Ot.prp. nr. 103 (2005-2006)

Om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) m.m.

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Bakgrunnen for pasientskadeloven

I januar 1987 ble det vedtatt at Justisdepartementet skulle utrede spørsmålet om å lovfeste et objektivt erstatningsansvar for pasientskader. I påvente av en slik lov, ble det etablert en midlertidig erstatningsordning som ble administrert av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Ordningen ble etablert på bakgrunn av en avtale mellom staten og landets fylkeskommuner. Regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for somatiske sykehus/poliklinikker trådte på grunnlag av avtalen i kraft 1. januar 1988. Fra 1. juli 1992 ble det gitt tilsvarende regler for kommunelegetjenesten/kommunal legevakt og for psykiatriske sykehus/poliklinikker.

Ved kgl.res. 11. september 1987 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede og foreslå lovbestemmelser om pasientskadeerstatning (Lødruputvalget). Utvalget avga i desember 1991 sin utredning som NOU 1992: 6 Erstatning ved pasientskader.

Etter anmodning fra Sosial- og helsedepartementet om å ta initiativ til en evaluering av pasient­erstatningsordningen ut fra et rettssikkerhetsaspekt, oppnevnte styret i Norsk Pasientskadeerstatning ved brev 1. september 1993 et utvalg (Evalueringsutvalget), som fikk i oppdrag å evaluere den midlertidige ordningen med pasientskadeerstatning. I februar 1994 avga Evalueringsutvalget sin utredning «Evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning» til styret i Norsk Pasientskadeerstatning.

2.2 Behandling i Stortinget

Justisdepartementet fremmet forslag til en egen pasientskadelov i Ot.prp. nr. 31 (1998-99) om lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven).

Forslaget innebar et tosporet system der Norsk Pasientskadeerstatning skulle være ansvarlig for skader i den offentlige helsetjenesten, mens skader i privat helsesektor skulle dekkes via privat forsikring tegnet av helsepersonellet. Ansvarsgrunnlaget skulle være det samme, nemlig et objektivisert ansvar.

Før lovforslaget ble behandlet i Stortinget, fremmet Justisdepartementet en tilleggsproposisjon med forslag om enkelte tekniske tilpasninger i utkastet til ny pasientskadelov, Ot.prp. nr. 55 (1999-2000) om lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). Endringene besto hovedsakelig i en harmonisering av lovforslaget med den nye helselovgivningen (spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, helsepersonelloven og pasientrettighetsloven) som ble vedtatt etter at Ot.prp. nr. 31 (1998-1999) var lagt frem. For øvrig inneholdt proposisjonen en avklaring av forholdet mellom apoteklovgivningens erstatningsregler og reglene om erstatning for pasientskader.

Forslaget til pasientskadelov ble behandlet av sosialkomiteen i Innst. O. nr. 68 (2000-2001) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven).

Under behandlingen i Stortinget ble regjeringens forslag noe endret. Det ble blant annet vedtatt at Norsk Pasientskadeerstatning skulle utrede sakene også i privat sektor der helsepersonellets erstatningsansvar skulle være dekket ved forsikring. Denne løsningen ble foreslått i NOU 1992: 6, men var ikke lagt til grunn i proposisjonene.

2.3 Lovens innhold

Pasientskadeloven har bestemmelser om pasientskadeansvaret, hvem som er ansvarlig etter loven, behandlingen av krav, klage og domstolsprøving, virkeområde, overgangsregler og ikrafttredelse. Som i den midlertidige ordningen, er ansvarsgrunnlaget i pasientskadeloven et objektivisert ansvar. Dette innebærer at pasienten som hovedregel ikke trenger å bevise at noen kan lastes for den svikt ved ytelsen av helsehjelp som har ført til skaden. Det er ikke et vilkår at helsepersonell eller andre har voldt skaden ved uaktsomhet eller forsett.

