Referanser
Abellán, A. C. (2010). Detection and spatial prediction of rockfalls by means of terrestrial laser scanner monitoring. Geomorphology, 119, ss. 162-171.
Aleotti, P. &. (1999). Landslide hazard assessment: summary review and new perspectives. Bulletin of Engineering Geology and Environment, 58, ss. 21-44.
Artsdatabanken. (2022). Rødlistede landformer: Hentet fra https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper
Austefjord, S.W. (2016) Skred i strandsonen: Studie av skredet i Indre Sokkelvik. Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU.
Aven, T. (2007). Risikostyring. Grunnleggende prinsipper og ideer. Universitetsforlaget.
Bane NOR. (2020). Bane NORs fjerde innspill til Nasjonal transportplan 2022-2033, notat til Jernbanedirektoratet 15. januar 2020.
Barnhart, T. &. Crosby, B. (2013). Comparing Two Methods of Surface Change Detection on an Evolving Thermokarst Using High-Temporal-Frequency Terrestrial Laser Scanning, Selawik River, Alaska. Remote Sensing, 5: ss. 2813-2837.
Bergsåker, T. (1997). Kjøp av fast eiendom: med kommentarer til avhendingsloven.
Brasington, J., Langham, J., & Rumsby, B. (2003). Methodological sensitivity of morphometric estimates of coarse fluvial sediment transport. Geomorphology, 53(3-4): ss. 299-316.
Byggkvalitetutvalget. (2020). Forsvarlig byggkvalitet. Kompetanse, kontroll og seriøsitet. Oslo: Byggkvalitetsutvalget/DSS.
Carrara A, G. F. (1999). Use of GIS technology in the prediction and monitoring of landslide hazard. Nat Hazards, 20(2-3), ss. 117–135.
Carson, M. A. (1981). Influence of porefluid salinity on instability of sensitive marine clays: A new approach to an old problem. Earth Surface Processes and Landforms 6, ss. 499-515.
Concreto. (2017). Granskningsrapport – Løsmasseskred – Rv 13 ved Granvinsvatnet. Concreto.
Corominas, J. m. (2014). Recommendations for the quantitative analysis of landslide risk. Bulleting of Engineering Geology and Environment, 73, ss. 209-263.
Craig, R. K. (2018). Coastal adaptation, government-subsidized insurance and perverse incentives. Climate Change (2018); 152: ss. 215-226.
Cruden, D. M., & Varnes, D. J. (1996). Landslide Types and Processes, Transportation Research Board, U.S. National Academy of Sciences, Special Report, 247: 36-75.
DFØ. (2018). Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Direktoratet for økonomistyring. Hentet fra https://dfo.no/filer/Fagomr%C3%A5der/Utredninger/Veileder-i-samfunnsokonomiske-analyser.pdf
DiBK. (2022). Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Direktoratet for byggkvalitet. Hentet fra: https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/
DiBK. (2022a). Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning. Direktoratet for byggkvalitet. Hentet fra https://dibk.no/regelverk/sak/
DiBK. (2022b). Temaveileder Utbygging i fareområder. 1. Klimaendringer. Direktoratet for byggkvalitet.
DiBK. (2022c). Temaveileder uavhengig kontroll. Direktoratet for byggkvalitet. https://dibk.no/saksbehandling/kommunalt-tilsyn/temaveiledninger/temaveileder-uavhengig-kontroll/.
Dovre. (2020) Evaluering. Uavhengig gjennomgang av varslet kostnadsøkning på Østfoldbanen. Dovre Group Consulting.
DSB. (2010). Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i planer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
DSB. (2013). Nasjonalt risikobilde, katastrofer som kan ramme det norske samfunnet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. doi:978-82-7768-308-9.
DSB. (2014). Veileder for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
DSB. (2018). Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
DSB. (2019). Analyse av krisescenarioer 2019. Alvorlige hendelser som kan ramme Norge. Direktoratet for byggkvalitet.
DSB. (2020). Veileder for Fylkesmannens arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser (FylkesROS). Direktoratet for byggkvalitet.
DSB. (2020a). DSB årsrapport 2020. Direktoratet for byggkvalitet.
