatt at det har de samme karakteristika som andre finansielle derivatkontrakter, se nærmere direktivet vedlegg I del C nr. 10. For en nærmere redegjørelse for hvilke derivater som omfattes som finansielle instrumenter vises til utredningen pkt. 2.5.5 til 2.5.11.

Etter sjette ledd kan departementet gi nærmere forskrifter om hva som skal anses som finansielle instrumenter.

Det vises til utredningen pkt. 2.5.

Til § 2-3

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 1-3 med tillegg av «på forretningsmessig basis» i første ledd. I MiFID er vilkåret del av definisjonen av verdipapirforetak, jf. art. 4 nr. 1. Gjeldende norsk rett har vilkåret som del av investeringstjenestebegrepet, jf. dagens § 1-2 første ledd. Det vises til utredningen pkt. 2.2.3.

Til § 2-4

Bestemmelsen definerer hva som menes med regulert marked. Med regulert marked menes foretak som nevnt i lov om regulerte markeder («børsloven») § 1-3 første ledd. Det vises til utredningen pkt. 6.2.

Til § 2-5

Første ledd definerer hva som menes med multilateral handelsfasilitet (MHF). Med MHF menes et multilateralt system der det legges til rette for omsetning av finansielle instrumenter i samsvar med ufravikelige regler og kravene fastsatt i denne lov med forskrifter.

Ifølge annet ledd kan verdipapirforetak og regulert marked drive MHF, jf. §§ 9-1 og 9-5.

Tredje ledd bestemmer at MHF ikke kan drives i medhold av tillatelse etter lov om regulerte markeder.

Det vises til utredningen pkt. 8.3.

Til § 2-6

Bestemmelsen gir definisjoner av hva som menes med investeringsrådgivning, prisstiller (market-maker), tilknyttet agent og systematisk internaliserer i denne loven.

Til § 2-7

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 1-4.

Til § 2-8

Henvisningen i bestemmelsen er rettet som følge av ny verdipapirhandellov. Bestemmelsen for øvrig er en videreføring av gjeldende vphl. § 1-5.

Til § 3-1

Første ledd viderefører gjeldende vphl. § 2-1 første ledd. Henvisningen er rettet slik at kapittelet nå gjelder for finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk regulert marked, jf. tredje ledd. Bestemmelsen er omtalt i Ot.prp. nr. 12 (2004-2005).

Annet ledd viderefører gjeldende vphl. § 2-1 annet ledd.

I tredje ledd er henvisningen til «regulert marked», endret til marked som definert i MiFID (direktiv 2004/39/EØF) art. 4 nr. 14.

I fjerde ledd er bestemmelsene i §§ 3-3, 3-4, 3-7 og 3-8 gjort tilsvarende gjeldende for finansielle instrumenter som omsettes på norsk MHF. Det vises til utredningen pkt. 8.4.3.5.

Til §§ 3-2 til 3-13

Bestemmelsene viderefører vphl. § 2-2 til § 2-13. Bestemmelsene er omtalt i Ot.prp. nr. 12 (2004-2005).

Til § 4-1

Bestemmelsen viderefører vphl. § 3-1. I bestemmelsen er «børs og autorisert markedsplass» erstattet med «regulert marked».

Til § 4-2

Bestemmelsen er dels en videreføring av gjeldende rett og dels en gjennomføring av transparencydirektivet art. 9 flg. Bestemmelsens virkeområde er noe annet enn dagens § 3-2, jf. nedenfor.

Etter første ledd gjelder § 4-2 for aksjer opptatt til handel på regulert marked i en utsteder med Norge som hjemstat. Hjemstat er nærmere definert i femte ledd.

Annet ledd fastsetter flaggeplikt ved visse erverv, avhendelser og andre omstendigheter. Hvis en aksjeeiers eller annen persons andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer, når opp til, overstiger eller faller under 5 %, 10 %, 15 %, 20 %, 25 %, 1/3, 50 %, 2/3, og 90 % av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene som følge av erverv, avhendelse eller annen omstendighet, skal vedkommende flagge ved å gi melding til utstederen og til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker.

Etter tredje ledd er «annen omstendighet» for eksempel en begivenhet som endrer stemmerettsfordelingen, etablering av konsernforhold, bortfall av rettigheter til aksjer på annen måte enn utøvelse og inngåelse av avtale om samarbeid som nevnt i § 2-7 nr. 5 .

Etter fjerde ledd skal innlån av aksjer og tilbakelevering av aksjer til utlåner regnes som erverv og avhendelse i forhold til § 4-2. Dette er i tråd med gjeldende rett.

I følge femte ledd skal Norge være å anse som hjemstat for utstedere som nevnt i § 5-4 første og annet ledd. Der Norge er vertstat for en utsteder, gjelder hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i denne bestemmelse og § 4-3 annet til femte ledd. Vertstat er definert i § 5-4 tredje ledd.

Melding etter § 4-2 skal gis så raskt som mulig etter at avtale om erverv eller avhendelse er inngått, eller vedkommende blir kjent eller burde ha blitt kjent med annen omstendighet som fører til at vedkommende når, passerer eller faller under en terskel i første ledd, jf. sjette ledd.

Syvende ledd viderefører gjeldende § 3-2 tredje ledd. Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende rettigheter.

Åttende ledd har regler om konsolidering. Like med vedkommendes egne aksjer eller rettigheter til aksjer, regnes aksjer eller rettigheter til aksjer som eies eller i tilfelle erverves eller avhendes av nærstående som nevnt i § 2-7, samt stemmerettigheter vedkommende kan utøve etter fullmakt når det ikke foreligger særlige instrukser fra aksjeeieren.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om flagging, unntak fra reglene i denne paragrafen og regler om konsolidering av eierandeler, jf. niende ledd .

Etter tiende ledd gjelder flaggebestemmelsen tilsvarende for grunnfondsbevis. Første til niende ledd gjelder derimot ikke for handler foretatt av EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank i en kortvarig periode under forutsetning av at aksjenes stemmerett ikke benyttes.

Det vises til utredningen pkt. 14.1.

Til § 4-3

Første ledd er en videreføring av gjeldende § 3-3 første ledd.

I annet ledd er det foreslått en forskriftshjemmel for nærmere regler om innholdet av flaggemeldinger.

Etter tredje ledd skal Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker offentliggjøre meldinger etter § 4-3. Dette er en endring i forhold til dagens § 3-3 hvoretter vedkommende børs og autoriserte markedsplass skal stå for offentliggjøringen. Meldinger skal offentliggjøres på en måte som angitt i § 5-12. Tredje ledd annet punktum er en videreføring av gjeldende § 3-3 tredje ledd annet punktum.

Etter fjerde ledd kan flaggemeldinger gis på norsk eller engelsk.

Det vises til utredningen pkt. 14.3.

Til § 5-1

Bestemmelsen fastslår at §§ 5-2 og 5-3 gjelder for utstedere hvis finansielle instrumenter er eller er søkt opptatt til handel på norsk regulert marked. Det vises til utredningen pkt. 12.3.

Til § 5-2

Bestemmelsen er en videreføring av børsforskriften §§ 5-2 og 10-2. Dagens bestemmelser gjelder for hhv. «selskapet» og «låntager». Den nye bestemmelsen gjelder generelt for «utsteder». Dette er i tråd med markedsmisbruksdirektivet art. 6. Det vises til utredningen pkt. 11.3.

Til § 5-3

Bestemmelsen er en videreføring av børsforskriften §§ 5-3 og 10-3.

Til § 5-4

Bestemmelsen gir regler om virkeområde og gjennomfører transparencydirektivet art. 2 nr. 1 bokstav i) og j).

Etter første ledd gjelder §§ 5-5 til 5-11 for utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked.

Annet ledd definerer hjemstat i tråd med transparencydirektivet. Norge er hjemstat for norske utstedere av aksjer, gjeldsinstrumenter hvis pålydende pr. enhet er mindre enn 1000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta og utstedere fra land utenfor EØS som er forpliktet til å registrere opplysninger i medhold § 5-11 første ledd. Norge er i tillegg hjemstat for utsteder som ikke omfattes av forrige punktum såfremt utstederen:

1. har valgt Norge som hjemstat, og

2. er fra et EØS-land og dennes omsettelige verdipapirer er tatt opp til handel på et regulert marked.

Slik utsteder må enten være norsk eller ha sine omsettelige verdipapirer opptatt til handel på norsk regulert marked. Valget av Norge som hjemstat skal gjelde i minst tre år med mindre de omsettelige verdipapirene ikke lenger er opptatt til handel på et regulert marked.

Tredje ledd har regler om vertstatstilfellene. Utstedere med Norge som vertstat skal følge hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i §§ 5-5 til 5-11. Norge er vertstat for utstedere med annet EØS-land som hjemstat hvis verdipapirer er opptatt til handel på norsk regulert marked.

Etter fjerde ledd gjelder ikke §§ 5-5 til 5-11 for stat, regional eller lokal myndighet i stat, internasjonalt offentlig organ eller organisasjon som minst en EØS-stat er medlem i, EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank. §§ 5-5 til 5-11 gjelder heller ikke for utsteder som bare utsteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 50 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, samt for utstedere av verdipapirfond. Departementet kan i forskrift gjøre ytterligere unntak fra §§ 5-5 til 5-11, samt gi regler om lovens anvendelse for verdipapirfond.

Etter femte ledd gjelder §§ 5-5 til 5-14 tilsvarende for grunnfondsbevis så langt de passer dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse.

Det vises til utredningen kapittel 12.

Til § 5-5

Bestemmelsen gjennomfører transparencydirektivet art. 4 og erstatter regler i børsforskriften kapittel 6 og 10. Utstedere med Norge som hjemstat skal etter bestemmelsen avlegge og offentliggjøre «årsrapport» som angitt. Det vil bli gitt forskrift i medhold av § 5-5.

Etter første ledd skal utsteder avlegge årsrapport i henhold til regnskapslovgivningen, samt bestemmelser fastsatt i og i medhold av denne lov.

Annet ledd inneholder de nærmere kravene til årsrapporten. Årsrapporten skal inneholde styrets forslag til årsregnskap som skal være revidert, styrets forslag til årsberetning og erklæring fra personer ansvarlig for regnskapsavleggelsen. Regnskapspliktige etter regnskapsloven behøver ikke utarbeide erklæring som nevnt i annet ledd nr. 3 på grunn av blant annet regnskapslovens regler om årsberetning. Utenlandske utstedere med Norge som hjemstat må som utgangspunkt utarbeide slik erklæring.

Når § 5-5 annet ledd angir at det er styret som skal avgi forslag til regnskap og forslag til årsberetning er dette i samsvar med norsk selskaps- og regnskapsrett. Direktivet er imidlertid ikke like spesifikt og viser blant annet til «management report» i art 4 nr. 2, og «interim management report» i art 5 nr. 2 for så vidt gjelder halvårsrapport. Dette innebærer at det er det aktuelle organ etter bakgrunnsretten i selskapets hjemstat som normalt skal vedta slike rapporter.

Etter tredje ledd skal årsrapport og revisjonsberetning offentliggjøres sammen etter reglene i § 5-12 senest fire måneder etter regnskapsårets utgang. Utsteder skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst fem år.

Fjerde og femte ledd er en videreføring av børsforskriften § 6-5 annet og tredje ledd første punktum, jf. § 10-11 tredje ledd.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innhold, avleggelse og offentliggjøring av årsrapport, jf. sjette ledd .

Det vises til utredningen pkt. 13.1.

Til § 5-6

Bestemmelsen gjennomfører transparencydirektivet art. 5. Det er ikke nødvendig å implementere direktivets art. 6 som følge av bestemmelsen. Utstedere med Norge som hjemstat vil etter § 5-6 ha plikt til å avlegge delårsrapporter. Låntagere kan som i dag avlegge halvårsrapporter. § 5-6 erstatter regler i børsforskriften kapittel 6 og 10. Det vil bli gitt forskrift i medhold av § 5-6. Det vises til merknad til § 5-5 annet ledd ovenfor om tolkning av kravet om at styret skal avgi delårsrapporten forsåvidt gjelder utenlandske selskaper og andre utstedere der andre organer er tillagt slike funksjoner.

Det vises til utredningen pkt. 13.2 og 13.3.

Til § 5-7

Bestemmelsen gjennomfører transparencydirektivet art. 23 om utstedere fra tredjeland. Det vil bli gitt nærmere regler i forskrift om utstedere fra land utenfor EØS. Det vises til utredningen kapittel 20.

Til § 5-8

Bestemmelsen omhandler endringer i aksjekapitalen, rettigheter til aksjer, lån og vedtekter. § 5-8 gjennomfører transparencydirektivet art. 15, 16 og 19 nr. 1 annet ledd.

Etter første ledd skal aksjeutsteder straks offentliggjøre endring i rettighetene til utsteders aksjer, herunder endringer i tilknyttede finansielle instrumenter utstedt av selskapet.

Etter annet ledd skal aksjeutsteder senest ved utgangen av hver måned det finner sted en aksjekapital- eller stemmerettsendring offentliggjøre en oversikt over aksjekapitalen og antall stemmer i selskapet.

I følge tredje ledd skal annen utsteder enn aksjeutsteder straks offentliggjøre endring i rettighetene knyttet til utsteders omsettelige verdipapirer, herunder endrede vilkår eller betingelser som indirekte kan påvirke innehaverens rettsstilling, i sær som følge av endrede lånebetingelser eller rente.

Etter fjerde ledd skal utsteder hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et norsk regulert marked skal straks offentliggjøre utstedelsen av nye lån, herunder eventuelle garantier eller sikkerheter stilt i denne forbindelse. Bestemmelsen gjelder også utstedere som nevnt i § 5-4 fjerde ledd. Denne bestemmelsen gjelder derimot ikke for offentlige internasjonale organ der minst en EØS-stat er medlem.

Femte ledd har regler om offentliggjøring. Opplysninger nevnt i første til fjerde ledd skal offentliggjøres etter § 5-12.

Etter sjette ledd skal utsteder som har til hensikt å endre sine vedtekter, sende forslag om endringer til Kredittilsynet og vedkommende regulerte marked. Oversendelse skal skje elektronisk og senest finne sted samme dag som innkalling til generalforsamling der forslaget skal behandles.

Det vises til utredningen kapittel 17.

Til § 5-9

Bestemmelsen gjennomfører transparencydirektivet art. 17. Det er i § 5-9 gitt regler om aksjeutstederes opplysningsplikt overfor aksjeeiere.

Etter første ledd skal aksjeutsteder sørge for at fasiliteter og opplysninger som er nødvendig for at aksjeeierne skal kunne utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge, samt at dataintegriteten ivaretas.

Aksjeutsteder skal i innkalling til generalforsamling oppgi antall aksjer og stemmerettigheter, samt gi opplysninger om rettighetene til aksjeeierne, jf. annet ledd .

Fullmakt til å stemme skal vedlegges innkallingen til generalforsamling, jf. tredje ledd.

Etter fjerde ledd skal aksjeutsteder utpeke foretak med tillatelse etter finansierings­virksomhets­loven, verdipapirforetak eller finansinstitusjon som sin representant. Aksjeeier har rett til å utøve sine økonomiske rettigheter gjennom representanten. Finansinstitusjon er ikke nærmere definert verken i direktivet eller verdipapirhandelloven.

Aksjeutsteder skal offentliggjøre opplysninger om tildeling og utbetaling av utbytte, samt om utstedelse av nye aksjer, herunder eventuelle ordninger for tildeling, tegning, annullering og konvertering, jf. femte ledd .

Det er i sjette ledd gitt regler om elektronisk kommunikasjon med aksjeeiere. Bestemmelsene tilsvarer allmennaksjeloven § 18-5.

Etter syvende ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om informasjon til aksjeeier.

Det vises til utredningen pkt. 16.1.

Til § 5-10

Bestemmelsen gjennomfører transparencydirektivet art. 18 som langt på vei tilsvarer art. 17. Det vises til utredningen pkt. 16.2 og omtalen av § 5-9.

Til § 5-11

Bestemmelsens erstatter børsforskriften § 5-2 siste ledd som gjennomføring av prospektdirektivet art. 10.

Gjeldende bestemmelse er ikke helt dekkende i forhold til direktivets ordlyd. Blant annet gjør plasseringen i børsforskriftens aksjedel det tvilsomt om direktivets krav også gjelder for andre verdipapirer, for eksempel obligasjoner. Bestemmelsen skal dessuten gjelde utstedere notert på regulert marked som ikke er børs. Dagens bestemmelse angir heller ikke fullstendige innholdskrav til oversikten.

Etter første ledd i § 5-11 skal utsteder minst årlig utarbeide en oversikt over all informasjon den på bakgrunn av rettslige forpliktelser har gjort tilgjengelig for allmennheten de siste 12. måneder. I oversikten skal angis hvor informasjonen det er henvist til er tilgjengelig. Oversikten skal sendes prospektmyndigheten etter at årsregnskapet er offentliggjort og offentliggjøres etter nærmere regler fastsatt i forskrift. Henvisningen til forskrift viser til Finansdepartementets forskrift 9. desember 2005 nr 1422 om opplysninger i prospekter § 1, hvor det heter at forordning (EF) nr 809/2004 gjelder som forskrift. Bestemmelser om offentliggjøring av den årlige oversikten finnes i forordningen art. 27.

§ 5-11 får ikke anvendelse på utsteder av ikke-aksjerelaterte verdipapirer med pålydende pr. enhet på minst 50.000 euro, jf. annet ledd.

Til § 5-12

Bestemmelsen gir regler om offentliggjøring, lagring og innsending av informasjonspliktige opplysninger, jf. transparencydirektivet art. 21. Med § 5-12 oppheves børsforskriften § 23-2.

Etter første ledd skal utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, offentliggjøre opplysninger etter verdipapirhandelloven på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Offentliggjøringen skal skje uten kostnad for eierne og potensielle eiere av de omsettelige verdipapirene og i rimelig grad sikre tilgang til opplysningene i EØS-området. Opplysningene skal i tillegg sendes elektronisk til vedkommende regulerte marked som skal oppbevare disse på betryggende vis. Offentliggjøring kan etter avtale fortsatt skje gjennom børsens systemer.

Etter annet ledd skal årsrapport og delårsrapporter sendes Kredittilsynet elektronisk samtidig som offentliggjøring skjer. Departementet kan fastsette nærmere regler om slik innsendelse.

Tredje ledd viderefører børsforskriften § 23-2 fjerde ledd. Etter bestemmelsen kan opplysninger som er fortrolige eller hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet, forholdet til fremmede stater eller landets forsvar, ikke offentliggjøres.

I fjerde ledd er det gitt regler som gjennomfører transparencydirektivet art. 21 nr. 3. Første ledd første og annet punktum, samt annet ledd gjelder for utstedere med Norge som hjem- og vertstat, jf. § 5-4. For utstedere med Norge som vertstat gjelder nevnte bestemmelser likevel bare der opptak til handel kun finner sted på norsk regulert marked. Slike utstedere skal i tillegg til å offentliggjøre opplysningene, sende disse til vedkommende lands offisielle lagringsmekanisme.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og oppbevaring av opplysninger, herunder at offentliggjøring og oppbevaring skal skje på annen måte enn angitt i bestemmelsen her, jf. femte ledd.

Det vises til utredningen kapittel 15.

Til § 5-13

Bestemmelsen gjennomfører transparencydirektivet art. 20 om språk. Flertallets forslag er langt på vei en videreføring av børsforskriften § 23-5 annet ledd. Mindretallets forslag er i samsvar med vphl. gjeldende § 5-17. Det vises til utredningen pkt. 18.3.

Til § 5-14

Bestemmelsen gjennomfører transparencydirektivet art. 17 nr. 1 og 18 nr.1, og er en videreføring av børsforskriften § 23-8.

Til Kapittel 6

Kapittel 6 er en videreføring av gjeldende kapittel 4. Det vises til omtale av og forslag til endringer i vphl. kapittel 4 som ble fremmet i NOU 2005: 17 Om overtakelsestilbud (tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp av selskaper).

Til Kapittel 7

Kapittel 7 er en videreføring av kapittel 5. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 69 (2004-2005) om lov om endringer i verdipapirhandelloven og børsloven (gjennomføring av prospektdirektivet). I § 7-1 første ledd rettes henvisning i tråd med ny vphl.

I § 7-8 sjette ledd er «børs» erstattet med «regulert marked». Før øvrig er § 7-8 en videreføring av gjeldende vphl. § 5-8.

Til § 8-1

Bestemmelsen bygger på gjeldende vphl. § 2a-1 med enkelte endringer. Gjeldende vphl. § 2a-1 tredje ledd er flyttet til § 9-21 første ledd nr. 2.

I fjerde ledd første punktum (nytt tredje ledd) er vilkåret om «konkurransemessige hensyn» opphevet. Fjerde ledd annet punktum om at unntak bare kan gjøres der de ansatte er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertstaten er opphevet. Gjeldende fjerde ledd siste punktum er videreført som nytt tredje ledd annet punktum. Bestemmelsen er omtalt i pkt. 10.1.

Til § 8-2

Bestemmelsen bygger på gjeldende vphl. § 2a-2.

Etter nytt tredje ledd kan departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene i første og annet ledd, herunder for hvilke typer finansielle instrumenter ansatte kan erverve, for hvor lenge ervervede finansielle instrumenter må eies før de kan avhendes og vilkår for at minste eiertid kan fravikes. Som en konsekvens av forslaget til nytt tredje ledd, er Kredittilsynets unntakskompetanse etter sjette ledd justert til å gjelde unntak fra fjerde og femte ledd. Bestemmelsen er omtalt i pkt. 10.1. Dagens vikepliktregel i § 2a-2 annet ledd er tatt ut ettersom hensynene bak bestemmelsen er ivaretatt av andre regler, jf. også forskriftshjemmelen.

Til § 8-3

Bestemmelsen en videreføring av vphl. § 2a-3 med endrede henvisning.

Til § 8-4

Bestemmelsen en videreføring av vphl. § 2a-4.

Til § 8-5

Bestemmelsen en videreføring av vphl. § 2a-5 med endrede henvisning.

Til § 8-6

Bestemmelsen en videreføring av vphl. § 2a-6 med endrede henvisning.

Til § 8-7

Bestemmelsen en videreføring av vphl. § 2a-7 med endrede henvisning.

Til § 8-8

I første ledd er henvisning rettet til § 2-1 første ledd. For øvrig er bestemmelsen en videreføring av vphl. § 7-11.

Til § 9-1

Første ledd viderefører gjeldende § 7-1 første ledd med mindre endringer. Verdipapirforetak skal etter bestemmelsen søke om å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester. Det vises til utredningen pkt. 3.1.

Annet ledd gjennomfører MiFID art. 7 nr. 1. Etter bestemmelsen vil tillatelse til å yte investeringstjenester kun gis der vilkårene for slik virksomhet er oppfylt. Det vises til utredningen pkt. 3.1.

Til § 9-2

Første ledd gjør unntak fra kravet om tillatelse for en rekke regulerte institusjoner i utøvelsen av disse institusjonenes virksomhet. Nærmere bestemt gjøres det unntak for den virksomhet som utøves av Norges Bank, offentlige myndigheter som forvalter offentlig gjeld, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forsikringsselskaper, pensjonskasser, depotmottakere for verdipapirfond og pensjonskasser, foretak med tillatelse til å drive virksomhet som opsjonssentral, oppgjørssentral eller regulert marked. Bestemmelsen svarer til direktivet art. 2 nr. 1 bokstav a, g og h. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.8.2, 2.8.8 og 2.8.10.

Annet ledd gjør unntak fra kravet om tillatelse i en rekke nærmere angitte situasjoner:

Nummer 1 gjør unntak for den som bare yter investeringstjenester ved enkelte anledninger som ledd i annen lovregulert eller selvregulert yrkesvirksomhet. Unntaket er en videreføring av gjeldende vphl. § 7-1 tredje ledd nr. 1, men presiserer at den «andre» virksomheten må være underlagt lov- eller selvregulering. Unntaket svarer til direktivet art. 2 nr. 1 bokstav c. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.8.4.

Nummer 2 gjør unntak for den som bare yter investeringstjenester overfor selskap innen samme konsern. Unntaket er en videreføring av gjeldende vphl. § 7-1 tredje ledd nr. 2, og svarer til direktivet art. 2 nr. 1 bokstav b. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.8.3.

Nummer 3 gjør unntak for den som bare yter investeringstjenester som ledd i forvaltning av en ordning for arbeidstakeres eierandeler. Unntaket er en videreføring av gjeldende vphl. § 7-1 tredje ledd nr. 5, og svarer til direktivet art. 2 nr. 1 bokstav e. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.8.6.

Nummer 4 gjør unntak for den som bare yter investeringstjenester som nevnt i nr. 2 og 3. Unntaket er nytt i forhold til gjeldende rett, og svarer til direktivet art. 2 nr. 1 bokstav f. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.8.7.

Nummer 5 gjør unntak for den som bare deltar for egen regning som garantist for fulltegning av emisjoner og tilbud i finansielle instrumenter, og som ikke er verdipapirforetak. Unntaket er en videreføring av gjeldende vphl. § 7-1 tredje ledd nr. 6, og er en presisering av direktivet med hensyn til hvilken virksomhet som anses som investeringstjenesteyting på forretningsmessig basis (og som derfor fordrer tillatelse).

Nummer 6 gjør unntak for den bare handler for egen regning, med mindre foretaket er market maker eller driver virksomhet som nevnt i lovutkastet § 10-23 (systematisk internalisering). Unntaket er en videreføring av gjeldende rettstilstand, og svarer til direktivet art. 2 nr. 1 bokstav d. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.8.5.

Nummer 7 gjør unntak for den som bare driver investeringsrådgivning under utøvelsen av annen yrkesvirksomhet, forutsatt at det ikke ytes vederlag for investeringsrådgivningen. Unntaket er nytt i forhold til gjeldende rett, og har sammenheng med at investeringsrådgivning nå er foreslått som investeringstjeneste. Unntaket svarer til direktivet art. 2 nr. 1 bokstav j. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.8.11.

Nummer 8 gjør unntak for den som er tilknyttet agent etter lovutkastet § 10-20 eller verdipapirfondloven § 1-6. Unntaket er en presisering av at tilknyttede agenter kan yte investeringstjenester under tillatelsen til det ansvarlige verdipapirforetaket eller forvaltningsselskapet, jf. direktivet art. 23. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 4.7.

Nummer 9 gjør unntak for den som handler for egen regning i finansielle instrumenter, eller yter investeringstjenester knyttet til varederivater eller derivatkontrakter som nevnt i § 2-2 femte ledd nr. 5 til kundene i hovedvirksomheten, forutsatt at dette er en tilknyttet aktivitet til hovedvirksomheten vurdert på konsernbasis, og at denne hovedvirksomheten ikke er yting av investeringstjenester eller banktjenester. Unntaket er nytt, og svarer til direktivet art. 2 nr. 1 bokstav i. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.8.12.

Nummer 10 gjør unntak for den som har som hovedvirksomhet å handle for egen regning med varer eller varederivater, forutsatt at foretaket ikke er del av et konsern som har yting av andre investeringstjenester eller finansieringsvirksomhet som hovedvirksomhet. Unntaket er nytt, og svarer til direktivet art. 2 nr. 1 bokstav k. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.8.13.

Nummer 11 og nummer 12 svarer samlet til direktivets unntak i art. 2 nr. 1 bokstav l. Nummer 11 gjør unntak for den som yter investeringstjenester utelukkende ved å handle for egen regning i derivatmarkedet og spotmarkedet, forutsatt at eneste formål er å sikre egne posisjoner i derivatmarkedet, samt at oppgjørsmedlemmer eller oppgjørssentral fra de samme markedene trer inn som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelsen av kontraktene. Nummer 12 gjør unntak for den som handler for andre medlemmers regning i derivatmarkedet, eller stiller priser for slike medlemmer, forutsatt at kontraktene som inngås eller prisene som stilles er sikret ved at oppgjørsmedlemmer eller oppgjørssentral fra de samme markedene trer inn som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelsen av kontraktene eller prisene. Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 2.8.14.

Tredje ledd gir hjemmel for departementet til å gi utfyllende forskrifter om unntakene i bestemmelsen her.

Unntakene fra kravet om tillatelse er behandlet i utredningen pkt. 2.8. Det vises også til lovutkastet § 1-3 og utredningen pkt. 2.9 vedrørende dette forslaget.

Til § 9-3

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 7 nr. 2 og er langt på vei en videreføring av gjeldende § 7-3 Det vises til utredningen pkt. 3.2.

Til § 9-4

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 8 og er langt på vei en videreføring av gjeldende § 12-5. Det er i første ledd presisert at en tillatelse kan tilbakekalles eller endres. Videre er tillatelse til å yte kreditt inntatt, jf. ny § 9-6. Dagens bestemmelse savner en slik henvisning. Det vises til utredningens pkt. 3.3.

Til § 9-5

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 5 nr. 2. Regulert marked kan på nærmere vilkår gis tillatelse til å drive MHF. Det vises til utredningen pkt. 8.3.

Til § 9-6

Bestemmelsen viderefører vphl. § 8-2, likevel slik at annet ledd annet punktum om tilbakebetaling innen en måned, er opphevet. Kravet om betryggende sikkerhet er videreført. Det vises til utredningen pkt. 10.5.

Til § 9-7

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 5 nr. 3. Det skal i medhold av § 9-7 opprettes et offentlig register over alle verdipapirforetak med adgang til å yte investeringstjenester i Norge. Gjeldende rett savner en slik regel. Det vises til utredningen pkt. 3.1.2.2.

Til § 9-8

Bestemmelsen er en videreføring av vphl. § 7-2 første og tredje ledd, likevel slik at også aksjeselskaper også kan gis tillatelse til å yte investeringstjenester. Det vises til utredningen pkt. 3.1.2.4.

Til § 9-9

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 9 og erstatter vphl. § 7-2 annet ledd. Første ledd er langt på vei basert på børsloven § 3-2 annet ledd. Etter annet ledd skal verdipapirforetak i utgangspunktet ledes av to personer. Tredje ledd er en videreføring av dagens § 12-2 annet ledd annet punktum. Det er i fjerde ledd i § 9-9 inntatt en hjemmel for fastsettelse av nærmere forskriftsregler. Det vises til utredningen pkt. 3.4.

§ 9-10

Bestemmelsen viderefører dagens § 7-4 med enkelte mindre justeringer. § 9-10 gjennomfører MiFID art. 10. Det vises til utredningen pkt. 3.5.

Til § 9-11

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 13 og erstatter dagens § 9-1.

Etter første ledd skal verdipapirforetak innrette sin virksomhet slik at foretaket blant annet har tilstrekkelige og betryggende retningslinjer og rutiner som skal sikre etterlevelse av foretakets forpliktelser etter lov og forskrifter, og er oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen for interessekonflikt mellom foretaket og dets kunder eller foretakets kunder seg imellom begrenses til et minimum, jf. § 10-12. Ved opprettelse av en filial kan dennes organisering ikke være i strid med de regler for god forretningsskikk som vertstaten har fastsatt med hensyn til interessekonflikter.

Videre skal verdipapirforetak innrette sin virksomhet slik at foretaket treffer rimelige tiltak som skal sikre kontinuitet og regelmessighet i investeringstjenestevirksomheten, herunder ha nødvendige systemer, ressurser og prosedyrer, samt at det treffes betryggende tiltak slik at operasjonell risiko begrenses til et minimum når det benytter seg av en tredjepart til utføring av operasjonelle funksjoner, jf. annet ledd i § 9-11.

