8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

8.1 Regnskapsloven

Til § 1-2 a. Regnskapspliktige som omfattes av bestemmelsene om bærekraftsrapportering

Bestemmelsen er ny.

Første ledd fastsetter at det kun er regnskapspliktige som omfattes av regnskapsdirektivets krav om bærekraftsrapportering, som omfattes av kravene til bærekraftsrapportering i regnskapsloven §§ 2-3 til 2-8. Det vises til omtalen i kapittel 3.2.3.3.

Annet ledd gir, i tråd med regnskapsdirektivet artikkel 1 nytt nr. 4 om unntak fra krav til bærekraftsrapportering for alternative investeringsfond og UCITS-fond, unntak fra kravene i §§ 2-3 til § 2-8 for alternative investeringsfond. UCITS-fond er unntatt ved at verdipapirfond ikke er nevnt i første ledd. Det vises til omtalen i kapittel 3.2.3.3.

Til § 1-5 Kategorier av foretak og konserner

Bestemmelsen er ny.

Første til syvende ledd gjennomfører regnskapsdirektivets kategorisering av foretak og konserner etter størrelse. Definisjonen av små foretak i nåværende § 1-6 første ledd videreføres i nytt annet ledd. Det vises til omtalen i kapittel 3.1.4.

Åttende ledd fastsetter forsinket overgang fra en størrelseskategori til en annen i samsvar med regnskapsdirektivet artikkel 3 nr. 10. Før en regnskapspliktig eller et konsern endrer størrelseskategori, må grensene som gjelder for den andre størrelseskategorien være oppfylt i to påfølgende regnskapsår, det vil si på balansedagen og den foregående balansedagen. En regnskapspliktig som på balansedagen overskrider grensene for små foretak, kan fortsatt benytte forenklingene for små foretak hvis den regnskapspliktige var under grensene for små foretak på den foregående balansedagen. En regnskapspliktig som på balansedagen er under grensene for små foretak, kan likevel ikke benytte forenklingene for små foretak hvis den regnskapspliktige overskred grensene for små foretak på den foregående balansedagen. Overgangen mellom størrelseskategoriene illustreres med tabell 8.1 om overgang mellom kategoriene små foretak og mellomstore foretak, se også tilsvarende tabell i NOU 2015: 10 om lov om regnskapsplikt kapittel 10.2.4.

Niende ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 3 nr. 12 som åpner for at medlemsstatene kan fastsette at foretak, der salgsinntekter ikke er relevant, skal anse inntekter fra andre kilder som salgsinntekt når det vurderer om terskelverdiene for salgsinntekt er overskredet, Det vises til omtalen i kapittel 3.1.4.

Tiende ledd presiserer, i tråd med regnskapsdirektivet artikkel 3 nr. 11, at balansesummen er summen av alle eiendelspostene, jf. regnskapsloven § 6-2 A og B.

Ellevte ledd fastsetter, i tråd med regnskapsdirektivet artikkel 3 nr. 12, at morselskaper skal ta utgangspunkt i konsoliderte tall når de vurderer om de er over terskelverdiene for foretaksstørrelser. Det vises til omtalen i kapittel 3.1.4.

Tolvte ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 3 nr. 8 om at det ved beregning av konserngrensene i artikkel 3 nr. 5–7 ikke skal foretas motregning etter artikkel 24 nr. 3 om fradrag for minoritetens andel av egenkapitalen eller eliminering i henhold til artikkel 24 nr. 7 om virkningen av konserninterne transaksjoner. I slike tilfeller økes grensene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent. Det vises til omtalen i kapittel 3.1.4.

Trettende ledd gir Finansdepartementet hjemmel til å fastsette forskriftsregler om beregningen av vilkårene for balansesum og salgsinntekter for enkelte regnskapspliktige. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 2 nr. 5 om egne definisjoner av salgsinntekt («nettoomsetning») for forsikringsforetak og kredittinstitusjoner (banker og kredittforetak). Bestemmelsen viderefører også departementets hjemmel til å fastsette regler i forskrift om regnskapsføringen ved overgang fra en foretakskategori til en annen i regnskapsloven gjeldende § 1-6 femte ledd. Det vises til omtalen i kapittel 3.1.4.

Til § 1-6 om foretak av allmenn interesse og noterte foretak

Bestemmelsen er ny. Første og annet ledd definerer foretak av allmenn interesse i tråd med regnkapsdirektivet artikkel 2 nr. 1. Som foretak av allmenn interesse skal regnes noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Foretak av allmenn interesse omfatter etter bestemmelsen alle typer foretak som er regnskapspliktige etter regnskapsloven, og ikke bare de som omfattes av regnskapsdirektivet artikkel 1. Det vises til omtalen i kapittel 3.1.4.

Annet ledd definerer noterte foretak. Som noterte foretak regnes regnskapspliktige som har utstedt omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS.

Etter tredje ledd skal foretak av allmenn interesse som hovedregel følge reglene for store foretak, selv om de er under størrelsesgrensene i § 1-5 fjerde ledd. Morselskap i konsern hvor minst ett av selskapene i konsernet er foretak av allmenn interesse, skal som hovedregel følge reglene for store konsern. Det er fastsatt unntak fra dette i fjerde ledd. Bestemmelsen innebærer en viss utvidelse av unntaket fra konsernregnskapsplikt i regnskapsloven gjeldende § 3-2. Unntaket vil nå også omfatte små morselskap hvor et selskap i konsernet er notert på regulert marked utenfor EØS, jf. annet ledd.

Fjerde ledd innebærer at bestemmelsen i tredje ledd ikke skal anvendes for å fastslå om et foretak av allmenn interesse skal følge reglene om bærekraftsrapportering i §§ 2-3 til 2-8. Etter bestemmelsen gjelder ikke reglene i §§ 2-3 til 2-8 for banker, kredittforetak og forsikringsforetak som er små eller mellomstore foretak og som ikke er noterte foretak. Det presiseres at noterte foretak som er små eller mellomstore foretak kan følge reglene for små og mellomstore foretak i §§ 2-3 til 2-8, jf. § 2-4 sjette og åttende ledd.

Til § 1-11 om bærekraftsforhold

Bestemmelsen er ny og definerer bærekraftsforhold i tråd med regnskapsdirektivet artikkel 2 nr. 17. Definisjonen beskriver først hovedinndelingen i miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (Environmental, Social, Governance, ESG). Deretter spesifiseres forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, i tråd med henvisningen i direktivbestemmelsen til slike forhold i offentliggjøringsforordningen artikkel 2 nr. 24. Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.1.

Til § 2-1 om plikt til å utarbeide årsberetning

Bestemmelsen første ledd viderefører nåværende § 3-1 annet ledd med enkelte tekniske tilpasninger som følge av nye størrelseskategorier i § 1-5.

Annet ledd første punktum viderefører nåværende § 3-3a tolvte ledd, og er en teknisk tilpasning til omredigeringen av kapittel 3 og nytt kapittel 2.

Annet ledd annet punktum er nytt, men innebærer ingen realitetsendring. Bestemmelsen presiserer, i tråd med regnskapsdirektivet artikkel 29 nr. 1, at informasjonen om virksomheten i konsernet i årsberetningen skal gi grunnlag for å vurdere morselskapet og alle datterselskapene som en enhet. Det vises til omtalen i kapittel 4.2.3.

Tredje ledd er en teknisk tilpasning til omredigeringen av kapittel 3 og nytt kapittel 2. Bestemmelsen viderefører kravet i regnskapsloven § 3-1 tredje ledd om at årsberetningen skal fastsettes samtidig med årsregnskapet, senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

Til § 2-2 om årsberetningens innhold

Bestemmelsen viderefører nåværende § 3-3a med enkelte tilpasninger i kravene til å opplyse om bærekraftsforhold. Det innføres et nytt opplysningskrav om sentrale immaterielle ressurser.

Første og andre ledd videreføres uten endringer.

I tredje ledd er det gjort enkelte tilpasninger til de nye lovreglene om bærekraftsrapportering. Se omtalen i kapittel 4.1.4.7.

Fjerde til sjette ledd videreføres uten endringer.

Syvende ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19 nr. 1 nytt fjerde ledd og definisjonen av sentrale immaterielle ressurser i artikkel 2 nytt punkt 19. Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.4.

Åttende til tiende ledd viderefører nåværende syvende til niende ledd.

Ellevte ledd gjør endringer i nåværende § 3-3a tiende ledd som pålegger opplysningsplikt om forhold som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på det ytre miljø. Vesentlighetsterskelen heves fra «ikke ubetydelig» til «betydelig» påvirkning. Begrepene «ytre miljø» og «miljøvirkninger» er byttet ut med «miljøforhold» og «virkninger på klima, natur og miljø». Begrepet miljøforhold skal ha samme innhold som i forslaget til definisjon av bærekraftsforhold i § 1-1, jf. regnskapsdirektivet artikkel 2 nr. 17. Presiseringen av virkninger på klima, natur og miljø, gir en anvisning på bredden i de vurderingene som foretakene må gjøre for å kartlegge sitt fotavtrykk. Siktemålet er bedre informasjon om de miljøforholdene som har størst betydning. Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.7.