DSB. (2020b). Rapport fra tilsyn med olje- og energidepartementets samfunssikkerhetsarbeid. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
DSB. (2021). Kommuneundersøkelsen 2021. DSB. Hentet fra https://www.dsb.no/contentassets/2e46c5ab2c37436db36ba80a85cfbc51/kommuneundersokelsen-2021_publisert.pdf.
DSB. (2021a). Naturfareforum – Test av metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i områdeplan. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/eksternrapport/2021/eksternrapport2021_12.pdf
DSB. (2022a). Veiledere, håndbøker og informasjonsmateriell. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
DSB. (2022b). Kunnskapsbanken. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Eide, O., & Bjerrum, L. (1955). The slide at Bekkelaget. Geotechnique, 5: 88-100.
Eilertsen, R. S., Hansen, L., Bargel, T. H., & Solberg, I. L. (2008). Clay slides in the Målselv valley, northern Norway: Characteristics, occurrence, and triggering mechanisms. Geomorphology 93(3-4), ss. 548-562.
Fergus, T., Høydal, Ø., Johnsrud, T., Sandersen, F., & Schanche, S. (2013). Skogsveger og skredfare – en veileder. NGI, Skogkurs, NVE.
FIN (2021). Rundskriv R109: Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf
Finans Norge. (2021). Klimarapport 2021. Hentet fra https://www.finansnorge.no/siteassets/skadeforsikring/klimarapporten/finans-norges-klimarapport-2021_dobbeltsider.pdf
Finans Norge (2021a). Ett år siden Gjerdrumskredet. Hentet fra https://www.finansnorge.no/aktuelt/nyheter/2021/12/ett-ar-siden-gjerdrum-skredet/
Finans Norge (2022). Naturskadestatistikk (NASK). Hentet fra https://www.finansnorge.no/statistikk/skadeforsikring/naturskadestatistikk-nask/
Forskningsrådet. (2011). Research in Earth Sciences in Norway. An evaluation. Oslo: Forskningsrådet.
Foster, R. H., & Heiberg, S. (1971). Erosion studies in a marine clay deposit at Romerike, Norway. Norges Geotekniske Institutt, nr. 88.
GeoNorge. (2022, 03 08). SePlan. Hentet fra https://kart.geonorge.no/seplan/
Girardeau-Montaut, D., Roux, M., Marc, R., & Thibault, G. (2005). Change detection on points cloud data acquired with a ground laser scanner. Int. Arch. Photogramm. Remote Sens. Spat. Inf. Sci., v. 36, p. 30–35.
Gregersen, O. (1981). The Quick Clay Landslide in Rissa, Norway. NGI publikasjoner nr. 135.
Hanssen-Bauer, I., & fl. (2015). Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. NCCS report no. 2/2015. Oslo: Norsk klimaservicesenter.
Hauge, A. (2016, 10 16). Hydrotekniske tiltak. Foredrag.
Hauge, A., & Deelstra, J. (2017). Dimensjonering av landbruksdrenering i endret klima. NIBIO POP 3 (40). NIBIO.
Hauge, A., & Haraldsen, T. (2017). Planering og jordflytting. NIBIO Bok VOL. 3 NR 4 2017. Ås: NIBIO.
Highland, L., & Bobrowsky, P. (2008). The landslide handbook – A guide to understanding landslides. U.S. Geological Survey Circular 1325, s. 129.
Holth, F., & Winge, F. (2019). Plan- og bygningsrett. Kort forklart, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
Jakobsen, E. (2012, august 15.). Rissaraset. Hentet mars 2., 2022 fra Rissa kommune: https://web.archive.org/web/20130324180445/http://www.rissa.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=8508
Jakobson, B. (1952). The Landslide at Surte on the Göta River. Proc. No 5, Royal Swedish Geotechnical Insitute, Stockholm.
Jasiewicz, J., & Stepinski, T. F. (2013). Geomorphons – a pattern recognition approach to classification and mapping of landforms. Geomorphology 182, ss. 147-156.
JD. (2000). Lovteknikk og lovforberedelse. Veiledning om lov- og forskriftsarbeid. Justisdepartementet.
