Ot.prp. nr. 100 (2005-2006)

Om lov om endringer i ekteskapsloven og straffe­prosessloven mv. (tiltak for å forhindre tvangsekteskap mv.)

Til innholdsfortegnelse

4 Fremmed rett

4.1 Svensk rett

Aldersgrensen for å kunne inngå ekteskap i Sverige er 18 år, med en viss dispensasjonsadgang dersom det foreligger særlige grunner, jf. Äktenskapsbalk 1987:230 kap 2 § 1. Lovens kapittel 4 § 2 fastsetter at brudefolkene må være tilstede samtidig under vigselen, og et ekteskap inngått i strid med dette er ugyldig. 1 Det er derfor ikke tillatt å inngå ekteskap ved bruk av fullmektig/stedfortreder etter svensk rett.

Ved brudd på de materielle ekteskapsvilkårene må partene gå veien om skilsmisse. Svensk rett inneholder ikke en ugyldighetsregel tilsvarende de norske bestemmelsene i ekteskapsloven §§ 16 og 16a. Det er adgang til skilsmisse uten forutgående betenkningstid dersom det foreligger bigami, nært slektsskap, tvangsekteskap og ekteskap inngått av noen under 18 år uten dispensasjon. De to sistnevnte tilfellene ble innlemmet i loven i 2004. 2

Lag 1904:26 om vissa internationella rättsförhållanden rörande äktenskap och förmynderskap kap 1 § 1 fastsetter, i likhet med det som gjelder i de andre nordiske landene, at prøving av ekteskapsvilkårene ved vigsel for svenske myndigheter alltid skal foretas med tillempning av nasjonal (svensk) rett. Ekteskap inngått i utlandet blir som utgangspunkt anerkjent dersom det er formelt gyldig i vigselslandet, jf. § 7. På bakgrunn av denne bestemmelsen anerkjennes derfor ekteskap inngått ved stedfortreder. Et slikt ekteskap anses heller ikke for å være i strid med svensk ordre public.

Etter samme lovs § 8a (i kraft 1. mai 2004) anerkjennes ikke et utenlandsk ekteskap som enten er inngått under tvang, eller der minst en av partene var svensk statsborger eller registrert som bosatt («hemvist») i Sverige, og det på vigselstidspunktet forelå hinder mot ekteskapet etter svensk rett. 3 Bestemmelsen retter seg mot de materielle vilkårene for inngåelse av ekteskap og innebærer for eksempel at hvis en part var under 18 år på vigselstidspunktet, vil ekteskapet som utgangspunkt ikke bli anerkjent.

Unntak kan gjøres dersom det forligger særlige grunner for å anerkjenne ekteskapet. Som eksempel på særlige grunner angir forarbeidene 4 tilfeller der det i utgangspunktet har vært snakk om bigami, men hvor det første ekteskapet i ettertid har blitt oppløst, om det er gått lang tid («något eller några år») siden vigselen fant sted og partene har innrettet seg på at de er gift. Andre eksempler er at partene har barn som fremdeles bor hjemme, at paret har svak tilknytning til Sverige (den består for eksempel i et svensk statsborgerskap for en av partene, som kanskje også er statsborger i et annet land), eller partene fremlegger opplysninger som viser at manglende anerkjennelse vil få alvorlige negative konsekvenser for dem. Det forhold at partene i ettertid har oppnådd en alder som gjør at ekteskap kan inngås, fører imidlertid ikke til at ekteskapet anerkjennes. Da ville ikke regelen ha virket tilstrekkelig etter sin hensikt. Det skal foretas en samlet vurdering av om det foreligger en unntakssituasjon, på bakgrunn av de nevnte momentene og tilgjengelige opplysninger.

4.2 Dansk rett

Ekteskapsalderen i Danmark er 18 år. Ekteskap som inngås i Danmark er kun gyldig dersom begge ektefellene er til stede samtidig under vigselen, og stedfortrederekteskap godtas derfor ikke. 5

Etter dansk internasjonal privatrett anerkjennes utenlandske ekteskap i Danmark dersom vigselen er foretatt i overensstemmelse med de utenlandske form- og kompetansereglene. Et unntak fra dette gjøres dersom ekteskapsinngåelsen strider mot den danske rettsorden (ordre public). Ekteskap som er inngått ved bruk av stedfortreder anerkjennes ikke, da en slik inngåelse anses for å stride mot dansk rettsorden. 6

Sommeren 2002 trådte nye regler om familiegjenforening i kraft. Oppholdstillatelse pga. gjenforening kan gis på visse betingelser:

Ekteskapet eller det registrerte partnerskapet skal kunne anerkjennes etter dansk rett og det skal være inngått frivillig, dvs. det skal ikke være tvil om det er inngått etter eget ønske. Det må heller ikke være inngått pro forma med det avgjørende formål å oppnå oppholdstillatelse for den ene av partene.