Tolvte ledd viderefører nåværende ellevte ledd. Nåværende tolvte ledd om at for regnskapspliktig som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet, videreføres i § 2-1 tredje ledd.

Trettende ledd videreføres uten realitetsendringer, men slik at de opplysningene som noterte foretak skal gi om aksjeeierforhold, presiseres direkte i bestemmelsen i stedet for at det vises til verdipapirhandelloven § 5-8 a.

Til § 2-3 om plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering

Bestemmelsen er ny.

Første ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 1 om at krav til bærekraftsrapportering på selskapsnivå skal gjelde for store foretak og for små og mellomstore foretak som er noterte foretak, med unntak av mikroforetak. Det vises til omtalen i kapittel 3.2.3.1.

Annet ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 29a nr. 1 om at morforetak i store konsern skal inkludere bærekraftsrapportering på konsernnivå i den konsoliderte årsberetningen.

Tredje ledd fastsetter, i tråd med regnskapsdirektivet artikkel 29a nr. 7, at morselskap som utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet i samsvar med § 2-5, skal anses å ha oppfylt plikten om å rapportere på selskapsnivå etter første ledd.

Fjerde til syvende ledd gir, i tråd med regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 9, datterselskap unntak fra plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter første ledd på nærmere vilkår hvis datterselskapet inngår i den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til et morselskap. Det vises til omtalen i kapittel 3.3.3.1 og 3.3.3.2.

Åttende ledd fastsetter unntak ved visse særlige konsernlignende forbindelser mellom finansforetak. Det vises til omtalen i kapittel 3.3.3.3.

Til § 2-4 om bærekraftsrapportering

Bestemmelsen er ny.

Første ledd første punktum gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 1 første ledd. Regnskapspliktige som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering, skal i årsberetningen både gi informasjon som er nødvendig for å forstå foretakets innvirkning på bærekraftsforhold og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, stilling og resultat. Annet punktum gjennomfører artikkel 19a nr. 1 annet ledd om at bærekraftsrapporteringen skal være tydelig identifiserbar, og gis i en egen del av årsberetningen. Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.1.

Annet ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 2, med unntak av henvisningen til forordning (EU) 2021/1119 i direktivet artikkel 19a nr. 2 bokstav a punkt iii, som er utelatt da forordningen ikke er EØS-relevant. Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.2.

Tredje ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 3 første og tredje ledd. Der det passer skal bærekraftsrapporteringen etter bestemmelsen inneholde informasjon om foretakets egen virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, dets forretningsforbindelser og forsyningskjede, og referanser til annen informasjon i årsberetningen og beløp som er rapportert i årsregnskapet med utdypende forklaringer. Det er en overgangsregel i loven del XII nr. 4, som lemper noe på kravet til informasjon om verdikjeden i tre regnskapsår.

Fjerde ledd benytter opsjonen i regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 3 fjerde ledd og artikkel 29a nr. 3 fjerde ledd om å tillate at opplysninger om kommende utvikling eller forhandlinger kan utelates fra bærekraftsrapporteringen på nærmere vilkår hvis det kan være til alvorlig skade for foretaket om opplysningene kom ut. Opplysninger skal bare kunne utelates i særlige unntakstilfeller. Styret eller tilsvarende foretaksorgan skal i en begrunnet uttalelse gi uttrykk for at de mener offentliggjøring av opplysningene vil være til alvorlig forretningsmessig skade for foretaket. Det er en forutsetning at opplysningene bare kan utelates hvis det ikke forhindrer en rimelig og balansert forståelse av foretakets utvikling, stilling og resultat og hvordan virksomheten påvirker omgivelsene. Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.2.

Femte ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 4 om at bærekraftsrapporteringen skal utarbeides i samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS). Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.2.

Sjette og syvende ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 6 første ledd. Sjette ledd spesifiserer forenklede rapporteringskrav for små og mellomstore foretak som er noterte foretak. Syvende ledd åpner for at de forenklede rapporteringskravene for små og mellomstore foretak i sjette ledd også kan benyttes av mindre og ikke-komplekse finansforetak (jf. finansforetaksloven § 1-5 ellevte ledd), samt egenforsikringsforetak (captive) og egenforsikringsforetak for gjenforsikring, selv om de skulle være store foretak. Egenforsikringsforetak og egenforsikringsforetak for gjenforsikring skal forstås i samsvar med definisjonene i Solvens II-direktivet (direktiv 2009/138/EØF) artikkel 13 nr. 2 og 5. Slike forsikringsforetak har en begrenset tillatelse etter finansforetaksloven § 2-12 tredje ledd. Se også forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (forskrift 18. desember 2015 nr. 1775) § 1-5.

Åttende ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 6 annet ledd, om at regnskapspliktige som benytter adgangen til å utarbeide forenklet bærekraftsrapportering i sjette og syvende ledd, skal følge de europeiske standardene for bærekraftsrapportering for små og mellomstore foretak (ESRS-SMB). Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.3.

Niende ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 8 om samordning med kravene i direktivet artikkel 19 nr. 1 tredje ledd om å innta finansielle- og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i årsberetningen. Bestemmelsen samordner også kravene til opplysninger i bærekraftsrapporteringen med opplysningene som skal gis i årsberetningen om arbeidsmiljøet og påvirkning på miljøforhold. Bærekraftsrapportering i samsvar med bestemmelsene i paragrafen, skal anses å oppfylle opplysningskravene i § 2-2 tredje ledd om å innta finansielle og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i årsberetningen, tiende ledd om arbeidsmiljøet og ellevte ledd om påvirkning på miljøforhold. Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.5.

Til § 2-5 om konsolidert bærekraftsrapportering

Bestemmelsen er ny og gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 29a ved at det i første ledd vises til kravene til rapportering på selskapsnivå i § 2-4, som gjennomfører direktivet artikkel 19a. Rapporteringskravene i artikkel 19a samsvarer i all hovedsak med kravene i artikkel 29a. Det åpnes for at morselskap i små og mellomstore konsern, som i samsvar med § 2-3 tredje ledd utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet i stedet for individuell bærekraftsrapportering, kan utarbeide den konsoliderte bærekraftsrapporteringen i samsvar med de forenklede reglene for små foretak i § 2-4 sjette og åttende ledd.

Annet ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 29a nr. 4 første ledd. Der morselskapet identifiserer betydelige forskjeller mellom konsernets og ett eller flere konsernselskapers innvirkning på eller risiko knyttet til bærekraftsforhold, skal det gis opplysninger som gir en tilstrekkelig forståelse også av disse konsernselskapenes innvirkning på eller risiko knyttet til bærekraftsforhold. Direktivbestemmelsen gjelder etter ordlyden kun for datterselskaper, mens den foreslåtte lovbestemmelsen omfatter alle konsernselskaper. Det vises til omtalen i kapittel 4.2.3.

Tredje ledd gjennomfører regnskapsdirektivet ny artikkel 29a nr. 4 annet ledd om at morselskapet skal angi hvilke datterselskaper som er unntatt fra kravene til bærekraftsrapportering fordi de inngår i den konsoliderte bærekraftsrapporteringen. Det vises til omtalen i kapittel 4.2.3.

Til § 2-6 om standarder for bærekraftsrapportering

Bestemmelsen er ny og gir Finansdepartementet hjemmel til å gjennomføre delegerte rettsakter fastsatt i medhold av regnskapsdirektivet artikkel 29b om standarder for bærekraftsrapportering, artikkel 29c om standarder for bærekraftsrapportering for små og mellomstore foretak og artikkel 40b om standarder for bærekraftsrapportering for foretak etablert utenfor EØS (tredjelandsforetak). Det vises til omtalen i kapittel 4.3.3.

Til § 2-7 om elektronisk rapporteringsformat

Bestemmelsen er ny. Se omtalen i kapittel 4.5.3.

Første ledd gjennomfører regnskapsdirektivet ny artikkel 29d om at foretak som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter § 2-3, skal utarbeide årsberetning og konsolidert årsberetning i et elektronisk rapporteringsformat. Det følger av direktivet artikkel 29d at foretakene skal benytte formatet spesifisert i kommisjonsforordning (EU) 2019/815 artikkel 3. Heller enn å vise direkte til bestemmelsen i kommisjonsforordningen, foreslås det en hjemmel i annet ledd for Finansdepartementet til å fastsette forskrift om hvilket rapporteringsformat som skal benyttes. Løsningen som er valgt legger til rette for at eventuelle senere endringer i EØS-reglene som omhandler rapporteringsformat, kan gjennomføres i forskrift.

Annet ledd gjennomfører også endringene i regnskapsdirektivet artikkel 30 nr. 1 om offentliggjøring og innsending av årsberetningen i ESEF-formatet.

Til § 2-8 om bærekraftsrapportering for foretak fra land utenfor EØS (tredjelandsforetak)

Bestemmelsen er ny.