JD. (2015). Instruks for fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard sitt arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Justis- og beredsskapsdepartementet.
JD. (2016). Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet. Justis- og beredskapsdepartementet.
JD. (2017). Instruks for departementenes arbeid med samfunnsikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen). Justis- og beredskapsdepartementet.
JD. (2021). Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Justis- og beredskapsdepartementet.
JD. (2022). Hovedinstruks for DSB fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet med virkning fra 19. januar 2022. Justis- og beredskapsdepartementet.
Jørstad, F., & Hutchinson, J. N. (1961). Orienterende undersøkelser av skredfaren in Namdalen. Norges Geotekniske Institutt Rapport 0.910.
Karlsrud, K., Aas, G., & Gregersen, O. (1985). Can We Predict Landslide Hazards in Soft Sensitive Clays? Summary of Norwegian Practice and Experiences. Norges Geotekniske Institutt, nr. 158.
Kartverket. (2021). Handlingsplanen til nasjonal geodatastrategi 2019-2025. (geonorge.no).
Kartverket. (2022). Høydedata. Hentet fra https://hoydedata.no/
Kartverket. (2022a). Grønn laser kartlegger vassdrag. https://www.kartverket.no/geodataarbeid/nasjonal-detaljert-hoydemodell/gronn-laser
KLD. (2002). Ot.prp. nr. 116 (2001–2002) Om lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Klima- og miljødepartementet.
KMD. (2009). Temaveileder: Energitiltak og plan- og bygningsloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
KMD. (2011). Tolkningsuttalelse pbl. § 20-1 – Unntak fra søknadsplikt for etablering av drikkevanns- og energibrønner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-20-1---unntak-fra-soknadsplikt-for-etab/id650374/.
KMD. (2014). Prop. 99 L (2013–2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-99-L-20132014/id759496/.
KMD. (2014a). Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/retningslinjer-for-innsigelse-i-plansaker-etter-plan--og-bygningsloven/id751295/
KMD. (2016). Søknadsplikt for gravetiltak i kvikkleireområder – forholdet mellom pbl. kapittel 20 og vegloven § 30. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-28-1-svar-pa-henvendelse-om-soknadsplikt-for-gravetiltak-i-kvikkleireomrader---forholdet-mellom-pbl-kapittel-20-og-vegloven--30/id2609589/
KMD. (2018). Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
KMD. (2018a). Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
KMD. (2020). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Spørsmål og svar til plandelen. Kapittel 11. Kommuneplan. https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan_bygningsloven/planlegging/veiledning/sporsmal_svar_plan_bygningsloven/kapittel-11-kommuneplan-/id597619/.
KMD. (2021). Reguleringsplanveileder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/reguleringsplanveileder/id2609532/?ch=9
KMD. (2021a). Alminnelig høring av forslag til endringer i plan- og bygningsloven – fortetting, transformasjon og utbyggingsavtaler. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/alminnelig-horing-av-forslag-til-endringer-i-plan-og-bygningsloven-fortetting-transformasjon-utbyggingsavtaler-mv/id2864252/?expand=horingsbrev
Kystverket. (2022). Godkjenning av virksomheter – RSO og PFSO. Hentet fra https://www.kystverket.no/sjotransport-og-havn/havnesikring/godkjenning-av-virksomheter/.
L’Heureux, J. S. (2007). The 1990 submarine slide outside the Nidelv River mouth, Trondheim, Norway. I Submarine Mass Movements and Their Consequences (ss. 259-267). Springer.
L’Heureux, J.-S., Eilertsen, R. S., Glimsdal, S., Issler, D., Solberg, I.-L., & Harbitz, C. B. (2012). The 1978 Quick Clay Landslide at Rissa, Mid Norway: Subaqueous Morphology and Tsunami Simulations. I Y. e. Yamada, Submarine Mass Movements and Their Consequences, Advances in Natural and Technological Hazards Research 31. Springer Science+Business Media B.V.
L’Heureux, J.-S., Høydal, Ø.A., Paniagua Lopez, A.P., & Lacasse, S. (2018). Impact of climate change and human activity on quick clay landslide occurrence in Norway. Paper to the Second JTC1 Workshop on Triggering and Propagation of Rapid Flow-like Landsliders Hong Kong 2018.
