NOU 2022: 3

På trygg grunn — Bedre håndtering av kvikkleirerisiko

Til innholdsfortegnelse

1 Klassifisering av områder innenfor NGUs kart Mulighet for marin leire (MML)

Datasettet «Mulighet for marin leire» (MML) er basert på NGUs løsmassekart og NGUs datasett for marin grense (MG). Det viser hvor det potensielt kan finnes marin leire – enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG.

Datasettet kan finnes her: https://www.ngu.no/emne/mulighet-marin-leire-mml

Det finnes syv klasser som beskriver muligheten for å treffe marin leire i et område på land. Disse er:

  • Svært stor: Områder med hav- og fjordavsetninger i dagen. Her finnes det svært ofte finkornige marine avsetninger, herunder leire og kvikkleire. Grovere løsmasser kan også forekomme.

  • Stor: Områder med relativ stor sannsynlighet for å treffe på hav- og fjordavsetninger under løsmassetypene som finnes i overflaten. Inkluderer primært strandavsetninger, elveavsetninger og myr. Tilstøtende polygoner i klassen «Svært stor» øker sannsynligheten for at hav- og fjordavsetninger (og mulig marin leire) finnes i dypet i «Stor»-polygonene.

  • Middels: Områder der muligheten for å treffe på hav- og fjordavsetninger under løsmassetypene som finnes i overflaten er middels stor. Inkluderer blant annet breelvavsetninger, vindavsetninger, noen typer breavsetninger og noen typer av skredavsetninger (for eksempel fra jord og snøskred). Tilstøtende polygoner i klassen «Svært stor» kan i noen tilfeller være et tegn på at hav- og fjordavsetninger (og mulig marin leire) finnes i dypet i «Middels»-polygonene.

  • Svært stor, men usammenhengende/tynt: Områder der det i dagen finnes et tynt eller usammenhengende dekke av strand-, hav- og fjordavsetninger over berggrunnen. Kan inneholde spredte eller tynne forekomster av marin leire.

  • Liten: Områder der muligheten for å treffe på hav- og fjordavsetninger under løsmassetypene som finnes i overflaten er relativ liten, og da kun ved eller under marin grense. Gjelder for eksempel flere typer moreneavsetninger og noen typer skredavsetninger (for eksempel fra steinsprang). I sistnevnte tilfelle er muligheten for å treffe på marin leire størst ved foten av skråninger og ut i dalbunnen. Tilstøtende polygoner i klassen «Svært stor» er kun unntaksvis en indikasjon på at hav- og fjordavsetninger (og mulig marin leire) finnes i dypet i «Liten»-polygonene.

  • Stort sett fraværende: Områder der muligheten for å treffe på hav- og fjordavsetninger under løsmassetypene i overflaten er helt fraværende eller minimal ved eller under marin grense. Dette kan for eksempel være forvitret og humusdekket bergrunn eller tynt eller usammenhengende moreneavsetning over berggrunn.

  • Ikke angitt

Til forsiden