Pasientskadeloven utvidet virkeområdet i forhold til den midlertidige ordningen med pasientskadeerstatning. Den midlertidige ordningen inneholdt erstatningsregler som dekket offentlige somatiske og psykiatriske sykehus med deres poliklinikker, samt den kommunale legetjenesten. Loven utvidet virkeområdet til å gjelde hele helsetjenesten, herunder de kommunale sykehjemmene og privat helsesektor. Det innebærer at det objektiviserte ansvaret får anvendelse på hele dette området. Loven sondrer imidlertid mellom offentlig og privat sektor når det gjelder hvordan erstatningskrav skal sikres.

2.4 Høring av forskrifter til ikraft­tredelse av loven m.v.

For å kunne la loven tre i kraft, utarbeidet departementet utkast til to forskrifter til pasientskadeloven. Utkast til forskrift om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda og forskrift om forsikringsplikt for helsepersonell og den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten m.v. ble sendt på høring med høringsfrist 14. oktober 2002.

Blant høringssvarene kom det også inn merknader til bestemmelser i pasientskadeloven. Finansnæringens Hovedorganisasjon var i sin høringsuttalelse spesielt opptatt av bestemmelsen om at Norsk Pasientskadeerstatning skulle behandle sakene også i de tilfeller der et privat forsikringsselskap skulle dekke erstatningsutbetalingen. Organisasjonen mente at selskapene ville miste kontrollen over behandlingen av saker der de kunne bli ansvarlig for å dekke utbetalinger. Blant annet av den grunn mente organisasjonen at det ikke var tilstrekkelig forretningsmessig grunnlag for å tilby tjenester på dette området.

Flere forsikringsselskaper ga melding til sine kunder om at de ikke ville forlenge deres avtaler om forsikring, og heller ikke ville tilby nye avtaler. Det medførte at flere helsepersonellforeninger tok kontakt med departementet for å få vite hvordan de skulle oppfylle kravene til å være forsikret når forsikringsbransjen ikke ville tilby forsikringer. Ved siden av bestemmelsene i pasientskadeloven er plikten for helsepersonell i privat virksomhet til å ha forsikring fastsatt i helsepersonelloven § 20 som trådte i kraft 1. januar 2001.

Forskrift 20. desember 2002 nr. 1625 om Norsk Pasientskadeserstatning og Pasientskadenemnda trådte i kraft 1. januar 2004.

Forskrift 21. november 2003 nr. 1365 om forsikringsplikt for helsepersonell og den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten mv. er ikke satt i kraft.

2.5 Ot.prp. nr. 22 (2002-2003) om lov om endring i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)

Det syntes høsten 2002 umulig for helsepersonell i privat sektor å få tegnet den type forsikring som pasientskadeloven forutsetter, jf. punkt 2.4. ovenfor. Det var derfor ikke aktuelt å sette loven i kraft fullt ut fra 1. januar 2003. Ansvaret for pasientskader i den offentlige helsetjenesten er etter loven dekket gjennom Norsk Pasientskadeerstatning, og ble derfor ikke berørt av mangelen på tilbud fra forsikringsselskapene.

På denne bakgrunn fremmet Helsedepartementet Ot.prp. nr. 22 (2002-2003) om lov om endring i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). Den forslåtte lovendringen ville åpne for delvis ikrafttredelse av pasientskadeloven, slik at loven kunne settes i kraft særskilt for den offentlige helsetjenesten og for helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten.

I proposisjonen ble det også varslet at departementet ville komme tilbake til Stortinget med en ny proposisjon våren 2003, med sikte på å gjennomføre lovendringer slik at pasientskadeloven i sin helhet kunne tre i kraft 1. januar 2004.

Lovendringen som muliggjorde delt ikrafttredelse, ble vedtatt som lov 20. desember 2002 nr. 102 om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). Pasientskadeloven ble satt i kraft for den offentlige helsetjenesten fra 1. januar 2003.

Ved utsatt ikrafttredelse for privat sektor ble det lagt til rette for at forsikringsavtaler som gjaldt kunne forlenges, slik at skader som oppstår i privat helsetjeneste, vil være dekket av forsikring på samme måte som før pasientskadeloven trådte i kraft. Dermed gjelder uaktsomhetsansvaret som hovedregel fremdeles i den private helsetjenesten. Forsikringsplikt for privat helsevirksomhet følger av helsepersonelloven § 20 og apotekloven § 1-6.