Lague, D. (2014). What’s the Point of a Raster? Advantages of 3D Point Cloud Processing over Raster Based Methods for Accurate Geomorphic Analysis of High Resolution Topography. American Geophysical Union, Fall Meeting 2014, abstract id. EP43E-05.
Lague, D. B. (2013). Accurate 3D comparison of complex topography with terrestrial laser scanner: Application to the Rangitikei canyon (N-Z). ISPRS Journal of Photogrammetry and Remote Sensing, 82, ss. 10-26.
Landbruksdepartementet. (1989). Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt. Oslo: Landbruksdepartementet.
Landbruksdirektoratet. (2021). Vernskog og naturfare. Hentet fra Landbruksdirektoratet: https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/skogbruk/vernskog-og-naturfare
Lovdata. (1981). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6
Lovdata. (1997). Forskrift om nydyrking. Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1997-05-02-423
Lovdata. (2000). Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-11-24-82
Lovdata. (2004). Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-02-04-448
Lovdata. (2004a). Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931.
Lovdata. (2009a). Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1600?q=damsikkerhet.
Lovdata. (2009). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Hentet fra Lovdata https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71
Lovdata. (2010). Forskrift om byggesak. Hentet fra Lovdata https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-488
Lovdata. (2015). Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier. Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-05-28-550
Lovdata. (2017). Forskrift om konsekvensutredninger. Hentet fra Lovdata https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-21-854
Lovdata. (2021b). Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Trøndelag. Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2021-06-21-2148
Metier. (2017). Samfunnsøkonomisk analyse. Nasjonal detaljert høydemodell.
Miljødirektoratet. (2022). Veileder – Hvordan ta hensyn til klimaendringer i plan? Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/veiledning-til-statlige-planretningslinjer-for-klimatilpasning/
Miljøverndepartementet. (2003). St.meld. nr. 30 (2002–2003) Norge digitalt – et felles fundament for verdiskaping. Miljøverndepartementet
Minstère de la Transition Écologie. (2022). Le fonds de prévention des risques naturels majeurs. Hentet fra https://www.ecologie.gouv.fr/sites/default/files/20121_Fonds%20Barnier-A4_WEB.pdf
Multiconsult. (2020). Skred Jonsrud, Drevja. Geoteknisk vurdering etter skred. Multiconsult notat 10219364-RIG-NOT-001, datert 14.05.2020. Multiconsult .
Naturfareforum. (2019). Fareindikatorer ved skogsveibygging. Rapport fra arbeidsgruppe i Naturfareforum. NVE Rapport 9/2019. Norges vassdrags- og energidirektorat.
Naturfareforum. (2021). Naturfareforum – resultater, evaluering og veien videre. NVE rapport 27/2021. Norges vassdrags- og energidirektorat.
Navrud, S. (2016). Miljøverdsetting – verdsettingsmetoder og verdioverføring. I K. V. Hagen, Investeringsprosjekter og miljøkonsekvenser. En Concept rapport nr. 48. Ex Ante Akademisk Forlag.
Navrud, S., Magnussen, K., & Veistein, K. (2020). Verdsetting av utrygghet ved skred. Menon-publikasjon nr. 44/2020. Menon.
NGI. (2001). Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. 31. august 2001, revisjon 3, 8. oktober 2008. NGI.
NGI. (2010). Kvikkleirekartlegging –Tromsø m/omland. NGI.
NGI. (2011). Utredning av flom- og skredforvaltning og akseptabel risiko. Rapport for delutredning 1 og delutredning 2 (til OED som underlag for Meld. St. 15 (2011-2012)). Norges geotekniske institutt, 26. oktober 2011.
NGI. (2017). Sørum kvikklereiskred – Bistand til etterforskning: Vurdering av utløsningsårsak for kvikkleireskredet på Asak 10. novembr 2016.
NGI. (2021). Utredning av årsak til kvikkleireskredet på Li, Nittedal. Utredning av teknisk årsakssammenheng. NGI.