I tillegg skal verdipapirforetak innrette sin virksomhet slik at det har effektive informasjonsbehandlingssystemer, gode administrasjons- og regnskapsrutiner, kontroll- og sikkerhetsordninger, og stillingsinstrukser som særskilt regulerer ansvarsfordelingen mellom daglig leder og andre ledere av virksomheten. Krav til lister over alle investeringstjenester, herunder utførte transaksjoner følger også av bestemmelsen. Det er i første ledd fastsatt ytterligere krav.

Etter annet ledd kan verdipapirforetak ikke overlate viktige operasjonelle funksjoner til tredjepart dersom dette fører til at foretakets internkontroll og evne til å påse etterlevelsen av dets forpliktelser blir merkbart forringet.

Etter tredje ledd skal det treffes betryggende tiltak slik at kundes finansielle instrumenter holdes atskilt fra foretakets finansielle instrumenter. Verdipapirforetak kan bare benytte kundes finansielle instrumenter for egen regning dersom kunden uttrykkelig har gitt samtykket til dette.

Verdipapirforetak skal etter fjerde ledd treffe betryggende tiltak slik at kundemidler holdes atskilt fra foretakets midler. Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjoner, kan ikke benytte kundemidler for egen regning.

Det er styret og daglig leder som skal utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med § 9-11, jf. femte ledd .

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om organisering av verdipapirforetak, herunder om foretakenes interne retningslinjer, instrukser og oppgaveplikt, jf. sjette ledd

Det vises til utredningen pkt. 3.8.

§ 9-12

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 8-13, som ble endret ved lov 4. mars 2005 nr. 11, jf. omtale i Ot.prp. nr. 12 (2004-2005) kapittel 18. Lovendringene trer i kraft 1. juli 2006, jf. forskrift 22. desember 2005 nr. 1615. Det er gitt nærmere regler i forskrift 22. desember 2005 nr. 1672 om Verdipapirforetakenes sikringsfond.

Til § 9-13

Første ledd viderefører gjeldende vphl. § 8-9 første ledd.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere regler om og unntak fra kravet om startkapital.

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 3.7.

Til § 9-14

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 8-10.

Til § 9-15

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 8-11.

Til § 9-16

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 8-12 med endrede henvisninger.

Til § 9-17

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 7-5.

Til § 9-18

Første, annet og tredje ledd viderefører gjeldende vphl. § 7-6 første, annet og tredje ledd (med unntak av annet ledd nytt nr. 2 om tilknyttede agenter).

Nytt fjerde ledd krever at Kredittilsynet skal få melding før oppstart av MHF i annen EØS-stat. Leddet fastsetter frister og krav til gjennomføring av slik melding.

Nytt femte ledd krever at dersom verdipapirforetaket har til hensikt å benytte tilknyttede agenter skal Kredittilsynet på forespørsel og innen rimelig tid oversende til vedkommende myndigheter i vertstaten opplysninger om identiteten til de tilknyttede agentene.

Sjette, syvende, åttende, niende og tiende ledd er videreføring av gjeldende vphl. § 7-6 fjerde, femte, sjette, syvende og åttende ledd.

Til § 9-19

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 7-7 med endrede henvisning.

Til § 9-20

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 7-8. Henvisningen er rettet i tråd med ny verdipapirhandellov.

Til § 9-21

Bestemmelsen bygger på gjeldende vphl. § 7-9. Det vises til omtale i kapittel 5.1.

Første ledd gir en opplisting over hvilke bestemmelser i verdipapirhandelloven som får anvendelse for foretak med hovedsete i annen EØS-stat som yter investeringstjenester i Norge gjennom filial.

Annet ledd bestemmer at loven gjelder for foretak med hovedsete utenfor EØS med enkelte angitte unntak. Henvisningene er rettet i tråd med ny verdipapirhandellov.

Etter tredje ledd kan departementet gjøre unntak bestemmelsen der virksomheten er begrenset eller der foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser fastsatt av myndighetene i foretakets hjemstat. Tredje ledd viderefører dagens § 7-9 tredje ledd, med den endring at kompetansen er lagt til departementet i stedet for til Kongen.

Til § 9-22

Bestemmelsen bygger på gjeldende vphl. § 7-10. Henvisningen er rettet i tråd med ny verdipapirhandellov. Når det gjelder siste punktum, vises til omtale i pkt. 10.1.

Til § 10-1

Bestemmelsen presiserer at verdipapirforetak plikter å innrette sin virksomhet slik at den til enhver tid er i overensstemmelse med de vilkår som er satt for tillatelsen og reglene i kapittel 9.

Til § 10-2

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 8-3.

Til § 10-3

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 8-4.

Til § 10-4

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 8-5, likevel slik at forbudet mot handel i unoterte instrumenter er erstattet med en meldeplikt til Kredittilsynet og en hjemmel til nærmere regler om slik handel, jf. annet ledd. Det vises til utredningen pkt. 10.2.

Til § 10-5

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 8-7 med en presisering av at bestemmelsen også gjelder ved utførelse av ordre om salg, jf. «formidling av og handel i».

Til § 10-6

Første og annet ledd viderefører vphl. § 8-8 første og annet ledd.

Tredje ledd første punktum viderefører gjeldende vphl. § 8-8 tredje ledd første punktum. Annet og tredje punktum er opphevet

Til § 10-7

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 9-5 med enkelte tekniske justeringer, likevel slik at «finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 8» er erstattet med «finansielle instrumenter som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 5, det vil si derivater. Bestemmelsens virkeområde er med dette foreslått utvidet.

Til § 10-8

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 9-6 hvoretter verdipapirforetak skal registrere handler med registrerte finansielle instrumenter i et verdipapirregister samme dag som avtale inngås.

Til § 10-9

Første ledd viderefører gjeldende vphl. § 9-4 annet ledd.

Annet ledd viderefører gjeldende § 9-4 tredje ledd, med unntak av annet punktum. Annet punktum gjelder blant annet kjøpsretter (warrants), som etter utvalgets forslag vil være omsettelige verdipapirer. Bestemmelsen gjelder derivater som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 5.

Til § 10-10

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 9-8.

Til § 10-11

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 11-2.

Til § 10-12

Første ledd pålegger verdipapirforetak å treffe alle rimelige forholdsregler med hensyn til å identifisere interessekonflikter. Verdipapirforetaket skal bestrebe seg på å unngå interessekonflikter ved blant annet å sørge for at kundens interesser går foran foretakets interesser, samt at enkelte kunder ikke usaklig tilgodeses på bekostning av andre kunder. Første ledd annet punktum viderefører gjeldende § 9-2 første ledd nr. 6. Det vises til direktivet art. 18 nr. 1 og art. 19.

Annet ledd pålegger foretaket å opplyse kunden om mulige interessekonflikter og deres generelle karakter dersom tiltakene etter § 9-11 nr. 2 (som gjennomfører direktivet art. 13.3) ikke er tilstrekkelig til å sikre kundens interesser på en betryggende måte. Verdipapirforetaket kan ikke gjennomføre forretninger for kundens regning før kunden har fått slike opplysninger. Det vises til direktivet art. 18 nr. 2.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrifter til bestemmelsen.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 4.1.

Til § 10-13

Bestemmelsen om god forretningsskikk bygger på gjeldende vphl. § 9-2, og gjennomfører direktivet art. 19.

Det følger av første ledd at verdipapirforetak skal, med nærmere oppstilte presiseringer, utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. Første ledd svarer til direktivet art. 19 nr. 1. Første ledd er i det vesentlige en videreføring av gjeldende vphl. § 9-2 første ledd, med unntak av gjeldende nr. 6 som er flyttet til lovutkastet § 10-12 om interessekonflikter.

Annet ledd pålegger verdipapirforetak å påse at all informasjon til kunder eller potensielle kunder er korrekt, klar og ikke villedende. Det fremgår videre at markedsføringsinformasjon tydelig skal angis som sådan. Annet ledd svarer til direktivet art. 19 nr. 2.

Etter tredje ledd skal kunder og potensielle kunder gis relevante opplysninger i en forståelig form om verdipapirforetaket og de tjenester som det yter, finansielle instrumenter og foreslåtte investeringsstrategier, som blant annet gir passende veiledning og advarsler om risiko forbundet med investeringer i de aktuelle instrumenter eller de foreslåtte strategier, handelssystemer og markedsplasser som verdipapirforetaket benytter, samt omkostninger og gebyrer. Tredje ledd svarer til direktivet art. 19 nr. 3.

Fjerde ledd pålegger verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning eller driver aktiv forvaltning å innhente nødvendige opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde, samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål. Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale den investeringstjeneste og de finansielle instrumenter som egner seg for vedkommende. Fjerde ledd svarer til direktivet art. 19 nr. 4.

Etter femte ledd skal verdipapirforetak ved yting av andre investeringstjenester enn investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning, innhente opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde. Foretakets undersøkelser skal sette det i stand til å vurdere om den påtenkte investeringstjeneste eller det påtenkte investeringsprodukt er hensiktsmessig for vedkommende. Hvis foretaket finner at investeringstjenesten eller -produktet ikke er hensiktsmessig, skal kunden advares om dette. Dersom kunden velger å ikke gi de opplysninger som verdipapirforetaket plikter å innhente, eller han gir ufullstendige opplysninger, skal foretaket advare kunden om at dette gjør det umulig å avgjøre hva som er hensiktsmessig. Femte ledd svarer til direktivet art. 19 nr. 5.

Etter sjette ledd skal femte ledd ikke gjelde for verdipapirforetak som yter investeringstjenester overfor kunde som utelukkende består av mottak, formidling og utførelse av ordre, forutsatt at de nærmere angitte vilkår er oppfylt. Sjette ledd svarer til direktivet art. 19 nr. 6.

Syvende ledd pålegger verdipapirforetak å ha kunderegister som omfatter de dokumenter som gir uttrykk for avtaleforholdet mellom partene, herunder dokumenter som viser de betingelser som gjelder for foretakets tjenesteyting overfor kunden. Registeret over partenes avtalte rettigheter og forpliktelser kan fremgå ved henvisning til andre dokumenter eller til offentligrettslig regulering. Syvende ledd svarer til direktivet art. 19 nr. 7.

Etter åttende ledd skal verdipapirforetak ved sluttseddel eller på annen måte straks gi kunden utfyllende rapporter om de tjenester det har utført. I den grad det er relevant skal rapporten omfatte omkostninger i forbindelse med de transaksjoner og tjenesteytelser som er gjennomført for kundens regning. Utførte oppdrag skal bekreftes ved sluttseddel. Åttende ledd svarer til direktivet art. 19 nr. 8.

Niende ledd uttaler at kravet til god forretningsskikk ved utførelse av ordre skal vurderes på bakgrunn av investors profesjonalitet. Som investor regnes den som er opphavsmann til ordren. Niende ledd er en presisering som stammer fra gjeldende vphl. § 9-2 annet ledd.

Før et verdipapirforetak gjør forretninger med investorer skal det i henhold til tiende ledd opplyse dem om hvilken dekning som gis under sikkerhetsstillelsen som nevnt i § 9-12.

Ellevte ledd uttrykker at ytelse av investeringstjenester bare kan foretas fra fast forretningssted.

Tolvte ledd uttrykker at reglene om god forretningsskikk gjelder tilsvarende for foretakets ansatte og tillitsvalgte og for personer og foretak som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd.

Trettende ledd gir departementet hjemmel til å gi utfyllende forskrifter om de krav som stilles i bestemmelsen.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 4.2.

Til § 10-14

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 9-3.

Til § 10-15

Bestemmelsen er en presisering av kravet til god forretningsskikk og organisering av virksomheten. Bestemmelsen svarer til direktivet art. 21.

Etter første ledd skal verdipapirforetak ved utførelse av kundeordre treffe alle nødvendige tiltak for å oppnå det best mulige resultat for deres kunder med hensyn til pris, kostnader, hurtighet, sannsynlighet for gjennomføring og oppgjør, størrelse, art og andre relevante forhold. Dersom kunden har gitt spesifikke instruksjoner skal ordre utføres i tråd med disse. Første ledd svarer til direktivet art. 21 nr. 1.

Annet ledd pålegger verdipapirforetak å ha effektive systemer, prosedyrer og ordninger for å sikre etterlevelse av bestemmelsen i første ledd. Verdipapirforetak skal blant annet utarbeide og benytte retningslinjer for utførelse av kundeordre. Annet ledd svarer til direktivet art. 21 nr. 2.

Etter tredje ledd skal verdipapirforetakets retningslinjer, for hver type finansielt instrument foretaket handler med, inneholde informasjon om de ulike markedsplasser som benyttes og hvilke faktorer som bestemmer valget av markedsplass. Retningslinjene skal i det minste omfatte de markedsplasser som vanligvis gir det beste resultat ved utførelse av kundeordre. Tredje ledd svarer til direktivet art. 21 nr. 3 første ledd.

Fjerde ledd pålegger verdipapirforetak å opplyse kundene om foretakets retningslinjer, og innhente kundenes samtykke til retningslinjene før utførelse av kundeordre. Dersom retningslinjene tillater at kundeordre utføres utenfor et regulert marked eller MHF, skal kundene samtykke uttrykkelig til dette. Kundene skal opplyses om alle viktige endringer i ordningene som nevnt i annet ledd, herunder blant annet om viktige endringer i retningslinjene. Fjerde ledd svarer til direktivet art. 21 nr. 3 annet og tredje ledd.

Femte ledd pålegger verdipapirforetak å kontrollere de ordninger som er etablert i tråd med annet ledd for å avdekke og utbedre eventuelle svakheter. Blant annet skal verdipapirforetaket jevnlig evaluere hvorvidt bruk av markedsplassene som nevnt i retningslinjene er egnet til å oppnå det beste resultat for deres kunder, eller om det er behov for endringer. Femte ledd svarer til direktivet art. 21 nr. 4.

Etter sjette ledd skal verdipapirforetaket på kundens forespørsel kunne påvise at kundeordrene er utført i tråd med foretakets retningslinjer. Sjette ledd svarer til direktivet art. 21 nr. 5.

Syvende ledd gir departementet hjemmel til å gi utfyllende forskrifter om de krav som stilles i bestemmelsen.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 4.4.

Til § 10-16

Bestemmelsen er en presisering av kravet til god forretningsskikk og organisering av virksomheten. Bestemmelsen svarer til direktivet art. 22.

Første ledd pålegger verdipapirforetak å etablere prosedyrer og ordninger som sikrer hurtig, rettferdig og effektiv utførelse av kundeordre vurdert i forhold til verdipapirforetakets øvrige kundeordre og foretakets handel for egen regning. Prosedyrene og ordningene skal legge til rette for utførelse av sammenlignbare kundeordre i den rekkefølge som de er kommet inn. Første ledd svarer til direktivet art. 22 nr. 1.

Annet ledd uttrykker at dersom limitordre i aksjer notert på regulert marked ikke umiddelbart kan utføres under de rådende markedsforhold, skal verdipapirforetaket i mangel av annen instruks fra kunden straks treffe foranstaltninger for raskest mulig utførelse ved å offentliggjøre ordren på en for markedsaktørene tilgjengelig måte. Plikten til offentliggjøring anses alltid oppfylt dersom ordren gjøres tilgjengelig på et regulert marked eller MHF. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra plikten til offentliggjøring av limitordre. Annet ledd svarer til direktivet art. 22 nr. 2.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi utfyllende forskrifter om de krav som stilles i bestemmelsen.

Forslaget er nærmere omtalt i utredningen pkt. 4.5.

Til § 10-17

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 11-3.

Til § 10-18

Bestemmelsen er en presisering av kravet til god forretningsskikk når motparten er kvalifisert. Bestemmelsen svarer til direktivet art. 24.

Etter første ledd kan verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester som nevnt i § 2–2 første ledd nr. 1 til 3, bringe i stand eller inngå transaksjoner med kvalifiserte motparter uten å overholde de krav som stilles i § 10-13 om god forretningsskikk, § 10-15 om beste resultat ved utførelse av ordre eller § 10-16 første ledd om håndtering av kundeordre. Dette gjelder bare i forbindelse med disse transaksjonene eller ved tilknyttede tjenester som er direkte knyttet til disse transaksjonene. Første ledd svarer til direktivet art. 24 nr. 1.

Annet ledd definerer hvem som skal anses som kvalifiserte motparter, herunder blant annet ulike finansielle foretak og foretak som omfattes av lovutkastet § 9-2 annet ledd nr. 10 til 12. Annet ledd svarer til direktivet art. 24 nr. 2 første ledd.

Tredje ledd bestemmer at første ledd likevel ikke skal gjelde dersom en kvalifisert motpart anmoder om dette overfor verdipapirforetaket. Tredje ledd svarer til direktivet art. 24 nr. 2 annet ledd.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen, utvide kretsen av kvalifiserte motparter, samt fastsette særlige regler i forbindelse med dette.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 4.6.

Til § 10-19

Bestemmelsen regulerer ansvaret for overholdelsen av verdipapirhandellovens regler i de situasjoner hvor et verdipapirforetak formidler instruksjoner om å utføre investeringstjenester eller tilknyttede tjenester på vegne av sine kunder til et annet verdipapirforetak. Bestemmelsen gjelder ikke «ansvarsfordelingen» i forhold til andre regler som for eksempel hvitvaskingsreglene. Bestemmelsen svarer til direktivet art. 20.

Første ledd bestemmer at det verdipapirforetaket som mottar instruksjoner kan forholde seg til informasjonen som gis, uten å henvende seg til kunden. Første ledd svarer til direktivet art. 20 første ledd.

Annet ledd gir uttrykk for at verdipapirforetaket som formidler instruksjonene i slike tilfeller forblir ansvarlig for at informasjonen er fullstendig og korrekt, og at eventuelle anbefalinger eller råd er egnet for kunden og for øvrig i tråd med § 10-13. Annet ledd svarer til direktivet art. 20 annet ledd.

Tredje ledd gir uttrykk for at verdipapirforetaket som mottar instruksjonene plikter å utføre de aktuelle tjenester, basert på informasjon og råd som nevnt i annet ledd, i tråd med alle relevante bestemmelser i lovens kapittel 10. Tredje ledd svarer til direktivet art. 20 tredje ledd.

Det vises til omtalen i utredningen pkt. 4.3.

Til § 10-20

Første ledd åpner for at verdipapirforetak kan benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester, skaffe oppdrag, samt utføre de investeringstjenestene som er nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1, 5 og 6, forutsatt at verdipapirforetaket selv har tillatelse til å yte slike tjenester. Første ledd svarer til direktivet art. 23 nr. 1.

Annet ledd bestemmer at verdipapirforetaket er ansvarlig for all virksomhet som agenten forestår på verdipapirforetakets vegne, og at foretaket skal sørge for at agenten overholder verdipapirforetakets plikter etter loven. Dette innebærer at den tilknyttede agenten må drive sin virksomhet overfor kunder på samme måte som et verdipapirforetak, herunder overholde verdipapirforetaks opplysningsplikter mv. Verdipapirforetaket plikter å påse at tilknyttede agenter alltid opplyser om agentforholdet ved kontakt med kunder eller potensielle kunder. Opplysningene må minst omfatte verdipapirforetakets identitet, de tjenester som tilbys i agentforholdet, samt en beskrivelse av ansvarsforholdet mellom verdipapirforetaket og agenten. Opplysningene skal gis skriftlig, eller over telefon med lydopptak. Annet ledd svarer til direktivet art. 23 nr. 2 første ledd.

Tredje ledd bestemmer at Kredittilsynet skal føre et oppdatert og offentlig tilgjengelig register over tilknyttede agenter. Registeret skal inneholde opplysninger om tilknyttede agenter etablert i Norge, samt om norske verdipapirforetaks tilknyttede agenter etablert i annen stat hvor bruk av tilknyttede agenter ikke er tillatt. Registrering i Norge kan bare skje dersom verdipapirforetaket bekrefter at foretakets tilknyttede agent er egnet. Verdipapirforetak kan bare benytte tilknyttede agenter som er registrert i Norge eller i tilsvarende register i annen EØS-stat. Verdipapirforetak skal melde fra til Kredittilsynet dersom tilknytningen til en agent opphører. Tredje ledd svarer til direktivet art. 23 nr. 3.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 4.7.

Til § 10-21

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 9-7 annet ledd.

Til § 10-22

Etter første ledd skal verdipapirforetak så hurtig som mulig, og ikke senere enn slutten av den påfølgende arbeidsdag, rapportere til Kredittilsynet om transaksjoner i finansielle instrumenter notert på regulert marked. Første ledd svarer til direktivet art. 25 nr. 3 første ledd.

Etter annet ledd skal rapporten særskilt angi navn og nummer som viser hvilke finansielle instrumenter som er kjøpt eller solgt, antall, dato og tidspunkt for utførelse, pris, samt identiteten til de involverte verdipapirforetak. Annet ledd svarer til direktivet art. 25 nr. 4.

Tredje ledd åpner for at rapporten kan sendes av verdipapirforetaket, en tredjeperson som opptrer på vegne av verdipapirforetaket, et system for kobling av ordre eller et rapporteringssystem godkjent av Kredittilsynet, eller av det regulerte marked eller den MHF hvor transaksjonen ble gjennomført. Tredje ledd svarer til direktivet art. 25 nr. 5.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi utfyllende forskrifter om verdipapirforetaks rapportering etter bestemmelsen, herunder blant annet om hvem som skal sende og motta rapportene, samt gi ytterligere regler om krav til rapportens innhold. Departementet kan videre fastsette regler om at verdipapirforetak skal rapportere til Kredittilsynet om handel i ikke-noterte opsjoner og terminer som gjelder kjøp eller salg av finansielle instrumenter notert på regulert marked. Departementet kan begrense rapporteringsplikten etter bestemmelsen her til å gjelde bestemte typer finansielle instrumenter, og utvide rapporteringsplikten til også å gjelde transaksjoner i finansielle instrumenter som ikke er notert på regulert marked.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 4.8.

Til § 10-23

Bestemmelsen gjennomfører sentrale deler av direktivet art. 27. Bestemmelsen forutsetter at det gis ytterligere regler i forskrift, blant annet på bakgrunn av utfyllende kommisjonsrettsakter. Systematisk internalisering er for øvrig definert i lovutkastet § 2-6 fjerde ledd.

Første ledd pålegger verdipapirforetak som på en organisert, jevnlig og systematisk måte handler med aksjer for egen regning ved å utføre kundeordre utenfor et regulert marked eller MHF (såkalt systematisk internalisering) å enten publisere forpliktende kurser dersom handelen skjer med likvide aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked, eller på forespørsel oppgi kurser til kunder dersom handelen skjer med aksjer som ikke er likvide. Første ledd svarer til direktivet art. 27 nr. 1 første ledd.

Annet ledd bestemmer at de kurser som stilles etter bestemmelsen skal reflektere gjeldende markedsforhold for den aksje kursen gjelder. Annet ledd svarer til direktivet art. 27 nr. 1 tredje ledd i.f.

Etter tredje ledd skal reglene bare gjelde verdipapirforetak som handler for egen regning med størrelser opp til standard markedsstørrelse. Tredje ledd svarer til direktivet art. 27 nr. 1 annet ledd.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrifter om systematisk internalisering.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 4.9.

Til § 10-24

Etter første ledd skal verdipapirforetak offentliggjøre informasjon om utførte transaksjoner i aksjer notert på regulert marked eller MHF. Dette gjelder likevel ikke dersom transaksjonene er utført på regulert marked eller MHF, og informasjonen av den grunn offentliggjøres etter lov om regulerte markeder. Første ledd, sett i sammenheng med annet ledd, svarer til direktivet art. 28 nr. 1.

Annet ledd bestemmer at det ved offentliggjøring minst skal opplyses om pris, volum og tidspunktet for transaksjonens utførelse. Offentliggjøring skal skje så hurtig som mulig og på en måte som er lett tilgjengelig for markedet. Bestemmelsen om utsatt offentliggjøring i lov om regulerte markeder gjelder tilsvarende. Annet ledd, sett i sammenheng med første ledd, svarer til direktivet art. 28 nr. 1 og 2.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi utfyllende forskrifter om verdipapirforetaks rapportering etter bestemmelsen her, samt utvide offentliggjøringsplikten til å gjelde andre finansielle instrumenter enn aksjer og annen informasjon enn det som kreves etter annet ledd.

Det vises til den nærmere omtalen i utredningen pkt. 4.10.

Til § 11-1

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 14. Etter § 2-5 annet ledd kan verdipapirforetak og regulert marked gis tillatelse til å drive MHF.

Etter første ledd skal den som driver MHF i tillegg til å tilfredsstille de organisatoriske kravene i § 9-11:

1. ha gjennomsiktige og ufravikelige handelsregler, herunder etablere objektive kriterier for effektiv gjennomføring av ordre,

2. ha gjennomsiktige og klare regler om hvilke finansielle instrumenter som skal kunne handles i systemet,

3. ha gjennomsiktige regler baser på objektive kriterier om tilgang til fasiliteten, jf. annet ledd,

4. i nødvendig grad påse at det finnes tilstrekkelig offentlig informasjon til at en bruker kan foreta en velfundert investeringsbeslutning, sett hen til type bruker og type finansielt instrument,

5. tydelig informere sine brukere om deres ansvar for gjennomføring av transaksjoner sluttet i fasiliteten,

6. sørge for at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennomføring av transaksjoner på MHF, og

7. umiddelbart etterkomme pålegg fra Kredittilsynet om å suspendere eller stryke et finansielt instrument fra handel.

Annet ledd gir bestemmelser om tilgang til MHF. Verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og andre kan gis tilgang til MHF, forutsatt at de har en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon, og tilstrekkelige tekniske systemer, og for øvrig anses skikket til å delta i handelen i forhold til de forpliktelser tilgangen innebærer. Kravene som stilles er i det vesentligste de samme som for medlemskap på regulert marked.

Etter tredje ledd gjelder ikke visse krav i loven for transaksjoner mellom person med tilgang til MHF. Bestemmelsen har sitt motstykke i lov om regulerte markeder.

Fjerde ledd gir regler om såkalt «unsponsored listing». Dersom annen person enn utsteder har søkt om opptak til handel på MHF, skal utsteder ikke underlegges noen informasjonsforpliktelse som følge av omsetningen.

Det vises til utredningen pkt. 8.4.3.2.

Til § 11-2

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 26, som langt på vei er lik art. 43, som gjelder for regulerte markeder.

Etter første ledd skal som driver MHF etablere effektive ordninger og prosedyrer som sikrer en regelmessig overvåking av brukeres etterlevelse av fasilitetens egne regler. Den som driver MHF skal videre overvåke transaksjoner i fasiliteten med sikte på å avdekke brudd på fasilitetens egne regler, rettsstridige handelsforhold og markedsmisbruk (jf. lovens kapittel 3).

I følge annet ledd skal den driver MHF umiddelbart gi melding til Kredittilsynet ved mistanke om vesentlige brudd på fasilitetens egne regler, rettsstridige handelsforhold og markedsmisbruk.

Etter tredje ledd skal den som driver MHF bistå Kredittilsynet ved mistanker om markedsmisbruk. Bistanden skal gis uten kostnad for Kredittilsynet.

I fjerde ledd gis departementet kompetanse til å fastsette nærmere regler om markedsovervåking på MHF.

Det vises til utredningen pkt. 8.4.3.3.

Til § 11-3

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 29.

Etter første ledd skal som driver MHF offentliggjøre kjøps- og salgstilbud i aksjer opptatt til handel på regulert marked, herunder ordredybde på ulike prisnivåer, som legges inn i fasilitetens handelssystem. Opplysningene skal på rimelige kommersielle vilkår offentliggjøres løpende i løpet av handelsdagen.

I følge annet ledd kan Kredittilsynet frita den som driver MHF fra sine forpliktelser til å offentliggjøre ordre.

Etter tredje ledd kan departementet i forskrift fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om ordre mv., herunder at det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumenter enn aksjer opptatt til handel på regulert marked, samt om Kredittilsynets fritaksadgang.

Det vises til utredningen pkt. 8.4.3.4.

Til § 11-4

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 30.

Etter første ledd skal den som driver MHF offentliggjøre pris, volum og tidspunkt for transaksjoner gjennomført i fasiliteten i aksjer opptatt til handel på regulert marked. Opplysningene skal på rimelig kommersielle vilkår offentliggjøres så raskt som mulig etter gjennomføring av transaksjonene.

Kravet i første ledd gjelder ikke i den grad opplysningene offentliggjøres av et regulert marked, jf. annet ledd .

Etter tredje ledd kan Kredittilsynet gi den som driver MHF adgang til å utsette offentliggjøring etter første ledd.

Departementet gis i fjerde ledd kompetanse til å fastsette regler i forskrift om offentliggjøring av opplysninger om handler, herunder at det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumenter enn aksjer opptatt til handel på regulert marked, samt om Kredittilsynets fritaksadgang.

Det vises til utredningen pkt. 8.4.3.4.

§ 12-1

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 11-1.

§ 12-2

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 11-5.

§ 12-3

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 11-6.

§ 12-4

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 11-7.

Til Kapittel 13

Kapittel 13 er en videreføring av gjeldende vphl. kapittel 6. Henvisninger er endret i tråd med ny verdipapirhandellov.

Til § 14-1

Etter første punktum føyes kredittderivater og derivater nevnt i § 2-2 femte ledd nr. 5 til som finansielle instrumenter som omfattes av kapittelet. For øvrig er første punktum en videreføring av gjeldende vphl. § 10-1 første punktum. Annet punktum er en videreføring av gjeldende vphl. § 10-1 annet punktum.

Til § 14-2

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 10-2.

Til § 14-3

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 10-3.

Til § 15-1

Bestemmelsen viderefører i det vesentligste gjeldende vphl. § 12-1. Henvisning i tredje ledd til børs er erstattet med henvisning til regulert marked med tillatelse som børs.

Henvisning i fjerde ledd til børs er erstattet med henvisning til regulert marked. Annet punktum i fjerde ledd er ikke videreført ettersom børsloven § 5-7 er foreslått opphevet. Det vises til nærmere omtale i utredningen kapittel 16 og 22.

Til § 15-2

Overskriften er endret slik at det fremgår at bestemmelsen gjelder opplysningsplikt for utstedere og foretak under tilsyn.

Første til femte ledd viderefører gjeldende vphl. § 12-2 første til femte ledd. Gjeldende vphl. § 12-2 annet ledd annet og tredje punktum er flyttet til § 9-9 tredje ledd. I første ledd er det presisert at opplysningsplikten også gjelder for tilknyttede agenter.

Nytt sjette ledd stiller krav om at revisor for verdipapirforetak og regulerte markeder plikter på forespørsel å gi Kredittilsynet opplysninger om foretakenes virksomhet. Bestemmelsen gjennomfører art. 50 nr. 2 bokstav h. Det vises til omtale i pkt. 9.3.3.2. I sjette ledd erstattes henvisningen til «børs» med «regulert marked med tillatelse som børs.»

Syvende ledd viderefører gjeldende vphl. § 12-2 syvende ledd.

Til § 15-3

Første til sjette ledd viderefører gjeldende vphl. § 12-2a første til sjette ledd.

Nytt syvende ledd gjør opplysningsplikten gjeldende for verdipapirforetak og regulerte markeders trafikkdata. Det vises til utredningen pkt. 9.3.3.4.

§ 15-4

Børs kan kreve opplysninger fra verdipapirforetak, selskap og personer som kan ha betydning for spørsmål om tilbudsplikt. Ved tilsidesettelse av opplysningsplikt gjelder § 14-1. Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 12-6.