Første ledd gjennomfører regnskapsdirektivet ny artikkel 40a nr. 1 første og annet ledd om at datterselskap i et konsern hvor konsernspissen er et morselskap som er etablert i et land utenfor EØS, skal publisere en bærekraftsrapport som dekker det konsernet som datterselskapet inngår i. Rapporteringsplikten skal bare gjelde datterselskaper som er store foretak eller som er små eller mellomstore noterte foretak, men likevel ikke noterte mikroforetak. Rapporteringsplikten gjelder bare hvis konsernet som datterselskapet inngår i har hatt salgsinntekter på over 150 millioner euro innenfor EØS i hvert av de siste to regnskapsårene, jf. regnskapsdirektivet artikkel 40a nr. 1 femte ledd.

Annet ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 40a nr. 1 tredje og fjerde ledd. Etter første punktum skal norske filialer av foretak som er etablert i et land utenfor EØS (tredjelandsforetak) publisere en bærekraftsrapport som dekker konsernet som filialen er en del av hvis filialen hadde salgsinntekter tilsvarende 40 millioner euro eller mer i det foregående regnskapsåret. Hvis foretaket som filialen er en del av ikke inngår i et konsern, skal bærekraftsrapporten etter annet punktum dekke dette tredjelandsforetaket. Rapporteringsplikten gjelder etter tredje punktum bare hvis foretaket som filialen er en del av

• har en selskapsform som tilsvarer aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. regnskapsdirektivet artikkel 1 nr. 5,

• enten er et tredjelandsforetak som ikke inngår i et konsern eller inngår i et konsern hvor konsernspissen er et morselskap som er etablert i et land utenfor EØS, jf. regnskapsdirektivet artikkel 40a nr. 1 tredje ledd. Vilkåret er avgrenset slik at det ikke pålegges egen rapporteringsplikt for filialer som er del av et foretak eller et konsern som har en slik tilknytning til EØS at foretaket eller et morselskap skal utarbeide bærekraftsrapportering hvor filialen inngår i samsvar med CSRD.

• inngår i et konsern som har hatt salgsinntekter på over 150 millioner euro innenfor EØS i hvert av de siste to regnskapsårene, eller tredjelandsforetaket selv har hatt slike salgsinntekter, jf. regnskapsdirektivet artikkel 40a nr. 1 femte ledd.

Bestemmelsen i fjerde punktum innebærer at rapporteringsplikten for et datterselskap av et tredjelandsforetak, som er etablert i en EØS-stat, skal gå foran rapporteringsplikten for en norsk filial av det samme tredjelandsforetaket. Bestemmelsen fastsetter at rapporteringsplikten ikke gjelder hvis foretaket som filialen er en del av har et datterselskap som har rapporteringsplikt etter første ledd eller tilsvarende regler i en annen EØS-stat. Femte punktum klargjør at filialbegrepet i samsvar med den generelle EØS-retten skal forstås som et utenlandsk foretak som har et fast forretningssted her i riket. Dette er noe snevrere enn regnskapsplikten for utenlandske foretak etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13.

Hvis beløpene for salgsinntekt hentes fra årsregnskaper som er utarbeidet eller publisert i euro, brukes disse regnskapstallene. Hvis ikke, kan tallene omregnes til euro basert på vekslingskursen på balansedagen til det sist avlagte årsregnskapet som brukes i beregningene.

Tredje og fjerde ledd angir krav til innholdet i bærekraftsrapporten. Tredje ledd spesifiserer hvilke opplysningskrav i § 2-5, jf. § 2-4, som gjelder for bærekraftsrapporten som skal utarbeides etter første og annet ledd, jf. regnskapsdirektivet artikkel 40a nr. 1 første og tredje ledd. Etter bestemmelsen er ikke informasjon om bærekraftsrisiko pliktig i bærekraftsrapporten. Fjerde ledd angir hvilke standarder for bærekraftsrapportering som aksepteres, jf. regnskapsdirektivet artikkel 40a nr. 2 første og annet ledd.

Femte ledd angir plikter for datterselskapet eller filialen hvis ikke all påkrevd informasjon er fullt ut tilgjengelig fra tredjelandsforetaket, jf. regnskapsdirektivet artikkel 40a nr. 2 tredje og fjerde ledd.

Sjette ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 40a nr. 3 og 40d nr. 1. Bestemmelsen innebærer at bærekraftsrapporten i utgangspunktet må være attestert. Attestasjonsuttalelsen skal publiseres sammen med bærekraftsrapporten. Hvis tredjelandsforetaket ikke har lagt frem en attestasjonsuttalelse, skal datterselskapet eller filialen avgi en erklæring om at dette ikke er gjort.

Syvende ledd setter språkkrav til bærekraftsrapporten i tråd med regnskapsdirektivet artikkel 40d nr. 2.

Etter åttende ledd kan Finanstilsynet kreve informasjon om salgsinntekter fra datterselskaper og filialer for å kunne avgjøre om de er omfattet av rapporteringsplikten, jf. regnskapsdirektivet artikkel 40a nr. 1 sjette ledd. Bestemmelsen kan være aktuell å bruke overfor noterte foretak og foretak/filialer under tilsyn av Finanstilsynet.

Niende ledd klargjør at salgsinntekter for tredjelandsforetak defineres i tråd med de regnskapsreglene som årsregnskapet er utarbeidet etter, jf. regnskapsdirektivet artikkel 2 nr. 5.

Til § 2-9 om redegjørelse om foretaksstyring

Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 3-3b med enkelte endringer.

Første ledd første punktum (nåværende § 3-3b første ledd første punktum) endres slik at plikten til å redegjøre for foretaksstyring gjelder noterte foretak, slik de er definert i regnskapsloven ny § 1-6 annet ledd. Endringen innebærer at det ikke vil være plikt til å utarbeide redegjørelse for foretaksstyring for allmennaksjeselskaper som bare er notert på et regulert marked utenfor EØS. Det vises til omtale i kapittel 3.4.1.

Endringene i annet ledd nr. 9 (nåværende § 3-3b annet ledd nr. 9) gjennomfører endringene i regnskapsdirektivet artikkel 20 nr. 1 første ledd bokstav g. Det presiseres at retningslinjer som gjelder kjønn alltid skal gis, og at funksjonsnedsettelse er blant de forholdene ved mangfold som det er relevant å beskrive. Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.6.

Tredje ledd tilsvarer nåværende § 3-3b tredje ledd.

Fjerde ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 20 nr. 1 annet ledd om at regnskapspliktig som utarbeider bærekraftsrapportering skal anses å ha oppfylt kravene i annet ledd nr. 9 om beskrivelse av retningslinjer for likestilling og mangfold i styret mv., hvis informasjonen er gitt i bærekraftsrapporteringen og det er tatt inn en henvisning til informasjonen i redegjørelsen om foretaksstyring. Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.6.

Femte ledd tilsvarer nåværende § 3-3b femte ledd.

Til § 2-10 om rapportering om betalinger til myndigheter mv.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 3-3d.

Til § 2-11 om språk i årsberetningen mv.

Første ledd viderefører nåværende § 3-4 tredje ledd.

Annet ledd er nytt. Bestemmelsen fastsetter at kravene til språk i årsberetningen også gjelder for redegjørelsen om foretaksstyring og rapporteringen om betalinger til myndigheter. Forslaget innebærer at språkkravet vil være det samme uavhengig av om redegjørelsen om foretaksstyring gis i årsberetningen eller i eget dokument. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.4.1.

Til § 2-12 om undertegning av årsberetningen mv.

Første ledd viderefører kravet i nåværende § 3-5 til undertegning av årsberetningen og at den som har innvendinger skal underskrive med påtegnet forbehold.

Annet ledd viderefører bestemmelsen i nåværende § 3-5 tredje ledd om at underskrift på årsberetningen og påtegnet forbehold skal anses å omfatte redegjørelsen om foretaksstyring som nevnt og rapport om betaling til myndigheter mv., når det er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i årsberetningen.

Til endringene i §§ 3-1 til 3-4

Endringene i §§ 3-1 til 3-4 er tekniske tilpasninger til ny lovstruktur hvor reglene om årsberetningen er flyttet til nytt kapittel 2 og til nye størrelseskategorier.

Til endringene i § 3-5 om undertegning av årsregnskapet

I annet ledd utgår regelen om at påtegnet forbehold mot årsregnskapet må gis i årsberetningen. Det legges til grunn at påtegnet forbehold gis i tilknytning til styrets og daglig leders underskrifter på årsregnskapet, eventuelt i årsberetningen hvis den regnskapspliktige utarbeider årsberetning. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.4.1.

Øvrige endringer er tekniske tilpasninger til ny lovstruktur hvor reglene om årsberetningen er flyttet til nytt kapittel 2.

Til endringene i § 3-7 om unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern

Femte ledd endres slik at virkeområdet for bestemmelsen er noterte foretak, slik disse er definert i § 1-6 annet ledd. Det vises til omtale i kapittel 3.4.1.

Til endringene i § 5-8 om finansielle instrumenter og varederivater

Endringen i første ledd nr. 3 innebærer ikke realitetsendringer. Bestemmelsen endres for å gi bedre samsvar med begrepsbruken i finansmarkedslovgivningen. Det vises til omtale i kapittel 3.4.1.