NGU. (2020). Risiko ved brønnboring i områder med marin leire. Hentet fra https://www.ngu.no/blogg/risiko-ved-bronnboring-i-omrader-med-marin-leire.
NGU. (2020a). Kvartærgeologi og hydrogeologi ved Kråkneset i Altafjorden. Innspill til utredning av Kråknesskredet, 3. juni 2020. NGU-rapport 2020.029, datert 20.12.2020.
NGU. (2021a). Landscape changes and bedrock reconstruction in Gjerdrum area. Methodological approach and main results. NGU-rapport 2021.023, september 2021.
NGU. (2021b). Kartlegging av rødlistede landformer: videreføring av pilotprosjekt 2019. NGU-rapport 2021.001, desember 2021.
NGU. (2022a). Beskrivelser om kvartærgeologi, marin grense, mulighet for marin leire m.m. Hentet fra https://www.ngu.no/emne/kvart%C3%A6rgeologi
NGU. (2022b). Nasjonal løsmassedatabase. Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil
NGU. (2022c). NADAG Kartinnsyn Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra https://geo.ngu.no/kart/nadag/ og Informasjon: https://www.ngu.no/emne/nadag.
NGU. (2022d). Geofysiske metoder. Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra https://www.ngu.no/emne/geofysikk
NGU. (2022e). GRANADA og Informasjon. Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra https://www.ngu.no/grunnvanninorge/alt-om-grunnvann/forvaltning Kartinnsyn http://geo.ngu.no/kart/granada_mobil/
NGU. (2022f). InSAR Norge, Kartinnsyn: Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra https://insar.ngu.no/
NGU. (2022g). 2D Resitivitet for kvikkleirekartlegging. Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra NGU.no: https://www.ngu.no/emne/2d-resistivitet-kvikkleirekartlegging
NGU. (2022h) Marine grunnkart i kystsonen. https://www.ngu.no/prosjekter/marine-grunnkart-i-kystsonen
NIFS (2015) Kvalitetskontroll, analyse og forslag til oppdatering av historiske kvikkleireskred og andre leirskred registrert i Nasjonal skredhendelsesdatabase (NSDB). NVE rapport 65, 2015. http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_65.pdf
NIFS. (2015a). Samfunnsøkonomiske kostnader av Gudbrandsdalsflommen 2013. NIFS / NVE rapport 93, 2015.
NIFS. (2016). NIFS – sluttrapport FOU-programmet Naturfare, infrastruktur, flom og skred (2012–2015).
NIFS. (2016a). Metode for vurdering av løsne – og utløpsområder for områdeskred. NVE Rapport nr 14-2016. Norges vassdrags- og energidirektorat.
Norconsult. (2016). Årsaker til kostnadsøkninger i norske vegprosjekt. Norconsult på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon.
Nordal, S. (2017). Geoteknikkdagen. Strandsonestabilitet – hva har vi lært av å sette ned komiteer for å utrede skredårsak? Hentet fra https://nff.no/wp-content/uploads/sites/2/2020/04/Fjellsprengningsdagen-2017.pdf
Nordal, S., Grøv, Emdal, & L’Heureux. (2018). Skredene i Tosbotn, Nordland, 1. og 2. april 2016, rapport av 15 mai 2018. NTNU, SINTEF, NGI.
Nordal, S., Chalmers, C. A., Emdal, A., Jendeby, L., Lyche, E., & Madshus, C. (2009). Skredet i Kattmarkvegen i Namsos 13. mars 2009. Undersøkelsesgruppe satt ned av Samferdselsdepartementet, NTNU-rapport. ISBN 978-82-92506-72-1.
Nordal, S., Hartlén, J., Alén, C., Högsta, U., & Sällfors, G. (2007). Skredet i Småröd december 2006, analys av skredorsaken. Rapport 1. Vägverkets oberoande utredningsgrupp, JH GeoConsulting Limhamn, 31. okt 2007.
Nordal, S., L’Heureux, J.-S., Høydal, Ø., Solberg, I.-L., & Wasrud, J. (2019). Skredet på Reitan i Orkdal 16. februar 2019. Rapport fra undersøkelsesgruppe. Trondheim: NTNU.