Til § 15-5

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 12-2b.

Til § 15-6

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 12-3.

Til § 15-7

Første til femte ledd viderefører gjeldende vphl. § 12-4 første til femte ledd.

Etter fjerde ledd kan Kredittilsynet gi pålegg om avhendelse etter fremgangsmåten i lov om regulerte markeder § 3-3 fjerde ledd (som viderefører gjeldende børslov § 4-1 fjerde ledd).

I sjette ledd første punktum utvides Kredittilsynets kompetanse til å gjelde bestemmelser i denne lov, jf. gjeldende vphl. § 12-4 femte ledd første punktum. Sjette ledd annet punktum viderefører gjeldende vphl. § 12-4 femte ledd annet punktum.

Etter syvende ledd kan Kredittilsynet gi pålegg om at handel i bestemte finansielle instrumenter skal stoppes midlertidig eller permanent.

Til § 15-8

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 12-6 sjette ledd, med endring av «børs» til «regulert marked.»

Til § 15-9

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 12-7 med endring til «regulert marked» i stedet for «børs».

Til kapittel 16

Kapittelet viderefører gjeldende vphl. kapittel 13. Henvisninger er endret i tråd med ny verdipapirhandellov.

Til § 17-1

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 14-1 med endring av «børs» til regulert marked.

Til § 17-2

Henvisninger i første ledd er endret i tråd med ny verdipapirhandellov. Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 14-1.

Til § 17-3

Henvisninger i første og annet ledd er endret ut i fra ny verdipapirhandellov. I og med at konsesjonsplikten utvides, både mht. definisjonene av investeringstjenester og finansielle instrumenter, utvides straffebestemmelsens virkeområde.

Ifølge tredje ledd straffes med bøter kun den som grovt eller gjentatte ganger overtrer § 4-2, jf. forskrifter gitt i medhold av denne.

Fjerde og femte ledd viderefører gjeldende vphl. § 14-3 annet og tredje ledd.

Til § 17-4

Bestemmelsen gir Kredittilsynet kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr for visse overtredelser av § 4-2 om flagging og 15-1 tredje ledd om finansiell rapportering.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9 og 21.

Til kapittel 18

Kapittelet inneholder ikrafttredelses- og overgangsregler.

Etter § 18-1 trer loven i kraft fra den tid departementet bestemmer. Departementet kan bestem-me at lovens bestemmelser settes i kraft til forskjellig tid.

Etter § 18-2 videreføres tillatelser etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 6-1, § 7-1 og § 8-2. Foretak med slike tillatelser må innrette sin virksomhet etter reglene i loven her fra lovens ikrafttredelse. Departementet kan gi ytterligere overgangsregler.

Til kapittel 19

Etter § 19-1 nr. 1 oppheves gjeldende verdipapirhandellov. Loven erstattes av ny lov om verdipapirhandellov. Videre er det fastsatt en ny § 1-6 i verdipapirfondloven om tilknyttede agenter.

24.2 Lov om regulerte markeder

Til § 1-1

Bestemmelsen angir lovens formål og er en videreføring av gjeldende § 1-1.

Til § 1-2

Bestemmelsen angir lovens stedlige virkeområde og er i det vesentligste en videreføring av gjeldende § 1-2.

Etter første ledd gjelder loven virksomhet som regulert marked, herunder børs, i Norge. I lovens del 2 er det gitt regler som gjelder for alle regulerte markedet. I del 3 er det gitt særregler som kun gjelder for børser. Begrepet «autorisert markedsplass» er ikke videreført, jf. utredningen pkt. 6.2.3.2.

Etter annet ledd gjelder loven også virksomhet som norsk regulert marked, herunder børs, driver i utlandet gjennom filial eller ved grenseoverskridende virksomhet, med mindre annet er fastsatt av departementet.

Kongen kan i medhold av tredje ledd gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Til § 1-3

Bestemmelsen definerer regulert marked og gjennomfører MiFID art. 4 nr. 1 pkt. 14.

I første ledd defineres regulert marked som foretak som organiserer eller driver et multilateralt system der det legges til rette for regelmessig omsetning og opptak til handel av finansielle instrumenter i samsvar med markedets ufravikelige regler og kravene fastsatt i denne lov med forskrifter.

Etter annet ledd defineres børs som regulert marked med tillatelse etter lovens § 3-1.

Tredje ledd viderefører gjeldende § 2-1 tredje ledd med tilpassingen «regulert marked eller børs».

Etter fjerde ledd kan departementet i forskrift fastsette regler om hva som menes med regulert marked, samt organiseringen og driften av regulert marked. Bestemmelsen gir blant annet adgang til å innføre MiFIDs skille mellom regulert marked og markedsoperatør, jf. art. 4 nr. 1 pkt. 13.

For øvrig vises det til omtalen i utredningen pkt. 6.2.

Til § 2-1

Bestemmelsen fastsetter krav om tillatelse og viderefører gjeldende § 2-1 første ledd med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-2

Bestemmelsen har regler om konsesjonsmyndighet og søknad om tillatelse (også som børs), og viderefører gjeldende § 2-2 med tilpassingen «regulert marked» og endret paragrafhenvisning.

Til § 2-3

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 2-3 om bortfall og endring av tillatelse med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-4

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 2-4 om sammenslåing og deling mv. med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-5

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 2-5 om virksomhet i utlandet med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-6

Bestemmelsen gir regler om organisasjonsform og viderefører gjeldende §§ 3-1 første ledd og 6-1 med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-7

Bestemmelsen regulerer styret og ledelsen, og viderefører gjeldende § 3-2 med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-8

Bestemmelsen omhandler internkontroll og viderefører gjeldende § 3-4.

Til § 2-9

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 3-5 om revisors arbeidsoppgaver med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-10

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 39 og fastsetter de overordnede kravene til organiseringen av regulerte markeder.

Etter § 2-10 skal regulert marked fastsette interne regler og treffe nødvendige tiltak som sikrer identifisering og håndtering av interessekonflikter mellom det regulerte markedet eller dets eiere på den ene siden og markedets oppgaver og funksjon på den annen. Regulert markeds interne regler og nødvendige tiltak skal videre sikre identifisering og håndtering av signifikante risikoer som virksomheten utsettes for. I tillegg skal regulert marked fastsette interne regler og treffe nødvendige tiltak som sikrer gjennomsiktige og faste handelsregler og prosedyrer, herunder etablering av objektive kriterier for effektiv gjennomføring av ordre og at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennomføring av transaksjoner.

For øvrig vises det til omtalen i utredningen pkt. 6.4.

Til § 2-11

Bestemmelsen gir regler om taushetsplikt og viderefører gjeldende § 3-6 med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-12

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 3-7 om habilitet med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-13

Bestemmelsen legger begrensinger på adgangen for regulerte markeder til å eie finansielle instrumenter som er opptatt til notering og handel på vedkommende marked. § 2-13 viderefører gjeldende § 3-8 med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-14

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 6-2 med tilpassingen «regulert marked». § 2-14 gjelder generelt for regulerte markeder, herunder børser. Det er gitt særregler om eierskapet til børser i § 3-3.

Til § 2-15

Bestemmelsen viderefører reguleringen i gjeldende § 6-3, jf. § 4-3 med tilpassingen «regulert marked». Det er videre vist til verdipapirhandelloven § 2-7 som definerer «nærstående».

Til § 2-16

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 4-4 med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-17

Bestemmelsen fastsetter krav om ansvarlig kapital og viderefører gjeldende § 4-5 med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-18

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 4-6 om likviditetskrav med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-19

Bestemmelsen gir generelle krav til virksomheten og viderefører gjeldende § 5-1 (med unntak av tredje ledd første punktum), jf. § 6-4 med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-20

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 5-2, jf. § 6-5 med tilpassingen «regulert marked».

Til § 2-21

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 40 og erstatter gjeldende §§ 5-6 og 6-7 (jf. likevel § 3-2 om børsnotering).

Etter første ledd skal regulert marked ha gjennomsiktige og klare regler om opptak av finansielle instrumenter til handel.

Etter annet ledd skal reglene fastsatt i medhold av første ledd sørge for at finansielle instrumenter kan handles på en redelig, velordnet og effektiv måte, samt at omsettelige verdipapirer, jf. verdipapirhandelloven § 2-2 annet ledd, er fritt omsettelige. Ved opptak av derivater til handel skal reglene sørge for at derivatkontraktene er utformet på en måte slik at de sikrer korrekt prisdannelse og effektive oppgjørsbetingelser.

Tredje ledd bestemmer at regulert marked skal ha ordninger for å påse at utstedere av omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel, oppfyller sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven kapittel 5 (om rapportering) og 7 (om prospekter).

Etter fjerde ledd skal regulert marked ha ordninger for å lette medlemmers tilgang til opplysninger som offentliggjøres i medhold av verdipapirhandelloven kapittel 5 og 7.

Regulert marked skal videre ha ordninger for regelmessig å påse at vilkårene for opptak til handel av finansielle instrumenter, oppfylles, jf. femte ledd.

Etter sjette ledd kan regulert marked uten utsteders samtykke ta opp til handel omsettelige verdipapirer som allerede er tatt opp til handel på et annet regulert marked, forutsatt at reglene i verdipapirhandelloven kapittel 7 oppfylles. Slik utsteder skal gis melding av det regulerte markedet om at opptak til handel finner sted, og ikke underlegges informasjonsforpliktelser som følge av opp­taket.

Syvende ledd viderefører gjeldende § 5-7 annet ledd med tilpassingen «regulert marked».

Det er i åttende ledd inntatt en forskriftshjemmel for fastsettelse av blant annet kommisjonens nivå-2 regler gitt i medhold av MiFID art. 40.

For øvrig vises det til omtalen i utredningen pkt. 7.1.

Til § 2-22

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 41 og erstatter gjeldende §§ 5-8 og 5-9.

Etter første ledd kan regulert marked suspendere eller stryke et finansielt instrument hvis det ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak til handel eller særlige grunner for øvrig tilsier det. Et finansielt instrument kan likevel ikke suspenderes eller strykes hvis dette kan ventes å medføre vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller markedets oppgaver og funksjon.

I følge annet ledd skal regulert marked som suspenderer eller stryker et finansielt instrument fra handel, umiddelbart offentliggjøre og gi Kredittilsynet opplysninger om dette.

Etter tredje ledd kan Kredittilsynet beslutte at et regulert marked skal suspendere eller stryke et finansielt instrument i medhold av første ledd.

Departementet kan gi nærmere regler om suspensjon og strykning av finansielle instrumenter, jf. fjerde ledd.

For øvrig vises det til omtalen i utredningen pkt. 7.2.

Til § 2-23

Bestemmelsen regulerer medlemskap på regulert marked og erstatter gjeldende § 5-4, jf. MiFID art. 42.

Etter først ledd skal regulert marked ha gjennomsiktige og ikke-diskriminerende regler basert på objektive kriterier om medlemskap på markedet. Bare medlemmer opptatt av vedkommende regulerte marked kan delta i handelen som organiseres av markedet.

De nærmere kravene til medlemsreglene fremkommer av annet ledd. Reglene skal beskrive et medlems forpliktelser som følger av reguleringen av og virksomheten til det regulerte markedet, handelsreglene til markedet, profesjonelle standarder for ansatte i verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner som operer på markedet, vilkårene som gjelder for medlemmer som ikke er verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner etter tredje ledd, og regler og prosedyrer for oppgjør av transaksjoner som gjelder på markedet.

Etter tredje ledd kan verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og andre opptas som medlem. Medlemmet skal ha en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon, tilstrekkelige tekniske systemer og for øvrig anses skikket til å delta i handelen i forhold til de forpliktelser medlemskapet innebærer.

Det er i fjerde ledd gjort unntak fra en rekke av verdipapirhandellovens regler der handler sluttes mellom medlemmer. De aktuelle reglene i verdipapirhandelloven gjelder likevel overfor medlemmers kunder.

Etter femte ledd skal regulert marked gi foretak med hovedkontor i annen EØS-stat som har til­latelse til å yte investeringstjenester, adgang til medlemskap på like vilkår som andre medlemmer, jf. dagens §§ 5-4 tredje ledd og 6-6.

Etter sjette ledd skal regulert marked gi Kredittilsynet melding hvis det har til hensikt å etablere ordninger i annet EØS-land som kan lette fjernmedlemmers adgang til og mulighet for å handle på markedet. Kredittilsynet skal innen en måned gi opplysningene til tilsynsmyndigheten i det andre EØS-landet. Det skal etter bestemmelsen gis melding om landet, ikke medlemmet.

Syvende ledd har regler om opplysningsplikt. Medlem på regulert marked samt tillitsvalgte og ansatte hos medlem er uten hinder av taushetsplikt forpliktet til å gi vedkommende regulerte marked de opplysninger som er nødvendig for at den skal kunne oppfylle sine plikter etter denne lov og annen lovgivning.

Departementet kan fastsette nærmere regler om vilkår for medlemskap og medlemmers forpliktelser, jf. åttende ledd.

For øvrig vises det til omtalen i utredningen pkt. 7.3.

Til § 2-24

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 43 og erstatter første ledd i gjeldende § 5-11 om markedsovervåking.

Etter første ledd skal regulert marked etablere effektive ordninger og prosedyrer som sikrer en regelmessig overvåking av medlemmers etterlevelse av markedets egne regler. Regulerte markeder skal overvåke transaksjoner på markedet med sikte på å avdekke brudd på markedets egne regler, rettsstridige handelsforhold og brudd på reglene i verdipapirhandelloven kapittel 3 (om markedsmisbruk).

Melding til Kredittilsynet skal gis etter annet ledd ved mistanke om vesentlige brudd på markedets egne regler, rettsstridige handelsforhold og brudd på reglene i verdipapirhandelloven kapittel 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om markedsovervåkingen. Gjeldende forskrift om markedsovervåkning er videreført.

Tredje ledd viderefører gjeldende § 5-11 annet og tredje ledd.

For øvrig vises det til omtalen i utredningen pkt. 7.4.

Til § 2-25

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 44 om «pre-trade transparency», dvs. offentliggjøring av opplysninger om ordre. § 2-25 erstatter sammen med § 2-26, gjeldende § 5-3 om kursnotering.

Etter første ledd skal regulert marked offentliggjøre kjøps- og salgstilbud i aksjer, herunder ordredybde på ulike prisnivåer, som legges inn i markedets handelssystem. Opplysningene skal på rimelige («reasonable») kommersielle vilkår offentliggjøres løpende i løpet av handelsdagen.

Regulert marked kan etter annet ledd på rimelige kommersielle vilkår og ikke-diskriminerende basis, gi verdipapirforetak som omfattes av verdipapirhandellovens regler om systematisk internalisering (jf. dens § 10-24), tilgang til de ordningene som benyttes for offentliggjøring av opplysningene nevnt i første ledd.

Etter tredje ledd kan Kredittilsynet frita regulert marked fra sine forpliktelser til å offentliggjøre ordre.

Departementet kan i forskrift fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om ordre mv., herunder at det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumenter enn aksjer, samt om Kredittilsynets fritaksadgang, jf. fjerde ledd.

Til utfylling av § 2-25 første ledd med forskrifter skal regulert marked fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om ordre mv, jf. fjerde ledd.

For øvrig vises det til omtalen i utredningen pkt. 7.5.

Til § 2-26

Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 45 om offentliggjøring av opplysninger om handler sluttet på markedet. Andre regler om offentliggjøring av handler følger av verdipapirhandelloven kapittel 10 og 11.

Etter første ledd skal regulert marked offentliggjøre pris, volum og tidspunkt for transaksjoner i aksjer opptatt til handel på vedkommende marked. Opplysningene skal på rimelige kommersielle vilkår offentliggjøres så raskt som mulig etter gjennomføring av transaksjonene.

Regulert marked kan på rimelige kommersielle vilkår og ikke-diskriminerende basis, gi verdipapirforetak som omfattes av verdipapirhandellovens regler om systematisk internalisering (jf. dens § 10-24) tilgang til de ordningene som benyttes for offentliggjøring av opplysningene, jf. annet ledd.

I følge tredje ledd kan Kredittilsynet gi regulert marked adgang til å utsette offentliggjøring etter første ledd.

Departementet kan i forskrift fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om handler mv., herunder at det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumenter enn aksjer, samt om Kredittilsynets fritaksadgang. Til utfylling av første ledd med forskrifter skal regulert marked fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om handler mv. Det vises til fjerde ledd.

For øvrig vises det til omtalen i utredningen pkt. 7.5.

Til § 2-27

Bestemmelsen gir regler om løpende mulkt og viderefører gjeldende § 5-13 med endrede henvisninger.

Til § 2-28

Bestemmelsen gir regulert marked adgang til å ilegge overtredelsesgebyr på visse vilkår. § 2-28 er en videreføring av gjeldende § 5-12.

Til § 2-29

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 6-9 om forvaltningslovens anvendelse.

Til § 3-1

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 3-1 om tillatelse som børs.

Til § 3-2

Bestemmelsen gir regler om børsnotering og erstatter gjeldende § 5-6. § 3-2 er mindre detaljert enn dagens bestemmelse, men ikke ment å innebære noen realitetsendring. Som i dag vil de nærmere kravene til børsnotering i direktiv 2001/34/EF (opptaksdirektivet) bli fastsatt i forskrift.

Etter første ledd kan finansielle instrumenter opptas til børsnotering etter § 2-21, jf. forskrift gitt i medhold av denne, og børsens egne regler dersom vedkommende børs finner at de finansielle instrumentene er egnet for dette og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om børsnotering av finansielle instrumenter, jf. annet ledd.

For øvrig vises det til omtalen i utredningen pkt. 7.1.3.3.

Til § 3-3

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 4-1 om eierbegrensninger.

Til § 3-4

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 4-2 om stemmerettsbegrensninger.

Til § 3-5

Bestemmelsen viderefører reguleringen i gjeldende § 4-3 med tilpassingen «regulert marked». Det er videre vist til verdipapirhandelloven § 2-7 som definerer «nærstående».

Til § 3-6

Bestemmelsen erstatter gjeldende § 3-3 om kontrollkomité. Departementet kan i forskrift fastsette regler om at børs skal ha kontrollkomité, herunder om kontrollkomiteens sammensetning, oppgaver, instruks, melding til Kredittilsynet mv.

For øvrig vises det til omtalen i utredningen pkt. 6.3.3.6.

Til § 3-7

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 5-10 om stans i handelen på børs.

Til § 3-8

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 5-14 med endrede henvisninger.

Til § 3-9

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 7-1 med endringen «regulert marked».

Til § 3-10

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 7-2 med endringen «regulert marked».

Til § 3-11

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 7-3 med endringen «regulert marked».

Til § 4-1

Bestemmelsen utpeker Kredittilsynet til tilsynsmyndighet og viderefører gjeldende § 8-1 med endringen «regulert marked».

Til § 4-2

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 8-2 med endringen «regulert marked». I tillegg er MiFIDs art. 43 nr. 2 om melding til tilsynsmyndigheten inntatt. Det er i bestemmelsen presisert at opplysninger og bistand skal gis Kredittilsynet uten kostnad.

Til § 4-3

Bestemmelsen omhandler Kredittilsynets taushetsplikt og viderefører gjeldende § 8-3 med endringen «regulerte markeder».

Til § 4-4

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 8-3 med endringen «regulert marked» og justerte henvisninger.

Til § 4-5

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-1 med endringen «regulert marked» og justerte henvisninger.

Til kapittel 5

Kapittelet inneholder bestemmelser om ikrafttredelse og overgangsregler.

Lov om regulerte markeder trer i kraft fra den tid departementet bestemmer, jf. § 5-1.

Tillatelse gitt i medhold av gjeldende børslov videreføres, jf. § 5-2.

25 Lovforslag

25.1 Forslag til ny lov om verdipapirhandel

Del 1. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel 1. Formål og virkeområde

Kapittel 2. Definisjoner

§ 2-3. Verdipapirforetak, kredittinstitusjon og betydelig eierandel

(1) Med verdipapirforetak menes foretak som yter en eller flere investeringstjenester på forretningsmessig basis.

(2) Med kredittinstitusjon menes foretak som nevnt i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-5 nr. 3.

(3) Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Like med vedkommende aksjeeiers egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeierens nærstående, jf. § 2-7.

§ 2-4. Regulert marked

Med regulert marked menes foretak som nevnt i lov om regulerte markeder § 1-3 første ledd.

§ 2-5. Multilateral handelsfasilitet (MHF)

(1) Med multilateral handelsfasilitet (MHF) menes et multilateralt system der det legges til rette for omsetning av finansielle instrumenter i samsvar med ufravikelige regler og kravene fastsatt i denne lov med forskrifter.

(2) Verdipapirforetak og regulert marked kan drive MHF, jf. §§ 9-1 og 9-5.

(3) MHF kan ikke drives i medhold av tillatelse etter lov om regulerte markeder.

§ 2-6. Andre definisjoner

(1) Med investeringsrådgivning menes personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner i forbindelse med finansielle instrumenter.

(2) Med prisstiller menes person som på kontinuerlig grunnlag sier seg villig til å kjøpe eller selge finansielle instrumenter for egen regning til priser som personen selv fastsetter.

(3) Med tilknyttet agent menes fysisk eller juridisk person som på kun ett verdipapirforetaks ansvar og regning, markedsfører investeringstjenester og tilknyttede tjenester, mottar og formidler ordre i finansielle instrumenter, plasserer finansielle instrumenter og/eller gir råd om sådanne finansielle instrumenter eller tjenester.

(4) Med systematisk internaliserer menes verdipapirforetak som på en organisert, jevnlig og systematisk måte handler for egen regning ved å utføre kundeordre utenfor regulert marked eller MHF.

§ 2-7. Nærstående

Som noens nærstående menes

1. ektefelle eller en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med,

3. selskap innen samme konsern som vedkommende,

4. selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd,

5. noen som det må antas at vedkommende har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier av et finansielt instrument.

§ 2-8. Oppgjørsvirksomhet (clearing)

Med oppgjørsvirksomhet menes yrkesmessig virksomhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter som nevnt i § 2-2 og forpliktelser vedrørende lån av finansielle instrumenter.

Del 2. Generelle bestemmelser

Kapittel 3. Generelle atferdsbestemmelser

§ 3-1. Anvendelsesområde

(1) Kapittel 3 gjelder for finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk regulert marked . § 3-9 gjelder også for finansielle instrumenter som ikke er eller søkes notert på norsk regulert marked .

(2) §§ 3-3, 3-4 og 3-7 gjelder tilsvarende for finansielle instrumenter som ikke omfattes av første ledd så fremt deres verdi avhenger av finansielle instrumenter som nevnt i første ledd.

(3) §§ 3-3, 3-4, 3-7 og 3-8 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt i Norge i tilknytning til finansielle instrumenter som er notert på et regulert marked i en annen EØS-stat eller der det er søkt om slik notering. Med regulert marked i forrige punktum menes marked som definert i direktiv 2004/39/EØF art. 4 nr. 14 .

(4) §§ 3-3, 3-4, 3-7 og 3-8 gjelder tilsvarende for finansielle instrumenter som omsettes på norsk MHF.

§ 3-2. Definisjon av innsideinformasjon

(1) Med innsideinformasjon menes presise opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet.

(2) Med presise opplysninger, menes opplysninger som indikerer at en eller flere omstendigheter eller begivenheter har inntruffet eller med rimelig grunn kan ventes å ville inntreffe og som er tilstrekkelig spesifikke for å trekke en slutning om den mulige påvirkningen av disse omstendighetene eller begivenhetene på kursen til de finansielle instrumentene eller de tilknyttede finansielle instrumentene.

(3) Med opplysninger som er egnet til å påvirke kursen til finansielle instrumenter eller tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, menes opplysninger som en fornuftig investor sannsynligvis vil benytte som en del av grunnlaget for sin investeringsbeslutning.

(4) Med innsideinformasjon om varederivater, menes presise opplysninger som ikke er offentlig tilgjengelige eller allment kjent og som direkte eller indirekte angår ett eller flere varederivater og som deltakere på markedet der varederivatene omsettes ville forvente å motta i samsvar med det Kredittilsynet anser som akseptert markedspraksis på det aktuelle markedet. Med opplysninger som deltakerne ville forvente å motta, menes opplysninger som normalt gjøres tilgjengelig for deltakere på markedet eller opplysninger som skal offentliggjøres som følge av lov, forskrift eller annen regulering, herunder privatrettslig regulering og praksis på det aktuelle varederivatmarkedet eller det underliggende varemarked. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innsideinformasjon i tilknytning til varederivater og akseptert markedspraksis.

§ 3-3. Misbruk av innsideinformasjon

(1) Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke direkte eller indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen som har innsideinformasjon.

(2) Første ledd gjelder bare ved misbruk av inn­sideinformasjon nevnt i § 3-2. Første ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjons- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp.

§ 3-4. Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering

(1) Den som har innsideinformasjon må ikke gi slike opplysninger til uvedkommende.

(2) Den som har innsideinformasjon plikter i sin behandling av slike opplysninger å utvise tilbørlig aktsomhet, slik at innsideinformasjonen ikke kommer i uvedkommendes besittelse eller misbrukes. Utsteder av finansielle instrumenter og andre juridiske personer som regelmessig er i besittelse av innsideinformasjon, skal ha rutiner for sikker behandling av innsideinformasjon.

§ 3-5. Liste over personer med tilgang til innsideinformasjon

(1) Utsteder av finansielle instrumenter skal sørge for at det føres en liste over personer som gis tilgang til innsideinformasjon. Dersom en person som gis tilgang til innsideinformasjon er en juridisk person, skal listen omfatte dennes ansatte, tillitsvalgte, medhjelpere mv. som gis tilgang til informasjonen.

(2) Listen skal oppdateres fortløpende og inneholde opplysninger om identiteten til personene med tilgang til innsideinformasjonen, dato og klokkeslett personene fikk tilgang til slik informasjon, funksjonen til personene, årsaken til at personene er på listen og dato for nedtegning og endring av listen. Listen skal oppbevares på betryggende vis i minst 5 år etter utarbeidelse eller oppdatering, og oversendes Kredittilsynet på forespørsel.

(3) Utsteder av finansielle instrumenter skal sørge for at personer som gis tilgang til innsideinformasjon er kjent med de plikter og ansvar dette innebærer, samt straffeansvaret som er forbundet med misbruk eller uberettiget distribusjon av slike opplysninger. Utsteder av finansielle instrumenter skal kunne dokumentere overfor Kredittilsynet at personer som gis tilgang til innsideinformasjon er kjent med sine plikter etter første punktum.

§ 3-6. Undersøkelsesplikt

(1) Før styremedlem, ledende ansatt, medlem av kontrollkomité eller revisor tilknyttet utstederforetaket foretar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket, skal vedkommende foreta en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger opplysninger som nevnt i § 3-2 om de finansielle instrumentene eller utstederen av disse i foretaket. Første punktum gjelder tilsvarende for varamedlem, observatør, styresekretær og direksjonssekretær til styret i utstederforetaket. Første punktum gjelder tilsvarende for ledende ansatt og styremedlem i foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang til innsideinformasjon.

(2) Undersøkelsesplikten gjelder også ved inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til finansielle instrumenter utstedt av foretaket samt ved tilskyndelse til slike disposisjoner.

§ 3-7. Rådgivningsforbud

Den som har innsideinformasjon skal ikke gi råd om handel med finansielle instrumenter som innsideinformasjonen vedrører.

§ 3-8. Markedsmanipulasjon

(1) Ingen må foreta markedsmanipulasjon i tilknytning til finansielle instrumenter.

(2) Med markedsmanipulasjon menes:

1. transaksjoner eller handelsordre som gir eller er egnet til å gi falske, uriktige eller villedende signaler om tilbudet, etterspørselen eller prisen på finansielle instrumenter, eller som sikrer at kursen på et eller flere finansielle instrumenter ligger på et unormalt eller kunstig nivå, med mindre den eller de personer som har inngått transaksjonene eller inngitt handelsordrene, godtgjør at begrunnelsen er å regne som legitim og at transaksjonen eller handelsordren er i overensstemmelse med atferd som Kredittilsynet har akseptert som markedspraksis på det aktuelle markedet, eller

2. transaksjoner som inngås eller handelsordre som inngis i tilknytning til enhver form for villledende atferd, eller

3. utbredelse av opplysninger gjennom media, herunder via Internett, eller ved enhver annen metode, når opplysningene gir eller er egnet til å gi falske, uriktige eller villedende signaler om finansielle instrumenter, herunder utbredelse av rykter og nyheter, når personen som har utbredt opplysningene visste eller burde ha visst at opplysningene var falske, uriktige eller villedende. Når en journalist i sin yrkesmessige aktivitet utbrer slike opplysninger, skal forholdet vurderes under hensyn til de regler som gjelder for deres yrkesgruppe, med mindre personen direkte eller indirekte oppnår fordeler eller fortjeneste av utbredelsen.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om markedsmanipulasjon og akseptert markedspraksis.

§ 3-9. Forbud mot urimelige forretningsmetoder

(1) Ingen må benytte urimelige forretningsmetoder ved handel i finansielle instrumenter.

(2) God forretningsskikk skal iakttas ved henvendelser som rettes til allmennheten eller til enkeltpersoner og som inneholder tilbud eller oppfordring til å fremsette tilbud om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter eller som ellers har til formål å fremme handel i finansielle instrumenter.

§ 3-10. Investeringsanbefalinger mv.

(1) Den som utarbeider eller formidler informasjon som anbefaler eller foreslår en investering eller investeringsstrategi vedrørende finansielle instrumenter eller utstederne av slike, og som er ment for distribusjon eller allmennheten, skal utvise tilbørlig aktsomhet for å sikre at informasjonen som presenteres er korrekt og skal på en klar og tydelig måte opplyse om eventuelle egne interesser og interessekonflikter som knytter seg til instrumentene eller utstederne.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om utarbeidelse og formidling av informasjon som nevnt i første ledd. Departementet kan uten hensyn til første ledd fastsette særlige regler om muntlige investeringsanbefalinger.

(3) Reglene i eller i medhold av bestemmelsen her skal ikke gjelde for presse som er underlagt tilfredsstillende selvregulering.

§ 3-11. Rapporteringsplikt

(1) Den som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger transaksjoner i finansielle instrumenter, skal straks rapportere til Kredittilsynet hvis det foreligger rimelig grunn til mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon i tilknytning til slike transaksjoner. Departementet kan i forskrift bestemme at første punktum bare skal gjelde verdipapirforetak og kredittinstitusjoner.

(2) Den som rapporterer etter første ledd, skal ikke informere noen andre om at melding er eller vil bli inngitt.

(3) Opplysninger som i god tro meddeles Kredittilsynet etter første ledd, er ikke brudd på noen form for taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatning eller straff.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oversendelse av opplysninger til Kredittilsynet og om rapportering etter denne bestemmelsen.

§ 3-12. Tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering

(1) Forbudet mot markedsmanipulasjon i § 3-8 gjelder ikke for tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering som gjennomføres i overensstemmelse med regler i medhold av annet ledd.

(2) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29 (forordning (EF) nr. 2273/2003) om tilbakekjøpsprogrammer og stabilisering av finansielle instrumenter gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om kontroll med tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering.

§ 3-13. Unntak for disposisjoner foretatt av EØS-stat, sentralbank mv.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke disposisjoner foretatt av eller på vegne av en EØS-stat, Den Europeiske Sentralbank, sentralbank i EØS-stat eller annet myndighetsorgan i slike stater når disposisjonen er et ledd i en EØS-stats penge- eller valutapolitikk eller styring av offentlig gjeld.

