20 Økonomiske og administrative konsekvenser
20.1 Innledning
Lovforslaget innebærer i første rekke at viktige personvernrettslige prinsipper innarbeides i politilovgivningen. Det kan ikke ses at dette i seg selv vil innebære vesentlige endringer i den materielle adgangen til å behandle opplysninger i politiet.
Regulering av adgangen til å behandle opplysninger med sikte på å skape større grad av klarhet og forutberegnelighet, innebærer imidlertid også innføring av større grad av intern og ekstern kontroll enn hva politiet i sin alminnelighet er underlagt i dag. Dette vil få visse økonomiske og administrative konsekvenser.
Den økte fokuseringen på personvernet vil formentlig føre til en høyere bevissthet hos publikum hva angår rettigheter og plikter i forhold til politiets behandling av opplysninger. Dette kan blant annet tenkes å medføre et større antall henvendelser om behandlingen av opplysninger hos politiet enn hva tilfellet er i dag. Inkorporering av sentrale personvernrettslige prinsipper må på den annen side forventes også å høyne politiets bevissthet om behandlingen av opplysninger, også slik at det fører til en økt effektivitet for politiets arbeid. For det første vil mer ensartet behandling i politidistriktene i seg selv kunne gi en effektivitetsgevinst. Dernest må større bevisstgjøring om mulighetene for sekundærbruk av etterforskingsopplysninger til annet kriminalitetsbekjempende arbeid antas å kunne føre til økt effektivitet. Enn videre vil kravene til nødvendighet, sammenholdt med klarere sletteregler og regel om tidsbegrenset behandling av enkelte opplysninger antas å gi den gevinst at politiets systemer i mindre grad enn i dag blir belastet med opplysninger som ikke lenger er nødvendige eller aktuelle.
Ikraftsetting av enkelte bestemmelser i den nye politiregisterloven vil medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Blant annet vil ikraftsetting kreve ressurser til tilpasning av datasystemer. Behovet for bevilgningsendringer knyttet til ikrafttredelse av disse bestemmelsene vil måtte vurderes i forhold til og tilpasses det økonomiske opplegget i statsbudsjettet for det enkelte år. Det er derfor ikke nå mulig å angi et tidspunkt for når disse bestemmelsene vil kunne tre i kraft.
Konkret vil lovforslaget i første rekke få følgende administrative og økonomiske konsekvenser:
modernisering av politiets IKT-systemer
styrking av internkontroll, samt opplæringskostnader
utarbeiding av forskrifter i medhold av loven
klagebehandling av enkelte behandlinger av opplysninger
innføring av personvernrådgiver
økt arbeid for Datatilsynet.
20.2 Innføring av ny teknologi
Innledningsvis finner departementet grunn til å presisere at nødvendigheten for en betydelig oppjustering av politiets datasystemer ikke bare er et utslag av en ny politiregisterlov. Flere av politiets datasystemer er av eldre dato, for eksempel ble SSP satt i drift i 1982, og tiden er således uansett inne for en utskiftning av disse systemene.
I tillegg må politiets oppjustering av datasystemene ses i sammenheng med andre lovendringer, som i seg selv krever en slik oppjustering. Det vises her til Ot.prp.nr. 22 (2009-2010) om lov om endringer i straffeloven, der det i kapittel 15, punkt 15.3, om økonomiske konsekvenser er gjort rede for kostnadene for å erstatte det nasjonale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSP) og straffesakssystemet STRASAK.
Den nye politiregisterloven fører til at det må etableres løsninger i de av politiets elektroniske informasjonssystemer som medfører at bruk av informasjon kan logges og spores. Med dette menes at det i ettertid kan konstateres hva som er gjort i et dataanlegg/informasjonssystem, herunder hvem som har fått tilgang til opplysningene og at all elektronisk behandling av opplysninger, skal være sporbare. Videre er det nødvendig å implementere følgende funksjoner:
endre, sperre, slette og markere opplysninger
sanering og arkivering
avgrense opplysninger som ikke skal lagres
Økt bruk av logging vil også øke behovet for endringer i lagrings- og maskinkapasitet.
Politiregisterloven vil ha konsekvenser for de fleste av politiets systemer. Som nevnt er konsekvensene for de sentrale straffesakssystemene (SSP og STRASAK) allerede beregnet i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009). Endringene på de øvrige systemene til politiet som følge av ny politiregisterlov anslår Politidirektoratet til å koste om lag 115 millioner kroner.