Nordal, S., L’Heureux, J., Skotheim, A., Emdal, A., Lyche, E., & Christensen, S. (2016). Skredet i Sørkjosen 10, mai 2015, SINTEF rapport. SINTEF.
Norges geotekniske forening. (2019). Veiledning for detektering av sprøbruddmateriale, Melding nr. 12. Norges geotekniske forening. doi:978-82-546-1003-9
Norsk landbruksrådgivning. (2016). Jordmassar, frå problem til ressurs. Rettleiar for offentleg forvaltning. Norsk landbruksrådgivning, Region Nordhordaland og NIBIO.
NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring – Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane. Oslo: Miljøverndepartementet.
NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser. Oslo: Finansdepartementet
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. Som problem og ressurs. Oslo: Klima- og miljøverndepartementet.
NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi. Oslo: Finansdepartementet.
NOU 2019: 4 Organisering av norsk naturskadeforsikring. Om Norsk Naturskadepool. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet.
Nourbakhshbeidokhti, S. K. (2019). A Workflow to Estimate Topographic and Volumetric Changes and Errors in Channel Sedimentation after Disturbance. Remote Sensing, 11:6, s. 586.
NVE. (2002). Program for økt sikkerhet mot leirskred. NVE Faktaark nr 1 2002. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2011). Plan for skredfarekartlegging. Status og prioriteringer innen oversiktskartlegging og detaljert skredfarekartlegging i NVEs regi. Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/rapport/2011/rapport2011_14.pdf
NVE. (2011a). Plan for skredfarekartlegging – Delrapport kvikkleireskred. NVE Rapport nr 17/2011. Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/rapport/2011/rapport2011_17.pdf
NVE. (2012). Kvikkleireskred ved Esp, Byneset i Trondheim – foreløpig rapport 1/2012. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2014). Veileder 2/2011 – Flaum- og skredfare i arealplanar, Revidert 22. mai 2014. Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/retningslinjer/2011/retningslinjer2011_02.pdf.
NVE. (2014a). Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/veileder/2014/veileder2014_07
NVE. (2014b). Skredet ved Nord-Statland. Utredning av teknisk årsakssammenheng. NVE-rapport 93/2014. Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://nve.brage.unit.no/nve-xmlui/bitstream/handle/11250/2498040/rapport2014_93.pdf?sequence=1&isAllowed=y
NVE. (2015). Skredet ved Mofjellbekken bruer (Skjeggestadskredet). Utredning av teknisk årsakssammenheng. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2017). Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging – grunnlag for innsigelse. Veileder 2/2017. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2019). Brev fra NVE og NADAG til kommunene om innsending av data 2019. Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://www.ngu.no/upload/Kart_og_data/nadag/201801231-14-Brev_om_innsending_til_NADAG_og_kvikkleiresoner_27112019.pd
NVE. (2019b). Fareindikatorer ved skogsveibygging. Rapport fra arbeidsgruppe i Naturfareforum. NVE-rapport 9/2019. Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra http://publikasjoner.nve.no/rapport/2019/rapport2019_09.pdf
NVE. (2020). Veileder: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper (NVE 1/2019). Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2020a). Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risko for kvikkleireskred. Ellen Davis Haugen, NVE (red). NGI v/ Ragnar Moholdt. NVE Ekstern rapport nr 9/ 2020. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2020b). Nytte/kost-verktøy NKA-2016 v 1.33c Brukerveiledning. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2020c). Kartlegging av fare og risiko på elvevifter: klassifisering av elvevifter ved hjelp av geomorfoner og Meltons ruhetsindeks. NVE-rapport nr. 32/2020, august 2020. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2020d). NVE veileder 2/2020: Veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2021). Kvikkleirekartlegging – metoder, status og videre arbeid – Rapport fra intern arbeidsgruppe. Rapport 12/2021. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2021a). Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse (FOSS), NVE rapport nr. 20/2021. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2021b). Overvann i arealplanlegging. https://www.nve.no/arealplanlegging/overvann-i-arealplanlegging/. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2021c). Årsaksvurdering – Kvikkleireskredet ved Kråknes i Alta 3. juni 2020. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2021d). Naturfareforum – Insentiver til og finansiering av forebygging mot naturfare, NVE Rapport Nr. 9/2021. Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE. (2022). Arealplanlegging – myndighet, oppgaver og ansvar. Hentet fra https://www.nve.no/arealplanlegging/myndighet-oppgaver-og-ansvar/
NVE. (2022a). Veiledning til kraftberedskapsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://www.nve.no/energi/tilsyn/kraftforsyningsberedskap-og-kbo/veiledning-til-kraftberedskapsforskriften/
NVE. (2022b). Befaringsrapport fra kartlegging av erosjon i vassdrag på Romerike. NVE-rapport XX/2022. (in prep.).