Til endringene i kapittel 7

Endringene er tekniske tilpasninger som følger av innføring av nye definisjoner av foretakskategorier i kapittel 1. Det vises til omtale i kapittel 3.4.1.

Til endringene i § 8-1 om offentlighet

Endringene i første ledd første punktum gjennomfører endringene i regnskapsdirektivet artikkel 30 nr. 1 første ledd. Første ledd nytt tredje punktum benytter medlemstatsopsjonen i direktivet artikkel 30 nr. 1 annet ledd om plikt til å gjøre årsberetningen tilgjengelig på foretakets nettsider. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.4.3.

I annet ledd erstattes henvisningene til direktiv 78/660/EU om årsregnskaper for visse selskapsformer og direktiv 83/349/EU om konsoliderte regnskaper med en henvisning til regnskapsdirektivet.

Nytt tredje ledd fastsetter, i tråd med regnskapsdirektivet 40d, at datterselskaper eller filialer skal gjøre bærekraftsrapport, attestasjonsuttalelse og der det er relevant også erklæringer som nevnt i § 2-8 fjerde og femte ledd, tilgjengelig for offentligheten.

Fjerde ledd tilsvarer nåværende tredje ledd.

Til endringene i § 8-2 om innsending til Regnskapsregisteret

Endringene i første ledd gjennomfører endringene i regnskapsdirektivet artikkel 30 nr. 1 ved at det stilles krav om at årsberetningen med bærekraftsrapporteringen og attestasjonsuttalelsen om bærekraftsrapporteringen skal sendes til Regnskapsregistret.

Nytt tredje ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 9 annet ledd (b) og 29a nr. 8 annet ledd (b) om at datterselskaper til morselskap etablert i en stat utenfor EØS skal pålegges å publisere morselskapets konsoliderte bærekraftsrapportering og en attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapporteringen.

Nytt fjerde ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 40d nr. 1 om at datterselskaper og filialer av tredjelandsforetak skal pålegges å publisere bærekraftsrapport, attestasjonsuttalelse og erklæringer som nevnt i artikkel 40a nr. 1 og 2.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 4.4.3.

Til endringene i § 10-1

Første ledd endres slik at forskriftshjemmelen til Finansdepartementet også vil omfatte kapittel 2 hvor bestemmelsene om bærekraftsrapportering er plassert sammen med flere av bestemmelsene som tidligere sto i kapittel 3. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.4.1.

8.2 Revisorloven

Til endringene i § 1-1 om virkeområde

Endringen i første ledd gjøres for tydelig å inkludere attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering i virkeområdet. Nåværende første ledd fastsetter at loven gjelder revisjonsplikt, godkjenning av revisorer og revisors oppgaver. Etter forslaget erstattes «revisors oppgaver» med «lovfestet revisjon, attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering og revisorbekreftelser». Endringen tar hensyn til forslaget om at både revisjonsforetak og alternative tilbydere av attestasjonstjenester skal kunne attestere bærekraftsrapportering.

Til endringene i § 1-2 om definisjoner

Endringene i første og annet ledd er tilpasninger til at et revisjonsforetak kan være valgt av generalforsamlingen til å revidere årsregnskapet eller til å attestere pliktig bærekraftsrapportering.

Til endringene i § 2-3 om forbud mot begrensninger i det frie revisorvalget

Bestemmelsen endres for å gjennomføre revisjonsdirektivet artikkel 37 endret nr. 3 første ledd, ved at det presiseres at forbudet i bestemmelsen mot begrensninger i det frie revisorvalget også skal gjelde for foretak som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering. Foretak som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter regnskapsloven § 2-3, kan ikke ved avtale eller i vedtektene pålegges å velge et bestemt revisjonsforetak eller et revisjonsforetak fra en liste eller lignende. Det vises til omtalen i kapittel 5.7.3.

Til endringene i § 3-1 om godkjenning som revisor

Nytt annet ledd gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 6 endret nr. 2 om tilleggsgodkjenning for revisorer som skal attestere pliktig bærekraftsrapportering, jf. også § 3-3 a første ledd. Det presiseres at tilleggsgodkjenning kan gis samtidig med godkjenning som statsautorisert revisor. Det vises til omtalen i kapittel 5.6.3.3.

Til § 3-3 a om bærekraftsrevisor

Bestemmelsen er ny.

Første ledd presiserer at tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor er nødvendig for å utføre attestasjon av bærekraftsrapportering, jf. revisjonsdirektivet artikkel 6 endret nr. 2.

Annet ledd gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 10 nr. 1 nytt annet ledd, ved at det stilles krav om at minst åtte måneder av kravet til tre års praktisk opplæring for å bli godkjent som statsautorisert revisor med rett til å attestere bærekraftsrapportering, skal være innenfor attestasjon av bærekraftsrapportering eller andre bærekraftsrelaterte tjenester.

Tredje ledd gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 7 nytt nr. 2, ved at det stilles krav om at revisorer som skal ha rett til å attestere bærekraftsrapportering må ha bestått en praktisk tilleggseksamen.

Fjerde ledd gjennomfører revisjonsdirektivet ny artikkel 14a, ved at statsautoriserte revisorer som er godkjent før 1. januar 2024 og personer som 1. januar 2024 hadde påbegynt praktisk opplæring og som får godkjenning som statsautorisert revisor før 1. januar 2026, kan gis tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor på grunnlag av egne krav til etterutdanning. Finansdepartementet gis hjemmel til å fastsette de nærmere kravene til slik etterutdanning i forskrift.

Femte ledd gir Finansdepartementet hjemmel til å fastsette forskrift om praktisk opplæring, eksamen og dokumentasjon av den praktiske opplæringen.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 5.6.3.2.

Til endringene i § 3-5 om godkjenning av revisorer fra andre EØS-land og Sveits

Nytt annet ledd fastsetter at personer med revisorgodkjenning fra et EØS-land eller Sveits som gir rett til å avgi attestasjonsuttalelser om bærekraftsrapportering skal gis godkjenning som bærekraftsrevisor. Tilsvarende gis personer med revisorgodkjenning fra et EØS-land eller Sveits, godkjenning som statsautorisert revisor etter første ledd.

Til endringene i § 3-7 om revisortitler

Første ledd nytt annet punktum fastsetter at kun statsautoriserte revisorer med tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor kan benytte tittelen bærekraftsrevisor. Det vises til omtalen i kapittel 5.6.3.2.

Endringen i annet ledd skal forhindre utilbørlig bruk av tittelen «revisor» eller tilsvarende betegnelse ved attestering av bærekraftsrapportering.

Til endringene i § 3-8 om deponering

Bestemmelsen endres ved at også revisorer som frivillig har sagt fra seg godkjenningen som bærekraftsrevisor kan få godkjenning igjen ved å oppfylle kravene til etterutdanning og skikkethet.

Til endringene i § 5-1 om etterutdanning

Første ledd endres for å klargjøre at strukturert undervisning blir likestilt med strukturert opplæring. Dette betyr at begrensningen på 30 timer over tre år som gjelder for annet enn strukturert opplæring, ikke gjelder undervisningstimene for de som underviser på kurs og annen strukturert opplæring. Med endringen blir dette regulert likt som i den tilsvarende bestemmelsen i regnskapsførerloven § 3-4 første ledd.

Annet ledd endres for å sikre gjennomføring av krav til etterutdanning i revisjonsdirektivet artikkel 13, ved at det presiseres at fagområdet revisjon inkluderer attestasjon av bærekraftsrapportering, og ved at bærekraftsrapportering legges til som et nytt fagområde. Det vises til omtalen i kapittel 5.6.3.4.

Til endringene i § 6-1 om revisor- og attestantregister

Med innføring av regler om alternative tilbydere av attestasjonstjenester og autoriserte bærekraftsattestanter, må revisorregisteret utvides til et revisor- og attestantregister. Se også endringene i § 6-2 og §§ 6-4 til 6-6.

Til endringene i § 6-2 om opplysninger om statsautoriserte revisorer

Bestemmelsen endres for å gjennomføre endringene i revisjonsdirektivet artikkel 16, ved at det stilles krav om at revisorregisteret skal inneholde opplysninger om hvorvidt en godkjent revisor også har godkjenning for å attestere bærekraftsrapportering, om eventuell revisorregistrering i et annet land omfatter revisjon av årsregnskap, attestasjon av bærekraftsrapportering eller begge deler, og om registrerte tredjelandsrevisorer er registrert for revisjon av årsregnskap, attestasjon av bærekraftsrapportering eller begge deler. Det vises til omtalen i kapittel 5.9.3.

Til endringene i § 6-4 om opplysninger om revisjonsforetak

Bestemmelsen endres for å gjennomføre endringene i revisjonsdirektivet artikkel 17, ved at det stilles krav om at revisorregisteret skal inneholde opplysninger om hvorvidt ansatte revisorer og partnere også er godkjent til å attestere bærekraftsrapportering og om registrerte revisjonsselskaper fra tredjeland er registrert for revisjon av årsregnskap, attestasjon av bærekraftsrapportering eller begge deler. Det vises til omtalen i kapittel 5.9.3.

