6 Ansvar for EØS-prospekt

6.1 Gjeldende rett

Verdipapirhandelloven § 7-18 gir regler om ansvar for prospekt. Bestemmelsen gjennomfører prospektdirektivet artikkel 6. Ved tilbud om tegning eller kjøp av aksjer som fremsettes av det selskapet som har utstedt aksjene, er selskapets styre ansvarlig for at prospektet fyller de krav som er fastsatt, se § 7-18 første ledd. Tilsvarende gjelder ved opptak til notering på regulert marked. Etter annet ledd skal det fremgå av prospektet hvem som er ansvarlig. Tredje ledd fastsetter at de som er ansvarlige for prospektet, skal avgi en erklæring om at opplysningene i prospektet så langt de kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, og om at prospektet ikke inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som er av betydning ved bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet, eller at det i prospektet ikke forekommer utelatelser som er av en slik art at de kan endre prospektets betydningsinnhold.

6.2 Forventet EØS-rett

Prospektdirektivet artikkel 6, videreføres med enkelte språklige endringer og noen tillegg i prospektforordningen artikkel 11.

Forordningens artikkel 11 nr. 1 fastsetter at EØS-statene skal påse at ansvaret for informasjon som gis i prospekt etter omstendighetene minst skal påhvile utstederen, eller dennes administrative eller styrende organer, tilbyderen, person som søker om opptak til notering på regulert marked eller garantistene. Den som er ansvarlig for prospektet, skal tydelig identifiseres i prospektet med navn og stilling, eller eventuelt navn og hjemsted etter vedtektene dersom det er tale om en juridisk person. Nevnte personer skal avgi en erklæring om at opplysningene i prospektet etter deres beste overbevisning er i overensstemmelse med fakta, og at det i prospektet ikke er utelatt opplysninger som må forventes å kunne påvirke prospektets innhold.

Artikkel 11 nr. 2 første ledd viderefører prospektdirektivet artikkel 6 nr. 2 første ledd uten endringer og fastsetter at EØS-statene skal påse at deres lover, forskrifter og administrative bestemmelser om sivilrettslig ansvar gjelder for de personer som er ansvarlig for opplysningene i prospekt.

Artikkel 11 nr. 2 annet ledd inneholder bestemmelser om ansvar for sammendraget i prospekt. Her fremgår det at EØS-statene skal påse at ingen blir ansvarlig for opplysningene i sammendraget alene, eller oversettelser av dette, med mindre sammendraget er villedende, upresist eller inkonsistent når det leses i sammenheng med resten av prospektet. Tilsvarende gjelder der sammendraget ikke inneholder nøkkelinformasjon som skal hjelpe investorer som vurderer å investere i verdipapirene når det leses sammen med prospektets øvrige deler.

Artikkel 11 nr. 3 fastsetter at ansvar for opplysninger i et registreringsdokument kun påhviler personer som omfattes av prospektansvaret etter artikkel 11 nr. 1 der registreringsdokumentet eller universelt registreringsdokument benyttes som del av et godkjent prospekt som skal inngå som del av godkjent EØS-prospekt.

6.3 Utvalgets vurderinger

Prospektforordningen artikkel 11 viderefører med enkelte presiseringer og tillegg, prospektdirektivet artikkel 6. Blant annet innlemmes regler om ansvar for universelt registreringsdokument i bestemmelsen. Utvalget bemerker at bestemmelsen fortsatt krever gjennomføring i norsk rett ettersom forordningen ikke gir regler som gjelder direkte, men fastsetter at nasjonale myndigheter skal sørge for at det finnes regler. Artikkel 6 nr. 1 er gjennomført i verdipapirhandelloven § 7-18, men med en mindre detaljert ordlyd.

For så vidt gjelder ansvar for EØS-prospekt som gjelder tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer som fremsettes av det selskapet som har utstedt verdipapirene, følger det av § 7-18 første ledd at selskapets styre er ansvarlig for at EØS-prospektet fyller de krav som er fastsatt. Tilsvarende gjelder for prospekt ved opptak til notering på regulert marked. Utvalget foreslår å videreføre gjeldende regel i ny § 7-3 første ledd med enkelte språklige presiseringer.

