5 Konsekvenser for fag- og yrkesopplæringen
Trendene beskrevet ovenfor baserer seg til dels på usikre forutsetninger. Mens noen av trendene eller utviklingstrekkene er ganske sikre, for eksempel alderssammensetningen i den norske befolkningen, er andre, som for eksempel den teknologiske utviklingen og miljøutfordringene, svært usikre. Selv om det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om det framtidige arbeidslivets behov på detaljnivå, er sikkerheten stor for at utviklingen på disse områdene og på utviklingen i verdensøkonomien og i norsk økonomi for øvrig vil få stor betydning for framtidig arbeidsliv og behovet for kompetanse i arbeidsstyrken. Det er viktig å legge merke til at trendene som er beskrevet, peker i samme retning på vesentlige punkter som kort kan sammenfattes slik:
behov for mer arbeidskraft
behov for høyere kompetanse i arbeidsstyrken
behov for fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringen
behov for raskere omstilling i arbeidsstyrken
behov for kvalitet og relevans i fag- og yrkesopplæringen
behov for økt miljøbevissthet
behov for internasjonalisering i fag- og yrkesopplæringen
5.1 Behov for mer arbeidskraft
Den demografiske utviklingen med stadig flere eldre, og dermed flere som trenger omsorgs- og helsetjenester, krever en betydelig økning i antall arbeidstakere i denne sektoren. Samtidig vil en stadig større del av befolkningen være eldre som ikke lenger deltar i arbeidslivet. Gjennom lang tid har det også vært en utvikling der en stadig større del av den voksne befolkningen har vært utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom eller andre forhold som hindrer yrkesdeltakelse. Deler av norsk arbeidsliv har vært avhengige av innvandret arbeidskraft for å opprettholde aktiviteten. Utdanningssystemets utfordringer for å møte disse utviklingstrekkene er følgende:
En større andel av ungdom må komme gjennom grunnopplæringen med en kompetanse som gjør dem attraktive for arbeidslivet og i stand til å delta i et arbeidsliv med store krav til innsats og omstillingsevne. Antallet som avbryter i videregående opplæring, og særlig innenfor yrkesfagene, må reduseres.
Utdanningssystemet må være i stand til å gi tilbud til arbeidstakere som er eller står i fare for å bli skjøvet ut av arbeidsmarkedet fordi deres yrkeskompetanse ikke lenger er etterspurt. Det kan være arbeidstakere uten videregående opplæring, arbeidstakere som har en videregående opplæring som ikke lenger er etterspurt eller arbeidstakere i bransjer der norsk arbeidsliv ikke lenger klarer å konkurrere.
Utdanningssystemet må også ha ordninger som gjør at innvandret arbeidskraft kan få supplert den kompetansen de har med seg, slik at den blir tilpasset de særlige behovene som måtte finnes i norsk arbeidsliv.
5.2 Behov for høyere kompetanse i arbeidsstyrken
Andelen arbeidstakere med grunnskole som høyeste utdanning har blitt vesentlig redusert etter krigen. Framskrivinger fra SSB viser at denne utviklingen vil fortsette i Norge, og tilsvarende framskrivinger for Europa, utarbeidet av CEDEFOP, viser en tilsvarende utvikling innenfor EU. Dette tilsier at en større andel av ungdommen må få en opplæring utover grunnskolen som arbeidslivet vil etterspørre. Utdanningssystemet må derfor
bidra til at færre unge avbryter videregående utdanning uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
bidra til at flere voksne fullfører sin utdanning
5.3 Behov for fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringen
Kravene til kompetanse øker innenfor en svært stor andel av yrkesfagene. Nye produksjonsmetoder, nye produkter, nye materialer og økte krav til kvalitet gjør at forventningene til en fagarbeiders kompetanse er mye større i dag enn for bare få år tilbake. Disse økte kompetansene eller spesialiseringene kan legges inn i den ordinære fagopplæringen ved å utvide opplæringstiden, eller de kan tilbys som en påbygging til et fag- eller svennebrev. Uansett vil det stille nye krav til utdanningssystemet.
I tillegg til faglig spesialisering vil det være behov for arbeidstakere med annen type tilleggskompetanse. Eksempler på dette kan være entreprenørskap, internasjonalisering, språk og realfag, og nye behov vil kunne vise seg i framtida.