Kapittel 4. Meldeplikt

§ 4-1. Primærinnsideres meldeplikt

(1) Personer som nevnt i § 3-6 første ledd skal straks gi norsk regulert marked hvor aksjene er notert, melding om kjøp, salg, bytte eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern. Det samme gjelder for selskapets handel med egne aksjer og aksjer i selskaper i samme konsern. Foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak eller aksjer i et annet foretak som er notert på regulert marked, og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer. Meldingen skal sendes senest innen åpningen av regulert marked dagen etter at kjøp, salg, bytte eller tegning har funnet sted.

(2) Meldeplikten gjelder også lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, inngåelse, bytte, kjøp, eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer som nevnt i første ledd.

(3) Meldeplikten omfatter også slik handel som gjelder vedkommendes nærstående som nevnt i § 2-7 nr. 1, 2 og 4.

(4) Selskapet skal uten ugrunnet opphold sende en ajourført oversikt over personer som nevnt i første ledd til vedkommende regulerte marked. Meldingen skal inneholde den meldepliktiges navn, personnummer eller lignende identifikasjonsnummer, adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling.

(5) Meldepliktige etter første ledd skal uten ugrunnet opphold sende vedkommende regulerte marked en ajourført oversikt over personer og selskaper som nevnt i tredje ledd dersom disse innehar finansielle instrumenter som nevnt i første og annet ledd. Meldingen skal inneholde personnummer, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer.

(6) Denne paragraf gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.

§ 4-2. Flagging av erverv av større aksjeposter og rettigheter til aksjer

(1) Paragrafen gjelder for aksjer opptatt til handel på regulert marked i en utsteder med Norge som hjemstat.

(2) Hvis en aksjeeiers eller annen persons andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer, når opp til, overstiger eller faller under 5 %, 10 %, 15 %, 20 %, 25 %, 1/3, 50 %, 2/3, og 90 % av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene som følge av erverv, avhendelse eller annen omstendighet, skal vedkommende gi melding til utstederen og til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker.

(3) Med annen omstendighet i annet ledd, menes begivenhet som endrer stemmerettsfordelingen, etablering av konsernforhold, bortfall av rettigheter til aksjer på annen måte enn utøvelse og inngåelse av avtale om samarbeid som nevnt i § 2-7 nr. 5 .

(4) Innlån av aksjer og tilbakelevering av aksjer til utlåner skal regnes som erverv og avhendelse i forhold til denne bestemmelse.

(5) Norge skal være å anse som hjemstat for utstedere som nevnt i § 5-4 første og annet ledd. Der Norge er vertstat for en utsteder, gjelder hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i denne bestemmelse og § 4-3 annet til femte ledd, jf. § 5-4 tredje ledd.

(6) Melding etter denne bestemmelse skal gis så raskt som mulig etter at avtale om erverv eller avhendelse er inngått, eller vedkommende blir kjent eller burde ha blitt kjent med annen omstendighet som fører til at vedkommende når, passerer eller faller under en terskel i første ledd.

(7) Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende rettigheter.

(8) Like med vedkommendes egne aksjer eller rettigheter til aksjer, regnes aksjer eller rettigheter til aksjer som eies eller i tilfelle erverves eller avhendes av nærstående som nevnt i § 2-7, samt stemmerettigheter vedkommende kan utøve etter fullmakt når det ikke foreligger særlige instrukser fra aksjeeieren.

(9) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om flagging, unntak fra reglene i denne paragrafen og regler om konsolidering av eierandeler.

(10) Første til niende ledd gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis. Første til niende ledd gjelder ikke for handler foretatt av EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank i en kortvarig periode under forutsetning av at aksjenes stemmerett ikke benyttes.

§ 4-3. Krav til melding

(1) Melding etter § 4-1 første til tredje ledd skal inneholde opplysninger om:

1. navn på den meldepliktige,

2. bakgrunn for meldingen,

3. navn på utsteder,

4. beskrivelse av det finansielle instrumentet,

5. type transaksjon,

6. tidspunkt og marked for transaksjonen,

7. kurs og volum på transaksjonen og

8. beholdning etter transaksjonen.

(2) Melding etter § 4-2 skal inneholde opplysninger som fastsatt av departementet i forskrift.

(3) Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker, skal offentliggjøre meldinger som nevnt i denne bestemmelse på en måte som angitt i § 5-12. Vedkommende regulerte marked kan utarbeide og offentliggjøre oversikter som inneholder den meldepliktiges navn, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling, den enkelte meldepliktige handel samt samlet beholdning for personer og selskaper som nevnt i § 4-1 første og tredje ledd.

(4) Melding etter § 4-2 annet ledd kan gis på norsk eller engelsk.

Kapittel 5. Løpende og periodisk informasjonsplikt, offentliggjøring mv.

I. Løpende informasjonsplikt

§ 5-1. Virkeområde

§§ 5-2 og 5-3 gjelder for utstedere hvis finansielle instrumenter er eller er søkt opptatt til handel på norsk regulert marked.

§ 5-2. Informasjonspliktens innhold

(1) Utsteder skal uoppfordret og umiddelbart offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår utsteder, jf. § 3-2 første til tredje ledd.

(2) Opplysninger som nevnt i første ledd skal offentliggjøres etter § 5-12. Opplysningene skal i tillegg gjøres tilgjengelige på utsteders internettside etter at offentliggjøring har funnet sted.

(3) Utsteder må ikke kombinere offentliggjøring av opplysninger som nevnt i første ledd med sin markedsføring på en måte som er egnet til å villlede.

(4) Opplysninger som skal meddeles eller offentliggjøres som følge av opptak til handel ved andre regulerte markeder, skal sendes det regulerte markedet skriftlig for offentliggjøring i henhold til § 5-12 senest samtidig med at melding sendes til annet regulert marked eller opplysningene offentliggjøres på annen måte.

§ 5-3. Utsatt offentliggjøring mv.

(1) Utsteder kan utsette offentliggjøring av opplysninger som nevnt i § 5-2 første ledd for ikke å skade sine legitime interesser, forutsatt at allmennheten ikke villedes av utsettelsen og opplysningene behandles konfidensielt, jf. § 3-4

(2) Legitime interesser som nevnt i første ledd kan typisk relatere seg til:

1. Pågående forhandlinger og tilhørende omstendigheter hvor resultat eller normal gjennomføring må forventes å bli påvirket av offentliggjøring. I særdeleshet der utsteders finansielle situasjon er alvorlig og umiddelbart truet uten at det er besluttet å begjære gjeldsforhandling eller at utsteder er insolvent, kan offentliggjøring utsettes for en begrenset periode, dersom offentliggjøring vil skade eksisterende og potensielle aksjeeiere eller långiveres interesser ved å undergrave utfallet av spesifikke forhandlinger som skal sikre utsteders langsiktige finansielle situasjon.

2. Beslutninger eller kontrakter som krever godkjenning av et annet selskapsorgan for å tre i kraft som følge av utsteders organisering, forutsatt at offentliggjøring av den ikke endelige beslutningen eller kontrakten sammen med opplysning om at endelig godkjenning ennå mangler, vil kunne villede allmennhetens korrekte vurdering av forholdet.

(3) Dersom regulert marked anmoder om det, skal utsteder umiddelbart sende kopi av liste som nevnt i § 3-5 til vedkommende regulerte marked.

(4) Dersom utsteder har grunn til å tro at opplysninger som nevnt i første ledd er kjent for eller er i ferd med å bli kjent for uvedkommende, skal utsteder uoppfordret og umiddelbart offentliggjøre opplysningene i henhold til § 5-12.

II. Periodisk informasjonsplikt mv.

§ 5-4. Virkeområde

(1) §§ 5-5 til 5-11 gjelder for utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked.

(2) Norge er hjemstat for norske utstedere av aksjer, gjeldsinstrumenter hvis pålydende pr. enhet er mindre enn 1000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta og utstedere fra land utenfor EØS som er forpliktet til å registrere opplysninger i medhold § 5-11 første ledd. Norge er i tillegg hjemstat for utsteder som ikke omfattes av forrige punktum såfremt utstederen:

1. har valgt Norge som hjemstat, og

2. er fra et EØS-land og dennes omsettelige verdipapirer er tatt opp til handel på et regulert marked.

Slik utsteder må enten være norsk eller ha sine omsettelige verdipapirer opptatt til handel på norsk regulert marked. Valget av Norge som hjemstat skal gjelde i minst tre år med mindre de omsettelige verdipapirene ikke lenger er opptatt til handel på et regulert marked.

(3) Utstedere med Norge som vertstat skal følge hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i §§ 5-5 til 5-11. Norge er vertstat for utstedere med annet EØS-land som hjemstat hvis verdipapirer er opptatt til handel på norsk regulert marked.

(4) §§ 5-5 til 5-11 gjelder ikke for stat, regional eller lokal myndighet i stat, internasjonalt offentlig organ eller organisasjon som minst en EØS-stat er medlem i, EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank. §§ 5-5 til 5-11 gjelder heller ikke for utsteder som bare utsteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 50 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, samt for utstedere av verdipapirfond. Departementet kan i forskrift gjøre ytterligere unntak fra §§ 5-5 til 5-11, samt gi regler om lovens anvendelse for verdipapirfond.

(5) §§ 5-5 til 5-14 gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis så langt de passer dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse.

§ 5-5. Plikt til å avlegge årsrapport

(1) Utsteder skal avlegge årsrapport i henhold til regnskapslovgivningen, samt bestemmelser fastsatt i og i medhold av denne lov.

(2) Årsrapporten skal inneholde:

1. styrets forslag til årsregnskap som skal være revidert,

2. styrets forslag til årsberetning, og

3. erklæring fra personene ansvarlig hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at årsregnskapet, etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utvikingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsoliderte foretak, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.

(3) Årsrapport og revisjonsberetning skal offentliggjøres sammen etter § 5-12 senest fire måneder etter regnskapsårets utgang. Utsteder skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst fem år.

(4) Har revisor funnet at regnskapet ikke bør fastsettes slik det foreligger, eller i revisjonsberetningen gitt merknader, presiseringer eller tatt forbehold, skal melding om dette sendes Kredittilsynet og vedkommende regulerte marked så snart revisjonsberetningen er mottatt av utsteder.

(5) Dersom bedriftsforsamlingen eller representantskapet har vesentlige innsigelser mot styrets forslag til årsregnskap og årsberetning, eller generalforsamlingen ikke fastsetter årsregnskapet og årsberetningen, skal melding om dette offentliggjøres etter § 5-12 umiddelbart etter at behandlingen er avsluttet.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innhold, avleggelse og offentliggjøring av årsrapport.

§ 5-6. Plikt til å avlegge delårsrapporter

(1) Utsteder skal avlegge delårsrapport for regnskapsårets fire kvartaler i henhold til regnskapslovgivningen, samt bestemmelser fastsatt i og i medhold av denne lov. Delårsrapport for regnskapsårets siste kvartal utgjør også utsteders foreløpige årsrapport. Låntager skal utarbeide delårsrapport for regnskapsårets seks første måneder (halvårsrapport).

(2) Delårsrapport skal inneholde:

1. delårsregnskap,

2. delårsberetning, og

3. erklæringer fra personene ansvarlig hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at, etter deres beste overbevisning, delårsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretaket og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at delårsberetningen gir en rettvisende oversikt over opplysningene nevnt i femte ledd.

(3) Delårsrapport skal offentliggjøres etter § 5-12 senest to måneder etter regnskapsperiodens utgang. Utsteder skal sørge for at delårsrapport forblir offentlig i minst fem år.

(4) Utsteder som er pliktig å avlegge sitt konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder, jf. forordning (EF) nr. 1606/2002, skal benytte disse også ved utarbeiding av delårsregnskapet.

(5) Delårsberetning skal avgis av styret og i det minste inneholde opplysninger om viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på delårsregnskapet. For halvårsrapporter skal det i tillegg gis en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode. For aksjeutstedere skal delårsberetningen inneholde en beskrivelse av nærståendes vesentlige transaksjoner.

(6) Er det avgitt revisjonsberetning eller uttalelse om begrenset revisjon til delårsrapport, skal denne offentliggjøres etter § 5-12 sammen med delårsrapporten. Er det ikke avgitt revisjonsberetning eller uttalelse om begrenset revisjon til delårsrapport, skal dette tydelig fremgå av delårsrapporten.

(7) Kredittilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første til sjette ledd.

(8) Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra plikten til å avlegge delårsrapport, samt fastsette nærmere regler om innholdet og avleggelsen av delårsrapport.

§ 5-7. Utstedere fra land utenfor EØS

(1) Utstedere fra land utenfor EØS behøver ikke avlegge årsrapport eller delårsrapport etter §§ 5-5 og 5-6 før regnskapsåret som starter på eller etter 1. januar 2007, forutsatt at utstederne rapporterer i samsvar med standarder nevnt i forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 9.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler hvorved utstedere fra land utenfor EØS unntas de innholdsmessige kravene i denne lovs kapittel 4 og 5.

§ 5-8. Endringer i aksjekapital, rettigheter, lån og vedtekter

(1) Aksjeutsteder skal straks offentliggjøre endring i rettighetene til utsteders aksjer, herunder endringer i tilknyttede finansielle instrumenter utstedt av selskapet.

(2) Aksjeutsteder skal senest ved utgangen av hver måned det finner sted en aksjekapital- eller stemmerettsendring offentliggjøre en oversikt over aksjekapitalen og antall stemmer i selskapet.

(3) Annen utsteder enn aksjeutsteder skal straks offentliggjøre endring i rettighetene knyttet til utsteders omsettelige verdipapirer, herunder endrede vilkår eller betingelser som indirekte kan påvirke innehaverens rettsstilling, i sær som følge av endrede lånebetingelser eller rente.

(4) Utsteder hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et norsk regulert marked skal straks offentliggjøre utstedelsen av nye lån, herunder eventuelle garantier eller sikkerheter stilt i denne forbindelse. Denne bestemmelsen gjelder også utstedere som nevnt i § 5-4 fjerde ledd. Denne bestemmelsen gjelder ikke for offentlige internasjonale organ der minst en EØS-stat er medlem.

(5) Opplysninger nevnt i første til fjerde ledd skal offentliggjøres etter § 5-12.

(6) Utsteder som har til hensikt å endre sine vedtekter skal sende forslag om endringer til Kredittilsynet og vedkommende regulerte marked. Oversendelse skal skje elektronisk og senest finne sted samme dag som innkalling til generalforsamling der forslaget skal behandles.

§ 5-9. Informasjon til aksjeeiere mv.

(1) Aksjeutsteder skal sørge for at fasiliteter og opplysninger som er nødvendig for at aksjeeierne skal kunne utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge, samt at dataintegriteten ivaretas.

(2) Aksjeutsteder skal i innkalling til generalforsamling oppgi antall aksjer og stemmerettigheter, samt gi opplysninger om rettighetene til aksjeeierne.

(3) Aksjeutsteder skal i innkallingen vedlegge en fullmakt til å stemme.

(4) Aksjeutsteder skal utpeke foretak med tillatelse etter finansierings­virksomhets­loven, verdipapirforetak eller finansinstitusjon som sin representant. Aksjeeier har rett til å utøve sine økonomiske rettigheter gjennom representanten.

(5) Aksjeutsteder skal offentliggjøre opplysninger om tildeling og utbetaling av utbytte, samt om utstedelse av nye aksjer, herunder eventuelle ordninger for tildeling, tegning, annullering og konvertering.

(6) For kommunikasjon med aksjeeier gjelder § 5-10 sjette ledd tilsvarende.

(7) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om informasjon til aksjeeier.

§ 5-10. Informasjon til långivere mv.

(1) Låntager skal sørge for at fasiliteter og opplysninger som er nødvendig for at långiverne skal kunne utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge, samt at dataintegriteten ivaretas.

(2) Låntager skal i innkallingen til långivermøte innta opplysninger om sted, tid, agenda, långivers rett til deltagelse på møtet, utbetaling av rente, utøvelsen av eventuelle konverterings-, bytte-, tegnings- eller annulleringsrettigheter, samt om tilbakebetaling av lånet.

(3) Låntager skal i innkallingen vedlegge en fullmakt til å stemme.

(4) Låntager skal utpeke foretak med tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirforetak eller finansinstitusjon som sin representant. Långiverne har rett til å utøve sine økonomiske rettigheter gjennom representanten.

(5) Långivermøtet kan holdes i en annen EØS-stat enn Norge såfremt pålydende pr. obligasjon er minst 50.000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta på utstedelsestidspunktet og alle fasiliteter og all informasjon som er nødvendig for at långiverne kan utøve sine rettigheter, er stilt til rådighet i den aktuelle EØS-staten.

(6) Låntager kan bruke elektronisk kommunikasjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknede skal gis til en långiver, dersom långiver utrykkelig har godtatt dette. Når en låntager skal gi meldinger mv. til långiver, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadresse eller på den måten långiver har angitt for dette formålet.

(7) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om informasjon til långivere.

§ 5-11. Årlig oversikt over offentliggjorte opplysninger

(1) Utsteder skal minst årlig utarbeide en oversikt over all informasjon den på bakgrunn av rettslige forpliktelser har gjort tilgjengelig for allmennheten de siste 12. måneder. I oversikten skal angis hvor informasjonen det er henvist til er tilgjengelig. Oversikten skal sendes prospektmyndigheten etter at årsregnskapet er offentliggjort og offentliggjøres etter nærmere regler fastsatt i forskrift.

(2) Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på utsteder av ikke-aksjerelaterte verdipapirer med pålydende pr. enhet på minst 50.000 euro.

III. Offentliggjøring mv.

§ 5-12 Offentliggjøring, innsending og oppbevaring av opplysninger

(1) Utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, skal offentliggjøre opplysninger etter denne lov på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Offentliggjøringen skal skje uten kostnad for eierne og potensielle eiere av de omsettelige verdipapirene og i rimelig grad sikre tilgang til opplysningene i EØS-området. Opplysningene skal i tillegg sendes elektronisk til vedkommende regulerte marked som skal oppbevare disse på betryggende vis.

(2) Opplysninger nevnt i §§ 5-5 og 5-6 skal sendes Kredittilsynet elektronisk samtidig som offentliggjøring etter første ledd skjer. Departementet kan fastsette nærmere regler om slik innsendelse.

(3) Opplysninger som er fortrolige eller hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet, forholdet til fremmede stater eller landets forsvar kan ikke offentliggjøres i henhold til første ledd.

(4) Første ledd første og annet punktum, samt annet ledd gjelder for utstedere med Norge som hjem- og vertstat, jf. § 5-4. For utstedere med Norge som vertstat gjelder nevnte bestemmelser likevel bare der opptak til handel kun finner sted på norsk regulert marked. Slike utstedere skal i tillegg til å offentliggjøre opplysningene, sende disse til vedkommende lands offisielle lagringsmekanisme.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og oppbevaring av opplysninger, herunder at offentliggjøring og oppbevaring skal skje på annen måte enn angitt i bestemmelsen her.

§ 5-13. Språk

(1) Norske utstedere skal gi opplysninger på norsk. Utenlandske utstedere kan benytte engelsk, dansk eller svensk. Kredittilsynet kan beslutte at utsteder i stedet for eller i tillegg til annet språk, skal gi opplysninger på engelsk.

(2) Utsteder av gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 50 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, kan gi opplysninger på norsk eller engelsk.

(3) Der annen person enn utsteder har søkt om opptak til handel på regulert marked, gjelder første til annet ledd tilsvarende for vedkommende.

IV. Likebehandling

§ 5-14. Likebehandling

(1) Utstedere av finansielle instrumenter opptatt til handel på norsk regulert marked skal likebehandle innehaverne av deres finansielle instrumenter. Utsteder må ikke utsette innehaverne av de finansielle instrumentene for forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet ut fra utsteders og innehavernes felles interesse.

(2) I forbindelse med omsetning eller utstedelse av finansielle instrumenter eller rettigheter til slike, må utsteders styrende organer, tillitsvalgte eller ledende ansatte ikke treffe tiltak som er egnet til å gi dem selv, visse innehavere av finansielle instrumenter eller tredjemenn en urimelig fordel på bekostning av andre innehavere eller utsteder. Det samme gjelder ved omsetning eller utstedelse av finansielle instrumenter eller rettigheter til slike innen konsern som utsteder inngår i.

Kapittel 6. Tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp

§ 6-1. Tilbudsplikt ved aksjeerverv

(1) Den som gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et norsk selskap hvis aksjer er notert på norsk børs (børsnoterte selskap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet. Tilbudsplikten bortfaller dersom det foretas salg i samsvar med § 6-8 jf. 6-9.

(2) Som erverv etter første ledd regnes også erverv av

1. aksjer som representerer mer enn 50 prosent av stemmene i et selskap hvis vesentligste virksomhet består i å eie aksjer i et selskap som nevnt i første ledd,

2. andel i ansvarlig selskap som eier aksjer i selskap som nevnt i første ledd, der andelshaverne bare er nærstående som nevnt i § 2-7 .

(3) § 6-5 gjelder tilsvarende ved erverv som nevnt i annet ledd nr. 1.

(4) Dersom erverv av rett til å bli eier av aksjer må anses som reelt erverv av aksjene, kan børsen pålegge tilbudsplikt for den som gjennom slikt erverv får rett til å bli eier av aksjer som sammen med vedkommendes øvrige aksjer representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et børsnotert selskap.

(5) Denne bestemmelsen gjelder også når erververen tidligere har fremsatt frivillig tilbud, med mindre det frivillige tilbudet var fremsatt i samsvar med reglene om pliktige tilbud og dette var opplyst i tilbudsdokumentet.

§ 6-2. Unntak for visse typer erverv

(1) Tilbudsplikt etter § 6-1 inntrer ikke der tilbudspliktgrensen overskrides ved erverv i form av

1. arv eller gave,

2. vederlag ved skifte,

3. vederlag ved fisjon eller fusjon av aksjeselskap eller allment aksjeselskap.

(2) Tilbudsplikt etter § 6-1 inntrer ikke ved erverv fra en vedkommende er identifisert med etter § 6-5, med mindre erververen alene eller sammen med en eller flere av de nærstående passerer tilbudspliktgrensen som følge av ervervet.

(3) Børsen kan i særlige tilfeller pålegge tilbudsplikt ved erverv som nevnt i første ledd.

§ 6-3. Unntak for visse institusjoner

(1) Tilbudsplikt etter § 6-1 inntrer ikke når en finansinstitusjon erverver aksjer i et selskap for å unngå eller begrense tap på engasjement, dersom institusjonen straks gir melding om det til børsen. Børsen kan pålegge institusjonen plikt til innen en fastsatt frist å fremsette tilbud som nevnt i § 6-1 eller å avhende aksjer slik at tilbudsplikten bortfaller.

(2) § 6-1 gjelder ikke for Statens Bankinvesteringsfond.

§ 6-4. Unntak der selskapets aksjer er notert på flere børser

Børsen kan gjøre unntak fra reglene i dette kapittel hvis selskapets aksjer er notert på flere børser.

§ 6-5. Konsolidering

(1) I forhold til reglene om tilbudsplikt regnes like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av nærstående som nevnt i § 2-7.

(2) Børsen avgjør om det skal foretas identifikasjon etter første ledd. Børsens vedtak skal meddeles deltakerne i den identifiserte gruppen.

§ 6-6. Etterfølgende erverv

(1) Aksjeeier eller en identifisert gruppe som eier aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et børsnotert selskap og ikke har gitt tilbud i samsvar med bestemmelsene om pliktig tilbud, plikter ved et hvert etterfølgende erverv som ikke faller inn under et unntak som nevnt i § 6-2, å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet med mindre det foretas salg i samsvar med § 6-8, jf. § 6-9.

(2) Første ledd gjelder ikke aksjeeier eller identifisert gruppe som ved lovens ikrafttredelse eier mer enn 45 prosent av aksjene i et børsnotert selskap, eller ved opptak til børsnotering eier mer enn 40 prosent av aksjene i selskapet.

§ 6-7. Samtykke til aksjeerverv

Hvis et erverv etter selskapets vedtekter er avhengig av styrets samtykke, anses styret å ha samtykket hvis ikke saken er avgjort innen tre uker etter at melding om ervervet er mottatt av selskapet.

§ 6-8. Melding til børsen

(1) Når tilbudsplikt inntrer etter §§ 6-1 til 6-6 skal den som har tilbudsplikt straks gi melding om dette til børsen og til selskapet. I meldingen skal det angis om det vil bli fremsatt tilbud om kjøp av de øvrige aksjer i selskapet eller om det vil foretas salg i henhold til § 6-9. Børsen skal offentliggjøre meldingen.

(2) Dersom det ikke gis melding etter første ledd, eller tilbudsplikten på annen måte bestrides, skal børsen treffe vedtak vedrørende de spørsmål saken reiser.

(3) Melding om salg kan endres til melding om fremsettelse av tilbud, forutsatt at tilbudet fremsettes innen fristen som er fastsatt i § 6-10 første ledd.

(4) Inntil tilbud fremsettes eller salg er gjennomført kan det for den del av aksjene som overstiger tilbudspliktgrensen, ikke utøves andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte for aksjene og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.

§ 6-9. Salg av aksjer

(1) Salg av aksjer i henhold til melding eller vedtak som nevnt i § 6-8 skal foretas innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.

(2) Salget skal omfatte den del av aksjene som overstiger grensen som nevnt i § 6-1. Ved tilbudsplikt som utløses av etterfølgende erverv som nevnt i § 6-6, kan salget begrenses til de aksjer som er ervervet ved det etterfølgende ervervet.

§ 6-10. Tilbudet

(1) Tilbud skal fremsettes uten ugrunnet opphold og senest innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.

(2) Tilbudet skal omfatte alle selskapets aksjer, herunder aksjer med begrenset stemmevekt eller uten stemmerett.

(3) Et tilbud kan ikke gjøres betinget.

(4) Tilbudsprisen skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte. Dersom det er klart at markedskursen når tilbudsplikten inntrer er høyere enn den pris som følger av første punktum, skal tilbudsprisen være minst like høy som markedskursen.

(5) Har tilbyderen etter at tilbudsplikten inntrådte og før utløpet av tilbudsperioden betalt eller avtalt høyere vederlag enn tilbudsprisen, skal nytt tilbud anses fremsatt med en tilbudspris som svarer til det høyere vederlag. Bestemmelsene i § 6-12 annet ledd gjelder tilsvarende for det nye tilbudet.

(5) Oppgjør i henhold til tilbudet skal skje i penger. Et tilbud kan likevel gi aksjeeierne rett til å velge annet oppgjør.

(6) Oppgjøret skal garanteres av finansinstitusjon som er gitt adgang til å drive virksomhet i Norge etter nærmere regler fastsatt av børsen.

(7) Oppgjør skal finne sted snarest og senest innen 14 dager etter tilbudsperiodens utløp.

(8) Tilbyder skal ikke forskjellsbehandle aksje­eiere ved fremsettelse av tilbud.

§ 6-11. Tilbudsperioden

(1) Tilbudet skal angi en frist for aksjeeier til å akseptere tilbudet (tilbudsperioden). Fristen kan ikke settes kortere enn fire uker og ikke lengre enn seks uker.

§ 6-12. Nytt tilbud

(1) Før tilbudsperiodens utløp kan tilbyderen fremsette nytt tilbud, dersom tilbudet blir godkjent av børsen. Selskapets aksjeeiere har rett til å velge mellom tilbudene.

(2) Fremsettes nytt tilbud, skal tilbudsperioden forlenges slik at det gjenstår minst to uker til fristens utløp.

§ 6-13. Krav til tilbudsdokument

(1) Den som har tilbudsplikt skal utarbeide et tilbudsdokument som gjengir tilbudet og gir riktige og fullstendige opplysninger om forhold av betydning ved vurderingen av tilbudet.

(2) I tilbudsdokumentet skal særskilt angis:

1. tilbyders navn og adresse, samt organisasjonsform og organisasjonsnummer dersom tilbyder er et foretak,

2. opplysninger om nærstående som nevnt i § 6-5, herunder grunnlaget for identifikasjonen og eventuelle aksjeeieravtaler,

3. hvilke aksjer og lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1 i det børsnoterte selskapet som eies av tilbyder eller noen som nevnt i § 6-5,

4. tilbudspris, oppgjørsfrist og oppgjørsform, samt hvilke garantier som stilles for oppfyllelse av tilbyders forpliktelser,

5. prinsippene som er lagt til grunn for verdsettelsen av formuesgjenstander som tilbys som oppgjør, herunder opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne eller erverve verdipapirer,

6. frist for aksept av tilbudet og hvordan tilbudet skal aksepteres,

7. hvordan kjøpet av aksjene skal finansieres,

8. særlige fordeler som etter avtale tilstås medlemmer av ledelsen eller styrende organer i selskapet eller som noen av disse er stilt i utsikt,

9. hvilken kontakt tilbyderen har hatt med ledelsen eller styrende organer i selskapet før fremsettelsen av tilbudet,

10. formålet med å overta kontrollen i selskapet og planer for videre drift, reorganisering m.v. av selskapet og det konsern som dette inngår i,

11. den betydning gjennomføringen av tilbudet vil få for de ansatte, herunder de rettslige, økonomiske og arbeidsmessige virkninger, og

12. juridiske og skattemessige konsekvenser av tilbudet.

(3) Tilbudsdokumentet skal undertegnes av den tilbudspliktige.

§ 6-14. Godkjennelse og offentliggjøring av tilbudet

(1) Tilbudet og tilbudsdokumentet skal godkjennes av børsen før tilbudet fremsettes eller offentliggjøres.

(2) Etter at tilbudet er godkjent skal den tilbudspliktige sende det til alle aksjeeiere med kjent oppholdssted og gjøre det kjent for ansatte i selskapet. Selskapet plikter å medvirke til at utsendelse kan finne sted.

§ 6-15. Gebyr

Børsen kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved godkjenning som nevnt i § 6-14.

§ 6-16. Selskapets uttalelse om tilbudet

(1) Når det fremsettes tilbud etter reglene om tilbudsplikt, skal selskapets styre avgi en uttalelse om tilbudet som bl.a. gir opplysning om de ansattes syn og andre forhold av betydning ved vurderingen av om tilbudet bør aksepteres av aksjeeierne. Det skal også opplyses om styremedlemmenes og daglig leders eventuelle standpunkt til tilbudet i egenskap av aksjeeiere i selskapet.

(2) Uttalelsen skal foreligge senest én uke før tilbudsperiodens utløp.

(3) Uttalelsen skal sendes børsen, samt gjøres kjent for aksjeeierne og de ansatte.

(4) Er tilbud fremsatt av noen som er medlem av styret i selskapet, eller er tilbudet fremsatt i forståelse med selskapets styre, avgjør børsen hvem som skal avgi uttalelse som nevnt i første ledd på vegne av selskapet.

§ 6-17. Begrensning i selskapets handlefrihet

(1) Etter at selskapet er underrettet om at tilbud skal fremsettes etter § 6-1, § 6-2 tredje ledd eller § 6-6 og inntil tilbudsperioden er utløpt og resultatet klart, kan styret eller daglig leder ikke treffe vedtak om

1. utstedelse av aksjer eller andre finansielle instrumenter av selskapet eller av et datterselskap,

2. fusjon av selskapet eller datterselskap,

3. salg eller kjøp av vesentlige virksomhetsområder i selskapet eller dets datterselskaper, eller andre disposisjoner av vesentlig betydning for arten eller omfanget av virksomheten, eller

4. kjøp eller salg av selskapets aksjer.