NVE. (2022c) Kart fra oversiktskartlegging kvikkleire – Aktsomhetsområder. https://nve.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id= 3ea355b6940a4c21979dc79cd467f224
NVE. (2022d). Innmelding av farekartlegging. https://www.nve.no/naturfare/utredning-av-naturfare/innmelding-av-farekartlegging/
NVE. (2022e). Konsekvensparametre. https://nve-wiki.nve.no/display/HYD/Konsekvensparametere
NVE. (2022f). Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar. NVE veileder 4/2022.
OED. (2012). Meld. St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred. Olje- og energidepartementet.
OED. (2021). Prop. 1 S (2021–2022). Olje- og energidepartementet.
OED. (2022). Tildelingsbrev til Norges vassdrags- og energidirektorat for 2022. Olje- og energidepartementet.
Oslo Economics, COWI, Kinei. (2022). Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser. Oslo Economics.
Oslo kommune. (2019). Undergrunnen. Sluttrapport for Prosjekt for økt kunnskap om og forvaltning av undergrunnen (Undergrunnsprosjektet) 2013-2017.
Perret, D. M. (2013). Two large sensitive clay landslides triggered by the 2010 Val-des-bois earthquake, Quebec (Canada)–implications for risk management. Workshop on Landslides in Sensitive Clays (IWLSC), Quebec, Canada (pp. 28-30).
Petroleumstilsynet (2020), Bruk av risikoakseptkriterier, En evaluering. Stavanger: Proactima. Hentet fra: https://www.ptil.no/contentassets/4deea346d8cb4008a2eef488f85313ae/bruk-av-risikoakseptkriterier---en-evaluering.pdf
Rambøll. (2013). NVE rapport 1/2013 Roller i det nasjonale arbeidet med håndtering av naturfarer. Norges vassdrags- og energidirektorat.
Reite, A., Sveian, H., & Erichsen, E. (1999). Trondheim fra istid til nåtid – landskapshistorie og løsmasser. Gråsteinen 5, s. 40.
Reusch, M. (2019). Plan- og bygningsrett i et nøtteskall. Oslo: Gyldendal.
RIF. (2017). 1907 – Veileder – Uavhengig kontroll av geoteknisk prosjektering. Rådgivende ingeniørers forening.
Riksrevisjonen. (2022). Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring. Riksrevisjonen.
Sandven, R., & Solberg, I. (2014). Geophysical and geotechnical site investigations for a major highway in a quick-clay area. I L. m. (red), Landslides in Sensitive Clays: From Geosciences to Risk Management, Advances in Natural and Technological Hazards Research 36. doi:10.1007/978-94-007-7079-9_13
SD. (2017). Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018-2029. Samferdselsdepartementet.
SD. (2020). Nasjonal transportplan 2022-2033. Oppdrag 7: Miljø og klimatilpasning. Vedlegg til brev fra transportvirksomhetene til Samferdselsdepartementet 29. mai 2020 Nasjonal transportplan 2022-2033: Tilleggsbestilling til oppdrag 7 om miljø og klimatilpasning. Samferdselsdepartementet.
SD. (2021). Nasjonal transportplan 2022 – 2033 (NTP). Samferdselsdepartementet.
SD. (2021a). Instruks for Statens vegvesen fastsatt av Samferdselsdepartemenetet 17. desember 2019, med virkning fra 1. januar 2020 og med endringer som gjelder fra 1. september 2021. Samferdselsdepartementet .