Fag- og yrkesopplæringen må ha en struktur som gir mulighet for å øke omfanget av opplæring og gi mulighet for større grad av spesialisering i enkelte fag.
Det må gis gode muligheter for overganger til fagskoler, høyskoler og universiteter.
Det må utarbeides utdanningstilbud på nye områder og som bygger på fagutdanning.
Samtidig med behov for stadig mer spesialisert kompetanse i arbeidslivet er det også behov for større breddekompetanse. Hva som menes med breddekompetanse, vil kunne variere fra fag til fag. En definisjon av begrepet kan være å ha en helhetsforståelse for faget, og å kunne kombinere teoretisk og praktisk kunnskap slik at en kan utføre et stykke arbeid og se utfordringer og eventuelle problemer knyttet til oppgaver i utøvelsen av faget. Yrkesutøveren må kunne samarbeide og kommunisere med andre yrkesutøvere, kunder, leverandører, arbeidsledere med flere. Arbeidet må kunne planlegges, dokumenteres og rapporteres skriftlig og muntlig.
Grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter vil i noen tilfeller være en del av det som omfattes av breddekompetanse. Disse ferdighetene vil uansett være en forutsetning for å kunne tilegne seg breddekompetansen.
Felles for mange yrker i dag er et økende behov for bruk av digitale hjelpemidler, elektronikk og prosesstyring. I mange bransjer er det også stor grad av samarbeid på tvers av landegrenser eller bruk av arbeidskraft fra andre land. Dette øker behovet for språkkompetanse i arbeidsstyrken. Flere arbeider nå på tvers av tradisjonelle yrker og med komplekse problemstillinger. Derfor må de ha kompetanse på flere områder eller kompetanse til å forstå arbeidsprosesser på andre fagområder. Samlet tilsier dette at utdanningssystemet må:
legge til rette for at flest mulig har bredest mulig kompetanse
Den uvisse framtida, den raske utviklingen og de hyppigere endringene i arbeidslivet vil kreve økt omstillingsevne for arbeidstakerne. I alle yrker må det forventes nye produkter og produksjonsmetoder. Noen yrker vil også forsvinne fordi de blir erstattet av nye yrker, eller fordi de blir utkonkurrert i Norge av virksomheter i land med lavere produksjonskostnader. Utdanningssystemet må derfor legge til rette for
at arbeidstakere kan få oppdatering innenfor faget sitt når det er nødvendig
at arbeidstakere kan få ny yrkesutdanning når arbeidslivet ikke lenger har behov for den yrkesutdanningen de har gjennomført
5.4 Behov for raskere omstilling i utdanningstilbudet
Fag- og yrkesopplæringen har vært gjennom mange store reformer. Felles for alle reformene er at det går lang tid fra det blir følt et behov for reformer, og til de første fagarbeiderne med den nye utdanningen kommer ut i arbeidslivet. For eksempel ble utvalget som utarbeidet grunnlaget for Kunnskapsløftet, oppnevnt i 2001. De første lærlingene som har fått hele sin opplæring i Kunnskapsløftet, vil avlegge fag- eller svenneprøven våren 2010. Utdanningssystemet må derfor
organiseres på en måte som muliggjør raskere omstillinger
5.5 Behov for kvalitet og relevans i fag- og yrkesopplæringen
Økt konkurranse, rask utvikling, forventet mobilitet av arbeidstakere og ikke minst økte krav til dokumentasjon fra nasjonale og overnasjonale myndigheter fører til økt krav om kvalitet og relevans i opplæringen.
Arbeidet med kvalitetsutvikling i fag- og yrkesopplæringen involverer aktører både fra skolesiden og fra arbeidslivet, på nasjonalt nivå og regionalt nivå og i den enkelte virksomhet. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for gjennomføringen av videregående opplæring, både den delen av opplæringen som foregår i skole, og den delen som skjer i bedrift. I dette inngår også arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, noe som blant annet skjer i samarbeidet i de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene – som beskrevet innledningsvis. Arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen er også et av de viktigste områdene man arbeider med, både nasjonalt og internasjonalt.
Utvalget mener at det derfor er viktig at norske utdanningsmyndigheter ferdigstiller arbeidet med et nasjonalt system for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Dette bør vurderes knyttet til det europeiske rammeverket for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen beskrevet i avsnitt 3.5 og til Utdanningsdirektoratets forslag til «Nasjonale føringer for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen».