(2) Denne paragraf gjelder ikke disposisjoner som er en del av selskapets normale løpende forretningsdrift, eller tilfeller der generalforsamlingen har gitt styret eller daglig leder fullmakt til å treffe de aktuelle vedtak med sikte på oppkjøpssituasjoner.

§ 6-18. Frivillige tilbud

(1) Bestemmelsene i § 6-10 siste ledd og §§ 6-13 til 6-16 får tilsvarende anvendelse ved frivillige tilbud som innebærer at tilbudsplikt etter § 6-1 inntrer hvis tilbudet aksepteres av de som kan benytte det.

(2) Dette gjelder ikke ved tilbud som rettes særskilt til enkelte aksjeeiere med mindre tilbudet fremsettes samtidig eller i sammenheng og har samme innhold.

§ 6-19. Utøvelse av aksjeeierrettigheter ved forsømmelse av tilbudsplikt

Aksjeeiere som forsømmer sin tilbudsplikt etter § 6-1, § 6-2 tredje ledd eller § 6-6 kan, mens tilbudsplikten foreligger, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til utbytte og til fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, uten samtykke fra et flertall av de øvrige aksjeeierne.

§ 6-20. Tvangssalg av aksjer

(1) Dersom det ikke er fremmet tilbud etter § 6-1, § 6-2 tredje ledd eller § 6-6 og fristen for salg etter § 6-9 overskrides, kan børsen selge aksjene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse.

(2) Børsen skal varsle den tilbudspliktige om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salg foretas.

Kapittel 7. Prospektkrav ved offentlige tilbud og opptak til notering

I. Definisjoner

§ 7-1. Definisjoner

Med ikke-aksjerelaterte verdipapirer menes i dette kapittelet andre omsettelige verdipapirer enn:

1. aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer som nevnt i § 1-2 andre ledd nr. 1, og

2. omsettelige verdipapirer som gir rett til å erverve verdipapirer som nevnt i punkt 1, dersom rettighetene er utstedt av utstedere av det underliggende verdipapiret eller av et selskap i samme konsern.

II. Prospektplikt

§ 7-2. Prospektplikt ved tilbud om tegning eller kjøp

Ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer som rettes til 100 personer eller flere i det norske verdipapirmarkedet og gjelder et beløp på minst 100.000 euro beregnet over en periode på 12 måneder, skal det utarbeides prospekt etter reglene i dette kapittelet. Det samme gjelder der en tilbyder hjemmehørende i Norge fremsetter tilbud i en annen EØS-stat og prospektet skal godkjennes etter bestemmelsene i § 7-7.

§ 7-3. Prospektplikt ved opptak til notering

Ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på norsk børs eller autorisert markedsplass, herunder kapitalforhøyelser i selskap med noterte aksjer, skal det utarbeides prospekt etter reglene i dette kapittelet. Det samme gjelder der en utsteder hjemmehørende i Norge søker opptak til notering på regulert marked i annen EØS-stat og prospektet skal godkjennes etter bestemmelsene i § 7-7.

§ 7-4. Unntak fra prospektplikt ved tilbud

Bestemmelsen i § 7-2 kommer ikke til anvendelse dersom:

1. tilbudet gjelder ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av en EØS-stat, EØS-sentralbank eller Den europeiske sentralbanken,

2. tilbudet gjelder verdipapirer garantert av en EØS-stat,

3. tilbudet gjelder ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner, dersom verdipapirene er dekket av en innskuddsgarantiordning og oppfyller nærmere krav fastsatt av departementet i forskrift,

4. tilbudet fremsettes i forbindelse med fusjon, forutsatt at det foreligger et dokument som gir tilsvarende opplysninger som det som følger av § 7-13,

5. tilbudet gjelder bytte av aksjer i samme selskap, forutsatt at byttet ikke innebærer en forhøyelse av selskapets aksjekapital,

6. tilbudet gjelder verdipapirer som tilbys som vederlag ved oppkjøp, forutsatt at det foreligger et dokument som gir tilsvarende opplysninger som det som følger av § 7-13,

7. tilbudet gjelder aksjer som tilbys vederlagsfritt til eksisterende aksjeeiere, forutsatt at det foreligger et dokument med opplysninger om aksjeklasse, antall aksjer samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,

8. tilbudet rettes til profesjonelle investorer etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift,

9. tilbudet rettes til nåværende eller tidligere ansatte eller styremedlemmer fra arbeidsgiveren eller fra annet selskap i samme konsern, forutsatt at vedkommende selskap har verdipapirer som er notert på et regulert marked og at det foreligger et dokument som inneholder opplysninger om type og antall verdipapirer samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,

10. tilbudet gjelder verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser med pålydende eller krav på vederlag på minst 50.000 euro.

§ 7-5. Unntak fra prospektplikt ved opptak til notering

Bestemmelsen i § 7-3 kommer ikke til anvendelse ved opptak til notering som gjelder:

1. kapitalforhøyelser der antall aksjer som utstedes i forbindelse med kapitalforhøyelsen utgjør mindre enn 10 prosent av antall aksjer i samme klasse som allerede er notert, beregnet over en periode på 12 måneder,

2. ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av en EØS-stat, EØS-sentralbank eller Den europeiske sentralbanken,

3. verdipapirer garantert av en EØS-stat,

4. ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner, dersom verdipapirene dekkes av en innskuddsgarantiordning og oppfyller nærmere krav fastsatt av departementet i forskrift,

5. verdipapirer som noteres i forbindelse med fusjon, forutsatt at det foreligger et dokument som gir tilsvarende opplysninger som det som følger av § 7-13,

6. bytte av aksjer i allerede noterte aksjer i samme selskap, forutsatt at byttet ikke innebærer en forhøyelse av selskapets aksjekapital,

7. verdipapirer som tilbys som vederlag ved oppkjøp, forutsatt at det foreligger et dokument som gir tilsvarende opplysninger som det som følger av § 7-13,

8. aksjer i samme klasse som allerede noterte aksjer, når aksjene tilbys vederlagsfritt til eksisterende aksjeeiere, forutsatt at det foreligger et dokument med opplysninger om aksjeklasse, antall aksjer samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,

9. verdipapirer som tilbys nåværende eller tidligere ansatte eller styremedlemmer fra arbeidsgiver eller fra annet selskap i samme konsern, forutsatt at verdipapirer av samme klasse er notert på regulert marked og at det foreligger et dokument med opplysninger om type og antall verdipapirer samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,

10. aksjer som utstedes ved bruk av rettigheter som nevnt i § 1-2 tredje ledd nr. 3, der aksjer i samme klasse er notert på regulert marked,

11. verdipapirer som er notert på et annet regulert marked og oppfyller nærmere krav fastsatt av departementet i forskrift.

§ 7-6. Dispensasjon

(1) Prospektmyndigheten kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i dette kapittelet for tilbud om og opptak til notering av

1. verdipapirer utstedt av ideelle organisasjoner med sikte på å innhente midler til allmennyttige formål,

2. obligasjoner utstedt av fylkeskommune eller kommune eller tilsvarende myndigheter i en annen EØS-stat,

3. verdipapirer garantert av fylkeskommune eller kommune, eller tilsvarende myndigheter i en annen EØS-stat,

4. ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av offentlige internasjonale organer der én eller flere EØS-stater er medlem,

5. obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpetid på under 12 måneder.

(2) Prospektmyndigheten kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i dette kapittelet for tilbud om ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner, og som gjelder et totalbeløp på mindre enn 50.000.000 euro beregnet over en periode på 12 måneder.

III. Godkjenning, kontroll, registrering og gjensidig anerkjennelse

§ 7-7. Godkjenning av EØS-prospekt

(1) Med EØS-prospekt menes i dette kapittelet prospekt som gjelder:

1. opptak til notering på børs eller autorisert markedsplass,

2. tilbud som gjelder beløp på minst 2 500 000 euro beregnet over en periode på 12 måneder,

3. tilbud eller opptak til notering som nevnt i § 7-4 nr. 1 og 2 og § 7-5 nr. 2 og 3, forutsatt at det er utarbeidet prospekt etter bestemmelsene i medhold av § 7-13 annet ledd og §§ 7-14 til 7-21,

4. tilbud eller opptak til notering av bostadsobligasjoner etter nærmere bestemmelse fastsatt i forskrift, forutsatt at det er utarbeidet prospekt etter bestemmelsene i medhold av § 7-13 annet ledd og §§ 7-14 til 7-21, og

5. tilbud som gjelder beløp under 2 500 000 euro, forutsatt at det er utarbeidet prospekt etter bestemmelsene i medhold av § 7-13 annet ledd og §§ 7-14 til 7-21.

(2) EØS-prospekt skal være godkjent før prospektet offentliggjøres.

(3) EØS-prospekt som gjelder tilbud rettet mot det norske markedet eller opptak til notering på norsk børs eller autorisert markedsplass, skal godkjennes av prospektmyndigheten, med mindre annet følger av denne paragraf eller av § 7-9 om gjensidig anerkjennelse av prospekt.

(4) EØS-prospekt utarbeidet av en utsteder med registrert forretningskontor i Norge skal godkjennes av prospektmyndigheten selv om tilbudet bare rettes mot markeder i en annen EØS-stat eller bare gjelder opptak til notering på regulert marked i en annen EØS-stat. En tilbyder eller utsteder kan likevel velge at myndighetene i den EØS-stat hvor tilbudet fremsettes eller opptak til notering søkes, skal godkjenne prospektet dersom prospektet gjelder ikke-aksjerelaterte verdipapirer som:

1. har minste pålydende på 1 000 euro eller mer, eller

2. gir rett til å kjøpe underliggende verdipapirer eller gir rett til kontantoppgjør.

(5) Prospektmyndigheten kan godkjenne prospekt utarbeidet av utstedere med registrert hovedkontor i land utenfor EØS etter de regler som gjelder i dette landet, forutsatt at prospektet er utarbeidet etter internasjonale standarder og opplysningene i prospektet tilsvarer de opplysninger som etter bestemmelsene i dette kapittelet skal gis i EØS-prospekt.

§ 7-8. Kontroll av prospekt mv.

(1) Prospektmyndigheten skal ved godkjenning av EØS-prospekt påse at prospektet inneholder de opplysninger som kreves etter lov eller forskrift.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette at prospekter ved tilbud som ikke faller inn under § 7-7 skal sendes prospektmyndigheten for kontroll før prospektet offentliggjøres.

(3) Kontrollen av prospekt som gjelder verdipapirer av samme klasse som verdipapirer som er notert på et regulert marked skal avsluttes senest fem arbeidsdager etter at fullstendig prospekt er mottatt av prospektmyndigheten. Det samme gjelder kontrollen av prospekt som gjelder verdipapirer der det tidligere er utarbeidet prospekt etter reglene om tilbud. I andre tilfeller skal kontrollen avsluttes senest ti arbeidsdager etter at fullstendig prospekt er mottatt av prospektmyndigheten.

(4) Dersom prospektmyndigheten anser det ulovlig å gjennomføre tilbudet etter annen lov eller forskrift, kan den nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring av prospektkontrollen.

(6) Kredittilsynet er prospektmyndighet. Departementet kan bestemme at hele eller deler av Kredittilsynets myndighet etter dette kapittelet skal utøves av et regulert marked.

§ 7-9. Gjensidig anerkjennelse av EØS-prospekt

(1) EØS-prospekt som er godkjent av kontrollmyndigheten i en annen EØS-stat, skal anses godkjent fra det tidspunktet det foreligger melding fra EØS-staten om at prospektet er utarbeidet i samsvar med direktivet og godkjent av hjemstatens myndighet.

(2) Tilbydere med EØS-prospekt godkjent av prospektmyndigheten som skal rette tilbud mot markeder i annen EØS-stat, kan be prospektmyndigheten om å gi melding som nevnt i første ledd til den aktuelle staten. Det samme gjelder i forhold til opptak til notering i en annen EØS-stat. Slik melding skal gis innen tre dager etter at anmodning er mottatt.

(3) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpetid på under 12 måneder.

§ 7-10. Registrering av prospekt

Prospekt som ikke skal godkjennes etter § 7-7 skal sendes Foretaksregisteret for registrering før det offentliggjøres.

§ 7-11. Gebyr

(1) Prospektmyndigheten kan kreve gebyr til dekning av utgifter ved kontroll som nevnt i § 7-7 og § 7-8 fra den som utarbeider prospekt.

(2) Foretaksregisteret kan kreve gebyr av tilbyderen til dekning av utgifter ved registrering som nevnt i § 7-10.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om beregning og innkreving av gebyr.

§ 7-12. Gyldighet

(1) Et godkjent prospekt kan benyttes i 12 måneder etter offentliggjøringen, forutsatt at det utarbeides tillegg i samsvar med § 7-15.

(2) Et godkjent grunnprospekt kan benyttes i inntil 12 måneder, eller til perioden for utstedelse av verdipapirene er utløpt, etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.

(3) Et registreringsdokument kan benyttes i 12 måneder etter at det er godkjent, forutsatt at det er utarbeidet en oversikt over offentliggjort informasjon i samsvar med børsforskriften § 7-2 siste ledd.

IV. Utforming av prospekt

§ 7-13. Opplysninger i prospekt

(1) Et prospekt skal inneholde de opplysninger som, blant annet med hensyn til særlige forhold hos tilbyderen og arten av de verdipapirene som tilbys, er nødvendige for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utsteders og eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsikter og av rettigheter knyttet til de nevnte verdipapirene. Opplysningene i prospekt skal fremstilles i en lett forståelig og analyserbar form. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplysninger i prospekt.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette regler for innholdet i EØS-prospekter.

§ 7-14. Utforming av prospekt

(1) Et prospekt kan utformes som ett eller flere dokumenter. Dersom prospektet utformes som flere separate dokumenter, skal disse benevnes som registreringsdokument, verdipapirdokument og sammendrag. Etter nærmere regler fastsatt i forskrift av departementet, kan et prospekt ved låneprogram utformes som et grunnprospekt.

(2) Opplysninger som er offentliggjort og kontrollert etter § 7-7 eller registrert etter § 7-10, kan anses som del av prospektet ved at det henvises til disse. I så fall må det foreligge en referanseliste som viser hvor de relevante opplysningene fremgår. Henvisninger kan ikke gjøres i prospektets sammendrag.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om utforming av prospekt.

§ 7-15. Tillegg til prospekt

Enhver ny omstendighet, vesentlig feil, eller unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av verdipapirene, og som fremkommer mellom tidspunktet for offentliggjøringen av prospektet og tidspunktet for akseptperiodens utløp eller opptaket til notering, skal fremgå av et tillegg til prospektet. Tillegget skal godkjennes i samsvar med § 7-7 og offentliggjøres uten ugrunnet opphold i samsvar med § 7-19.

§ 7-16. Utelatelse av visse opplysninger

Prospektmyndigheten kan tillate at enkelte opplysninger utelates i et prospekt

1. dersom offentliggjøring av opplysningene er i strid med allmenne hensyn,

2. dersom offentliggjøring av opplysningene fører til at utstederen blir alvorlig skadelidende, forutsatt at utelatelsen ikke vil kunne virke villedende på offentligheten med hensyn til forhold som er av vesentlig betydning for vurderingen av utstederen, tilbyderen, eventuelle garantister eller verdipapirene,

3. dersom opplysningene har liten betydning og ikke kan innvirke på vurderingen av utstederens, tilbyderens og eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsikter,

4. dersom informasjonen ikke er relevant på bakgrunn av utstederens virksomhet eller juridiske form, eller de aktuelle verdipapirene, og det ikke finnes tilsvarende opplysninger som kan anses relevante på bakgrunn av virksomheten mv.

§ 7-17. Språk

Prospekt skal utarbeides på norsk, engelsk, svensk eller dansk. Prospektmyndigheten kan kreve at sammendraget oversettes til norsk.

V. Ansvar og offentliggjøring mv.

§ 7-18. Ansvar

(1) Ved tilbud om tegning eller kjøp av aksjer som fremsettes av det selskapet som har utstedt aksjene, er selskapets styre ansvarlig for at prospektet fyller de krav som er fastsatt. Tilsvarende gjelder ved opptak til notering på børs eller autorisert markedsplass.

(2) Det skal fremgå av prospektet hvem som er ansvarlig for dette.

(3) De som er ansvarlige for prospektet, skal avgi en erklæring om at opplysningene i prospektet så langt de kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, og om at prospektet ikke inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som er av betydning ved bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet eller at det i prospektet ikke forekommer utelatelser som er av en slik art at de kan endre prospektets betydningsinnhold.

§ 7-19. Offentliggjøring av prospekt mv.

(1) Prospekt skal offentliggjøres senest når tilbudsperioden starter eller notering foretas. Ved tilbud om tegning av aksjer i en aksjeklasse som søkes notert for første gang, skal prospektet offentliggjøres senest seks arbeidsdager før tilbudsperiodens utløp.

(2) Prospekt kan offentliggjøres ved at det:

1. innrykkes i minst én riksdekkende avis,

2. stilles vederlagsfritt til disposisjon for allmennheten på tilbyderens forretningskontor eller på markedsplassens forretningskontor og hos verdipapirforetak som plasserer tilbudet,

3. gjøres tilgjengelig elektronisk på tilbyderens eller markedsplassens hjemmeside og på hjemmesiden til eventuelle verdipapirforetak som plasserer tilbudet, eller

4. gjøres tilgjengelig på prospektmyndighetens hjemmeside.

(3) Ved offentliggjøring etter annet ledd nr. 2 til 4, skal det opplyses i en riksdekkende avis hvor prospektet er tilgjengelig.

(4) Prospekt i papirformat skal kunne innhentes vederlagsfritt.

(5) Akseptblankett kan bare gis ut sammen med fullstendig prospekt.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring av prospekt.

§ 7-20. Annonser mv.

Dersom det orienteres om tilbud i annonser eller på annen måte, skal det samtidig opplyses at nærmere opplysninger fremgår av prospektet, samt hvor prospektet kan innhentes. Opplysningene skal være i overensstemmelse med opplysningene i prospektet.

§ 7-21. Tilbakekall av aksept

(1) Dersom prospektet ikke inneholder opplysninger om pris eller fremgangsmåten for prisfastsettelsen, kan aksept av tilbudet tilbakekalles innen to dager etter at endelig pris og antall verdipapirer som tilbys er registrert hos prospektmyndigheten eller i Foretaksregisteret. Departementet kan i forskrift fastsette regler om slik registrering.

(2) Dersom det offentliggjøres tillegg som nevnt i § 7-15, kan aksept av tilbudet gjort før tillegget ble offentliggjort tilbakekalles innen to dager etter slik offentliggjøring.

Kapittel 8. Egenhandel

§ 8-1. Anvendelsesområde

(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ansatte i:

1. verdipapirforetak,

2. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,

3. finansinstitusjoner,

4. foretak som inngår i finanskonsern med unntak av eiendomsmeglingsselskaper og inkassoselskaper,

5. pensjonskasser,

6. e-pengeforetak som ikke er unntatt fra lov om e-pengeforetak § 5-3, og

7. Innovasjon Norge, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Husbanken, Folketrygdfondet, Norges Bank og Statens Bankinvesteringsfond,

som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller foretakets kunders regning.

(2) Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsen i dette kapittel skal gjelde for andre ansatte som arbeider med forvaltningen av offentlige midler og ansatte i offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet, enn de som er nevnt i første ledd nr. 7.

(3) Departementet kan gjøre unntak fra §§ 8 -2 og 8 -3 for ansatte i filial av norsk foretak . Det kan ikke gjøres unntak for handel med finansielle instrumenter som er notert på norsk regulert marked eller utstedt av et norsk foretak.

§ 8-2. Generelle regler om ansattes egenhandel

(1) Ansatte kan ikke utstede eller handle for egen regning med finansielle instrumenter som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 5 . Dette gjelder likevel ikke erverv av opsjoner på aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsgiverforetaket når opsjonene er utstedt av foretaket. Andre finansielle instrumenter, med unntak av andeler i verdipapirfond, kan avhendes tidligst 12 måneder etter ervervet.

(2) Ansatte kan ikke finansiere erverv av finansielle instrumenter ved lån som er opptatt med sikkerhet i egne finansielle instrumenter. Ansatte kan ikke selge finansielle instrumenter vedkommende ikke eier eller låne finansielle instrumenter.

(3) Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene i første og annet ledd, herunder hvilke typer finansielle instrumenter ansatte kan erverve, hvor lenge ervervede finansielle instrumenter må eies før de kan avhendes og fastsette vilkår for at minste eiertid kan fravikes.

(4) Ansatte kan ikke kjøpe finansielle instrumenter av arbeidsgiverforetaket, eller selge finansielle instrumenter til arbeidsgiverforetaket. Tilsvarende gjelder i forhold til verdipapirfond som arbeidsgiverforetaket er forvaltningsselskap for. Forbudet gjelder ikke erverv av aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av foretaket eller rettigheter til slike aksjer eller grunnfondsbevis som er utstedt av foretaket eller erverv av andeler i verdipapirfond som forvaltes av arbeidsgiverforetaket.

(5) Ansatte skal på forhånd opplyse motparten dersom handelen foretas for den ansattes egen regning.

(6) Kredittilsynet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i fjerde og femte ledd.

§ 8-3. Særlige regler om egenhandel for ansatte i visse typer foretak

(1) Ansatte i foretak som nevnt i § 8 -1 første ledd nr. 2 til 7 kan ikke ved handel for egen regning benytte verdipapirforetak som regelmessig yter investeringstjenester av vesentlig omfang overfor arbeidsgiverforetaket. Dette gjelder ikke ved tegning av aksjer i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven eller allmennaksjeloven. Kredittilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i dette ledd.

(2) Ansatte i verdipapirforetak som arbeider med eller på annen måte har kjennskap til innholdet av en analyse eller rapport kan ikke handle for egen regning med finansielle instrumenter dersom den ansatte vet eller burde vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre en analyse eller rapport om utsteder av vedkommende instrument som vil kunne få innvirkning på kursen på instrumentet ved offentliggjøring. Forbudet gjelder fire uker før offentliggjøringen, og frem til offentliggjøring er skjedd.

(3) Ansatte i verdipapirforetak kan ikke tre inn i avtaler med verdipapirforetakets oppdragsgivere.

(4) Bestemmelsen i § 10-14 tredje ledd gjelder tilsvarende for ansatte i verdipapirforetak.

§ 8-4. Krav til habilitet

Ansatte må ikke delta i beslutninger i arbeidsgiverforetaket om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter som er utstedt av et selskap som vedkommende leder, eller har ledende stilling i, eller hvor vedkommende er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen. Ansatte må heller ikke delta i behandlingen av noe spørsmål som har slik betydning for vedkommende selv eller nærstående at vedkommende må anses for å ha en personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Ansatte i Folketrygdfondet kan likevel delta i beslutninger som nevnt i første punktum, selv om vedkommende er medlem av bedriftsforsamlingen i utstederforetaket. Departementet kan i forskrift gjøre tilsvarende unntak for ansatte i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Husbanken, Norges Bank og Statens Bankinvesteringsfond.

§ 8-5. Rapportering av egenhandel

(1) Ansatte i foretak som nevnt i § 8-1 første ledd skal umiddelbart gi melding til foretaket om enhver handel for egen regning med finansielle instrumenter. Det samme gjelder handel den ansatte har foretatt for regning av nærstående. Meldingen skal gis til én person som er utpekt av foretaket.

(2) Foretak som nevnt i § 8-1 første ledd skal påse at rapportering av egenhandel som nevnt i første ledd til enhver tid er tilgjengelig for Kredittilsynet. Rapporter oppbevares i minst tre år.

(3) Foretaket skal regelmessig vurdere om det foreligger overtredelse av bestemmelsene i kapittelet her. Dersom det er grunn til mistanke om overtredelse, skal foretaket straks rapportere dette til Kredittilsynet.

§ 8-6. Egenhandel foretatt av nærstående og tillitsvalgte

(1) Bestemmelsene i §§ 8-2 til 8-5 gjelder tilsvarende for styremedlem, varamedlem og observatør i foretak som nevnt i § 8-1 første ledd som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller foretakets kunders regning.

(2) Bestemmelsene i §§ 8-2 og 8-3 gjelder tilsvarende for kjøp, salg eller tegning ansatte eller tillitsvalgte nevnt i første ledd foretar for regning av nærstående som nevnt i § 1-4 nr. 1, 2 og 4. For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte i verdipapirforetak gjelder bestemmelsene tilsvarende for kjøp, salg eller tegning som foretas av vedkommende verdipapirforetak for den nærståendes regning. For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte i andre foretak enn verdipapirforetak gjelder forbudet i § 8-3 første ledd handel for egen regning gjennom verdipapirforetak som står oppført på arbeidsgiverforetakets lister som nevnt i § 8-7 tredje ledd.

§ 8-7. Arbeidsgiverforetakets plikter

(1) Foretak som nevnt i § 8-1 første ledd skal føre lister over ansatte, styremedlemmer, varamedlemmer og observatører som omfattes av bestemmelsene i dette kapittel.

(2) Foretakene skal ha interne regler som sikrer at foretaket fører en effektiv kontroll med at reglene i dette kapittel overholdes.

(3) Foretakene skal føre lister over verdipapirforetak som omfattes av § 8-3 første ledd.

§ 8-8. Norsk fondsmeglertittel og betegnelsen fondsmeglerforetak

(1) Betegnelsen fondsmeglerforetak kan bare benyttes av verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1.

(2) Betegnelsen fondsmegler kan bare benyttes av den som har gjennomført opplæring godkjent av bransjeorganisasjon utpekt av departementet.

Del 3. Verdipapirforetak

Kapittel 9. Tillatelse, vilkår og grensekryssende virksomhet

I. Tillatelse, søknad og tilbakekall

§ 9-1. Tillatelse til å yte investeringstjenester og tilknyttende tjenester

(1) Investeringstjenester som ytes på forretningsmessig basis kan bare ytes av foretak som har tillatelse til dette fra departementet. I tillatelsen skal det angis hvilke investeringstjenester og tilknyttede tjenester verdipapirforetaket kan yte. Verdipapirforetaket skal søke Kredittilsynet om godkjenning før det tilbyr tilknyttede tjenester ut over det som fremgår av tillatelsen. For kredittgivning gjelder § 9-6 om tillatelse til å yte kreditt.

(2) Tillatelse etter første ledd skal bare gis der konsesjonsmyndigheten anser vilkårene for å yte investeringstjenester som oppfylt og der det kan gjennomføres et effektivt og betryggende tilsyn med verdipapirforetaket.

§ 9-2. Unntak fra krav om tillatelse

(1) Tillatelse etter § 9-1 kreves ikke for den virksomhet som utøves av Norges Bank, offentlige myndigheter som forvalter offentlig gjeld, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forsikringsselskaper, pensjonskasser, depotmottakere for verdipapirfond og pensjonskasser, foretak med tillatelse til å drive virksomhet som opsjonssentral, oppgjørssentral eller regulert marked.

(2) Tillatelse etter § 9-1 kreves ikke for den som:

1. bare yter investeringstjenester ved enkelte anledninger som ledd i annen lovregulert eller selvregulert yrkesvirksomhet,

2. bare yter investeringstjenester overfor selskap innen samme konsern,

3. bare yter investeringstjenester som ledd i forvaltning av en ordning for arbeidstakeres eierandeler,

4. bare yter investeringstjenester som nevnt i nr. 2 og 3,

5. bare deltar for egen regning som garantist for fulltegning av emisjoner og tilbud om finansielle instrumenter, og som ikke er verdipapirforetak,

6. bare handler for egen regning, med mindre foretaket er prisstiller eller driver virksomhet som nevnt i § 10-23,

7. bare driver investeringsrådgivning under utøvelsen av annen yrkesvirksomhet, forutsatt at det ikke ytes vederlag for investeringsrådgivningen,

8. er tilknyttet agent etter § 10-20 eller verdipapirfondloven § 1-6,

9. handler for egen regning i finansielle instrumenter, eller yter investeringstjenester knyttet til varederivater eller derivatkontrakter som nevnt i § 2-2 femte ledd nr. 5 til kundene i hovedvirksomheten, forutsatt at dette er en tilknyttet aktivitet til hovedvirksomheten vurdert på konsernbasis, og at denne hovedvirksomheten ikke er yting av investeringstjenester eller banktjenester,

10. har som hovedvirksomhet å handle for egen regning med varer eller varederivater, forutsatt at foretaket ikke er del av et konsern som har yting av andre investeringstjenester eller finansieringsvirksomhet som hovedvirksomhet,

11. yter investeringstjenester utelukkende ved å handle for egen regning i derivatmarkedet og spotmarkedet, forutsatt at eneste formål er å sikre egne posisjoner i derivatmarkedet, samt at oppgjørsmedlemmer eller oppgjørssentral fra de samme markedene trer inn som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelsen av kontraktene,

12. handler for andre medlemmers regning i derivatmarkedet, eller stiller priser for slike medlemmer, forutsatt at kontraktene som inngås eller prisene som stilles er sikret ved at oppgjørsmedlemmer eller oppgjørssentral fra de samme markedene trer inn som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelsen av kontraktene eller prisene.

(3) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om unntakene i bestemmelsen her.

§ 9-3. Søknad om tillatelse

(1) I søknad om tillatelse skal det opplyses om hvilke av tjenestene som nevnt i §§ 2-1 foretaket skal yte, og andre opplysninger av betydning for vurderingen av om tillatelse skal gis. Søknaden skal inneholde opplysninger som viser at de lovbestemte kravene i kapittel 9 og 10 er oppfylt. Konsesjonsmyndighetene kan be om ytterligere opplysninger.

(2) Foretakets vedtekter, driftsplan og interne rutiner for organisering som nevnt i § 9-11 skal være vedlagt.

(3) Dersom søkeren er:

1. datterforetak av et verdipapirforetak med tillatelse i en annen EØS-stat,

2. datterforetak av et hovedforetak for et annet verdipapirforetak med tillatelse i en annen EØS-stat, eller

3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et verdipapirforetak med tillatelse i en annen medlemsstat

kan tillatelse bare gis etter samråd med myndig­hetene i vedkommende EØS-stat

(4) Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

(5) Verdipapirforetaket kan starte sin virksomhet umiddelbart etter at tillatelse er gitt.

§ 9-4. Tilbakekall av tillatelse

(1) Kredittilsynet kan helt eller delvis endre, herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse til å yte investeringstjenester og kreditt dersom verdipapirforetaket:

1. ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å yte investeringstjenester i mer enn seks måneder,

2. har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

3. ikke lenger oppfyller de vilkår som ble stilt for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital,

4. foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,

5. gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller

6. ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 16-3.

(2) Dersom tillatelsen til et foretak som driver virksomhet i en annen EØS-stat tilbakekalles, skal vedkommende myndigheter i vertstaten underrettes.

§ 9-5 Regulerte markeders adgang til å drive MHF

Departementet gir foretak med tillatelse i medhold av lov om regulerte markeder tillatelse til å drive MHF dersom foretaket oppfyller §§ 9-1, 9-9, 9-10, 9-11, 9-13 og 11-1.

§ 9-6. Tillatelse til å yte kreditt

(1) Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon kan bare yte kreditt etter tillatelse fra departementet. Kreditt kan kun ytes til kjøp av finansielle instrumenter som handles gjennom foretaket.

(2) Foretak med tillatelse til å yte kreditt skal påse at det stilles betryggende sikkerhet for kreditten.

