6 Opplegget i lovutkastet kapittel 21

Ut fra de utgangspunkter og vurderinger som følger av kapitlene 4 og 5 foran, har Banklovkommisjonen utformet et utkast til nytt kapittel 21 i finansforetaksloven med følgende hovedavsnitt:

• Avsnitt I. Alminnelige bestemmelser (§§ 21-1 til 21-6)

• Avsnitt II. Beredskapstiltak (§§ 21-7 til 21-10)

• Avsnitt III. Soliditetsvansker (§§ 21-11 til 21-21)

• Avsnitt IV. Offentlig administrasjon (§§ 21-22 til 21-30)

• Avsnitt V. Alminnelige regler om krisehåndtering (§§ 21-31 til 21-34)

• Avsnitt VI. Gjennomføring av krisetiltak (§§ 21-35 til 21-41)

• Avsnitt VII. Tilleggsbeføyelser (§§ 21-42 til 21-45)

• Avsnitt VIII. Vern for eiere, fordringshavere og motparter (§§ 21-46 til 21-52)

• Avsnitt IX. Forsikringskonsern med grenseoverskridende virksomhet (§§ 21-53 til 21-57)

• Avsnitt X. Garantiordningen for skadeforsikring (§§ 21-58 til 21-64)

• Avsnitt XI. Andre garantiordninger i forsikring (§§ 21-65)

• Avsnitt XII. Ikrafttreden. Overgangsregler

Lovutkastet bygger på den samme systematikken som lovutkastet kapittel 20 i NOU 2016: 23. Dette for å gjøre det så lett som mulig å finne frem i en omfattende lovgivning. Siden det ennå ikke foreligger EU-lovgivning om krisehåndtering av forsikrings- og pensjonsforetak, har det vært rom for å gjøre en del forenklinger i forhold til tilsvarende regler i lovutkastet kapittel 20 i NOU 2016: 23. Samtidig har Banklovkommisjonen lagt betydelig vekt på å tilpasse reglene til de særlige forholdene som gjør seg gjeldende i forsikring og pensjon. Det forutsettes at behov for mer detaljerte regler på enkeltområder kan dekkes ved utfyllende forskrifter.

Lovopplegget gjør det mulig å gjennomføre en modernisering av en lovgivning som i all hovedsak har vært tilpasset behovene i banksektoren, og der de særlige regler som har vært gitt for forsikring til dels har sitt opphav i lovgivning gitt i 1911. Moderniseringen gjør det mulig å speile de behov og utfordringer som moderne forsikringsvirksomhet og til dels et helt nytt produktspekter reiser.

Mer konkret har Banklovkommisjonen lagt betydelig vekt på å etablere hensiktsmessige beredskaps- og tidligtiltak i lovgivningen som kan gjøre det mulig for foretaket og myndighetene å oppdage vanskeligheter som kan medføre insolvens på et tidlig stadium, slik at disse kan håndteres og avhjelpes før de skaper særlige problemer for foretaket. I dette ligger først og fremst et vern for forsikringskundene, de forsikrede og andre med interesser i forsikringsdekningen. Et forsikrings- eller pensjonsforetak vil som følge av virksomhetsbegrensningsreglene i finansforetaksloven §§ 13-1 og 13-2 ha få andre fordringshavere enn forsikrings- eller pensjonsforpliktelsene. Ved en insolvens vil det dermed være disse som må bære tap ved en insolvensbehandling der det ikke er midler til å dekke forpliktelsene fullt ut. Innenfor livsforsikring og pensjon er det heller ingen garantiordning som kan dekke en del av forsikringsforpliktelsene og dermed avhjelpe faren for tap ved insolvens. Dette gjør at beredskaps- og tidligtiltak vil være særlig viktige på dette området.

1) Finansforetaksloven §§ 21-1 til 21-6 inneholder atskillige bestemmelser om ulike private og offentlige tiltak som kan settes i verk av et foretak under medvirkning fra, og i samarbeid med, Finanstilsynet på et tidlig stadium av sviktende soliditet. Dette regelverket gir foretaket og myndighetene fleksible verktøy sett i forhold til behovet for å unngå en utvikling i et forsikrings- eller pensjonsforetak som vil innebære alvorlig soliditetssvikt eller soliditetskrise som kan påføre forsikringstakerne tap.

Viktige trekk ved regelverket i finansforetaksloven kapittel 21 avsnitt I er at:

• Finanstilsynet gis ganske vide beføyelser ved foretakets utforming av sine kriseforebyggende tiltak i et samarbeid med Finanstilsynet (finansforetaksloven § 21-2).