For tilfeller der andre enn utsteder tilbyr verdipapirene, fastsetter § 7-18 annet ledd at det skal fremgå hvem som er ansvarlig for prospektet, men det er ikke nærmere angitt hvem dette ansvaret påhviler. I prospektforordningen artikkel 11 nr. 1, fremgår det imidlertid at ansvar for at EØS-prospektet fyller de krav som er fastsatt, i det minste skal påhvile tilbyderen, personen som søker opptak til notering, eller eventuelle garantister etter omstendighetene. Utvalget mener bestemmelsen bør gis en utforming som ligger nærmere forordningens ordlyd. Dette vil, slik utvalget ser det, bidra til å understreke at en eller flere av de nevnte personer skal være den som står ansvarlig for det samlede innholdet i prospektet. De ansvarlige må påta seg ansvar for den samlede informasjonen i prospektet. For så vidt gjelder garantister, vil utvalget mene at det er praktisk at kan de påta seg ansvar for deler av prospektet, for eksempel informasjon som gjelder garantisten selv. Utvalget viser til at det i forordningen kun stilles krav om at minst én av nevnte personer skal påta seg ansvaret for EØS-prospektet som helhet, og det er således adgang til å regulere delansvar for relevante personer. Utvalget har imidlertid ikke funnet det hensiktsmessig å foreslå en nærmere regulering av slikt delansvar og viser til at det i veiledninger fra ESMA (ESMA questions and answers version 27 (October 2017) no. 45) er tydeliggjort at slikt delansvar kan etableres frivillig.

Utvalget har på denne bakgrunn utarbeidet utkast til nytt § 7-3 annet ledd som ligger nærmere ordlyden i forordningen. Utvalget bemerker for øvrig at artikkel 11 nr. 3 presiserer hvilket ansvar som gjelder for opplysninger i registreringsdokumenter og universelle registreringsdokumenter. Bestemmelsen gjelder direkte slik at ytterligere lovregler ikke er nødvendig.

Prospektforordningen artikkel 11 nr. 1 fastsetter at personene som er ansvarlige for prospektet klart skal angis i prospektet. Det fremgår at nevnte personer skal avgi en ansvarserklæring om at prospektet så langt de er kjent med, inneholder alle relevante opplysninger og at opplysningene som gis er korrekte. Bestemmelsen svarer til verdipapirhandelloven § 7-18 tredje ledd, men med en noe forenklet ordlyd. Etter ordlyden i artikkel 11 nr. 1 er det ikke krav om at erklæringen skal angi særskilt at det ikke er gitt villedende eller ufullstendige opplysninger som er av betydning ved bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet. Etter utvalgets syn innebærer dette imidlertid ikke en endring, da nevnte erklæringer må anses for å være dekket av erklæringen om at prospektet skal inneholde alle relevante opplysninger, og at disse skal være korrekte. Utvalget bemerker for øvrig at ordlyden i artikkel 11 samsvarer fullt ut med ordlyden i prospektdirektivet artikkel 6. Ettersom forordningens bestemmelse vil gjelde direkte, foreslår utvalget at nevnte bestemmelse oppheves. For så vidt gjelder nasjonale prospekter viser utvalget til omtale i kapittel 11.7.2.2.

For så vidt gjelder artikkel 11 nr. 2 gjelder denne erstatningsrettslige regler. Bestemmelsene videfører prinsippene i prospektdirektivets artikkel 6, men bestemmelsen om ansvar for sammendrag gir mer detaljerte regler. Det er også tatt inn et tillegg om ansvar for opplysninger i registreringsdokument.

I Ot.prp. nr. 69 (2004–2005) kapittel 6 la departementet til grunn at det ikke er behov for gjennomføring av disse bestemmelsene i norsk rett. Departementet uttalte:

«Departementet er enig i arbeidsgruppens vurdering av at det ikke er nødvendig å innta en eksplisitt ansvarsbestemmelse i verdipapirhandelloven. Det vises til at andre personers og selskapers erstatningsansvar vil reguleres av de alminnelige lovfestede og ulovfestede regler. Departementet legger i likhet med arbeidsgruppen til grunn at alminnelige erstatningsregler tilsier at det ikke skal kunne knyttes sivilrettslig ansvar til en person utelukkende på basis av informasjonen i sammendraget.»

Utvalget er ikke kjent med forhold som tilsier at det bør gjøres en fornyet vurdering av behandlingen av artikkel 11 nr. 2. Utvalget viser til begrunnelsen som er gjengitt over. Utvalget kan dermed ikke se at det er behov for å utarbeide ytterligere regler.