(3) Foretaket kan ikke yte kreditt til kunder dersom det foreligger særlige forhold som medfører risiko for at kunden ikke kan oppfylle sine forpliktelser.

(4) Foretaket kan ikke yte kreditt på bedre vilkår enn de alminnelige vilkår foretaket ellers benytter, ved kreditt til:

1. styremedlem,

2. person som alene eller sammen med andre avgjør foretakets kredittsaker,

3. aksjeeier med minst tre prosent av aksjekapitalen,

4. noen som er nærstående til person som nevnt i punkt 1 til 3 etter § 2-7 nr. 1 til 4.

§ 9-7. Offentlig register over foretak med adgang til å yte investeringstjenester

Kredittilsynet skal føre et offentlig register over foretak med adgang til å yte investeringstjenester i Norge, herunder foretak nevnt i §§ 9-19 og 9-20. Registeret skal inneholde opplysninger om hvilke investeringstjenester og tilknyttede tjenester foretakene kan yte.

II. Vilkår for tillatelse

§ 9-8. Organisasjonsform

(1) Tillatelse til å yte investeringstjenester kan gis til kredittinstitusjon, aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

(2) Gis tillatelse til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap gjelder følgende særregler:

1. selskapet skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge,

2. tillatelse kan nektes dersom et medlem av selskapets styre ikke oppfyller nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring, og

3. tillatelse kan nektes dersom aksjeeier med betydelig eierandel i selskapet ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.

§ 9-9. Verdipapirforetaks ledelse

(1) Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av verdipapirforetak skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig atferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte.

(2) Den faktiske ledelsen av verdipapirforetak skal forestås av minst to personer. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra kravet i forrige punktum.

(3) Verdipapirforetak skal opplyse Kredittilsynet om skifte av ledere som nevnt i første ledd, herunder gi opplysninger som er relevante for å vurdere om personen fyller vilkårene i første ledd. For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, gjelder opplysningsplikten også ved endringer i sammensetningen av selskapets styre.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav til personer som leder verdipapirforetak.

§ 9-10. Aksjeeierstruktur

(1) Eier av betydelig eierandel i verdipapirforetak skal være egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.

(2) Erverv av betydelig eierandel i verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet av erververen.

(3) Melding til Kredittilsynet skal også sendes før økning av eierandel som medfører at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent.

(4) Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i annet og tredje ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av verdipapirforetaket.

(5) Dersom erververen av en betydelig eierandel i verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, er verdipapirforetak, kredittinstitusjon, forsikringsselskap eller forvaltningsselskap for verdipapirfond fra annet EØS-land, og verdipapirforetaket som følge av ervervet vil bli vedkommendes datterforetak, kan tillatelse bare gis etter samråd med tilsynsmyndighetene i vedkommende EØS-land. Første punktum gjelder tilsvarende for erverv foretatt av personer som kontrollerer nevnte type foretak. Fristen etter denne paragrafs fjerde ledd gjelder ikke i slike tilfeller.

(6) Kredittilsynet kan sette frister for gjennomføring av erverv etter annet og tredje ledd.

(7) Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i annet og tredje ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet av avhenderen.

(8) Kredittilsynet gir nærmere regler om plikten til å gi melding om foretakets aksjeeiere som nevnt i denne paragraf.

§ 9-11. Organisering av virksomheten

(1) Verdipapirforetak skal innrette sin virksomhet slik at foretaket:

1. har tilstrekkelige og betryggende retningslinjer og rutiner som skal sikre etterlevelse av foretakets forpliktelser etter lov og forskrifter,

2. er oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen for interessekonflikt mellom foretaket og dets kunder eller foretakets kunder seg imellom begrenses til et minimum, jf. § 10-12. Ved opprettelse av en filial kan dennes organisering ikke være i strid med de regler for god forretningsskikk som vertstaten har fastsatt med hensyn til interessekonflikter,

3. treffer rimelige tiltak som skal sikre kontinuitet og regelmessighet i investeringstjenestevirksomheten, herunder ha nødvendige systemer, ressurser og prosedyrer,

4. treffer betryggende tiltak slik at operasjonell risiko begrenses til et minimum når det benytter seg av en tredjepart til utføring av operasjonelle funksjoner, jf. annet ledd,

5. har effektive informasjonsbehandlingssystemer, gode administrasjons- og regnskapsrutiner, kontroll- og sikkerhetsordninger, og stillingsinstrukser som særskilt regulerer ansvarsfordelingen mellom daglig leder og andre ledere av virksomheten,

6. har tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som blant annet omfatter regler for personlige transaksjoner som foretas av foretakets ledere, ansatte og tilknyttede agenter,

7. sørger for at det blir ført lister over alle investeringstjenester, herunder utførte transaksjoner, som skal være minst så fyllestgjørende at Kredittilsynet kan kontrollere om de regler Kredittilsynet har ansvar for, er overholdt. Slike lister skal oppbevares i det tidsrom Kredittilsynet fastsetter. Kredittilsynet skal ha tilgang til og føre tilsyn med lister ført av norske filialer av utenlandske verdipapirforetak, jf. §§ 9-19 og 9-20,

8. har interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd i selskaper. Slike instrukser skal også omfatte styremedlemmer som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd. Tilsvarende instrukser skal utarbeides for tilfeller der det er gitt dispensasjon etter § 10-3 annet ledd,

9. har interne rutiner for krav til og beregning av sikkerhet ved formidling og inngåelse av avtaler etter § 10-6 første og annet ledd, og § 10-7, samt ved kredittgivning etter § 9-6 og

10. har interne instrukser for taushetsplikt etter § 9-11, herunder for utveksling av informasjon mellom ulike deler av virksomheten.

(2) Verdipapirforetak kan ikke overlate viktige operasjonelle funksjoner til tredjepart dersom dette fører til at foretakets internkontroll og evne til å påse etterlevelsen av dets forpliktelser blir merkbart forringet.

(3) Verdipapirforetak skal treffe betryggende tiltak slik at kundes finansielle instrumenter holdes atskilt fra foretakets finansielle instrumenter. Verdipapirforetak kan bare benytte kundes finansielle instrumenter for egen regning dersom kunden uttrykkelig har gitt samtykket til dette.

(4) Verdipapirforetak skal treffe betryggende tiltak slik at kundemidler holdes atskilt fra foretakets midler. Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjoner, kan ikke benytte kundemidler for egen regning.

(5) Styret og daglig leder skal utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første ledd.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om organisering av verdipapirforetak, herunder om foretakenes interne retningslinjer, instrukser og oppgaveplikt.

§ 9-12. Verdipapirforetakenes sikringsfond

(1) Verdipapirforetak skal være medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond.

(2) Fondets formål er ved manglende økonomisk evne hos medlemmene å gi dekning for krav som skyldes medlemmenes behandling av kunders midler og finansielle instrumenter.

(3) Fondets forpliktelser finansieres av medlemmene slik at deres ansvar er prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk.

(4) Fondet kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser verdipapirforetaket selv har i forhold til skadelidte.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fondet, herunder om fondets virksomhet og finansiering, hvem som plikter å være medlem i fondet, ansvarets omfang, og om rettigheter og plikter for medlemmene og mulige skadelidte.

(6) Departementet kan bestemme i hvilken grad reglene om Verdipapirforetakenes sikringsfond skal gjelde for kredittinstitusjoner og utenlandske foretak som yter investeringstjenester i Norge. Departementet kan bestemme at enkelte grupper av investorer eller enkelte typer krav ikke behøver å være dekket av fondet.

§ 9-13. Startkapital

(1) Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 730.000 euro. For foretak som i henhold til tillatelsen bare skal yte enkelte investeringstjenester, kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere startkapital, men ikke lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til 125.000 euro.

(2) Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra første ledd og fastsette nærmere regler om startkapital.

§ 9-14. Kapitaldekningskrav

(1) Verdipapirforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet foretaket driver, herunder den markedsrisiko og kredittrisiko foretaket påtar seg. For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, kan ikke den ansvarlige kapitalen i noe tilfelle være mindre enn de beløp som følger av § 9-13 første ledd.

(2) Departementet fastsetter ved forskrift hva som skal anses som ansvarlig kapital, regler for beregningsgrunnlaget og hva som skal anses som forsvarlig dekningsgrad for de ulike typer risiko som er knyttet til den virksomhet foretaket driver etter denne lov.

(3) Verdipapirforetak kan bare yte investeringstjenester dersom kravene til ansvarlig kapital er oppfylt. Departementet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at et verdipapirforetak kan ha lavere kapitaldekning enn fastsatt. Foretak som ikke oppfyller kravene i første ledd annet punktum, skal innstille sin virksomhet, med mindre forholdet rettes innen en frist fastsatt av Kredittilsynet.

(4) Allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd og aksjeloven § 8-1 annet ledd gjelder ikke for verdipapirforetak.

§ 9-15 Høyeste engasjement med en enkelt kunde

(1) Et verdipapirforetak kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt kunde enn det som til enhver tid er forsvarlig.

(2) Departementet kan fastsette forskrift om høyeste samlede engasjement med en enkelt kunde, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen.

(3) Departementet kan gi bestemmelser om anvendelsen av grense for høyeste engasjement med en enkelt kunde også på engasjementer med to eller flere kunder, når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved kredittvurderingen.

§ 9-16. Konsolideringsregel

(1) Dersom verdipapirforetaket:

1. har et datterforetak som er verdipapirforetak, eller finansinstitusjon,

2. direkte eller indirekte har 20 prosent eller mer av stemmerettene eller kapitalen i foretak som nevnt i nr. 1, eller

3. har morselskap som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet

skal kravene i §§ 9-14 og 9-15 anvendes på konsolidert grunnlag.

(2) Dersom verdipapirforetaket:

1. har en kapitalinteresse i et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav h i annet foretak, eller

2. er underlagt felles ledelse som et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav i, med annet foretak skal kravene i § 8-10 anvendes på konsolidert grunnlag.

(3) Departementet kan gi nærmere regler om konsolidering, herunder om hva som skal regnes som datterforetak eller morselskap etter første ledd.

III. Grenseoverskridende virksomhet mv.

§ 9-17. Avdelingskontor, filial m.v.

(1) Verdipapirforetak skal gi melding til Kredittilsynet før det oppretter avdelingskontor i Norge. Kontoret skal ha en leder som oppfyller kravene i § 9-9 annet ledd.

(2) Verdipapirforetak kan yte investeringstjenester i annen EØS-stat etter reglene i § 9-18.

(3) Verdipapirforetak kan etter tillatelse fra Kredittilsynet etablere filial eller datterselskap utenfor EØS-området.

(4) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kredittinstitusjoner.

§ 9-18. Melding om virksomhet i annen EØS-stat

(1) Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon og som ønsker å utøve virksomhet i annen EØS-stat, skal gi Kredittilsynet melding om dette.

(2) Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

1. hvor foretaket har til hensikt å utøve virksomhet, og

2. en virksomhetsplan der det særlig angis hvilke investeringstjenester som skal ytes og om selskapet har til hensikt å benytte tilknyttede agenter.

(3) Melding om etablering av filial skal i tillegg inneholde følgende opplysninger:

1. hvordan filialen skal være organisert,

2. adresse i vertstaten der dokumenter kan innhentes, og

3. navnene på de personer som utgjør filialens ledelse.

(4) Verdipapirforetak eller regulert marked som driver MHF og som ønsker å utøve slik virksomhet i annen EØS-stat, skal gi Kredittilsynet melding om dette. Meldingen skal inneholde opplysninger om hvor foretaket har til hensikt å utøve virksomhet. Kredittilsynet skal innen en måned etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndighet i vertstaten. Kredittilsynet skal på forespørsel og innen rimelig tid oversende opplysninger om etablerte MHF-medlemmer og MHF-deltakeres identitet til vedkommende myndighet i vertstaten.

(5) Dersom verdipapirforetaket har til hensikt å benytte tilknyttede agenter, skal Kredittilsynet på forespørsel og innen rimelig tid oversende til vedkommende myndighet i vertstaten opplysninger om identiteten til de tilknyttede agentene.

(6) Ved melding om utøvelse av virksomhet direkte fra forretningssted i Norge, skal Kredittilsynet innen en måned etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndighet i vertstaten og underrette verdipapirforetaket om dette. Verdipapirforetaket kan fra dette tidspunkt yte de aktuelle investeringstjenester i vertstaten.

(7) Ved melding om etablering av filial i annen EØS-stat. skal Kredittilsynet innen 3 måneder etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndighet i vertstaten og underrette verdipapirforetaket om dette. Kredittilsynet skal også oversende opplysninger om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder. Så snart vertstatens myndighet har gitt opplysninger om de vilkår som skal gjelde for foretaket, herunder reglene om god forretningsskikk, kan filialen etableres og starte sin virksomhet. Tilsvarende gjelder dersom det ikke er mottatt noen opplysninger fra vertstatens myndighet innen to måneder etter at de har mottatt melding fra Kredittilsynet.

(8) Oversendelse til vertstatens myndighet etter syvende ledd skal ikke foretas dersom Kredittilsynet har grunn til å betvile at verdipapirforetakets administrative organisering eller økonomiske stilling er god nok, tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt. Kredittilsynets beslutning skal i tilfelle begrunnes overfor verdipapirforetaket innen tre måneder etter at Kredittilsynet har mottatt alle opplysninger i saken.

(9) Ved endring av opplysninger gitt etter første til femte ledd skal verdipapirforetaket eller regulert marked som driver MHF gi skriftlig melding om dette til Kredittilsynet og vedkommende myndighet i vertstaten før endringen foretas. Der det er etablert filial i annen EØS-stat skal melding gis minst en måned før endring foretas.

(10) Kredittilsynet skal underrette vertstatens myndighet dersom det foretas endringer i opplysninger som er gitt om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder.

§ 9-19. Verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

(1) §§ 9-1 og 9-8 er ikke til hinder for at verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat yter investeringstjenester i Norge direkte fra forretningssted i annen EØS-stat eller gjennom filial. Slike foretak må være gitt tillatelse til å yte investeringstjenester og være underlagt tilsyn i hjemstaten. Dersom foretaket oppretter flere forretningssteder i Norge skal disse regnes som én filial.

(2) Innen to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om etablering av filial etter første ledd, skal Kredittilsynet forberede tilsynet med foretaket og opplyse foretaket om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av virksomhet i Norge. Filialen kan etableres så snart Kredittilsynet har gitt de nevnte opplysninger, eller senest to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt meldingen.

(3) Så snart Kredittilsynet har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om ytelse av investeringstjeneste direkte fra forretningssted etter første ledd, skal Kredittilsynet opplyse verdipapirforetaket om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk som gjelder for utøvelsen av virksomhet i Norge. Verdipapirforetaket kan yte de aktuelle investeringstjenester fra det tidspunkt Kredittilsynet har mottatt melding fra hjemstaten.

(4) Ved endringer av opplysninger i meldinger Kredittilsynet mottar etter denne paragraf, gjelder § 9-18 syvende ledd tilsvarende for verdipapirforetakets plikt til å gi skriftlig melding til Kredittilsynet.

§ 9-20. Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS

(1) Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS kan gis tillatelse av departementet til å yte investeringstjenester i Norge gjennom filial. Slike foretak kan i særlige tilfeller også gis tillatelse til å yte tjenester i Norge direkte fra forretningssted utenfor EØS.

(2) Foretaket kan gis tillatelse til å yte tilknyttede tjenester som nevnt i § 2-1 annet ledd, jf. § 9-1 dersom det kan drive tilsvarende virksomhet i sin hjemstat.

(3) Tillatelse etter første og annet ledd kan kun gis foretak som har tillatelse til å yte investeringstjenester og er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten.

(4) § 9-3 første og annet ledd gjelder tilsvarende for søknad om tillatelse etter første ledd.

§ 9-21. Verdipapirhandellovens anvendelse for utenlandske verdipapirforetak

(1) For foretak med hovedsete i annen EØS-stat som yter investeringstjenester i Norge gjennom filial, gjelder bare følgende av bestemmelsene i denne lov:

1. kapittel 1 til 7,

2. §§ 8-1 til 8-6 når det gjelder ansatte i norsk filial av verdipapirforetak med hovedsete i en annen EØS-stat, og det gjelder handel med finansielle instrumenter som er notert på norsk regulert marked eller utstedt av norsk foretak,

3. §§110-3, 10-4 fjerde ledd, 10-5, og 10-6 for så vidt gjelder finansielle instrumenter notert på norsk regulert marked eller utstedt av norsk foretak,

4. §§ 10-7, 10-8, 10-13, 10-15, 10-16, 10-21, 10-22, 10-24 og 11-4,

5. kapittel 12 til 14,

6. kapittel 16 og 17.

(2) For foretak med tillatelse etter § 9-20 gjelder bestemmelsene i denne lov, med unntak av:

1. § 9-10 dersom dette er bestemt av Kredittilsynet og tilsvarende regler følger av hjemstatens rett,

2. §§ 9-17 annet og tredje ledd, 9-18 og 9-19 samt kapittel 16,

3. kapittel 15 dersom dette er bestemt av Kredittilsynet på bakgrunn av tilsynsavtale med hjemstatens myndighet.

(3) Departementet kan gjøre unntak fra denne paragraf der virksomheten er begrenset eller der foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser fastsatt av myndighetene i foretakets hjemstat.

§ 9-22. Verdipapirhandellovens anvendelse for norske verdipapirforetaks filial i utlandet

Departementet kan gjøre unntak fra § 10-5 for den virksomhet som drives i norske verdipapirforetaks filial i utlandet. Unntak kan bare gjøres dersom filialen er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertstaten og under forutsetning av at foretaket har betryggende sikkerhet for oppgjøret. For tillitsvalgtes og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder § 8-1 tredje ledd.

Kapittel 10. Verdipapirforetaks virksomhet mv.

I. Generelle bestemmelser

§ 10-1. Løpende overensstemmelse med vilkår for tillatelse

Verdipapirforetak plikter å innrette sin virksomhet slik at den til enhver tid er i overensstemmelse med de vilkår som er satt for tillatelsen og reglene i kapittel 9.

§ 10-2. Verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet

(1) Verdipapirforetak kan utover det som følger av § 9-1, § 9-6 eller tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet, ikke drive annen næringsvirksomhet uten at dette har naturlig sammenheng med utøvelsen av investeringstjenestevirksomheten.

(2) Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra første ledd.

(3) Et verdipapirforetak kan ikke:

1. ha ubegrenset ansvar i annet foretak,

2. ha eiendeler i og delta i driften av annen næringsvirksomhet, eller

3. ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd

dersom dette svekker verdipapirforetakets uavhengige stilling.

§ 10-3. Ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet mv.

(1) Ansatte i verdipapirforetak som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester må ikke være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap i foretak med finansielle instrumenter som er gjenstand for organisert omsetning eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Vedkommende må heller ikke ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd i slikt selskap.

(2) Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd første punktum.

§ 10-4. Verdipapirforetaks handel i finansielle instrumenter for egen regning

(1) Med de begrensninger som følger av §§ 10-12 til 10-14, kan et verdipapirforetak bare kjøpe, selge eller tegne finansielle instrumenter for egen regning når:

1. handelen foretas som ledd i investeringstjenestevirksomhet, eller

2. handelen er ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning.

(2) Foretak som ikke er kredittinstitusjon skal gi Kredittilsynet melding om handel som nevnt i første ledd nr. 2. Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler om slik melding, samt om handelen til verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon i finansielle instrumenter som ikke er opptatt til handel på regulert marked.

(3) Ved salg av finansielle instrumenter verdipapirforetaket ikke eier, må foretaket ha tilgang til de finansielle instrumentene slik at rettidig levering er sikret på avtaletidspunktet.

§ 10-5. Formidling av salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier

Verdipapirforetak kan bare formidle og utføre ordre om salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene og foretaket er sikret rettidig levering på avtaletidspunktet.

§ 10-6. Lån av finansielle instrumenter

(1) Ved formidling av avtaler om lån av finansielle instrumenter skal verdipapirforetaket påse at det stilles betryggende sikkerhet for lånet. Sikkerheten skal minst tilsvare instrumentenes markedsverdi til enhver tid, med tillegg av en marginsikkerhet etter nærmere regler fastsatt av departementet.

(2) Kravet til sikkerhetsstillelse etter første ledd gjelder tilsvarende dersom verdipapirforetaket låner ut finansielle instrumenter fra egen portefølje.

(3) Låneavtaler etter første og annet ledd samt avtaler om verdipapirforetaks lån av finansielle instrumenter skal være standardiserte.

§ 10-7. Verdipapirforetaks handel med derivater

(1) Ved formidling av og handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 5, skal verdipapirforetak påse at det har betryggende sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser. Departementet kan fastsette nærmere regler om sikkerhetsstillelse.

(2) Ved handel som foretas under medvirkning av norsk eller utenlandsk oppgjørssentral som driver virksomhet som nevnt i § 2-8, skal verdipapirforetak påse at kunden stiller minst den samme sikkerheten som den oppgjørssentralen krever.

(3) Første ledd gjelder tilsvarende for verdipapirforetaks handel for egen regning.

§ 10-8. Handel i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister

Verdipapirforetak skal registrere handler med registrerte finansielle instrumenter i et verdipapirregister samme dag som avtale inngås.

§ 10-9. Handel i suspenderte finansielle instrumenter og clearingplikt

(1) Et verdipapirforetak kan ikke utføre investeringstjenester som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1 til 4 i et finansielt instrument som er suspendert fra notering på regulert marked. Avtaler som er inngått før suspensjonstidspunktet og hvor prisen er fastsatt, kan likevel gjennomføres.

(2) Verdipapirforetaks handel i derivater som er notert på regulert marked, skal foretas under medvirkning av oppgjørssentral som nevnt i § 13-1 .

§ 10-10. Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte

(1) Ansatte, tillitsmenn og personer med bestemmende innflytelse i verdipapirforetak har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for enhver som utfører arbeid for verdipapirforetaket, selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket.

§ 10-11. Verdipapirforetaks forretningsvilkår

(1) I tillegg eller som supplement til den informasjon til kunder som kreves etter loven her, skal verdipapirforetak utarbeide forretningsvilkår som minst regulerer:

1. i hvilken form de enkelte oppdrag skal gis,

2. oppdragets varighet,

3. tid og sted for levering og oppgjør, herunder hvilke erklæringer som skal anses som tilstrekkelig bekreftelse på levering og oppgjør,

4. verdipapirforetakets godtgjørelse, herunder om godtgjørelse kan tas i form av kurtasje eller fra kursdifferansen, hva foretaket kan kreve dersom handel ikke kommer i stand, adgangen til å kreve dekning av utlegg, samt om og med hvem foretaket eventuelt deler godtgjørelse,

5. oppdragsgivers adgang til å gjøre gjeldende at avtalen eller noen av dens vilkår er i strid med oppdraget, herunder om eventuelle frister for å gi melding til foretaket,

6. reklamasjon i tilfeller der det gjøres gjeldende at en avtale ikke er bindende, herunder virkningene av en reklamasjon for forholdet mellom den part som påberoper seg ugyldighetsreglene og verdipapirforetaket,

7. adgangen til å slutte dekningsavtale dersom levering av finansielle instrumenter ikke skjer rettidig, herunder bestemmelser om beregning av erstatning dersom dekningsavtale sluttes.

(2) Ved etablering av forretningsforhold skal foretakets forretningsvilkår forelegges kunden. Det samme gjelder ved senere endringer i vilkårene.

II. Investorbeskyttelse

§ 10-12. Interessekonflikter

(1) Verdipapirforetak plikter å treffe alle rimelige forholdsregler med hensyn til å identifisere interessekonflikter. Verdipapirforetaket skal bestrebe seg på å unngå interessekonflikter ved blant annet å sørge for at kundens interesser går foran foretakets interesser, samt at enkelte kunder ikke usaklig tilgodeses på bekostning av andre kunder.

(2) Dersom tiltakene etter § 9-11 første ledd nr. 2 ikke er tilstrekkelig til å sikre kundens interesser på en betryggende måte, skal foretaket opplyse kunden om mulige interessekonflikter og deres generelle karakter. Verdipapirforetaket kan ikke gjennomføre forretninger for kundens regning før kunden har fått slike opplysninger.

(3) Departementet kan gi nærmere forskrifter til bestemmelsen her.

§ 10-13. God forretningsskikk

(1) Verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. Foretaket skal herunder påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte ved at det:

1. opptrer ryddig og korrekt i utøvelsen av sin virksomhet, herunder utfører mottatte oppdrag med tilbørlig omhu og hurtighet,

2. utviser den nødvendige kompetanse, omhu og interesse i sin opptreden,

3. har og effektivt benytter de ressurser og de fremgangsmåter som er nødvendig for å kunne utøve virksomheten på en god måte,

4. sørger for å få nødvendige opplysninger om kundenes identitet, økonomiske stilling og investeringserfaring,

5. på en egnet måte gir de nødvendige opplysninger under forhandlingene med sine kunder.

(2) Verdipapirforetak skal påse at all informasjon til kunder eller potensielle kunder er korrekt, klar og ikke villedende. Markedsføringsinformasjon skal tydelig angis som sådan.

(3) Kunder og potensielle kunder skal gis relevante opplysninger i en forståelig form om:

1. verdipapirforetaket og de tjenester det yter,

2. finansielle instrumenter og foreslåtte investeringsstrategier, som blant annet gir passende veiledning og advarsel om risiko forbundet med investeringer i de aktuelle instrumenter eller de foreslåtte strategier,

3. handelssystemer og markedsplasser verdipapirforetaket benytter,

4. omkostninger og gebyrer.

(4) Verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning eller driver aktiv forvaltning skal innhente nødvendige opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde, samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål. Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale den investeringstjeneste og de finansielle instrumenter som egner seg for vedkommende.

(5) Verdipapirforetak skal ved yting av andre investeringstjenester enn investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning, innhente opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde. Foretakets undersøkelser skal sette det i stand til å vurdere om den påtenkte investeringstjeneste eller det påtenkte investeringsprodukt er hensiktsmessig for vedkommende. Hvis foretaket finner at investeringstjenesten eller -produktet ikke er hensiktsmessig, skal kunden advares om dette. Dersom kunden velger å ikke gi de opplysninger som verdipapirforetaket plikter å innhente, eller han gir ufullstendige opplysninger, skal foretaket advare kunden om at dette gjør det umulig å avgjøre hva som er hensiktsmessig.

(6) Femte ledd gjelder ikke for verdipapirforetak som yter investeringstjenester overfor kunde som utelukkende består av mottak, formidling og utførelse av ordre, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

1. Tjenestene må gjelde aksjer opptatt til handel på et regulert marked eller et tilsvarende marked i annet land, pengemarkeds­instrumenter, obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter uten derivatelementer, UCITS og andre ikke-komplekse finansielle instrumenter.

2. Tjenestene må ytes på kundens initiativ.

3. Kunden må klart underrettes om at verdipapirforetaket ved ytelsen av tjenesten ikke har plikt til å vurdere hensiktsmessigheten til det leverte eller tilbudte instrument eller tjenesteytelse, og at den investorbeskyttelse som denne plikten medfører dermed ikke er til stede. Denne advarselen kan gis i et standardisert format.

Verdipapirforetaket må oppfylle reglene i § 10-12 om interessekonflikter.

(7) Verdipapirforetak skal ha kunderegister som omfatter de dokumenter som gir uttrykk for avtaleforholdet mellom partene, herunder dokumenter som viser de betingelser som gjelder for foretakets tjenesteyting overfor kunden. Registeret over partenes avtalte rettigheter og forpliktelser kan fremgå ved henvisning til andre dokumenter eller til offentligrettslig regulering.

(8) Verdipapirforetak skal ved sluttseddel eller på annen måte straks gi kunden utfyllende rapporter om de tjenester det har utført. I den grad det er relevant skal rapporten omfatte omkostninger i forbindelse med de transaksjoner og tjenesteytelser som er gjennomført for kundens regning. Utførte oppdrag skal bekreftes ved sluttseddel.

(9) Ved utførelse av ordre skal kravet til god forretningsskikk vurderes på bakgrunn av investors profesjonalitet. Som investor regnes den som er opphavsmann til ordren.

(10) Før et verdipapirforetak gjør forretninger med investor skal det opplyse om hvilken dekning som gis under sikkerhetsstillelsen som nevnt i § 9-12.

(11) Ytelse av investeringstjenester kan bare foretas fra fast forretningssted.

(12) Denne paragraf og § 10-12 første ledd andre punktum gjelder tilsvarende for foretakets ansatte og tillitsvalgte og for personer og foretak som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd.

(13) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om de krav som stilles i bestemmelsen her.

§ 10-14. God forretningsskikk ved egenhandel

(1) Verdipapirforetak kan ikke foreta egenhandel som nevnt i § 10-4 første ledd nr. 2 i finansielle instrumenter det foreligger kundeordre på og der særskilt kurs ikke er angitt i ordren. Første punktum gjelder ikke dersom vedkommende som utfører handelen på foretakets vegne ikke kjente til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå kundeordre.

(2) Verdipapirforetaket kan ikke tre inn i avtalen med oppdragsgiveren dersom foretaket kan oppnå bedre betingelser for kunden ved kjøp eller salg i markedet på tidspunktet for behandling av oppdraget. Dersom verdipapirforetaket helt eller delvis har trådt inn som motpart i avtalen, skal kunden ved sluttseddelen opplyses om dette.

(3) Dersom det etterspørres et større antall verdipapirer enn det som tilbys ved et offentlig tilbud som reguleres av kapittel 7, kan verdipapirforetak som bistår tilbyder i forbindelse med tilbudet ikke tildeles verdipapirer hvis slik tildeling medfører avkortning av tildeling til foretakets kunder.

§ 10-15. Beste resultat ved utførelse av ordre

(1) Verdipapirforetaket skal ved utførelse av kundeordre treffe alle nødvendige tiltak for å oppnå det best mulige resultat for deres kunder med hensyn til pris, kostnader, hurtighet, sannsynlighet for gjennomføring og oppgjør, størrelse, art og andre relevante forhold. Dersom kunden har gitt spesifikke instruksjoner, skal ordre utføres i tråd med disse.

(2) Verdipapirforetaket skal ha effektive systemer, prosedyrer og ordninger for å sikre etterlevelse av bestemmelsen i første ledd. Verdipapirforetaket skal blant annet utarbeide og benytte retningslinjer for utførelse av kundeordre.

(3) Verdipapirforetakets retningslinjer skal, for hver type finansielt instrument foretaket handler med, inneholde informasjon om de ulike markedsplasser som benyttes og hvilke faktorer som bestemmer valget av markedsplass. Retningslinjene skal i det minste omfatte de markedsplasser som vanligvis gir det beste resultat ved utførelse av kundeordre.

(4) Før utførelse av kundeordre skal verdipapirforetaket opplyse kundene om foretakets retningslinjer og innhente deres samtykke til disse. Dersom retningslinjene tillater at kundeordre utføres utenfor et regulert marked eller MHF, skal kundene samtykke uttrykkelig til dette. Kundene skal opplyses om alle viktige endringer i ordningene som nevnt i annet ledd, herunder blant annet om viktige endringer i retningslinjene.

(5) Verdipapirforetaket skal kontrollere de ordninger som er etablert i tråd med annet ledd for å avdekke og utbedre eventuelle svakheter. Blant annet skal verdipapirforetaket jevnlig evaluere hvorvidt bruk av markedsplassene som nevnt i retningslinjene er egnet til å oppnå det beste resultat for deres kunder, eller om det er behov for endringer.