Begge ektefeller eller registrerte partnere må være over 24 år for å kunne oppnå familiegjenforening med ektefellen i Danmark. Videre er det slik at ektefellenes eller de registrerte partneres samlede tilknytning til Danmark skal være større enn deres samlede tilknytning til et annet land. Det skal imidlertid ikke stilles tilknytninskrav, hvor den ektefelle/samboer som bor i Danmark, har hatt dansk statsborgerskap i minst 28 år eller er kommet til Danmark som barn og har hatt minst 28 år uavbrutt opphold i Danmark. I tillegg stilles det flere krav til den personen som bor i Danmark. Blant annet skal vedkommende råde over sin egen bolig av en rimelig størrelse og dokumentere at vedkommende tjener nok til å forsørge sin utenlandske ektefelle eller registrerte partner.

Ektefellene eller de registrerte partnerne skal bo på samme adressen i Danmark når det er gitt oppholdstillatelse.

4.3 Finsk rett

Også i Finland er ekteskapsalderen 18 år. Begge brudefolkene må være tilstede samtidig under vigselen. 7

Ekteskapsloven ble endret 13. desember 2001 (i kraft 1. mars 2003) og § 115 første ledd fastsetter at et ekteskap som er inngått etter utenlandsk rett er gyldig i Finland dersom det er gyldig i den stat der ekteskapet ble inngått eller i den stat der en av ektefellene var bosatt eller var statsborger i. 8 Etter lovens § 116 er et ekteskap som er inngått uten at den ene av brudefolkene har vært til stede under vigselen, kun gyldig hvis det er gyldig i den stat som er nevnt i § 115 og det foreligger særlige grunner («särskilda skäl»). 9

Når det gjelder hva som anses som «särskilda skäl» er ekteparets tilknytning til vigselslandet, og den tid som har gått siden vigselen, to momenter.

4.4 Andre land 10

Ekteskapsalder

I Tyskland, England, Wales, Irland, Nederland, Frankrike og Sveits er aldersgrensen for ekteskap 18 år, med visse muligheter for å få dispensasjon. I Ungarn er ekteskapsalderen 18 år med mulighet til dispensasjon ned til 16 år. I Skottland kan den som har fylt 16 år gifte seg. I Romania er ekteskapsalderen 18 år for menn og 16 år for kvinner. Det kan gis dispensasjon for jenter som er fylt 15 år. I Bosnia og Herzegovina er ekteskapsalderen for kvinner og menn 18 år med mulighet til dispensasjon ned til 16 år. Det samme er tilfelle i Kroatia, Kypros og Tsjekkia.

I Tyrkia er ekteskapsalderen for menn og kvinner 17 år, men domstolene har mulighet for å gi dispensasjon. I Pakistan er ekteskapsalderen 16 år for kvinner og 18 år for menn. I Marokko er ekteskaps­alderen 18 år, med mulighet for å søke dispensasjon hos familierettsdommeren.

I Jordan er ekteskapsalderen for menn og kvinner 18 år, med mulighet for unntak.

I Syria er aldersgrensen, som i mange andre land i Midtøsten, betinget av trostilhørighet. For muslimer kan en mann under 18 år og en kvinne under 17 år ikke gifte seg uten tillatelse fra en domstol og far eller farfar. Protestanter kan ikke gifte seg under 18-års alder uten dispensasjon fra en domstol. For syrisk-ortodokse tilhengere er aldersgrensen 18 år for menn og 14 år for kvinner.

I Iran er ekteskapsalderen også avhengig av trostilhørighet. For shia- og sunnimuslimer er den 15 år for menn og 9 år for kvinner. En kvinne som ikke har vært gift tidligere må ha tillatelse av far eller farfar, alternativt av en domstol. For gresk-ortodokse og evangeliske tilhengere er ekteskapsalderen 18 år for menn og 16 år for kvinner. Muslimske kvinner i Iran kan ikke gifte seg med en ikke-muslim og må ha tillatelse fra innenriksdepartementet for å kunne gifte seg med en utenlandsk mann.

