Kontanter kan benyttes til betalinger og verdioppbevaring. Bruken av kontanter i Norge er lav. Norges Banks årlige spørreundersøkelse blant husholdningene om betalingsmåter viser at kontanter stod for 2 pst. av antall betalinger i mars 2025, mot 12 pst. i 2017. Som andel av den samlede verdien av betalinger utgjorde kontantbetalingene 1 pst. i mars 2025. Verdien av sedler i omløp var i gjennomsnitt 34,3 mrd. kroner i 2024, mot 42,4 mrd. kroner i 2017, ifølge Norges Banks statistikk. 1000- og 500-kronesedlene utgjorde henholdsvis 7,5 og 18,6 mrd. kroner av seddelverdien i 2024.

Ifølge Økokrim er det mye som tyder på at det er den kriminelle økonomien som står for store deler av etterspørselen etter kontanter, jf. Økokrims rapport «Nå er det NOK – Kontanter i den kriminelle økonomien» fra november 2023. Politiet skriver i sin trusselvurdering for 2025 at det er grunn til å tro at store deler av kontantøkonomien i Norden stammer fra kriminalitet og inngår i den kriminelle økonomien, og påpeker at det i hovedsak er de høye valørene som er etterspurt. I en sak på NRK.no 2. desember 2025 gir Økokrim uttrykk for at den høyeste valøren bør avvikles.

Kontanter har en funksjon i beredskapssammenheng og for finansiell inkludering, jf. omtalen i NOU 2024: 21 Trygge og enkle betalinger for alle. Kontanter har samtidig egenskaper som gjør dem sårbare for misbruk bl.a. i hvitvaskingsprosesser, idet de ikke bærer med seg historikk om tidligere eier eller informasjon om hva de har blitt benyttet til, og kan benyttes og oppbevares uten at en tredjepart registrerer det, eller hindrer at transaksjoner gjennomføres. Antihvitvaskingsregelverket inneholder derfor visse rammer for bruk av kontantbetaling. Arbeidsgruppen som utreder gjennomføring av EUs nye antihvitvaskingspakke, skal avgi sin rapport innen utgangen av året, og Finansdepartementet tar sikte på at denne kan sendes på høring i januar 2026. Arbeidsgrupperapporten vil bl.a. inneholde forslag om beløpsgrenser for mottak av og betaling i kontanter for gjenstander og tjenester.

Norges Bank har etter sentralbankloven § 3-4 første ledd enerett til å utstede norske pengesedler og mynter, og banken bestemmer sedlenes og myntenes pålydende og utforming.
Etter anmodning i brev fra Finansdepartementet 14. juni 2010 foretok Norges Bank i brev 6. oktober 2010 til departementet en vurdering av om 1000-kroneseddelen burde fjernes som ledd i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Norges Bank vurderte at det ikke var grunnlag for å konkludere med at fjerning av 1000-kroneseddelen ville gi en positiv effekt i form av redusert kriminalitet som ville oppveie den negative effekten i form av mindre effektivitet i den lovmessige bruken av kontanter og den mulige formuesoverføringen til europeiske land. Norges Bank pekte også på at seddelen ville ha sin verdi i 11 år etter en eventuell kunngjøring om tilbaketrekking, og at det derfor ville tatt relativt lang tid før tusenkronesedler i sirkulasjon ikke lenger ville blitt brukt ved kriminelle transaksjoner, selv om anvendeligheten ville blitt redusert i løpet av den nevnte perioden. Tiårsfristen for innløsning etter at sedlene har opphørt å være tvungent betalingsmiddel, ble ikke videreført med sentralbankloven av 2019, men erstattet av en skjønnsmessig bestemmelse hvor det er opp til banken å vurdere innløsing.

I forbindelse med utviklingen av dagens seddelserie, som ble introdusert i 2017-2019, vurderte Norges Bank valørsammensetningen. Banken kom til at det fortsatt burde være fem valører, inkludert 1000-kroneseddelen. Etter det departementet er kjent med, hadde Norges Bank dialog med Økokrim under arbeidet med seddelserien, der Økokrim ga uttrykk for at det ikke var grunnlag for å hevde at omfanget av økonomisk kriminalitet ville blitt vesentlig redusert om de høyeste valørene i seddelserien ble fjernet.

Danmarks Nationalbank kunngjorde 30. november 2023 at den danske 1000-kroneseddelen ville opphøre som gyldig betalingsmiddel etter 31. mai 2025, og uttalte i den forbindelse bl.a. at seddelen ikke var nødvendig for å understøtte sikre og effektive betalinger i Danmark, og at tusenkroneseddelen i større grad enn andre sedler ble brukt i økonomisk kriminalitet.

Finansdepartementet mener det er viktig å vurdere egnede virkemidler for å bekjempe økonomisk kriminalitet. I tillegg har bruken av kontanter endret seg vesentlig i løpet av de siste årene. Departementet ber derfor om en ny vurdering fra Norges Bank av valørsammensetningen.

Med hilsen

Geir Åvitsland (e.f.)
ekspedisjonssjef

Marius Østli
avdelingsdirektør