20.3 Virkninger for Justisdepartementet og Politidirektoratet
20.3.1 Virkninger for Justisdepartementet
Justisdepartementet har i dag ansvaret for strafferegistreringsloven med tilhørende forskrift, og vil således ha ansvaret for den nye politiregisterloven med tilhørende forskrift. Det nye regelverk er imidlertid atskillig mer omfattende enn dagens, og vil således medføre en ikke ubetydelig merbelastning for departementet.
Lovforslaget forutsetter at det utarbeides svært omfattende forskrifter som gir nærmere regler for blant annet de enkelte behandlinger og systemer for behandling, jf. også kapittel 18.
Utarbeidelsen av forskriften og senere vedlikehold av både loven og forskriften gjør det nødvendig at Justisdepartementet styrkes med 1 årsverk. Kostnaden for dette beregnes til 700.000 kroner.
20.3.2 Virkninger for Politidirektoratet
Lovforslaget må antas å medføre en økt belastning for Politidirektoratet.
Politidirektoratet vil måtte rette sin oppmerksomhet mot politiets behandling av opplysninger i større grad enn i dag, dels i form av utarbeidelse av utfyllende, generelle retningslinjer for enkelte behandlinger og dels i form av inspeksjonsvirksomhet. Politidirektoratet foreslås dessuten å bli klageorgan for enkelte behandlinger lokalt, så som avgjørelser som gjelder politiattest, brudd på taushetsplikten utenfor den enkelte straffesak, avslag på begjæringer om innsyn, retting med videre. Hensett til at man i dag ikke har en tilsvarende klageordning er det noe vanskelig å anslå hvor mange klagesaker direktoratet vil få til behandling. Selv om det legges en nøktern vurdering til grunn, må det antas at hvert politidistrikt og særorganene i gjennomsnitt vil motta i alle fall ti klager over avgjørelser som nevnt ovenfor, slik at det må antas at Politidirektoratet vil måtte behandle minst 300 klagesaker pr. år.
Departementet legger derfor til grunn at Politidirektoratet grunnet den samlede merbelastningen må styrkes med 2 årsverk. Kostnadene for disse beløper seg til 1,4 millioner kroner.
20.4 Virkninger for politiet og påtalemyndigheten
20.4.1 Virkninger for politiet
Det må antas at lovforslaget vil få beskjedne administrative eller økonomiske konsekvenser for politiet.
Vandelskontroll og bruk av politiattester har de senere år vært et vekstområde i den forstand at det gjennom spesiallovgivning skjer en stadig utvidelse av anvendelsesområdet for bruk av politiattester. Økte kostnader grunnet nye hjemler må derfor beregnes i forbindelse med de aktuelle lovforslagene. Lovforslaget til kapittelet om vandelskontroll vil etter departementets oppfatning ikke i seg selv medføre nevneverdige merkostnader. Riktignok kan forslaget om fornyet vandelskontroll føre til noe merarbeid, avhengig av i hvilken grad arbeidsgivere vil benytte seg av en slik rett til å kreve fornyet vandelskontroll. Man antar imidlertid at denne merbelastningen ble kompensert av forslagene som reduserer politiets arbeid i forbindelse med vandelskontroll. Som eksempel kan nevnes at politiet ikke lenger skal påføre politiattesten flere forhold enn hva som fremgår av hjemmelsgrunnlaget og at man har fjernet utstedelse av skikkethetsvurderinger.
Forslag til en generell bestemmelse om hvilke formål som berettiger hjemmel for vandelskontroll kan tenkes i noen grad å motvirke fremtidig ukritisk bruk av politiattester, og således også få en ressursbesparende effekt.
Når det gjelder innsyn i egne opplysninger og adgangen til å be om retting og sletting av opplysninger, kan det ikke utelukkes at forslaget vil føre til et økt antall henvendelser og begjæringer. Man antar likevel at slike henvendelser i det enkelte politidistrikt vil være av beskjedent omfang, og må også ses i sammenheng med at det foreslås etablert nye stillinger som personvernrådgiver, jf. punkt 20.4.3, idet det legges til grunn at slike henvendelser i stor grad håndteres av personvernrådgiverne.
Videre vil bestemmelsene om meldeplikt føre til et merarbeid for de behandlingsansvarlige i politiet og påtalemyndigheten. Mange behandlinger vil imidlertid skje ved bruk av permanente registre eller systemer, hvor det ikke vil skje endringer i løpet av de treårsperioder som foreslås som maksimalperioder mellom hver melding. For øvrig vil det være Datatilsynet som i første rekke vil få arbeidet med utarbeiding av skjemaer og maler for meldinger, se punkt 20.5 nedenfor.