Anerkjennelsesregler

Et ekteskap som en person med domisil i Skottland inngår i et annet land, anerkjennes ikke dersom personen var under 16 år på vigselstidspunktet. I Tyskland anerkjennes et ekteskap dersom det er gyldig inngått i samsvar med de formelle kravene enten i inngåelseslandet eller i den stat mannen eller kvinnen var statsborger. Et barneekteskap eller tvangsekteskap kan med hjemmel i en intern bestemmelse oppheves. Nederland anerkjenner utenlandske ekteskap så fremt formkravene i inngåelseslandet er fulgt og anerkjennelsen ikke strider mot nederlandsk ordre public. I England og Wales anerkjennes et utenlandsk ekteskap så fremt formkravene i inngåelseslandet og partenes bostedsland er overholdt. I Italia kan en gift mindreårig som bosetter seg i Italia få erklært ekteskapet ugyldig på grunn av svært lav alder. Videre kan et utenlandsk ekteskap som er inngått ved svært lav alder bli nektet registrert med henvisning til ordre public, dersom en av partene er italiensk statsborger.

Stedfortrederekteskap

Når det gjelder hvilke land som godtar ekteskapsinngåelse ved bruk av stedfortreder, vises det til omtalen under pkt. 2.3.2 over.

Fotnoter

1.

§ 2: «Vid vigseln skall kvinnan och mannen samtidig vara närvarande. De skall var för sig på fråga av vigselförrättaren ge till känna att de samtycker till äktenskapet. Vigselförrattaren skall därefter förklara att de är makar. Har det inte gått till så som anges i första stycket eller var vigselförrattaren inte behörig att förratta vigsel, är förratningen ogiltig som vigsel. En förrättning som enligt andra stycket är ogiltig som vigsel får godkännas av regeringen, om det finns synnerliga skäl. Ärendet får tas upp endast på ansökan av kvinnan eller mannen eller, om någon av dem har avlidit, av arvingar til den avlidne.»

2.

Äktenskapsbalk 1987:230 kap 5 § 5. Sist endret ved lov 2004:142.

3.

§ 8a: «Ett äktenskap som har inngåtts enligt utländsk lag erkänns inte i Sverige 1) om det ved tidpunkten för äktenskapets inngående skulle ha funnits hinder mot det enligt svensk lag och minst en av parterna var svensk medborgare eller hade hemvist i Sverige eller 2) om det är sannolikt att det har inngåtts under tvång. Vad som sägs i första stycket gäller inte om det finns särskilda skäl att erkänna äktenskapet.»

4.

Jf. Lagrådsremiss av 13.11.03 og prp. 2003/04:48 s. 32 flg.

5.

Ægteskabsloven § 20 sier at «Partene skal ved samtidig møde på spørgsmål af vielsesmyndigheten erklære at ville ægte hinanden og derpå af denne forkyndes at være ægtefolk».

6.

I flg. opplysninger fra det danske Ministeriet for familie- og forbrugeranliggender.

7.

Den finske ekteskapsloven (lov av 13. juni 1929) § 15 lyder: «Vid vigseln skall de förlovade vara samtidigt närvarande. Då vardera har svarat jakande på vigselförättarens fråga om han eller hon vill ingå äktenskap med den andra, skall vigselförrättaren konstatera att de är äkta makar.»

8.

Etter § 115 første ledd er et ekteskap som er inngått i en fremmed stat «i fråga (är) giltigt i Finland, om det är giltigt i den stat dar äktenskapet ingicks eller i den stat där någondera maken var bosatt eller där han eller hon var medborgare då äktenskapet ingicks.»

9.

§ 116 fastsetter at «Ett äktenskap som har ingåtts i en främmande stat efter att den ena av de förlovade har avlidit eller utan att den ena av de forlovade varit personligen närvarande vid vigseln eller som ingåtts uteslutande genom faktiska åtgärder utan vigsel eller något annat förfarende är giltigt i Finland, endast, om 1) det är giltigt i den stat som avses i 115 § 1 mom., och 2) det finns särskilda skäl att anse äktenskapet som giltigt här. Vid prövning av om ett i 1 mom. avsett äktenskap skall anses giltigt skall särskilt beaktas de förlovades anknytning til den stat där äktenskapet ingicks och den tid som makarnas samlevnad varat.»

10.

Opplysningene er bl.a. hentet fra Ds 2002:54 Svenska och utländska äktenskap s. 57 flg. og Forced Marriages in Council of Europe member states – A comparative study of legislation and political initatives (2005).

Til forsiden