Til § 6-5 om opplysninger om autoriserte bærekraftsattestanter

Bestemmelsen er ny. Revisorregisteret skal inneholde opplysninger om autoriserte bærekraftsattestanter tilsvarende de om statsautoriserte revisorer etter § 6-2. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.2.

Til § 6-6 om opplysninger om alternative tilbydere av attestasjonstjenester

Bestemmelsen er ny. Revisorregisteret skal inneholde opplysninger om alternative tilbydere av attestasjonstjenester tilsvarende de om revisjonsforetak etter § 6-4. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.4.2.

Til endringene i § 7-1 om organisering av virksomheten og kvalitetsstyring

Bestemmelsen endres for å gjennomføre revisjonsdirektivet artikkel 25b ved at det presiseres at kravene til organisering av virksomheten og kvalitetsstyring i revisorloven § 7-1 også skal gjelde for attestasjon av bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 5.5.3.

Til endringene i § 7-2 om klientregister

Bestemmelsen endres for å gjennomføre revisjonsdirektivet artikkel 24b endret nr. 4 ved at kravene til klientregister utvides til å dekke opplysninger om eventuell annen revisor som er oppdragsansvarlig for attestasjon av bærekraftsrapporteringen og honorar for attestasjon av bærekraftsrapporteringen. Det skal også registreres opplysninger om klienter hvor revisjonsforetaket kun attesterer bærekraftsrapporteringen. Det vises til omtalen i kapittel 5.5.3.

Til endringene i § 7-3 om registrering av overtredelser og skriftlige klager

Bestemmelsene endres for å gjennomføre revisjonsdirektivet artikkel 24b nr. 3 og endret nr. 6, ved at kravene om registrering av overtredelser og klager utvides til å omfatte oppdrag om attestasjon av bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 5.5.3.

Til § 8-1 a om uavhengighet ved attestasjon av bærekraftsrapportering

Bestemmelsen er ny og gjennomfører revisjonsdirektivet ny artikkel 25b og endret artikkel 25 ved at reglene om uavhengighet i revisorloven kapittel 8 gjøres gjeldende ved attestasjon av bærekraftsrapportering, på samme måte som ved revisjon av årsregnskap. Det vises til omtalen i kapittel 5.4.3.1.

Til endringene i § 9-1 om formålet med lovfestet revisjon og attestasjon av bærekraftsrapportering

Endringene i annet ledd fastsetter at formålet med attestasjon av bærekraftsrapportering er å skape tillit til at bærekraftsrapporteringen oppfyller gjeldende lovkrav og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Bestemmelsen speiler formålet med lovfestet revisjon i første ledd. Det vises til omtalen i kapittel 5.3.3.2.

Til endringene i § 9-2 om forberedelse og fortsettelse av revisjonsoppdraget

Første ledd pålegger en ny revisor som skal attestere bærekraftsrapporteringen å be den forrige revisoren opplyse om det foreligger forhold som tilsier at en ny revisor ikke bør påta seg oppdraget. Tilsvarende regel gjelder ved revisjon av årsregnskap. Det presiseres at plikten gjelder på samme måte hvis bærekraftsrapporteringen tidligere ble attestert av en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester. Spørreplikten gjelder også for alternative tilbydere av attestasjonstjenester, jf. § 9a-10 annet ledd. Det vises til omtalen i kapittel 5.3.3.3.

Etter annet ledd må revisjonsforetaket vurdere om det har nødvendig tilgang til kompetente personer, tid og ressurser før det påtar seg eller fortsetter et oppdrag om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering. Bestemmelsen gjennomfører, sammen med § 8-1a, jf. § 8-5, revisjonsdirektivet ny artikkel 25b. Revisjonsdirektivet ny artikkel 25b innebærer at reglene i artikkel 22b om forberedelse og fortsettelse av revisjonsoppdrag og vurdering av trusler mot revisors uavhengighet også skal gjelde ved attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering.

Til endringene i § 9-3 om oppdragsansvarlig revisor

Bestemmelsen endres for å gjennomføre revisjonsdirektivet artikkel 24b nr. 1 nytt annet ledd og nytt nr. 2a. Det følger av bestemmelsen at et revisjonsselskap skal utpeke én bærekraftsrevisor som oppdragsansvarlig revisor for hvert oppdrag om attestasjon av bærekraftsrapportering. Dersom den statsautoriserte revisoren som er oppdragsansvarlig revisor for revisjon av årsregnskapet har godkjenning som bærekraftsrevisor, kan denne revisoren utpekes som oppdragsansvarlig revisor også for attestasjon av bærekraftsrapporteringen.

Den oppdragsansvarlige revisoren, eller en bærekraftsrevisor som utfører oppdraget i eget navn, skal være aktivt involvert i oppdragsutførelsen og sette av tilstrekkelig tid og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Det vises til omtalen i kapittel 5.3.3.4.

Til endringene i § 9-4 om revisors plikter ved utførelse av lovfestet revisjon

I annet ledd er det, i samsvar med endringen i § 9-7 annet ledd bokstav g, angitt at revisors plikt til å vurdere om årsberetningen omfatter de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, ikke gjelder for pliktig bærekraftsrapportering.

Ellers er bestemmelsen uendret.

Til § 9-4 a om revisors plikter ved utførelse av oppdrag om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering

Bestemmelsen er ny og er utarbeidet etter mønster fra revisorloven § 9-4 om revisors oppgaver ved utførelse av lovfestet revisjon.

Første ledd fastsetter at revisor skal vurdere om bærekraftsrapporteringen er utarbeidet i samsvar med gjeldende lovkrav, på samme måte som ved revisjon av årsregnskap, jf. § 9-4 første ledd.

Annet ledd stiller krav om at revisor skal utføre oppdrag om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering i samsvar med god revisjonsskikk for attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering og spesifiserer at kravene i § 9-4 annet ledd punkt a, c, d og e gjelder tilsvarende for attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering.

Tredje ledd gjennomfører revisjonsdirektivet ny artikkel 25b, jf. artikkel 21 nr. 2, og fastsetter at revisor skal utføre attestasjonen av pliktig bærekraftsrapporteringen med profesjonell skepsis.

Fjerde ledd gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 25b, jf. artikkel 24a nr. 1 fjerde ledd, og fastsetter at utkontraktering av oppgaver skal være uten betydning for revisors ansvar og plikter ved attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering.

Femte ledd gir Finansdepartementet hjemmel til å fastsette forskrift om gjennomføring av standarder for attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering som EU-kommisjonen etter revisjonsdirektivet ny artikkel 26a nr. 3 skal fastsette innen oktober 2026.

Det vises til omtalen i kapittel 5.3.3.5.

Til endringene i § 9-5 om kommunikasjon med styret

Bestemmelsen endres slik at reglene om revisors kommunikasjon med styret gjøres gjeldende også ved attestasjon av bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 5.3.3.7.

Til endringene § 9-6 om rett og plikt til å trekke seg fra et revisjonsoppdrag eller oppdrag om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering

Bestemmelsen endres slik at revisors rett og plikt til å trekke seg fra et oppdrag gjøres gjeldende også for attestasjon av bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 5.3.3.8.

Til endringene i § 9-7 om revisjonsberetning

Endringene i annet ledd gjennomfører endringen i regnskapsdirektivet artikkel 34 nr. 1 annet ledd, og fastsetter at kravet om at revisor i revisjonsberetningen skal uttale seg om årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, ikke gjelder for den delen av årsberetningen som inneholder pliktig bærekraftsrapportering. En slik uttalelse er unødvendig i tillegg til attestasjonsuttalelsen etter § 9-7 a. Se også § 9-4 annet ledd. Det vises til omtalen i kapittel 5.2.3.1.

Tredje ledd endres som følge av at regnskapsloven § 3-3 c oppheves.

Til § 9-7 a om attestasjonsuttalelse om pliktig bærekraftsrapportering

Bestemmelsen er ny og gjennomfører revisjonsdirektivet ny artikkel 28a nr. 1 og 2, og regnskapsdirektivet artikkel 34 nr. 1 ny bokstav (aa).

Første ledd første punktum fastsetter at revisor skal avgi en attestasjonsuttalelse som viser resultatet av attestasjonen av bærekraftsrapporteringen, jf. revisjonsdirektivet artikkel 28a nr. 1. Annet punktum åpner for attestasjonsuttalelsen kan avgis av et annet revisjonsforetak eller en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester (IASP). Det vises til omtalen i kapittel 5.2.3.1, 5.10 og 6.2.1.

Annet ledd presiserer at attestasjonsuttalelsen skal signeres av revisoren som er oppdragsansvarlig for attestasjon av bærekraftsrapporteringen. Bestemmelsen gjennomfører krav til signering og datering av attestasjonsuttalelsen i revisjonsdirektivet ny artikkel 28a nr. 4. Det fastsettes videre at attestasjonsuttalelsen skal være på norsk eller samme språk som bærekraftsrapporteringen. Det vises til omtalen i kapittel 5.2.3.4.