2.6 Ot.prp. nr. 74 (2002-2003) om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasient­skader mv. (pasientskadeloven)

Våren 2003 fremmet Helsedepartementet Ot.prp. nr. 74 (2002-2003) om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) med forslag til endringer som skulle gjøre det mulig å sette pasientskadeloven i kraft i sin helhet.

Forslaget innebar at forsikringsselskapene selv skal behandle de krav de kan bli ansvarlig for å dekke, og at det gis hjemmel for å fastsette ansvarsbegrensning i forsikringsavtalene. Det ble også foreslått at Pasientskadenemnda kan anmodes om å behandle saker som ikke er ferdigbehandlet etter to år i Norsk Pasientskadeerstatning eller hos forsikringsgiver. Videre ble det foreslått å innføre hjemmel for å gi forskrift om egenandeler fra skadevolder i de tilfeller NPE utbetaler erstatning. Dessuten ble det foreslått enkelte tekniske endringer.

Lovforslaget ble vedtatt som lov 26. september 2003 nr. 95 om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). Selv etter disse lovendringene har forsikringsbransjen ikke vært villig til å gi forsikring på lovens vilkår. Pasientskadeloven er derfor fortsatt ikke satt i kraft for helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten. Endringsloven ble satt i kraft 1. januar 2004 for den offentlige helsetjenesten.

2.7 Høring av endringsforslagene i denne proposisjonen

Med tanke på å kunne sette pasientskadeloven i kraft i sin helhet vurderer Helse- og omsorgsdepartementet det dit hen at det er nødvendig med ytterligere lovendringer. Departementet sendte 7. juli 2005 ut høringsnotat om endringer pasientskadeloven m.m. Høringsbrevet ble sendt til følgende organisasjoner og institusjoner:

  • Akademikerne

  • Ambulansehelsetjenesten KFO

  • Arbeidsgiverforeningen NAVO

  • Axess sykehus og spesialistklinikk AS

  • Barneombudet

  • Bioingeniørfaglig institutt (BFI), NITO

  • Colosseumklinikken AS

  • Datatilsynet

  • De regionale helseforetakene

  • Den norske advokatforening

  • Den norske jordmorforening

  • Den norske lægeforening

  • Departementene

  • Det Norske Diakonforbund

  • Drammen private sykehus

  • Dysleksiforbundet i Norge

  • EEG-Laboratoriet AS

  • Fana medisinske senter

  • Farmasi Forbundet

  • Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Flerfaglig Fellesorganisasjon

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Fornebuklinikken

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Fylkeskommunene

  • Fylkesrådet for funksjonshemmede

  • Fürst medisinske laboratorium AS

  • Gynlab AS

  • Handel- og servicenæringens hovedorganisasjon

  • Haugesund Lasersenter

  • Haugesund private sykehus

  • Helseansattes Yrkesforbund

  • Helsetjenestens Lederforbund

  • Hørselshemmedes Landsforbund

  • Idrettsklinikken as

  • IF skadeforsikring

  • Ishavsklinikken

  • KFO

  • Klinikk Bergen

  • Klinikk Haugesund as

  • Klinikk Stokkan Trondheim

  • Kliniske ernæringsfysiologers forening

  • Kommunenes Landspensjonskasse

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Konkurransetilsynet

  • Kredittilsynet

  • Kreftforeningen

  • Landets universiteter

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

  • Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte

  • Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri

  • Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Legemiddelindustriforeningen

  • Medi 3 Ålesund AS

  • Mental Helse Norge

  • Mjøs-kirurgene

  • Moxnes klinikken

  • Multippel Sklerose Forbundet i Norge

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Nasjonalt folkehelseinstitutt

  • NKS Olavsviken behandlingssenter

  • Nobel Clinic Norge as

  • Norges Ambulanseforbund

  • Norges Apotekerforening

  • Norges Astma- og allergiforbund

  • Norges Blindeforbund

  • Norges Diabetesforbund

  • Norges Døveforbund

  • Norges Farmaceutiske Forening

  • Norges Fibromyalgi Forbund

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Optikerforbund

  • Norges Parkinsonforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norges Tannteknikerforbund