Den eksterne kontrollen som foreslås innført for politiets behandling av opplysninger vil føre til et visst administrativt merarbeid for politietaten, forbundet med håndtering av tilsyn. Eventuelle økonomiske konsekvenser må antas å fanges opp av ordningen med personvernrådgiver, ettersom personvernrådgiveren vil være en naturlig kontaktperson mellom politidistriktet og Datatilsynet. Likeledes vil klagebehandling kunne medføre forholdsvis beskjedne administrative konsekvenser for politiet.
Det må videre påregnes kostnader forbundet med opplæring i nytt regelverk. Departementet legger imidlertid til grunn at opplæringen skjer internt i etaten, og også på dette område er personvernrådgiverne tiltenkt en funksjon.
Økt sikkerhet og internkontroll vil kunne få økonomiske konsekvenser for politiet. Uavhengig av nærværende lovforslag skjer det en kontinuerlig teknologisk utvikling, og de sikkerhetskrav som stilles vil i noen grad følge en slik utvikling. Det er derfor ikke gitt at økt informasjonssikkerhet vil innebære økte kostnader, utstyrsmessig eller organisatorisk, ut over det som er påregnelig uavhengig av lovforslaget.
20.4.2 Virkninger for påtalemyndigheten
For den delen av påtalemyndigheten som er en del av politiet vises til det som er sagt i punkt 20.4.1. For den overordnede påtalemyndighet (riksadvokaten og statsadvokatene) kan lovforslaget ikke ses å få nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.
20.4.3 Særlig om personvernrådgivere
Av større ressursmessig betydning er forslaget om innføring av en ordning med såkalt personvernrådgiver, jf. punkt 16.3. I motsetning til utvalget foreslår departementet ikke at det skal plasseres en personvernrådgiver i samtlige politidistrikter, men for å dekke behovet for denne viktige funksjonen foreslås det at det etableres 10 nye årsverk. Kostnadene for disse stillingene beregnes til 7 millioner kroner.
Det vil på et senere tidspunkt bli vurdert hvor personvernrådgiverne skal plasseres. Man anser det dog som naturlig at de største politidistriktene får en egen personvernrådgiver. Videre vil det være nærliggende at Kripos, som er den behandlingsansvarlige for de sentrale registrene, tildeles flere personrådgivere. Disse forutsettes da også å bistå mindre politidistrikter, som ikke har en slik ordning. For å styrke denne funksjonen, kan det videre være aktuelt å omdisponere personell, slik at personer som allerede er ansatt i politiet kan utføre disse oppgavene. Departementet mener også at innføring av personvernrådgivere i politiet på lengre sikt må forventes å kunne gi visse besparinger, ved at ordningen vil bidra til avklaring av spørsmål om regelverket og forståelsen av dette.
Til sist nevnes at innføring av en erstatningsordning vil kunne medføre visse uttellinger over politietatens budsjett. Det er imidlertid vanskelig å se at det vil kunne dreie seg om kostnader av vesentlig omfang.
20.5 Virkninger for tilsynsorganene
Utover departementet og politietaten selv, vil lovforslaget i første rekke få konsekvenser for Datatilsynet. Siden man foreslår en videreføring av dagens ordning hva gjelder EOS-utvalgets kontroll med Politiets sikkerhetstjeneste, kan man ikke se at det skulle påløpe økte kostnader for EOS-utvalget.
Den klart økte kontroll- og tilsynsfunksjonen Datatilsynet gis i forhold til politiet, antas å kunne påføre behov for økte ressurser. Det dreier seg i første rekke om å ha personell til å utføre inspeksjoner og behandle enkeltsaker. Det dreier seg imidlertid også rent generelt om å bygge opp, og vedlikeholde, kompetanse på et område som skiller seg vesentlig fra personopplysningslovens alminnelige anvendelsesområde og regler. Datatilsynet har i sin høringsuttalelse uttalt at lovforslaget vil medføre et behov for minst ett årsverk dersom det ikke innføres en personvernombudsordning. Som nevnt foreslår departementet en slik ordning, men hensett at ordningen ikke omfatter samtlige politidistrikter finner departementet likevel at Datatilsynet må tilføres 1 årsverk.
Kostnadene for dette beregnes til 700.000 kroner.