Tredje ledd fastsetter, i tråd med regnskapsdirektivet artikkel 34 nr. 1 annet ledd nytt punkt (aa), at revisor i attestasjonsuttalelsen skal gi uttrykk for en mening om bærekraftsrapporteringen på grunnlag av et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet. På dette grunnlaget skal revisor uttale seg om bærekraftsrapporteringen er i samsvar med kravene i regnskapsloven nytt kapittel 2 og rapporteringskravene i taksonomiforordningen artikkel 8, foretakets prosesser for å identifisere informasjonen som er rapportert og om kravet til å merke rapporteringen i samsvar med kravene til elektronisk rapporteringsformat (ESEF). Uttalelsen må gis i en form som tilfredsstiller kravene i gjeldende attestasjonsstandarder til hvordan det skal konkluderes på et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet. Moderat sikkerhet er et minstekrav. Bestemmelsen er ikke til hinder for at attestasjonsuttalelsen i stedet avgis på grunnlag av et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Det vises til omtalen i kapittel 5.2.3.2.

Fjerde ledd fastsetter at det er valgfritt om attestasjonsuttalelsen om bærekraftsrapporteringen inntas i revisjonsberetningen eller gis som en separat uttalelse når det er samme revisor som reviderer årsregnskapet og attesterer bærekraftsrapporteringen.

Femte ledd gjennomfører revisjonsdirektivet ny artikkel 28a nr. 3 om attestasjon utført av flere revisorer. Det vises til omtalen i kapittel 5.2.3.2.

Til endringene i § 9-8 om særlige krav ved revisjon av konsernregnskaper og attestasjon av pliktig konsolidert bærekraftsrapportering mv.

Nytt sjette ledd fastsetter, i tråd med revisjonsdirektivet ny artikkel 27a, at bestemmelsene i første til femte ledd om særlige krav ved revisjon av konsernregnskapet, gjelder tilsvarende for konsernrevisor som attesterer den konsoliderte bærekraftsrapporteringen.

Syvende ledd endres slik at plikten for revisor i et datterforetak til å gi relevante opplysninger til morforetakets revisor, utvides til å også gjelde ved attestering av bærekraftsrapportering.

Åttende ledd endres slik at revisors mulighet til, uten hinder av taushetsplikten, å gi relevante opplysninger og dokumentasjon til revisor som reviderer et morforetak eller som reviderer et foretak med investeringer i tilknyttet foretak eller felleskontrollert virksomhet, utvides til også å gjelde ved attestering av bærekraftsrapportering.

Det vises til omtalen i kapittel 5.3.3.10.

Til endringene i § 9-9 om oppdragsdokumentasjon

Bestemmelsen endres for å gjennomføre revisjonsdirektivet artikkel 24b nytt nr. 5a ved at reglene om oppdragsdokumentasjon også gjøres gjeldende ved attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 5.3.3.9.

Til § 9a-1 om akkreditering og registrering

Bestemmelsen er ny og gir regler om akkreditering og registrering av alternative tilbydere av attestasjonstjenester (IASP). Bestemmelsen innebærer at en IASP både skal være akkreditert av Norsk akkreditering og være underlagt Finanstilsynets tilsyn, jf. også forslag til endring i Finanstilsynsloven § 1. Norsk akkreditering fører løpende kontroll (bedømming) av vilkårene for akkreditering.

Første ledd fastsetter at en IASP skal være akkreditert av Norsk akkreditering. Hvis en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester blir avregistrert eller suspendert av Finanstilsynet i medhold av § 14-2 a, skal også akkrediteringen trekkes tilbake eller suspenderes.

Annet ledd fastsetter at Finanstilsynet skal registrere alternative tilbydere av attestasjonstjenester før foretaket kan påta seg oppdrag om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering. Finanstilsynet skal foreta registreringen på grunnlag av akkreditering etter første ledd uten å foreta noen selvstendig vurdering av om kravene til virksomheten er oppfylt. Både akkreditering og registrering hos Finanstilsynet er nødvendig for at en IASP skal kunne utføre oppdrag om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering og avgi attestasjonsuttalelser.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 6.2.2.

Til § 9a-2 om godkjenning som autorisert bærekraftsattestant

Bestemmelsen er ny, og fastsetter at Finanstilsynet gir godkjenning som autorisert bærekraftsattestant til personer som oppfyller kravene i §§ 9a-3 til 9a-6. Det vises til omtalen kapittel i 6.2.5.2.

Til § 9a-3 om utdanning

Bestemmelsen er ny.

Første til fjerde ledd fastsetter utdanningskrav som gir grunnlag for godkjenning som autorisert bærekraftsattestant. Bestemmelsen gjennomfører, sammen med § 9a-4, regnskapsdirektivet artikkel 34 nr. 4 første ledd bokstav a. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.2.

Femte ledd fastsetter en overgangsordning om at erfarne bærekraftsattestanter kan få godkjenning som autorisert bærekraftsattestant uten å oppfylle de alminnelige kravene til utdanning og praktisk opplæring, hvis de oppfyller krav til opplæring som er fastsatt i forskrift. Utvalget har foreslått slike forskrifter i revisorforskriften ny § 1a-2, se kapittel 9.2. Opplæringskravene bygger på kravene til etterutdanning for autoriserte bærekraftsattestanter. Disse bestemmelsene gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 34 nr. 4 tredje til femte ledd.

Til § 9a-4 om praktisk opplæring

Bestemmelsen er ny.

Første ledd stiller krav om minst to års praktisk opplæring i attestasjon av bærekraftsrapportering eller andre bærekraftsrelaterte tjenester, også for konsern. Det fastsettes nærmere krav i tråd med det som gjelder for godkjenning av revisorer.

Etter annet ledd må en autorisert bærekraftsattestant ha bestått samme praktiske eksamen som en statsautorisert revisor må bestå for å få godkjenning som bærekraftsrevisor, jf. § 3-3 a tredje ledd.

Etter tredje ledd kan departementet gi regler om den praktiske opplæringen i forskrift, herunder gjøre unntak fra kravene i lovparagrafen.

Bestemmelsen gjennomfører, sammen med § 9a-3 første til fjerde ledd, regnskapsdirektivet artikkel 34 nr. 4 første ledd bokstav a. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.2.

Til § 9a-5 om vilkår om å være skikket

Bestemmelsen er ny og fastsetter tilsvarende vilkår om skikkethet for autoriserte bærekraftsattestanter som for bærekraftsrevisorer. Bestemmelsen tilsvarer revisorloven § 3-4. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.2.

Til § 9a-6 om godkjenning av utenlandske bærekraftsattestanter

Bestemmelsen er ny og gir Finansdepartementet adgang til å fastsette forskriftsregler om godkjenning som autorisert bærekraftsattestant for personer som har sine kvalifikasjoner fra andre land. Slike regler kan være nødvendige for å ivareta forpliktelser etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet (direktiv 2005/36/EF), jf. yrkeskvalifikasjonsloven § 8 med forskrifter.

Til § 9a-7 om etterutdanning

Bestemmelsen er ny og gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 34 nr. 4 første ledd bokstav b, og fastsetter krav til etterutdanning innenfor fagområdene revisjon, herunder attestasjon av bærekraftsrapportering, bærekraftsrapportering, finansregnskap og foretaksrett. Det er fastsatt nærmere krav til etterutdanningen i tråd med det som gjelder for revisorer etter § 5-1.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 6.2.5.3.

Til § 9a-8 om organisering av virksomheten og kvalitetsstyring

Bestemmelsen er ny.

Første ledd fastsetter, i tråd med regnkapsdirektivet artikkel 34 nytt nr. 4 første ledd bokstav c, at kravene i revisorloven § 7-1 om organisering av virksomheten og kvalitetsstyring gjelder tilsvarende for alternative tilbydere av attestasjonstjenester.

Annet ledd fastsetter, i tråd regnkapsdirektivet artikkel 34 nytt nr. 4 første ledd bokstav g, at reglene om klientregister i revisorloven § 7-2 gjelder tilsvarende for alternative tilbydere av attestasjonstjenester.

Tredje ledd fastsetter i tråd regnkapsdirektivet artikkel 34 nytt nr. 4 første ledd bokstav g at reglene om registrering av overtredelser og skriftlige klager i revisorloven § 7-3 gjelder tilsvarende for alternative tilbydere av attestasjonstjenester.

Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.4.

Til § 9a-9 om uavhengighet

Bestemmelsen er ny.

Bestemmelsen fastsetter at reglene om revisors uavhengighet ved attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering, også gjelder for alternative tilbydere av attestasjonstjenester. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 34 nytt nr. 4 første ledd bokstav d.

Første ledd fastsetter at bestemmelsene i kapittel 8 om uavhengighet og objektivitet og § 12-4 a om forbud mot å yte andre tjenester til foretak av allmenn interesse gjelder tilsvarende for alternative tilbydere av attestasjonstjenester.

Annet ledd fastsetter at bestemmelsene i § 8-8 om karensperiode gjelder tilsvarende for personer hos alternative tilbydere av attestasjonstjenester som har vært oppdragsansvarlig for, eller involvert i oppdrag om, attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering.