• Foretakets generalforsamling er trukket direkte inn i vurderingen av mulige tiltak for å forhindre krise og i tilfelle av offentlig administrasjon (finansforetaksloven §§ 21-4 til 21-6).

I lovutkastet er det lagt opp til at prinsippene om tidligtiltak i gjeldende lov i hovedsak blir videreført i modernisert form i lovutkastet avsnitt III. Det er også lagt vekt på å supplere gjeldende regelverk med verktøy som særlig vil kunne bidra til effektive løsninger ved vanskeligheter i forsikrings- og pensjonsforetak. I tillegg er det tatt hensyn til at EUs regelverk om ansvarlig kapital og soliditet på forsikringsområdet i Solvens II-regelverket går lengre enn tilsvarende regelverk for banksektoren, i forhold til å regulere hva myndighetene skal foreta seg om kapitalkravene ikke er oppfylt eller det foreligger andre brudd på dette regelverket. Disse reglene dekker imidlertid ikke behovet for nærmere krav til beredskapstiltak, tidligtiltak og myndighetshåndtering av vanskeligheter som ikke direkte knytter seg opp til konkrete brudd på solvensmarginkapitalkrav og minstekapitalkrav, se ovenfor i avsnitt 3.1.3.

2) En stor del av lovutkastet (avsnittene IV til VI) omhandler myndighetsstyrt krisehåndtering av forsikrings- og pensjonsforetak, selv om målet så langt det er mulig må være å bruke beredskaps- og tidligtiltak på en så effektiv måte at krisehåndtering av forsikrings- og pensjonsforetak i solvenskrise kan unngås. En krisehåndtering vil utløses om forsikrings- eller pensjonsforetaket er insolvent eller kommet i en økonomisk stilling som innebærer at det er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille sin virksomhet. Banklovkommisjonen har i disse avsnittene lagt vekt på gi myndighetene verktøy som kan gi grunnlag for å sikre at forsikringsvirksomheten kan videreføres gjennom overdragelse til annet foretak eller foretak etablert nettopp for dette formål. Selv ved avvikling av et forsikrings- eller pensjonsforetak vil det ofte være behov for å sikre en langvarig håndtering av rettigheter som allerede er opptjent i tilknytning til eksisterende kontrakter og som ikke kan avvikles ved engangsutbetaling av et kontantbeløp. Det er også lagt vekt på en hensiktsmessig håndtering av den løpende forsikringsporteføljen som virksomheten i et forsikrings- eller pensjonsforetak normalt vil omfatte, jf. lovutkastet §§ 21-27 og 21-28. I dette ligger regler om opphør av henholdsvis skadeforsikring og andre risikoforsikringer, og løpende pensjonsordninger i foretaket som blant annet er tilpasset forsikringstakeres og bedrifters behov for å områ seg og søke erstatning for kontraktene som kommer til opphør i andre forsikrings- og pensjonsforetak. Andre særlige forhold knyttet til forsikring- og pensjon i form av fortrinnsrett for forsikringsforpliktelser og verdsettelse av rettigheter som først kan komme til utbetaling i fremtiden er også søkt håndtert, jf. lovutkastet §§ 21-26 og 21-29.

3) I lovutkastet avsnittene VIII til IX er det tatt inn regler om tilleggsbeføyelser, vern for eiere, fordringshavere og motparter og finanskonsern med grenseoverskridende virksomhet. Dette er saksbehandlings- og prosessregler som må være på plass ved en offentlig administrasjon. Det er også regler som naturlig vil være omfattet av et fremtidig regelverk i EU på området. Det er derfor praktisk at det ved en fremtidig implementering av et slikt regelverk ikke vil være behov for en omfattende omredigering og renummerering av lovgivningen, men at det allerede er etablert rom for en slik fremtidig implementering.

4) Lovutkastet avsnittene X og XI omfatter i all hovedsak gjeldende regler i finansforetaksloven kapittel 20 om Garantiordning for skadeforsikring og en hjemmel for etablering av andre garantiordninger i forsikring. Banklovkommisjonen har lagt til grunn at det ikke er rom eller grunnlag for en større revisjon eller justering av Garantiordningen for skadeforsikring. Enkelte spørsmål som har vært reist er imidlertid blitt vurdert og har medført forslag om mindre endringer i regelverket. Det er heller ikke på nåværende tidspunkt funnet grunnlag for å foreslå etablering av garantiordning knyttet til livsforsikring eller pensjon, se ovenfor i kapittel 5. I lovutkastet avsnitt XI er det endelig tatt inn regler om ikrafttredelse og visse overgangsregler.