Det må opprettes et godt fungerende kvalitetssikringssystem.
5.6 Behov for økt kunnskap om miljø og arbeidsmiljø
Miljøutfordringene vil føre med seg økte krav til kompetente fagarbeidere som ikke bare har en bred faglig kompetanse, men også spisskompetanse innen avgrensede fagfelt i tillegg til en mer generell bevissthet om miljø og miljøutfordringer. Økte krav til kompetanse er også en av utfordringene som den generelle teknologiske utviklingen vil føre med seg. På samme måte som miljøutfordringer fører med seg nye faglige utfordringer, vil det også komme nye arbeidsmiljøutfordringer. De til enhver tid mest aktuelle miljøutfordringer og arbeidsmiljøutfordringer til de ulike bransjer må gjenspeiles både i teori og praksis i fag- og yrkesopplæringen. Derimot er det uklart akkurat hva slags kompetanse vi trenger i framtida, men å satse på en generelt høyt utdannet arbeidskraft blir ofte trukket fram som en god samfunnsøkonomisk investering. Høyt utdannet arbeidskraft kan lettere omstille seg og tilegne seg nye ferdigheter.
Klimaforskere vektlegger at samfunnet trenger arbeidskraft med både en praktisk og en teoretisk utdanning. Etterspørselen etter arbeidskraft med en slik dobbeltkompetanse forventes også å øke i framtida. Fagarbeidere som utdanner seg videre på høyskoler og universiteter, kan bidra til å dekke behovet for høyt utdannede personer. Deres kombinasjon av praktisk utdanning og høyere teoretisk utdanning vil kunne bidra til nødvendig kreativitet og innovasjon som vil trenges på dette feltet. Å sikre fagarbeidere overgangsmuligheter til høyere utdanning blir derfor av avgjørende betydning.
Som vist til i kapittel 3 finnes det også eksempler på at nye fag oppstår når vi får kunnskap om miljøutfordringer. Det er sannsynlig at flere nye fag vil oppstå etter hvert, og utdanningsmyndighetene med Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen og de faglige rådene må sørge for at fagopplæringen har en innebygget kapasitet for raskt å kunne etablere nye fag og lage nye læreplaner.
Miljøutfordringene vil kreve et utdanningssystem som muliggjør raske omstillinger.
Miljøutfordringene vil skape behov for høyt kompetente, ansvarsbevisste og omstillingsdyktige fagarbeidere.
5.7 Behov for internasjonalisering i fag- og yrkesopplæringen
Internasjonalt samarbeid og kontakt brer om seg på alle områder i arbeidslivet som på de fleste andre samfunnsområder. Behovet for kunnskap om andre land og kulturer øker. Samtidig stiller utviklingen større krav til enkeltmenneskers evne til kommunikasjon og samhandling med mennesker med en annen kulturell forankring. Fremmedspråk er en viktig forutsetning for, og del av, arbeidet med internasjonalisering.
Vår nasjonale utdanningspolitikk formes mer og mer av internasjonale prosesser og avtaler, og da spesielt politikkutforming på europeisk nivå. Blant annet gjelder dette tiltak rettet inn mot å forbedre kvaliteten i yrkesrettet opplæring, utvikling av rammeverk for kvalifikasjoner og utarbeidelse av systemer for opplæringspoeng. Dette er beskrevet i avsnitt 3.5.
Det må gjøres systematiske tiltak for at lærere og instruktører skal kunne arbeide med internasjonalisering av fag- og yrkesopplæring. Det er viktig at lærere og instruktører sikres kompetanse og anerkjennelse for sitt arbeid med internasjonalisering. Kunnskap og innsikt om internasjonalt arbeid, kulturelle dimensjoner, bransjevise forhold, internasjonale faglige standarder og overenskomster samt beslutningsmekanismer må oppfattes og brukes som en naturlig bestanddel i opplæringen. Mobilitetsprosjekter som Leonardo da Vinci kan bidra til dette. Det er derfor viktig å tilrettelegge for og anerkjenne betydningen av internasjonaliseringsarbeidet i fagopplæring og fagskoler.
Det bør utvikles klarere nasjonale prioriteringer knyttet til internasjonalisering.
Det bør legges til rette for at elever, lærlinger, lærere og instruktører i utstrakt grad får delta i internasjonale mobilitetstiltak.
Tilbudet om fremmedspråkundervisningen må styrkes på alle nivåer av opplæringen.