(6) På kundens forespørsel skal verdipapirforetaket kunne påvise at kundeordrene er utført i tråd med foretakets retningslinjer.

(7) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om de krav som stilles i bestemmelsen her.

§ 10-16. Håndtering av kundeordre

(1) Verdipapirforetak skal etablere prosedyrer og ordninger som sikrer hurtig, rettferdig og effektiv utførelse av kundeordre, vurdert i forhold til verdipapirforetakets øvrige kundeordre og foretakets handel for egen regning. Prosedyrene og ordningene skal legge til rette for utførelse av sammenlignbare kundeordre i den rekkefølge som de er kommet inn.

(2) Dersom limitordre i aksjer notert på regulert marked ikke umiddelbart kan utføres under de rådende markedsforhold og verdipapirforetaket ikke har mottatt annen instruks fra kunden, skal foretaket straks treffe foranstaltninger for raskest mulig utførelse ved å offentliggjøre ordren på en måte som er tilgjengelig for markedsaktørene. Plikten til offentliggjøring anses alltid oppfylt dersom ordren gjøres tilgjengelig på et regulert marked eller MHF. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra plikten til offentliggjøring av limitordre.

(3) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om de krav som stilles i bestemmelsen her.

§ 10-17. Innbyrdes forretninger

Har et verdipapirforetak mottatt oppdrag både om kjøp og salg av samme finansielle instrument, kan oppdragene utføres ved at foretaket selv foretar avtaleslutningen på vegne av oppdragsgiverne. Foretaket skal ivareta begge oppdragsgiveres tarv med samme omhu, og fastsette prisen på de finansielle instrumentene på grunnlag av børskurs eller, dersom børskurs ikke foreligger, en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

§ 10-18. Tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter

(1) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 1 til 3 kan bringe i stand eller inngå transaksjoner med kvalifiserte motparter uten å overholde de krav som stilles i § 10-13, § 10-15 eller § 10-16 første ledd i forbindelse med disse transaksjonene eller ved tilknyttede tjenester som er direkte knyttet til disse transaksjonene.

(2) Med kvalifiserte motparter som nevnt i bestemmelsen her menes

1. verdipapirforetak,

2. kredittinstitusjoner,

3. forsikringsselskap,

4. verdipapirfond og forvaltningsselskap for slike fond,

5. pensjonskasser og forvaltningsselskap for slike kasser,

6. andre finansinstitusjoner,

7. foretak som nevnt i § 9-2 annet ledd nr. 10 til 12,

8. offentlige myndigheter, inkludert sentralbanker og overnasjonale organisasjoner.

(3) Første ledd skal likevel ikke gjelde dersom en kvalifisert motpart anmoder om dette overfor verdipapirforetaket.

(4) Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen her, utvide kretsen av kvalifiserte motparter, samt fastsette særlige regler i forbindelse med dette.

§ 10-19. Tjenesteyting via annet verdipapirforetak

(1) Dersom et verdipapirforetak formidler instruksjoner om å utføre investeringstjenester eller tilknyttede tjenester på vegne av sine kunder til et annet verdipapirforetak, kan det verdipapirforetaket som mottar instruksjonene forholde seg til informasjonen som gis, uten å henvende seg til kunden.

(2) Verdipapirforetaket som formidler instruksjonene forblir i slike tilfeller ansvarlig for at informasjonen er fullstendig og korrekt, og at eventuelle anbefalinger eller råd er egnet for kunden og for øvrig i tråd med verdipapirhandelloven § 10-13.

(3) Verdipapirforetaket som mottar instruksjonene plikter å utføre de aktuelle tjenester, basert på informasjon og råd som nevnt i annet ledd, i tråd med alle relevante bestemmelser i kapittel 10.

§ 10-20. Tilknyttede agenter

(1) Verdipapirforetak kan benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester, skaffe oppdrag, samt utføre de investeringstjenestene som er nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1, 5 og 6, forutsatt at verdipapirforetaket selv har tillatelse til å yte slike tjenester.

(2) Verdipapirforetaket er ansvarlig for all virksomhet som agenten forestår på verdipapirforetakets vegne, og skal sørge for at agenten overholder verdipapirforetakets plikter etter loven her. Verdipapirforetaket plikter å påse at tilknyttede agenter alltid opplyser om agentforholdet ved kontakt med kunder eller potensielle kunder. Opplysningene må minst omfatte verdipapirforetakets identitet, de tjenester som tilbys i agentforholdet, samt en beskrivelse av ansvarsforholdet mellom verdipapirforetaket og agenten. Opplysningene skal gis skriftlig, eller over telefon med lydopptak.

(3) Kredittilsynet skal føre et oppdatert og offentlig tilgjengelig register over tilknyttede agenter. Registeret skal inneholde opplysninger om tilknyttede agenter etablert i Norge, og om norske verdipapirforetaks tilknyttede agenter etablert i annen EØS-stat hvor bruk av tilknyttede agenter ikke er tillatt. Registrering i Norge kan bare skje dersom verdipapirforetaket bekrefter at foretakets tilknyttede agent er egnet. Verdipapirforetak kan bare benytte tilknyttede agenter som er registrert i Norge eller i tilsvarende register i annen EØS-stat. Verdipapirforetak skal melde fra til Kredittilsynet dersom tilknytningen til en agent opphører.

(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

III. Markedets integritet og gjennomsiktighet

§ 10-21. Plikt til å foreta lydopptak

(1) Etter nærmere regler fastsatt av departementet plikter verdipapirforetak å:

1. foreta lydopptak i tilknytning til yting av investeringstjenester og tilknyttede tjenester, samt

2. oppbevare lydopptak og annen type dokumentasjon i tilknytning til slike tjenester.

§ 10-22. Rapportering av transaksjoner

(1) Verdipapirforetak skal så snart som mulig, og ikke senere enn slutten av den påfølgende arbeidsdag, rapportere til Kredittilsynet om transaksjoner i finansielle instrumenter notert på regulert marked.

(2) Rapporten skal særskilt angi navn og nummer som viser hvilke finansielle instrumenter som er kjøpt eller solgt, antall, dato og tidspunkt for utførelse, pris, samt identiteten til de involverte verdipapirforetak.

(3) Rapporten kan sendes av verdipapirforetaket, en tredjeperson som opptrer på vegne av verdipapirforetaket, et system for kobling av ordre eller et rapporteringssystem godkjent av Kredittilsynet, eller av det regulerte marked eller den MHF hvor transaksjonen ble gjennomført.

(4) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om verdipapirforetaks rapportering etter bestemmelsen her, herunder blant annet om hvem som skal sende og motta rapportene, samt gi ytterligere regler om krav til rapportens innhold. Departementet kan videre fastsette regler om at verdipapirforetak skal rapportere til Kredittilsynet om handel i ikke-noterte opsjoner og terminer som gjelder kjøp eller salg av finansielle instrumenter notert på regulert marked. Departementet kan begrense rapporteringsplikten etter bestemmelsen her til å gjelde bestemte typer finansielle instrumenter, og utvide rapporteringsplikten til også å gjelde transaksjoner i finansielle instrumenter som ikke er notert på regulert marked.

§ 10-23. Systematisk internalisering

(1) Verdipapirforetak som på en organisert, jevnlig og systematisk måte handler med aksjer for egen regning ved å utføre kundeordre utenfor et regulert marked eller MHF (systematisk internalisering) skal

1. publisere forpliktende kurser dersom handelen skjer med likvide aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked, eller

2. på forespørsel oppgi kurser til kunder dersom handelen skjer med aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked som ikke er likvide.

(2) De kurser som stilles etter bestemmelsen her skal reflektere gjeldende markedsforhold for den aksje kursen gjelder.

(3) Reglene i bestemmelsen her gjelder handel opp til standard markedsstørrelse.

(4) Departementet kan gi nærmere forskrifter om systematisk internalisering som nevnt i bestemmelsen her.

§ 10-24. Offentliggjøring av informasjon om utførte transaksjoner

(1) Verdipapirforetak skal offentliggjøre informasjon om utførte transaksjoner i aksjer notert på regulert marked eller MHF. Dette gjelder likevel ikke dersom transaksjonene er utført på regulert marked eller MHF, og informasjonen av den grunn offentliggjøres etter lov om regulerte markeder § 2-26.

(2) Ved offentliggjøring skal det minst opplyses om pris, volum og tidspunktet for transaksjonens utførelse. Offentliggjøring skal skje så hurtig som mulig og på en måte som er lett tilgjengelig for markedet. Bestemmelsen om utsatt offentliggjøring i lov om regulerte markeder § 2-26 tredje ledd gjelder tilsvarende.

(3) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om verdipapirforetaks rapportering etter bestemmelsen her, samt utvide offentliggjøringsplikten til å gjelde andre finansielle instrumenter enn aksjer og annen informasjon enn det som kreves etter annet ledd.

Kapittel 11. Drift av multilateral handelsfasilitet (MHF)

§ 11-1. Handel og gjennomføring av transaksjoner i MHF

(1) Den som driver MHF, skal i tillegg til å tilfredsstille kravene i § 9-11:

1. ha gjennomsiktige og ufravikelige handels­regler, herunder etablere objektive kriterier for effektiv gjennomføring av ordre,

2. ha gjennomsiktige og klare regler om hvilke finansielle instrumenter som skal kunne handles i systemet,

3. ha gjennomsiktige regler basert på objektive kriterier om tilgang til fasiliteten, jf. annet ledd,

4. i nødvendig grad påse at det finnes tilstrekkelig offentlig informasjon til at en bruker kan foreta en velfundert investeringsbeslutning, sett hen til type bruker og type finansielt instrument,

5. tydelig informere sine brukere om deres ansvar for gjennomføring av transaksjoner sluttet i fasiliteten,

6. sørge for at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennomføring av transaksjoner på MHF, og

7. umiddelbart etterkomme pålegg fra Kredittilsynet om å suspendere eller stryke et finansielt instrument fra handel, jf. § 15-7 syvende ledd.

(2) Verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og andre kan gis tilgang til MHF, forutsatt at de har en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon, og tilstrekkelige tekniske systemer, og for øvrig anses skikket til å delta i handelen i forhold til de forpliktelser tilgangen innebærer.

(3) Kravene i §§ 10-13, 10-15, og 10-16 gjelder ikke for transaksjoner som sluttes på MHF mellom personer som nevnt i andre ledd, eller mellom slike personer og MHF. Kravene i §§ 10-13, 10-15 og 10-16 gjelder imidlertid overfor nevnte personers kunder.

(4) Hvis et omsettelig verdipapir som er opptatt til handel på et regulert marked omsettes på en MHF uten utsteders samtykke, skal utstederen ikke underlegges informasjonsforpliktelser som følge av omsetningen.

§ 11-2. Markedsovervåking på MHF

(1) Den som driver MHF, skal etablere effektive ordninger og prosedyrer som sikrer en regelmessig overvåking av brukeres etterlevelse av fasilitetens egne regler. Den som driver MHF, skal overvåke transaksjoner i fasiliteten med sikte på å avdekke brudd på fasilitetens egne regler, rettsstridige handelsforhold og markedsmisbruk, jf. kapittel 3.

(2) Den som driver MHF, skal umiddelbart gi melding til Kredittilsynet ved mistanke om vesentlige brudd på fasilitetens egne regler, rettsstridige handelsforhold og markedsmisbruk, jf. kapittel 3.

(3) Den som driver MHF, skal bistå Kredittilsynet ved mistanker om markedsmisbruk, jf. kapittel 3. Bistanden skal gis uten kostnad for Kredittilsynet.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om markedsovervåking på MHF.

§ 11-3. Offentliggjøring av opplysninger om ordre mv. i MHF

(1) Den som driver MHF, skal offentliggjøre kjøps- og salgstilbud i aksjer opptatt til handel på regulert marked, herunder ordredybde på ulike prisnivåer, som legges inn i fasilitetens handelssystem. Opplysningene skal på rimelige kommersielle vilkår offentliggjøres løpende i løpet av handelsdagen.

(2) Kredittilsynet kan frita den som driver MHF fra sine forpliktelser etter første ledd.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om ordre mv., herunder at det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumenter enn aksjer opptatt til handel på regulert marked, samt om Kredittilsynets fritaksadgang etter annet ledd.

§ 11-4. Offentliggjøring av opplysninger om handler i MHF

(1) Den som driver MHF, skal offentliggjøre pris, volum og tidspunkt for transaksjoner gjennomført i fasiliteten i aksjer opptatt til handel på regulert marked. Opplysningene skal på rimelige kommersielle vilkår offentliggjøres så raskt som mulig etter gjennomføring av transaksjonene.

(2) Første ledd gjelder ikke i den grad opplysningene offentliggjøres av et regulert marked.

(3) Kredittilsynet kan gi den som driver MHF adgang til å utsette offentliggjøring etter første ledd.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om handler, herunder at det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumenter enn aksjer opptatt til handel på regulert marked, samt om Kredittilsynets fritaksadgang etter tredje ledd.

Del 4. Verdipapiroppgjøret

Kapittel 12. Generelle bestemmelser

§ 12-1. Utførelse av oppdrag

Investeringstjenester som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 og 2 skal utføres i verdipapirforetakets navn. Verdipapirforetaket er ansvarlig overfor oppdragsgiveren og den det slutter avtale med, for oppfyllelse av ordre det har utført. Verdipapirforetaket er ikke ansvarlig overfor oppdragsgiveren dersom oppdragsgiveren på forhånd har godkjent den annen part.

§ 12-2. Verdipapirforetakets sikkerhetsrett

(1) Verdipapirforetak har tilbakeholdsrett i de finansielle instrumenter som det har kjøpt for oppdragsgiver, for så vidt gjelder krav som springer ut av oppdraget.

(2) Betaler ikke oppdragsgiveren innen tre dager etter oppgjørsfrist, kan foretaket selge de finansielle instrumentene for oppdragsgiverens regning til dekning av sine krav, med mindre annet er avtalt.

(3) Dekningssalg som nevnt i annet ledd, skal foretas til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

§ 12-3. Alminnelige ugyldighetsregler

Ved kjøp eller salg av finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak gjelder de alminnelige regler om avtalers ugyldighet tilsvarende i forholdet mellom kjøperen og selgeren.

§ 12-4 Innsigelse ved forsinkelse

Dersom en part ikke har oppfylt sine plikter til den tid som er fastsatt i avtalen, må den annen part straks gi melding dersom han vil påberope forsinkelsen som grunnlag for å heve avtalen, med mindre annet er avtalt.

Kapittel 13. Oppgjørssentral

§ 13-1. Vilkår for å drive virksomhet som oppgjørssentral (clearingsentral)

(1) Oppgjørsvirksomhet kan bare drives av oppgjørssentral med tillatelse fra departementet.

(2) Oppgjørssentral skal organiseres som allmennaksjeselskap. Departementet kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

(3) Den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten skal ha relevant erfaring og ha ført en hederlig vandel.

(4) Tillatelse etter første ledd kan nektes dersom aksjeeier med betydelig eierandel i oppgjørssentralen ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. § 9-10 kommer til anvendelse ved endringer i aksjeeierstrukturen.

(5) Oppgjørssentral skal ha en kontrollkomité valgt av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med sentralens virksomhet og påse at den følger lover, forskrifter og vilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av selskapets besluttende organer. Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen. Instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet.

(6) Departementet kan gi utenlandsk oppgjørssentral som er gitt tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet og er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten, tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet i Norge uten hinder av reglene i annet og femte ledd.

(7) Ingen kan eie mer enn 20 pst. av aksjekapitalen i en oppgjørssentral. Departementet kan gi dispensasjon fra dette.

§ 13-2. Oppgjørssentrals kapital

(1) Oppgjørssentral skal ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig i forhold til den virksomhet som drives.

(2) Oppgjørssentral skal ha en ansvarlig kapital på minst 50 millioner kroner. Departementet kan fastsette hva som skal anses som ansvarlig kapital.

(3) Et beløp tilsvarende minst halvparten av foretakets ansvarlige kapital skal til enhver tid bestå av innskudd eller ubetingede trekkrettigheter i kredittinstitusjon.

(4) Departementet kan gjøre unntak fra reglene i første og annet ledd for oppgjørssentral som driver begrenset virksomhet.

(5) Oppgjørssentral kan ikke eie underliggende finansielle instrumenter eller finansielle instrumenter den driver oppgjørsvirksomhet knyttet til, med mindre det er påkrevet for organiseringen av oppgjøret. Denne bestemmelse gjelder ikke for obligasjoner utstedt av EØS-stat.

§ 13-3. Oppgjørssentrals virksomhet

(1) Oppgjørssentral skal organisere oppgjøret mellom partene.

(2) Oppgjørssentral kan bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med utøvelsen av oppgjørsvirksomheten. Kredittilsynet kan pålegge oppgjørssentral å holde tilknyttet virksomhet adskilt fra oppgjørsvirksomheten.

§ 13-4. Beregning av sikkerhet

(1) Oppgjørssentral skal påse at sentralen har tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler sentralen trer inn som part i eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av. Oppgjørssentral skal løpende beregne og kreve slik sikkerhet.

(2) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak pålegge oppgjørssentralen å kreve ytterligere sikkerhet og stille krav til hvem sikkerheten skal stilles av, når dette anses påkrevet fordi sentralen ikke anses å ha tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser.

§ 13-5. Taushetsplikt

(1) Ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i en oppgjørssentral har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres personlige eller forretningsmessige forhold, med mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift.

(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i en oppgjørssentral utleverer opplysninger til børs som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter lov om regulerte markeder § 2-24.

(3) Departementet kan gi nærmere regler om utleveringsplikten etter første ledd, herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen.

(4) Departementet kan fastsette at bestemmelsene i annet og tredje ledd også skal gjelde i forhold til autorisert markedsplass.

§ 13-6. Oppgjørsrepresentant mv.

(1) Deltakelse i oppgjørsordning på vegne av kunder kan bare forestås av verdipapirforetak eller kredittinstitusjon.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om norske verdipapirforetak og regulerte markeders adgang til utenlandske oppgjørssystemer.

Kapittel 14. Motregning av enkelte finansielle instrumenter

§ 14-1. Anvendelsesområdet

Dette kapittel gjelder varederivater, fremtidige renteavtaler (FRA), rente- og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer, rente- og valutabytteavtaler, og avtaler om handel med valuta, kredittderivater, og derivater nevnt i § 2-2 femte ledd nr. 5. Departementet kan bestemme at dette kapittel også skal gjelde avtaler om andre finansielle instrumenter.

§ 14-2. Motregning

Skriftlig avtale mellom to parter om at partenes forpliktelser etter avtaler som nevnt i § 14-1 skal motregnes til markedskurs løpende eller ved mislighold, kan gjøres gjeldende uten hinder av dekningsloven §§ 7-3 og 8-1.

§ 14-3. Sikkerhet stilt overfor oppgjørssentral

Sikkerhet for avtaler som nevnt i § 14-1, som er stilt overfor en oppgjørssentral i samsvar med de regler som gjelder for sentralen, kan ikke omstøtes etter dekningsloven § 5-7.

Del 5. Tilsyn, sanksjoner mv.

Kapittel 15. Tilsyn

§ 15-1. Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter

(1) Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter og med overholdelsen av lovgivningen om verdipapirhandelen forestås av departementet.

(2) Tilsyn med verdipapirforetaks og oppgjørssentralers virksomhet, samt med overholdelse av denne lovs bestemmelser, skal føres av Kredittilsynet.

(3) Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning, delårsregnskap og annen finansiell rapportering fra norske utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på regulert marked, er i samsvar med lov og forskrifter. Departementet kan fastsette forskrifter om slik kontroll og tiltak for å sikre at det blir gitt korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke er i samsvar med lov eller forskrifter. Departementet kan også delegere Kredittilsynets myndighet etter dette ledd eller bestemmelser fastsatt i medhold av dette ledd til regulert marked . Kredittilsynet fører i tillegg kontroll med den finansielle rapporteringen til utstedere som ikke omfattes av første punktum og som har Norge som hjemstat etter § 5-4 annet ledd.

(4) Dersom et regulert marked har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette meddeles Kredittilsynet.

§ 15-2. Opplysningsplikt for utstedere og foretak under tilsyn

(1) Verdipapirforetak og oppgjørssentral plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte bli krevet om forhold som angår dets forretning og virksomhet. Tilsvarende gjelder for verdipapirforetaks tilknyttede agenter. Foretaket plikter å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll oppgaver og lydopptak i henhold til § 9-7 og øvrige dokumenter som angår virksomheten.

(2) Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at foretak som nevnt i første ledd ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, eller det oppstår andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til Kredittilsynet om dette.

(3) Et verdipapirforetak skal i det omfang og på den måten Kredittilsynet bestemmer, melde fra om transaksjoner i finansielle instrumenter som er gjenstand for omsetning på et regulert marked innenfor EØS-området og som er foretatt gjennom filial eller ved grenseoverskridende virksomhet i en annen EØS-stat.

(4) Kredittilsynet kan uten hinder av taushetsplikt kreve å få de opplysninger det finner påkrevet i sin kontrollvirksomhet fra et verdipapirregister på den måten Kredittilsynet finner hensiktsmessig.

(5) Et foretak plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket.

(6) Verdipapirforetak og regulerte markeders revisor plikter på forespørsel å gi Kredittilsynet opplysninger om foretakenes virksomhet.

(7) Utstedere som nevnt i § 15-1 tredje ledd samt deres tillitsvalgte, ansatte og revisor plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som Kredittilsynet krever til gjennomføring av kontroll etter § 15-1 tredje ledd. Utstedere som nevnt, deres tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor skal gi melding til Kredittilsynet om finansiell rapportering fra utstederen som de anser ikke gir et rettvisende bilde i overensstemmelse med det relevante regelverket for finansiell rapportering. Opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd, og kan herunder delegere Kredittilsynets myndighet etter første punktum til regulert marked med tillatelse som børs og fastsette at opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd skal oppfylles overfor regulert marked med tillatelse som børs.

(8) Kredittilsynet skal gjøre de opplysningspliktige oppmerksom på opplysningspliktens omfang og begrensninger.

§ 15-3 Opplysningsplikt ved mistanke om innsidehandel mv.

(1) Dersom Kredittilsynet har mistanke om overtredelse av kapittel 3, 4 eller 5, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan enhver pålegges å gi de opplysninger Kredittilsynet krever, herunder fremlegge dokumenter, teknisk lagret informasjon og utskrift fra lagringsmedium.

(2) Opplysningsplikten i første ledd gjelder ikke opplysninger som vedkommende ville vært forhindret fra å gi i straffesak. Opplysningsplikten gjelder likevel uten hinder av:

1. lovbestemt taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre skatte- og avgiftsmyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet,

2. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9 for så vidt gjelder opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger og elektronisk kommunikasjonsadresse, og

3. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9 for så vidt gjelder opplysninger om trafikkdata, dersom det er gitt fritak fra slik taushetsplikt. Departementet kan etter anmodning fra Kredittilsynet gi slikt fritak. Ved vurderingen av om fritak skal gis skal det blant annet legges vekt på hensynet til taushetsplikten og sakens opplysning.

(3) Opplysningene innhentet i medhold av denne bestemmelsen kan bare brukes i den sak de er innhentet for. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist og kan nedtegnes eller lagres som lydopptak. Den som innkalles til avhør har rett til å la seg bistå av advokat.

(4) Denne bestemmelsen gjelder selv om det er besluttet bevissikring etter § 15-5 og gis tilsvarende anvendelse der Kredittilsynet anmodes av annen stats myndighet som fører tilsyn som nevnt i kredittilsynsloven, om å innhente opplysninger på bakgrunn av mistanke om tilsvarende overtredelse av vedkommende stats lovgivning.

(5) Enhver har rett til å nekte å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander når svaret eller utleveringen vil kunne utsette vedkommende for straff eller straffelignende sanksjon. Kredittilsynet skal gjøre vedkommende kjent med denne retten.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innholdet av opplysningsplikten og krav til behandling av overskuddsinformasjon.

(7) Annet ledd nr. 3 gjelder tilsvarende der Kredittilsynet har mistanke om at verdipapirforetak eller regulerte markeder har overtrådt bestemmelser i denne lov eller lov om regulerte markeder.

§ 15-4. Opplysningsplikt overfor børs

Børs kan kreve opplysninger fra verdipapirforetak, selskap og personer som kan ha betydning for spørsmål om tilbudsplikt. Ved tilsidesettelse av opplysningsplikt gjelder § 14-1.

§ 15-5. Bevissikring

(1) For å søke etter bevis kan Kredittilsynet, når det er rimelig grunn til å anta at bestemmelse i kapittel 3, jf. forskrift gitt i medhold av slik bestemmelse, er overtrådt, eller det er nødvendig for å oppfylle Norges avtaleforpliktelse overfor annen stat, kreve:

1. å få adgang til lokaler, eiendommer og andre oppbevaringssteder hvor det kan finnes bevis for overtredelse,

2. å få adgang til bolig dersom det er særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der, og

3. å ta med ting, herunder kopi av dokumenter og annen informasjon og teknisk lagret informasjon som kan ha betydning som bevis for nærmere granskning, og å forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller teknisk lagringsmedium så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig.

(2) Begjæring om adgang til bevissikring fremsettes av Kredittilsynet for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning før bevissikringen settes i verk. Den begjæringen retter seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller beslutningen. Kjæremål over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200, 201 første ledd, §§ 117 til 120, jf. §§ 204, 207 til 209, 213 og kapittel 26 og forvaltningsloven § 15 annet og tredje ledd gjelder så langt de passer.

(3) Kredittilsynet kan kreve bistand av politiet for å iverksette beslutning om bevissikring.

(4) Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan Kredittilsynet kreve at politiet avstenger områder der bevisene kan være, inntil rettens beslutning foreligger.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.

§ 15-6. Kredittilsynets taushetsplikt

(1) Kredittilsynet har taushetsplikt etter kredittilsynsloven § 7 første ledd.

(2) Gir kontrollen grunn til å anta at noen er eller vil bli påført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i medhold av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet underrette vedkommende om forholdet.

§ 15-7. Pålegg m.v.

(1) Kredittilsynet kan gi foretak som nevnt i § 15-1 annet ledd pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Pålegg om retting kan også gis dersom verdipapirforetak opptrer i strid med interne retningslinjer og instrukser som nevnt i § 9-11. Tilsvarende gjelder dersom den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten i oppgjørssentral eller verdipapirforetaks ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 13-1 tredje ledd og §§ 9-8 og 9-9.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende dersom Kredittilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter i annen EØS-stat om at et norsk verdipapirforetak har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land. Kredittilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet om hvilke pålegg som blir gitt.

(3) Kredittilsynet kan forby verdipapirforetak å drive virksomhet som ikke anses tilfredsstillende regulert i lov, forskrift gitt med hjemmel i lov eller interne retningslinjer og instrukser som nevnt i § 9-11, når virksomheten kan påføre foretaket eller dets kunder uforsvarlig stor risiko. Kredittilsynet kan også gi pålegg om at slik virksomhet bare kan finne sted på bestemte vilkår.

(4) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kredittilsynet etter § 9-10 første eller annet ledd, eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 9-10 tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves, eller at aksjene skal avhendes, etter fremgangsmåten i lov om regulerte markeder § 3-3 fjerde ledd.

(5) Kredittilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplysnings- og meldeplikt etter § 15-2 sjette ledd. Kredittilsynsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.

(6) Dersom Kredittilsynet har grunn til å anta at noen handler i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Kredittilsynet pålegge vedkommende å bringe handlingen til opphør. Pålegget kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør.

(7) Kredittilsynet kan gi pålegg om at handel i bestemte finansielle instrumenter skal stoppes midlertidig eller permanent.

§ 15-8. Klagenemnd

(1) Departementet kan i forskrift fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av § 15-1 tredje ledd.

(2) Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.

(3) Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes på regulert marked etter kredittilsynsloven § 9. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

(4) Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.

§ 15-9. Utveksling av informasjon med andre tilsynsmyndigheter

(1) Kredittilsynet skal videreformidle rapporter som er mottatt i henhold til § 10-24 til

1. andre EØS-staters myndigheter, dersom disse er tilsynsmyndighet for det mest relevante marked for de finansielle instrumentene som rapporteringen gjelder,

2. tilsynsmyndighetene i verdipapirforetakets hjemstat, med mindre disse myndighetene ikke ønsker å motta slik informasjon.

(2) Departementet kan gi forskrifter om utveksling av informasjon etter bestemmelsen her, samt om hva som skal anses som det mest relevante marked etter første ledd nr. 1.

Kapittel 16. Tilsyn med verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

§ 16-1. Opplysningsplikt

(1) Kredittilsynet kan til statistisk bruk pålegge verdipapirforetak som yter investeringstjenester i henhold til § 9-19 å avgi rapporter om sin virksomhet.

(2) Kredittilsynet kan kreve de opplysninger fra verdipapirforetakene som anses nødvendige for å kontrollere at de regler som gjelder for virksom­heten her i landet overholdes.

§ 16-2. Stedlig kontroll

(1) Etter forutgående melding til Kredittilsynet kan vedkommende myndighet i verdipapirforetakets hjemstat, i samarbeid med Kredittilsynet, foreta stedlig kontroll i filial etablert i henhold til § 9-19. Etter anmodning fra vedkommende myndighet i hjemstaten kan Kredittilsynet foreta den nevnte kontroll.

(2) Første ledd er ikke til hinder for at Kredittilsynet kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet overholdes.

§ 16-3. Pålegg om retting m.m.

(1) Kredittilsynet skal gi verdipapirforetak som yter investeringstjenester i henhold til § 9-19 pålegg om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet, dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.

(2) Kredittilsynet kan treffe tiltak for å hindre nye overtredelser dersom pålegg etter første ledd ikke etterkommes.

(3) Før Kredittilsynet gir pålegg etter første ledd, skal tilsynsmyndighetene i verdipapirforetakets hjemstat varsles, og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe det lovstridige forhold til opphør.

(4) Hvis det er nødvendig for å verne interessene til investorer og andre som mottar tjenester fra verdipapirforetaket, kan Kredittilsynet treffe nødvendige tiltak uten slikt varsel som nevnt i tredje ledd.

(5) Dersom et foretak med hovedsete i annen EØS-stat har fått sin tillatelse tilbakekalt, skal Kredittilsynet treffe tiltak for å hindre at foretaket fortsatt yter investeringstjenester her i landet.

Kapittel 17. Sanksjoner

§ 17-1. Daglig mulkt

(1) Regulert marked kan ilegge foretak eller person som forsømmer sine plikter etter kapittel 4 en daglig mulkt som påløper inntil forholdet er rettet.

(2) Regulert marked fastsetter mulktens størrelse. Mulkten tilfaller statskassen.

(3) Påløpt mulkt forfaller til betaling ved påkrav og er tvangsgrunnlag for utlegg.

(4) Ved overtredelse av plikter etter kapittel 5 eller forskrifter fastsatt i medhold av kapittel 5, kan prospektmyndigheten pålegge overtredelsesgebyr eller daglig mulkt etter nærmere regler fastsatt av departementet.

§ 17-2. Vinningsavståelse

(1) Dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom eller forsettlig overtredelse av §§ 3-3 første ledd, 3-4, 3-6, 3-7, 3-8, 3-9, 3-10, 8-2 til 8-6, 9-6, 10-2 til 10-4, 10-9 første ledd, 10-13 eller 10-14, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan den som vinningen er tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå denne. Dette gjelder også når den som vinningen tilfaller, er en annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen av vinningen ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.