Sintef. (2020). Naturskadeforsikrings- og erstatningsordninger i seks land – rapport nr. 21-2020
Solberg, I. L. (2007). Geological, geomorphological and geophysical investigations of areas prone to clay slides: Examples from Buvika, Mid Norway. PhD thesis, Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU, Trondheim, 213 pp.
Solberg, I. L., Hansen, L., & Rokoengen, K. (2007). Distribution of clay slides in fjord-valley deposits and their role in valley development, example from Mid Norway. (red), Schaefer V.R. mfl. Proceedings of 1st North American Landslide Conference, Vail.
Solberg, I. L., Long, M., Baranwal, V., Gylland, A., & Rønning, J. S. (2016). Geophysical and geotechnical studies of geology and sediment properties at a quick-clay landslide site at Esp, Trondheim, Norway. Engineering Geology 208, ss. 214-230.
SSB (2022). Livs- og skadeforsikringsselskaper, regnskap. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/finansinstitusjoner-og-andre-finansielle-foretak/statistikk/livs-og-skadeforsikringsselskaper-regnskap
Standard Norge (1990). Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS-EN 1990.
Standard Norge. (1997). Eurokode 7 – Geoteknisk prosjektering – Del 1: Allmenne regler. NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2020
Standard Norge. (2021). Krav til risikovurderinger. Norsk Standard NS 5814:2021.
Statens haverikommission. (2009). Jordskred vid vägbygge E6 i Småröd, O län, den 20 december 2006. Rapport RO 2009:01.
Statens vegvesen. (2018). Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging. Vegdirektoratet.
Statens vegvesen. (2020). Vannhåndtering. Flomberegninger og hydraulisk dimensjonering. Håndbok V240. Vegdirektoratet.
Statens Vegvesen. (2020b). FoU-prosjekt Saltstabilisering av kvikkleire (SAK) 2018-2020. Hentet fra https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/forskning-innovasjon-og-utvikling/avsluttede-programmer-og-prosjekter/saltstabilisering-kvikkleire-sak/
Statens vegvesen. (2021). Statens vegvesen N200 Vegbygging – digitalisert og gjeldende fra juni 2021. Hentet fra N200 Vegbygging – digitalisert og gjeldende fra juni 2021: https://store.vegnorm.vegvesen.no/svv-proj-1464925
Statens Vegvesen. (2021a). Håndbok V712 Konsekvensanalyser.
Statens Vegvesen. (2021b). Håndtering av kritiske grunnforhold. Status for, og arbeid med, kvikkleireproblematikk knyttet til riksvegene. Statens vegvesen-rapport nr. 801, desember 2021.
Statens vegvesen. (2022). Geofaglige rapporter på nett. Hentet fra https://www.vegvesen.no/fag/teknologi/geofag/geoteknikk/geofaglige-rapporter-pa-nett/
Statens vegvesen (2022a). Notat 7. februar 2022, Vidar Rugset.
Statens vegvesen. (2022b). Statens vegvesen kvikkleiredata i NVE Atlas. https://www.vegvesen.no/fag/Teknologi/Geofag/Geoteknikk/kvikkleireomrader
Statens vegvesen m.fl. (2011). Nasjonal transportplan 2014-2023 Utredningsfasen. Klimatilpasning. Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen.
Stortinget. (2012). Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Hvordan leve med farene – om flom og skred. Stortinget.
Vigerust, E., & Bjerkholt, J. (2002). Bedre hydrotekniske løsninger: Nedløpskummer og utløp. Ås: Norges landbrukshøgskole, Institutt for tekniske fag.
Vista Analyse. (2015). Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på nasjonal database for grunnundersøkelser. Vista Analyse rapport nr. 2015/03. Hentet fra https://www.ngu.no/sites/default/files/VA-rapport%202015-03%20Nytte%20og%20kostnade
Walberg, Ø. (1993). Verdalsboka. Ras i Verdal, bind A og B. Verdal kommune v/Bygdeboknemnda.
Wheaton, J. B. (2010). Accounting for uncertainty in DEMs from repeat topographic surveys: Improved sediment budgets. Earth Surface Processes and Landforms. 35, ss. 136-156.