Tredje ledd fastsetter at når det i kapittel 8 refereres til «revisor», skal det for alternative tilbydere av attestasjonstjenester forstås som den alternative tilbyderen av attestasjonstjenester og den som er utpekt som oppdragsansvarlig for et oppdrag om attestasjon av bærekraftsrapportering.

Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.5.

Til § 9a-10 om oppdragsutførelsen

Bestemmelsen er ny og fastsetter likeverdige regler om oppdragsutførelse for alternative tilbydere av attestasjonstjenester ved utførelse attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering som for revisorer. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.6.

Første ledd fastsetter at alternative tilbydere av attestasjonstjenester og autoriserte bærekraftsattestanter er allmennhetens tillitspersoner ved attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering, jf. tilsvarende bestemmelse for revisorer i revisorloven § 9-1 endret annet ledd.

Annet ledd fastsetter at bestemmelsene i kapittel 9 som gjelder for revisorer ved attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering, også gjelder for alternative tilbydere av attestasjonstjenester og autoriserte bærekraftsattestanter.

Tredje ledd fastsetter at alternative tilbydere av attestasjonstjenester for hvert oppdrag om attestasjon av bærekraftsrapportering skal utpeke én autorisert bærekraftsattestant eller bærekraftsrevisor som oppdragsansvarlig, jf. tilsvarende regler for revisorer i revisorloven § 9-3 endret første ledd.

Til § 9a-11 om taushetsplikt og opplysningsplikt

Bestemmelsen er ny.

I tråd med regnskapsdirektivet artikkel 34 nytt nr. 4 første ledd bokstav d fastsetter bestemmelsen likeverdige regler om taushetsplikt og opplysningsplikt for alternative tilbydere av attestasjonstjenester som for revisorer ved attestasjon av bærekraftsrapportering.

Første ledd fastsetter at bestemmelsene i revisorloven § 10-1 om taushetsplikt gjelder tilsvarende ved attestasjon av bærekraftsrapportering. For å beskytte tilliten til attestasjonsinstituttet, gjelder taushetsplikten både ved oppdrag om pliktig og frivillig attestasjon av bærekraftsrapportering.

Annet ledd fastsetter at bestemmelsene i revisorloven § 10-2 om opplysningsplikt gjelder tilsvarende.

Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.5.

Til § 9a-12 om uregelmessigheter

Bestemmelsen er ny.

Første ledd fastsetter at § 12-4 b om underretning av foretaket og i tilfelle Finanstilsynet ved mistanke om uregelmessigheter, gjelder på samme måte for en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 34 nr. 4 første ledd bokstav h. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.5.

Til § 9a-13 om erstatningsansvar

Bestemmelsen er ny og fastsetter at reglene i revisorloven § 11-1 om erstatningsansvar for revisorer gjelder tilsvarende for alternative tilbydere av autorisasjonstjenester ved utføring av oppdrag om attestasjon av bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.8.

Til § 9a-14 om kvalitetskontroll

Bestemmelsen er ny og fastsetter regler om Finanstilsynets kvalitetskontroll med alternative tilbydere av autorisasjonstjenester. Tilsvarende regler om Finanstilsynets kvalitetskontroll med revisorer er gitt i revisorloven § 13-1. Det vises til omtalen i kapittel 5.11.3 og 6.2.4.2.

Første ledd tilsvarer § 13-1 første ledd første og annet punktum.

Annet ledd første punktum fastsetter at kvalitetskontrollen skal foretas minst hvert sjette år, jf. revisorloven § 13-1 tredje punktum.

Annet ledd annet punktum fastsetter at kvalitetskontroll av alternative tilbydere av attestasjonstjenester og autoriserte bærekraftsattestanter som utfører attestasjon av bærekraftsrapportering for foretak av allmenn interesse, med unntak for små og mellomstore foretak etter regnskapsloven, skal foretas minst hvert tredje år. Tilsvarende regler for revisorer følger av revisjonsforordningen artikkel 26 nr. 2 bokstav a. Revisjonsforordningen er gjennomført i revisorloven §12-1.

Tredje ledd tilsvarer revisorloven § 13-1 annet ledd. Fjerde ledd tilsvarer § 13-1 tredje ledd. Femte ledd tilsvarer i § 13-1 fjerde ledd. Sjette ledd tilsvarer § 13-1 femte ledd. Syvende ledd tilsvarer § 13-1 sjette ledd.

Til § 9a-15 om alternative tilbydere av attestasjonstjenester fra andre EØS-land

Bestemmelsen er ny.

Finansdepartementet gis hjemmel til å i forskrift fastsette regler om adgang for alternative tilbydere av attestasjonstjenester som er akkreditert i andre EØS-stater til å drive virksomhet i Norge. Dersom det åpnes for alternative tilbydere av attestasjonstjenester i Norge, må det etter regnskapsdirektivet artikkel 34 nytt nr. 5 innen 6. januar 2027 også åpnes for attestasjon av bærekraftsrapportering fra alternative tilbydere av attestasjonstjenester etablert i andre EØS-stater. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.6.

Til § 9a-16 om utveksling av opplysninger mellom Finanstilsynet og Norsk akkreditering

Bestemmelsen er ny, og skal sikre mulighet for utveksling av opplysninger mellom Finanstilsynet og Norsk akkreditering uten hinder av taushetsplikt, som et ledd i tilsyn og kontroll med alternative tilbydere av attestasjonstjenester, autoriserte bærekraftsattestanter og statsautoriserte revisorer.

Til endringer i § 10-2 om revisors opplysningsplikt

Bestemmelsen endres slik at revisors opplysningsplikt også skal gjelde ved oppdrag om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 5.4.3.2.

Til § 12-4 a om forbud mot å levere visse tjenester hvis revisor attesterer bærekraftsrapporteringen til et foretak av allmenn interesse

Bestemmelsen er ny og gjennomfører revisjonsdirektivet ny artikkel 25c. Bestemmelsen innebærer et forbud mot å yte tjenestene som er nevnt i revisjonsforordningen artikkel 5 nr. 1 annet ledd bokstav b, c og e til k til attestasjonsklienter som er foretak av allmenn interesse. Det vises til omtalen i kapittel 5.4.3.1 og 5.4.3.3.

Til § 12-4 b om uregelmessigheter

Bestemmelsen er ny.

Bestemmelsen fastsetter nærmere regler om plikt til å underrette foretaket og i tilfelle Finanstilsynet ved mistanke om uregelmessigheter for revisor som utfører oppdrag om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering for foretak av allmenn interesse. De samme reglene gjelder etter revisjonsforordningen artikkel 7 ved revisjon av årsregnskap for foretak av allmenn interesse. Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 25d. Det vises til omtalen i kapittel 5.4.3.3.

Til endringene i § 12-6 om revisjonsforetak fra land utenfor EØS som reviderer foretak notert på regulert marked i Norge

Bestemmelsen endres for å gjennomføre endringene i revisjonsdirektivet artikkel 45. Reglene om registrering og tilsyn med revisjonsforetak fra land utenfor EØS som reviderer foretak notert på regulert marked i Norge (tredjelandsrevisorer) gjøres gjeldene også for attestasjon av bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 5.9.3.

Til endringene i § 13-1 om kvalitetskontroll

Endringene i første og annet ledd gjennomfører endringene i revisjonsdirektivet artikkel 29, ved at bestemmelsene om ekstern kvalitetskontroll også gjøres gjeldende for attestasjon av bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 5.11.3.

Til endringene i § 13-2 om tilsyn med standardsetting

Endringene i første ledd gjennomfører endringene i revisjonsdirektivet artikkel 32 nr. 4 (b) ved at Finanstilsynets ansvar for tilsyn med standardsetting også omfatter standarder for attestasjon av bærekraftsrapportering.

Til endringene i § 14-1 om tilbakekall og suspensjon av godkjenningen til en statsautorisert revisor

Endringene gjennomfører endringene i revisjonsdirektivet artikkel 30a, ved at bestemmelsene om tilbakekall og suspensjon av godkjenningen til en statsautorisert revisor også gjøres gjeldende for bærekraftsattestanter. Det vises til omtalen i kapittel 5.11.3.

Til § 14-2 a om avregistrering av alternativ tilbyder av attestasjonstjenester

Bestemmelsen er ny og svarer til revisorloven § 14-2 om tilbakekall av tillatelsen til et revisjonsforetak. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.4.2.

Til endringene i § 14-3 om forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Bestemmelsen endres slik at reglene om forbud mot å ha ledelsesfunksjon også vil gjelde for bærekraftsattestanter og alternative tilbydere av attestasjonstjenester (IASP). Det vises til omtalen i kapittel 5.11.3.

Til endringene i § 14-4 om forbud mot å undertegne revisjonsberetninger

Bestemmelsen endres slik at reglene om forbud mot å undertegne revisjonsberetning også vil gjelde for attestasjon av bærekraftsrapportering og for bærekraftsattestanter og alternative tilbydere av attestasjonstjenester (IASP). Det vises til omtalen i kapittel 5.11.3.