  • Norsk audiografforbund

  • Norsk Epilepsiforbund

  • Norsk Ergoterapeutforbund

  • Norsk Forbund for Psykoterapi

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • Norsk forening for medisinsk akupunktur

  • Norsk Fysioterapeut Forbund

  • Norsk Helse- og sosialforbund

  • Norsk Helse- og sosiallederlag

  • Norsk Helsesekretærforbund

  • Norsk Idrettsmedisinsk Institutt

  • Norsk Kiropraktikerforening

  • Norsk Kommuneforbund

  • Norsk Landsforening for laryngectomerte

  • Norsk ortopedisk forening

  • Norsk Pasientforening

  • Norsk Pasientskadeerstatning

  • Norsk Psykiatrisk Forening

  • Norsk Psykoanalytisk Institutt

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk Radiografforbund

  • Norsk Revmatikerforbund

  • Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

  • Norsk sykepleierforbund

  • Norsk tannpleierforening

  • Norsk Thyreoideaforbund

  • Norsk Tjenestemannslag

  • Norsk Vernepleierforbund

  • Norske Forsikringsmegleres Forening

  • Norske Fotterapeuters Forbund

  • Norske Ortopedisters Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Omnia sykehuset ASA

  • Oslo søvnklinikk as

  • Pasientombudene

  • Pasientskadenemnda

  • Private helseinstitusjoners landsforbund

  • Privatpraktiserende fysioterapeuters forening

  • Quality Assurance Service

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksrevisjonen

  • Rikstrygdeverket

  • Ringvoll Klinikken

  • Rosenborg sportsklinikk as

  • Røntgeninstituttenes fellesorganisasjon

  • Rådet for funksjonshemmede

  • Rådet for psykisk helse

  • SAFO

  • Sametinget

  • SINTEF Unimed

  • Sosial- og helsedirektoratet

  • Spesial Helsesenteret

  • Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

  • Statens Helsepersonellnemnd

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Statens næringsmiddelstilsyn

  • Statens råd for funksjonshemmede

  • Statens seniorråd

  • Statens senter for Ortopedi

  • Statens strålevern

  • Statstjenestemannsforbundet

  • Stiftelsen Norsk Luftambulanse

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen

  • Telemark øre/nese/halssenter

  • Universitets- og høyskoleutdannedes forbund

  • Utdanningsforbundet

  • Utvalg av landets kommuner

  • Vesta Forsikring AS

  • Vestfjordklinikken – Helse Nord

  • Vestnorsk (Casperkollen) Ortopediske sykehus

  • Vital Forsikring ASA

  • Volvat medisinske senter

  • Yngre legers forening

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Høringsfristen var 1. november 2005. Departementet har mottatt svar fra 46 instanser, herunder 14 som uttaler at de ikke avgir uttalelse, ikke har merknader eller lignende. Følgende instanser har avgitt realitetsuttalelse:

  • Finansdepartementet

  • Justisdepartementet

  • Moderniseringsdepartementet (med henvisning til vedlagt uttalelse fra Konkurransetilsynet)

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Kredittilsynet

  • Norsk Pasientskadeerstatning

  • Pasientskadenemnda

  • Sosial- og helsedirektoratet

  • Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Universitetet i Bergen v/Medisinsk fakultet

  • Universitetet i Oslo v/Odontologisk fakultet

  • Østfold fylkeskommune

  • Bergen Kirurgiske Sykehus

  • Den norske lægeforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Fagforbundet

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Kreftforeningen

  • Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Legemiddelindustriforeningen

  • Norges Apotekerforening

  • Norges Optikerforbund

  • Norske Ortoptisters Forening

  • Norges Tannteknikerforbund

  • Norsk Kiropraktorforening

  • Norsk Thyreoideaforbund

  • Privatsykehusenes Fellesorganisasjon

  • Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Høringsuttalelsene vil bli tatt opp i forbindelse med de spørsmål de knytter seg til.

Til forsiden