(2) Dersom vinningen er tilfalt et selskap som inngår i et konsern, hefter selskapets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.

(3) Kredittilsynet kan beslutte vinningsavståelse etter denne paragraf. Beslutning om vinningsavståelse anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vinningsavståelsen skal ha frist for vedtakelse på inntil to måneder. Vedtatt vinningsavståelse er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom vinningsavståelsen ikke vedtas, kan Kredittilsynet innen tre måneder etter utløpet av vedtaksfristen reise sak mot vedkommende i den rettskrets der vedkommende kan saksøkes. Saken følger lov om rettergangsmåten for tvistemål. Megling i forliksrådet er ikke nødvendig.

(4) Det skal gjøres fradrag i kravet om vinningsavståelse for beløp som den ansvarlige ved dom blir tilpliktet å betale tilbake til den skadelidte. Det samme gjelder hvis vedkommende på forhånd har foretatt slik tilbakebetaling og godtgjør at tilbakebetaling har funnet sted. Dersom dom som nevnt i første punktum avsies etter at vinning er avstått, og den ansvarlige ikke har midler til å dekke kravet, skal den avståtte vinning tilbakeføres til skadelidte i den grad det er nødvendig for å betale det i dommen fastsatte beløp.

(5) Kravet om vinningsavståelse foreldes etter ti år. For øvrig får reglene i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer anvendelse så langt de passer.

(6) Dersom overtredelsen behandles av påtalemyndigheten eller retten etter lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker, skal eventuelt krav om vinningsavståelse tas med som inndragningskrav etter straffeloven § 34.

§ 17-3. Straff

(1) Med bøter eller fengsel inntil seks år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 3-3 første ledd eller § 3-8, jf. forskrift gitt i medhold av denne.

(2) Med bøter eller fengsel inntil 1 år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt:

1. overtrer § 3-4, § 3-5, § 3-7, § 3-11, § 4-1, § 7-2, § 7-3. § 7-7, § 7-10, §§ 8-1 til 8-8, § 9-1, § 9-6, § 9-11 første ledd nr. 7, §§ 10-2 til 10-10, § 10-14, § 10-17, § 10-21, § 10-22, § 13-1 første ledd, § 13-5, § 15-2, § 15-3, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene,

2. overtrer § 3-6 dersom det foreligger innsideinformasjon i foretaket,

3. gir villedende eller uriktige opplysninger i prospekt, annonser mv. som nevnt i § 7-13 og § 7-15,

4. overtrer plikten i § 9-11 tredje og fjerde ledd til å oppbevare finansielle instrumenter og midler som tilhører investoren atskilt fra foretakets,

5. unnlater å etterkomme krav etter § 15-5 eller pålegg etter § 15-7, eller

6. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 3-9, § 3-10, eller § 10-13, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.

(3) Med bøter straffes den som grovt eller gjentatte ganger overtrer § 4-2, eller den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4-3, jf. forskrifter gitt i medhold av disse.

(4) Medvirkning straffes på samme måte. Overtredelse av annet og tredje ledd er forseelse uten hensyn til straffens størrelse.

(5) Påtale finner sted bare når allmenne hensyn krever det.

§ 17-4. Overtredelsesgebyr

(1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 4-2, jf. forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen, kan Kredittilsynet ilegge overtredelsesgebyr. Medvirkning kan sanksjoneres på samme måte. Det samme gjelder forsøkshandlinger, jf. straffe­loven §§ 49 og 50.

(2) Kredittilsynet kan ilegge foretak som nevnt i § 15-1 tredje ledd, overtredelsesgebyr dersom foretakets finansielle rapportering ikke er i samsvar med lov eller forskrift når overtredelsen har skjedd forsettlig eller uaktsomt og ikke er vesentlig. Klage over slikt vedtak følger reglene i § 15-8.

(3) Ved utmåling av overtredelsesgebyr etter første ledd skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, samt graden av utvist skyld. Overtredelsesgebyr tilfaller statskassen.

Del 6. Ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre lover

Kapittel 18. Ikrafttredelse og overgangsregler

§ 18-1. Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Departementet kan bestemme at deler av loven trer i kraft til forskjellig tid.

§ 18-2. Overgangsregler

(1) Tillatelser etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 6-1, § 7-1 og § 8-2 videreføres. Foretak med slike tillatelser må innrette sin virksomhet etter reglene i loven her fra lovens ikrafttredelse.

(2) Departementet kan gi ytterligere overgangs­regler.

Kapittel 19. Endringer i andre lover

§ 19-1. Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) oppheves.

2. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

Ny § 1-6 skal lyde:

§ 1-6. Tilknyttede agenter

Forvaltningsselskap kan benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester samt formidle ordre om andeler i verdipapirfond. Bestemmelsene gitt i eller i medhold av verdipapirhandel­loven § 10-20 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer. For forvaltningsselskapets tilknyttede agenter gjelder verdipapirhandelloven § 9-2 annet ledd nr. 8.

25.2 Forslag til ny lov om regulerte markeder (børsloven)

Del 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Lovens formål

Lovens formål er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter.

§ 1-2. Lovens virkeområde

(1) Loven gjelder virksomhet som regulert marked, herunder børs, i Norge. Lovens del 3 gjelder kun for børser.

(2) Loven gjelder også virksomhet som norsk regulert marked, herunder børs, driver i utlandet gjennom filial eller ved grenseoverskridende virksomhet, med mindre annet er fastsatt av departementet.

(3) Kongen gir forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

§ 1-3. Regulert marked og børs

(1) Med regulert marked menes foretak som organiserer eller driver et multilateralt system der det legges til rette for regelmessig omsetning og opptak til handel av finansielle instrumenter i samsvar med markedets ufravikelige regler og kravene fastsatt i denne lov med forskrifter.

(2) Med børs menes regulert marked med tillatelse etter denne lovs § 3-1.

(3) Foretak som ikke har tillatelse som regulert marked eller børs etter denne lov kan ikke benytte betegnelsen regulert marked eller børs i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse etter denne loven.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om hva som menes med regulert marked, samt organiseringen og driften av regulert marked.

Del 2. Regulerte markeder

I. Krav om tillatelse mv.

§ 2-1. Tillatelse til å drive virksomhet som regulert marked

Virksomhet som regulert marked kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet.

§ 2-2. Konsesjonsmyndighet. Søknad om tillatelse

(1) Departementet kan gi tillatelse som regulert marked til foretak som oppfyller kravene i loven her. Søknad om tillatelse som regulert marked skal inneholde de opplysninger som er av betydning for behandling av søknaden og som viser at de lovbestemte krav er oppfylt. Utkast til regler og forretningsvilkår i henhold til § 2-19 tredje ledd skal vedlegges søknaden. Departementet kan be om ytterligere opplysninger.

(2) Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom ikke søknaden inneholder opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

§ 2-3. Bortfall, endring og tilbakekall av tillatelse

(1) Tillatelse etter § 2-2 bortfaller dersom regulert marked kommer under konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling.

(2) Departementet kan helt eller delvis endre, herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse for regulert marked dersom:

1. foretaket ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive virksomhet som regulert marked i mer enn seks måneder,

2. foretaket har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

3. foretaket ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital og likviditet,

4. foretaket alvorlig eller systematisk overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,

5. mislige forhold hos foretaket gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller

6. foretaket ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 4-4 eller lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. § 4 første ledd nr. 7.

§ 2-4. Sammenslåing og deling av regulert marked mv.

Vedtak om sammenslåing og deling av foretak med tillatelse som regulert marked skal meddeles departementet minst tre måneder før vedtaket gjennomføres. Tilsvarende gjelder ved avhendelse av en vesentlig del av regulert markeds konsesjonspliktige virksomhet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en avhendelse omfatter en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomhet. Departementet kan innen tre måneder fra den dag melding er mottatt nekte sammenslåing, deling eller avhendelse som nevnt i første og annet punktum, sette vilkår for gjennomføring av transaksjonen eller endre den konsesjon som foreligger.

§ 2-5. Virksomhet i utlandet

Norsk regulert marked som skal utøve virksomhet i utlandet gjennom datterselskap eller filial, skal ha tillatelse fra departementet.

II. Organisasjonsform, organer mv.

§ 2-6. Organisasjonsform

Regulert marked skal være organisert som allmennaksjeselskap.

§ 2-7. Styre og ledelsen

(1) Regulert marked skal ha et styre med minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.

(2) Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av regulert marked skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte.

(3) Regulert marked skal gi Kredittilsynet melding ved endring av styrets sammensetning og ved skifte av daglig leder eller andre som faktisk deltar i ledelsen av virksomheten. Meldingen skal så vidt mulig gis på forhånd, og inneholde nødvendige opplysninger om kvalifikasjoner og yrkeserfaring, vandel, verv eller stilling i annen virksomhet.

(4) Kredittilsynet kan gi pålegg om at endringer ikke skal iverksettes dersom endringen kan antas å medføre at vilkårene i første og annet ledd ikke oppfylles.

§ 2-8. Internkontroll

(1) Styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll, og forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av internkontroll.

(2) Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter, samt styrets retningslinjer og pålegg.

§ 2-9. Revisor

Kredittilsynet kan gi nærmere regler om revisors arbeidsoppgaver i regulert marked.

§ 2-10. Organisatoriske krav

Regulert marked skal fastsette interne regler og treffe nødvendige tiltak som sikrer:

1. identifisering og håndtering av interessekonflikter mellom det regulerte markedet eller dets eiere på den ene siden og markedets oppgaver og funksjon på den annen,

2. identifisering og håndtering av signifikante risikoer som virksomheten utsettes for,

3. gjennomsiktige og faste handelsregler og prosedyrer, herunder etablering av objektive kriterier for effektiv gjennomføring av ordre, jf. § 2-21, og

4. at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennomføring av transaksjoner.

§ 2-11. Taushetsplikt

(1) Tillitsvalgte, ansatte og revisor ved regulert marked plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til det som de i sitt arbeid får vite om andres forretningsmessige eller personlige forhold hvis ikke annet følger av denne eller annen lov. Vedkommende må heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger ved ervervsvirksomhet eller ved kjøp og salg av finansielle instrumenter. Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13a til 13e får tilsvarende anvendelse.

(2) Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjenesten eller vervet.

(3) Taushetsplikt etter første og annet ledd i denne bestemmelse er ikke til hinder for at opplysninger gis tilsynsmyndighetene.

(4) Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra taushetsplikten overfor annen annet regulert marked, verdipapirregister, oppgjørssentral, og utenlandske tilsynsmyndigheter.

§ 2-12. Habilitetsregler

(1) Tillitsvalgte og ansatte ved regulert marked må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Vedkommende må heller ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon som vedkommende er knyttet til.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger i ansatte og tillitsvalgtes adgang til å ha styreverv eller bierverv i selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt til notering og handel på vedkommende børs. Departementet kan fastsette tilsvarende begrensning for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som regulert marked.

§ 2-13. Adgangen til å eie finansielle instrumenter m.m.

(1) Regulert marked kan ikke eie finansielle instrumenter som er opptatt til notering og handel på vedkommende marked, eller rettigheter til slike, med unntak av obligasjoner og sertifikater utstedt av en EØS-stat.

(2) Regulert markeds ansatte kan bare erverve eller avhende finansielle instrumenter i den utstrekning det følger av forskrift fastsatt av departementet. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger i tillitsvalgtes adgang til å foreta slike transaksjoner. Departementet kan fastsette forskrift om at ansatte og tillitsvalgte skal melde til det regulerte markedet eller Kredittilsynet egne handler og handler foretatt av nærstående. Reglene i annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som regulert marked.

III. Eier- og kapitalforhold mv.

§ 2-14. Eierbegrensninger

(1) Erverv av betydelig eierandel i regulert marked kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet.

(2) Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med vedkommende aksjeeiers egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeiere som nevnt i § 2-15 nedenfor.

(3) Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i tredje ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.

(4) Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i annet ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet.

§ 2-15. Konsolidering

(1) Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 2-14 de aksjer som eies eller overtas av aksjeeiernes nærstående, jf. verdipapirhandelloven § 2-7.

(2) Departementet avgjør i tvilstilfelle om aksjer som aksjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter reglene i første ledd.

§ 2-16. Opptak til notering av finansielle instrumenter utstedt av regulert marked

(1) Regulert marked kan ikke oppta til notering omsettelige verdipapirer utstedt av det regulerte markedet, eller finansielle instrumenter knyttet til slike.

(2) Departementet kan gi samtykke til at et regulert marked opptar til notering omsettelige verdipapirer som er utstedt av et foretak som inngår i konsernforhold med vedkommende marked eller finansielle instrumenter knyttet til slike. Det kan stilles vilkår for slikt samtykke, herunder at slikt foretak skal underlegges særlig tilsyn fra Kredittilsynet, samt at foretaket skal ha opplysningsplikt overfor Kredittilsynet.

(3) Departementet kan gi nærmere regler om prosedyrer, beslutning og kontroll vedrørende slikt opptak, om løpende notering og om tilsyn med utsteder og det regulerte markedet.

§ 2-17. Krav til ansvarlig kapital

(1) Regulert marked skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket.

(2) Ved vurderingen av foretakets risiko skal det blant annet tas hensyn til virksomhetsrisiko, kontraktsrisiko, operasjonell risiko og annen særlig risiko som foretakets virksomhet er eksponert for.

(3) Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt om minstekrav til ansvarlig kapital.

§ 2-18. Likviditetskrav

Regulert marked skal ha en beholdning av likvide midler, eller tilgang på slike, som anses betryggende ut fra foretakets virksomhet og situasjon. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av likvide midler og om hva som kan anses som betryggende beholdning.

IV. Virksomhetsregler

§ 2-19. Generelle krav til virksomheten

(1) Regulert markeds virksomhet skal drives med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og likebehandling av aktører samt for å sikre at markedet har god gjennomsiktighet og at kursnoteringen gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi.

(2) Regulert marked skal ha de systemer for gjennomføring av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet, informasjonsgivning og markedsovervåking som er nødvendige i forhold til den måten virksomheten er organisert på.

(3) Et regulert markeds regler og forretningsvilkår, og endringer i disse, skal innsendes til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan kreve disse endret dersom de ikke oppfyller lov eller forskrift. Kredittilsynet kan fastsette frist for innsending av endring og tillegg i regler og forretningsvilkår før endringen eller tillegget settes i verk.

§ 2-20. Virksomhetsbegrensninger

(1) I tillegg til virksomhet som regulert marked kan regulert marked bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med markedsplassvirksomhet og som ikke svekker tilliten til markedsplassens integritet og uavhengighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om vilkårene i første punktum er oppfylt.

(2) Dersom et regulert marked driver oppgjørsvirksomhet etter verdipapirhandelloven kapittel 6 må virksomheten drives i eget foretak. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.

(3) Kredittilsynet kan pålegge regulert marked som driver annen virksomhet, å drive denne i et eget foretak.

§ 2-21. Opptak og handel av finansielle instrumenter mv.

(1) Regulert marked skal ha gjennomsiktige og klare regler om opptak av finansielle instrumenter til handel.

(2) Regler fastsatt i medhold av første ledd skal sørge for at finansielle instrumenter kan handles på en redelig, velordnet og effektiv måte, samt at omsettelige verdipapirer, jf. verdipapirhandelloven § 2-2 annet ledd, er fritt omsettelige. Ved opptak av derivater til handel skal reglene sørge for at derivatkontraktene er utformet på en måte slik at de sikrer korrekt prisdannelse og effektive oppgjørsbetingelser.

(3) Regulert marked skal ha ordninger for å påse at utstedere av omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel, oppfyller sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven kapittel 5 og 7.

(4) Regulert marked skal ha ordninger for å lette medlemmers tilgang til opplysninger som offentliggjøres i medhold av verdipapirhandelloven kapittel 5 og 7.

(5) Regulert marked skal ha ordninger for regelmessig å påse at vilkårene for opptak til handel av finansielle instrumenter, oppfylles.

(6) Regulert marked kan uten utsteders samtykke ta opp til handel omsettelige verdipapirer som allerede er tatt opp til handel på et annet regulert marked, forutsatt at reglene i verdipapirhandelloven kapittel 7 oppfylles. Slik utsteder skal gis melding av det regulerte markedet om at opptak til handel finner sted, og ikke underlegges informasjonsforpliktelser som følge av opptaket.

(7) Regulert marked kan kreve at utsteder av finansielle instrumenter som er eller søkes tatt opp til handel, utstederes tillitsvalgte og ansatte uten hinder av taushetsplikt gir regulert marked de opplysninger som er nødvendig for at markedet skal kunne oppfylle sine lovbestemte plikter. Første punktum gjelder tilsvarende for annen person som har søkt om opptak til handel av finansielle instrumenter.

(8) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opptak av finansielle instrumenter til handel.

§ 2-22. Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter

(1) Regulert marked kan suspendere eller stryke et finansielt instrument hvis det ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak til handel eller særlige grunner for øvrig tilsier det. Et finansielt instrument kan likevel ikke suspenderes eller strykes hvis dette kan ventes å medføre vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller markedets oppgaver og funksjon.

(2) Regulert marked som suspenderer eller stryker et finansielt instrument fra handel skal umiddelbart offentliggjøre og gi Kredittilsynet opplysninger om dette.

(3) Kredittilsynet kan beslutte at et regulert marked skal suspendere eller stryke et finansielt instrument i medhold av første ledd.

(4) Departementet kan gi nærmere regler om suspensjon og strykning av finansielle instrumenter.

§ 2-23. Medlemskap på regulert marked

(1) Regulert marked skal ha gjennomsiktige og ikke-diskriminerende regler basert på objektive kriterier om medlemskap på markedet. Bare medlemmer opptatt av vedkommende regulerte marked kan delta i handelen som organiseres av markedet.

(2) Reglene nevnt i første ledd skal beskrive et medlems forpliktelser som følger av:

1. reguleringen av og virksomheten til det regulerte markedet,

2. handelsreglene til markedet,

3. profesjonelle standarder for ansatte i verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner som operer på markedet,

4. vilkårene som gjelder for medlemmer som ikke er verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner etter tredje ledd, og

5. regler og prosedyrer for oppgjør av transaksjoner som gjelder på markedet.

(3) Regulert marked kan oppta verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og andre som medlem. Medlemmet skal ha en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon, tilstrekkelige tekniske systemer og for øvrig anses skikket til å delta i handelen i forhold til de forpliktelser medlemskapet innebærer.

(4) Kravene i verdipapirhandelloven §§ 10-13, 10-15, og 10-16 gjelder ikke for transaksjoner som sluttes mellom medlemmer på et regulert marked. Kravene i verdipapirhandelloven §§ 10-13, 10-15, og 10-16 gjelder imidlertid overfor medlemmers kunder.

(5) Regulert marked skal gi foretak med hovedkontor i annen EØS-stat som har tillatelse til å yte investeringstjenester, adgang til medlemskap på like vilkår som andre medlemmer.

(6) Regulert marked skal gi Kredittilsynet melding hvis det har til hensikt å etablere ordninger i annet EØS-land som kan lette fjernmedlemmers adgang til og mulighet for å handle på markedet. Kredittilsynet skal innen én måned gi opplysningene til tilsynsmyndigheten i det andre EØS-landet.

(7) Medlem på regulert marked samt tillitsvalgte og ansatte hos medlem er uten hinder av taushetsplikt forpliktet til å gi vedkommende regulerte marked de opplysninger som er nødvendig for at den skal kunne oppfylle sine plikter etter denne lov og annen lovgivning.

(8) Departementet kan fastsette nærmere regler om vilkår for medlemskap og medlemmers forpliktelser.

§ 2-24. Markedsovervåking

(1) Regulert marked skal etablere effektive ordninger og prosedyrer som sikrer en regelmessig overvåking av medlemmers etterlevelse av markedets egne regler. Regulerte markeder skal overvåke transaksjoner på markedet med sikte på å avdekke brudd på markedets egne regler, rettsstridige handelsforhold og brudd på reglene i verdipapirhandelloven kapittel 3.

(2) Regulert marked skal umiddelbart gi melding til Kredittilsynet ved mistanke om vesentlige brudd på markedets egne regler, rettsstridige handelsforhold og brudd på reglene i verdipapirhandelloven kapittel 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om markedsovervåkingen.

(3) Regulert marked kan kreve at verdipapirregister og oppgjørssentral uten hinder av taushetsplikt gir slike opplysninger som er nødvendige for at markedet skal kunne oppfylle sine plikter etter første og annet ledd. Opplysningene kan ikke benyttes til andre formål. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplysningsplikten etter dette ledd, herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utlevering av opplysninger.

§ 2-25. Offentliggjøring av opplysninger om ordre mv.

(1) Regulert marked skal offentliggjøre kjøps- og salgstilbud i aksjer, herunder ordredybde på ulike prisnivåer, som legges inn i markedets handelssystem. Opplysningene skal på rimelige kommersielle vilkår offentliggjøres løpende i løpet av handelsdagen.

(2) Regulert marked kan på rimelige kommersielle vilkår og ikke-diskriminerende basis, gi verdipapirforetak som omfattes av verdipapirhandelloven § 10-23 tilgang til de ordningene som benyttes for offentliggjøring av opplysningene nevnt i første ledd.

(3) Kredittilsynet kan frita regulert marked fra sine forpliktelser etter første ledd.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om ordre mv., herunder at det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumenter enn aksjer, samt om Kredittilsynets fritaksadgang etter tredje ledd. Til utfylling av første ledd med forskrifter skal regulert marked fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om ordre mv.

§ 2-26. Offentliggjøring av opplysninger om handler mv.

(1) Regulert marked skal offentliggjøre pris, volum og tidspunkt for transaksjoner i aksjer opptatt til handel på vedkommende marked. Opplysningene skal på rimelige kommersielle vilkår offentliggjøres så raskt som mulig etter gjennomføring av transaksjonene.

(2) Regulert marked kan på rimelige kommersielle vilkår og ikke-diskriminerende basis, gi verdipapirforetak som omfattes av verdipapirhandelloven § 10-24 tilgang til de ordningene som benyttes for offentliggjøring av opplysningene nevnt i første ledd.

(3) Kredittilsynet kan gi regulert marked adgang til å utsette offentliggjøring etter første ledd.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om handler mv., herunder at det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumenter enn aksjer, samt om Kredittilsynets fritaksadgang etter tredje ledd. Til utfylling av første ledd med forskrifter skal regulert marked fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om handler mv.

§ 2-27. Løpende mulkt

Regulert marked kan pålegge et foretak eller en person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter denne lov §§ 2-21 åttende ledd og 2-24 fjerde ledd, jf. forskrift gitt i medhold av disse, en daglig løpende mulkt inntil opplysningsplikten er oppfylt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere regler om ileggelse av løpende mulkt.

§ 2-28. Overtredelsesgebyr

Ved brudd på denne lov, forskrifter gitt i medhold av denne lov eller vesentlige brudd på regulert markeds regler og forretningsvilkår, kan regulert marked pålegge utsteder av finansielle instrumenter notert på vedkommende regulerte marked eller medlemmer å betale et overtredelsesgebyr. Departementet kan gi nærmere regler om ileggelse av overtredelsesgebyr.

§ 2-29. Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av regulert marked

Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde når regulert marked treffer avgjørelser. Departementet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen.

Del 3. Børser

I. Krav om tillatelse mv.

§ 3-1. Tillatelse til å drive virksomhet som børs mv.

(1) Virksomhet som børs kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet.

(2) Vedtektene og endringer i disse skal forelegges departementet til godkjennelse. Departementet kan gi forskrift om innhold og godkjenning av børsers vedtekter.

(3) Vedtak om avhendelse av en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomheten skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.

II. Opptak til notering, eierbegrensinger mv.

§ 3-2. Børsnotering av finansielle instrumenter

(1) Finansielle instrumenter kan opptas til børsnotering etter reglene i § 2-21, jf. forskrift gitt i medhold av denne, og børsens egne regler dersom vedkommende børs finner at de finansielle instrumentene er egnet for dette og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om børsnotering av finansielle instrumenter.

§ 3-3. Eierbegrensninger

(1) Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs. Likestilt med aksjeeie regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt erverv av aksjene. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra reglene i leddet her.

(2) Begrensningene i første ledd er ikke til hinder for at en børs eies 100 prosent av et foretak med hovedkontor i Norge som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte eierinteresser i datterselskaper, og datterselskapene ikke driver annen virksomhet enn børsvirksomhet eller virksomhet som har naturlig sammenheng med dette. Første ledd gjelder tilsvarende for slike foretak.

(3) Departementet kan gi tillatelse til at norsk eller utenlandsk børs eller annet foretak kan ha eierandeler svarende til inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs som ledd i en strategisk samarbeidsavtale mellom foretakene vedrørende børsvirksomheten, når dette er vedtatt av generalforsamlingen i den eide børsen med flertall som for vedtektsendring, så lenge avtalen gjelder.

(4) Dersom en aksjeeier besitter aksjer i strid med reglene i paragrafen her kan departementet fastsette frist for å bringe eierforholdet i overensstemmelse med loven. Dersom denne fristen overskrides, kan departementet selge aksjene etter reglene om tvangssalg av omsettelige verdipapirer så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6 jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse. Vedkommende aksjeeier skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt to uker før salg foretas.

(5) Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.

§ 3-4. Stemmerettsbegrensninger

(1) På generalforsamlingen i børs kan ingen stemme for mer enn 10 prosent av stemmene i foretaket eller for mer enn 20 prosent av de stemmer som er representert på generalforsamlingen.

(2) Reglene i denne paragraf gjelder ikke på generalforsamling i børs som omfattes av bestemmelsene i § 3-3 første ledd tredje punktum, og annet og tredje ledd.

§ 3-5. Konsolidering

(1) Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 3-3 og § 3-4 de aksjer som eies eller overtas av aksjeeiernes nærstående, jf. verdipapirhandelloven § 2-7.

(2) Departementet avgjør i tvilstilfelle om aksjer som aksjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter reglene i første ledd.

§ 3-6. Kontrollkomité

Departementet kan i forskrift fastsette regler om at børs skal ha kontrollkomité, herunder om kontrollkomiteens sammensetning, oppgaver, instruks, melding til Kredittilsynet mv.

§ 3-7. Stans i handel

Departementet kan i ekstraordinære situasjoner vedta at all notering og handel ved børs skal stanses. Så vidt mulig skal børsens og Kredittilsynets uttalelse innhentes før beslutning fattes. Dersom departementets vedtak ikke kan avventes, kan Kredittilsynet treffe slik avgjørelse. Dersom Kredittilsynets vedtak ikke kan avventes, kan børs treffe slik avgjørelse.

§ 3-8. Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av børs

Når børs treffer avgjørelser etter denne lov §§ 2-22, 2-23, 2-27, 2-28 og 3-2, samt verdipapirhandelloven kapittel 6, skal forvaltningslovens kap. III, IV, V, VI og VIII, med unntak av § 13, få anvendelse. Departementet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen.

III. Klagenemnd, søksmålsadgang mv.

§ 3-9. Oppnevning av klagenemnd og kompetanse mv.

(1) Departementet kan oppnevne en egen klagenemnd for å avgjøre klager på slike vedtak som nevnt i § 3-8. Klagenemnden skal ha en leder og en nestleder som begge skal ha juridisk embetseksamen. Departementet kan i forskrift fastsette at også andre vedtak fattet av børs enn de som er nevnt i § 3-8 skal kunne påklages, og fastsette unntak fra klageadgangen. Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning avgjørelser truffet av annet regulert marked kan bringes inn for klagenemnden.

(2) I tvister mellom private parter som har tilknytning til de børsnoterte selskaper eller børsomsetningen eller tilsvarende tilknytning til en autorisert markedsplass, kan partene avtale at klagenemnden skal opptre som voldgiftsrett etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.

(3) Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet. Slike regler kan utfylle, supplere eller avvike fra regler gitt i eller i medhold av denne lov.

§ 3-10. Dekning av klagenemndens utgifter

(1) Klagenemndens utgifter dekkes av børser og andre regulerte markeder etter fordeling fastsatt av departementet etter forslag fra klagenemnden. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

(2) Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i § 3-9 første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.

(3) Departementet kan gi nærmere regler om når en part kan bli tilkjent saksomkostninger fra det offentlige og om en parts rett til dekning av saksomkostninger fra andre parter.

§ 3-11. Søksmålsadgang

(1) Søksmål mot vedtak som omhandlet i § 3-8 kan ikke reises før klageadgangen er utnyttet. Klagenemnden kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelsen. Frist for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort eller tillatelse til søksmål er gitt.

(2) Søksmål mot vedtak truffet av en børs eller annet regulert marked reises mot vedkommende foretak. Staten kan på ethvert trinn tre inn i saken som hjelpeintervenient og kan etter avtale med børsen eller det regulerte markedet overta saken.

Del 4. Tilsyn og sanksjoner

§ 4-1. Tilsynsmyndighet

Kredittilsynet forestår tilsyn med regulerte markeder.

§ 4-2. Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet

(1) Regulert marked og selskap i samme konsern, har plikt til å gi de opplysninger som Kredittilsynet krever om forhold som angår foretakets virksomhet, herunder bistå Kredittilsynet ved mistanker om brudd på verdipapirhandelloven kapittel 3, samt til å fremvise og utlevere til Kredittilsynet dokumentasjon som angår virksomheten. Opplysningene og bistanden skal gis uten kostnad for Kredittilsynet.

(2) Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at regulert marked ikke vil kunne oppfylle de fastsatte krav til ansvarlig kapital og likviditet, eller det oppstår andre forhold som kan innebære betydelig risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til Kredittilsynet om dette.

(3) Utsteder av finansielle instrumenter som er børsnotert eller opptatt til handel på et regulert marked, plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende de finansielle instrumentene. Medlem på regulert marked samt tillitsvalgte og ansatte hos børsmedlem plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendig for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende medlemskapet eller deltagelsen i handel på regulert marked.

§ 4-3. Innskrenking av Kredittilsynets taushetsplikt

Dersom Kredittilsynet gjennom sitt tilsyn med regulerte markeder får grunn til å anta at noen er eller vil bli påført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i medhold av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underrette vedkommende om forholdet.

§ 4-4. Pålegg fra Kredittilsynet

(1) Kredittilsynet kan gi regulert marked pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne regler og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder dersom foretakets ledelse eller styremedlemmer ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 2-7 annet ledd.

(2) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kredittilsynet etter § 2-14 tredje ledd, eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 2-14 fjerde ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves.

§ 4-5. Straff

(1) Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt driver virksomhet som regulert marked uten tillatelse etter § 2-1 første ledd, eller benytter betegnelsen regulert marked eller børs i strid med § 2-1 annet ledd.

(2) Den som forsettlig eller uaktsomt tilsidesetter sin opplysningsplikt etter § 2-21 syvende ledd eller § 2-23 straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes.

(3) Tillitsvalgte eller ansatte ved regulert marked som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år eller begge deler hvis ikke handlingen går inn under noen strengere straffebestemmelse.

(4) Medvirkning straffes på samme måte.

Del 5. Ikrafttredelse og overgangsregler, endringer i andre lover

§ 5-1. Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Departementet kan bestemme at deler av loven trer i kraft til forskjellig tid.

§ 5-2. Overgangsregler

(1) Tillatelser gitt etter lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. § 2-1 videreføres. Foretak med slike tillatelser må innrette sin virksomhet etter reglene i loven her og i lov om verdipapirhandel fra lovens ikrafttredelse.

(2) Departementet kan gi ytterligere overgangs­regler.

§ 5-3. Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. Lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. oppheves.