Til endringene i § 14-5 om overtredelsesgebyr

Bestemmelsen endres slik at reglene om overtredelsesgebyr som i dag gjelder revisjon av årsregnskap også gjøres gjeldende for attestasjon av bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 5.11.3.

Til endringene i § 14-8 om straff

Bestemmelsen endres slik brudd på bestemmelser i loven som er belagt med straff ved revisjon av årsregnskap også blir belagt med straff ved attestasjon av bærekraftsrapportering. Det vises til omtalen i kapittel 5.11.3.

8.3 Verdipapirhandelloven

Til endringene i § 5-5 om årsrapport

Endringene i annet ledd gjennomfører endringene i rapporteringsdirektivet artikkel 4 nr. 2 bokstav c. Endringene i femte ledd og nytt sjette ledd gjennomfører endringene i direktivet artikkel 4 nr. 4. Nytt fjerde ledd gjennomfører endringene i rapporteringsdirektivet artikkel 4 nr. 5.

Henvisningene til «tilsvarende regler utenfor EØS» tas ut av bestemmelsene, ettersom unntak for tredjelandutstedere og likeverdighet reguleres i rapporteringsdirektivet artikkel 23 som er gjennomført i verdipapirforskriften § 5-7.

Øvrige endringer i bestemmelsenes ordlyd skal sikre bedre samsvar med begrepsbruk i annet regelverk, og innebærer ikke realitetsendringer.

Det vises til omtalen i kapittel 4.6.3.

8.4 Finanstilsynsloven

Til endringene i § 1

Bestemmelsen endres slik at det fremgår at Finanstilsynet fører tilsyn med alternative tilbydere av attestasjonstjenester som er registrert etter revisorloven og autoriserte bærekraftsattestanter som er godkjent etter revisorloven. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.4.2.

8.5 Aksjeloven

Til endringene i § 7-1 om generalforsamlingens valg av revisor

Bestemmelsen endres for å gjennomføre revisjonsdirektivet artikkel 37 endret nr. 1 og 2 og artikkel 38 endret nr. 1 og 2.

I første ledd presiseres det at revisor velges til å revidere årsregnskapet. Endringen er nødvendig når det innføres at generalforsamlingen kan velge en annen revisor eller en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester til å attestere pliktig bærekraftsrapportering, jf. annet ledd.

Etter annet ledd er utgangspunktet at revisoren som er valgt til å revidere årsregnskapet, også skal attestere bærekraftsrapporteringen hvis selskapet har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter regnskapsloven. Generalforsamlingen kan i stedet velge en annen revisor eller en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester til å attestere bærekraftsrapporteringen. Det vises til omtalen i kapittel 5.7.3 og 5.10.2.

Annet ledd tredje punktum og endringene i tredje ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 34 nr. 4 første ledd bokstav e om at det skal gjelde likeverdige krav til valg og avsetting av en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester som for et revisjonsforetak. Det vises til omtalen i kapittel 6.2.5.7.

Til endringene i § 7-4 om revisjonsberetning

Det presiseres at reglene i bestemmelsene om avgivelse av revisjonsberetningen, gjelder på samme måte ved avgivelse av attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapporteringen. Det vises til omtale i kapittel 5.7.3.

Til endringene i § 7-5 a om at revisor deltar i generalforsamlingen

Endringene innebærer ikke realitetsendringer, men er nødvendige som følge av endringene i kategoriseringen av foretak i regnskapsloven § 1-5.

8.6 Allmennaksjeloven

Til endringene i § 6-43 om revisjonsutvalget

Bestemmelsen endres for å gjennomføre endringene i revisjonsdirektivet artikkel 39, og fastsetter at revisjonsutvalgets oppgaver utvides til å inkludere oppfølging av bærekraftsrapporteringen og attestasjonen av bærekraftsrapporteringen. Det vises til omtalen i kapittel 5.8.3.

Til endringene i § 7-1 om generalforsamlingens valg av revisor

Bestemmelsen endres for å gjennomføre revisjonsdirektivet artikkel 37 endret nr. 1 og 2 og artikkel 38 endret nr. 1 og 2.

Se merknadene til tilsvarende endringer i aksjeloven § 7-1.

Til endringene i § 7-4 om revisjonsberetningen

Se merknadene til tilsvarende endring i aksjeloven § 7-4.

Til endringene i § 7-5 a om møte mellom styret og revisor

Se merknadene til tilsvarende endring i aksjeloven § 7-5 a.

8.7 Universitets- og høyskoleloven

Til endringene i § 8-7 om regnskap og revisjon

Endringen i første ledd annet punktum innebærer ikke realitetsendringer, men er nødvendig som følge av endringene i kategorisering av foretak i regnskapsloven §§ 1-5 og 1-6.

8.8 Finansforetaksloven

Til endringene i § 8-17 om revisor

Bestemmelsen endres for å gjennomføre revisjonsdirektivet artikkel 37 endret nr. 1 og 2 og artikkel 38 endret nr. 1 og 2.

Se merknadene til tilsvarende endringer i aksjeloven § 7-1.

Til endringen i § 8-19 om revisjonsutvalgets oppgaver

Bestemmelsen endres for å gjennomføre endringene i revisjonsdirektivet artikkel 39, og fastsetter at revisjonsutvalgets oppgaver utvides til å inkludere oppfølging av bærekraftsrapporteringen og attestasjonen av bærekraftsrapporteringen. Det vises til omtalen i kapittel 5.8.3.

8.9 Fagskoleloven

Til endringene i § 33 om regnskap og revisjon

Endringen i første ledd annet punktum innebærer ikke realitetsendringer, men er nødvendig som følge av endringene i kategorisering av foretak i regnskapsloven §§ 1-5 og 1-6.

8.10 Åpenhetsloven

Til endringen i § 3 om definisjoner

Definisjonen av større virksomheter i første ledd punkt a endres ved at henvisningen til den gjeldende definisjonen av store foretak i regnskapsloven § 1-5, erstattes med en henvisning til den nye definisjonen av foretak av allmenn interesse i regnskapsloven § 1-6.

Kriteriene for salgsinntekter, balansesum og antall ansatte videreføres i definisjonen av større virksomheter etter definisjonen i åpenhetsloven § 3, men dette gjøres ved å vise til at mellomstore og store foretak etter regnskapsloven endret § 1-5 skal regnes som større virksomheter. Endringen innebærer at bestemmelsene i regnskapsloven § 1-5 åttende ledd om forsinket overgang mellom kategoriene små og mellomstore foretak, ellevte ledd om at morselskaper skal benytte konsoliderte tall ved beregning av størrelse og de andre bestemmelsene om størrelseskategorier, også gjelder for definisjonen av større virksomheter i åpenhetsloven. Det presiseres at dette også skal gjelde for virksomheter som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven.

Det vises til omtalen i kapittel 3.4.2.

Til endringen i § 5 om plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger

Tredje ledd endres som følge av at regnskapsloven § 3-3 c oppheves. Det vises til omtalen i kapittel 3.4.2.

8.11 Arbeidsmiljøloven

Til endringene i § 8-2 om gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting

Endringene gjennomfører regnskapsdirektivet ny artikkel 19a nr. 5 om involvering av representanter for de ansatte. Ledelsen skal informere om og drøfte med representanter for de ansatte, den bærekraftsinformasjonen som skal rapporteres etter regnskapsloven §§ 2-3 til 2-5, og hvordan informasjonen innhentes og verifiseres. Synspunktene til arbeidstakernes tillitsvalgte skal formidles til arbeidsgivers styre. Det vises til omtalen i kapittel 4.1.4.6.

8.12 Ikrafttredelse og overgangsregler

Loven del XII fastsetter bestemmelser om ikrafttredelse og overgangsregler. Etter del XII nr. 1 gjelder loven fra den tid Kongen bestemmer.

Del XII nr. 2 fastsetter overgangsregler om trinnvis innføring av de nye reglene om bærekraftsrapportering. Bestemmelsen gjennomfører CSRD (direktiv 2022/2464 om bærekraftsrapportering) artikkel 5 nr. 2 første ledd. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.2.3.2.

Del XII nr. 3 tillater at små og mellomstore noterte foretak kan beslutte utsatt anvendelse av de nye reglene i regnskapsloven om bærekraftsrapportering. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet ny artikkel 19a nr. 7 og 29a nr. 7. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.2.3.2.

Del XII nr. 4 gir på visse vilkår adgang til å lempe på kravene til å gi informasjon om verdikjeden i en overgangsperiode. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet ny artikkel 19a nr. 3 annet ledd og 29a nr. 3 annet ledd. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 4.1.4.2.

Del XII nr. 5 fastsetter at opplysningskravene for tredjelandsforetak i regnskapsloven § 2-8 skal anvendes regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2028. Bestemmelsen gjennomfører CSRD artikkel 5 nr. 2 annet ledd. Se kapittel 3.2.3.2.

Del XII nr. 6 fastsetter overgangsregler om trinnvis innføring av endringene i verdipapirhandelloven. Bestemmelsen gjennomfører CSRD artikkel 5 nr. 2 tredje ledd.