Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 109 (2004-2005)

Om lov om endringer i utlendingsloven (beskyttelse mot tvangsekteskap og mishandling i ekteskap og vern av utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår mv.)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen og svar på anmodning fra kommunalkomiteen i Innst. O. nr. 103 (2003–2004)

1.1 Oversikt over forslagene

Kommunal- og regionaldepartementet legger med dette frem forslag om lov om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

Det foreslås at det gjennom en endring i utlendingsloven § 9 og gjennom en ny § 25 a, lovfestes bestemmelser om at søknad om familieetablering og visum kan avslås dersom det er sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli utsatt for mishandling eller grov utnyttelse. I tilknytning til dette foreslås det også at det lovfestes bestemmelser i ny § 44 a og ny § 44 b om adgang til kontroll med referansepersonens vandel i saker om familieetablering og visum. Den delen av forslaget som gjelder familieetablering er omhandlet i kapittel 2 og den delen som gjelder visum er omhandlet i kapittel 3.

Det foreslås dessuten en ytterligere endring i utlendingsloven § 9 ved at det lovfestes at arbeidstillatelse og oppholdstillatelse kan nektes dersom referansepersonen etter forespørsel ikke samtykker i at søkeren gis tillatelse eller dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. Formålet med dette forslaget er å forhindre at et ekteskap som er inngått mot en av partenes vilje skal kunne danne grunnlag for arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Ut fra samme hensyn foreslås det en ny § 9 a som fastsetter en hovedregel om at den som har giftet seg i utlandet med en som er bosatt i Norge, ikke skal få innvilget arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse før ektefellen har returnert til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene. Bestemmelsen tar særlig sikte på å hindre at noen blir presset til å inngå ekteskap mot sin vilje under ferieopphold eller tilsvarende i utlandet. Det er foreslått omfattende unntak fra ordningen.

I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 31. mai 2005, fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (nr. 386 2004–2005):

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om innføring av en obligatorisk viljeserklæring fra alle norske statsborgere som inngår ekteskap i et annet land, i tråd med utlendingslovutvalgets innstilling.»

Vedtaket anses fulgt opp gjennom ovennevnte forslag til intervjuordning.

De forslagene som skal motvirke tvangsekteskap og som er referert ovenfor, er behandlet i kapittel 4.

Det foreslås videre et forvaltningstiltak rettet mot arbeidsgiver som grovt eller gjentatte ganger har brutt regler som er gitt i eller i medhold av utlendingsloven og som skal verne om arbeidstakeres lønns- eller arbeidsvilkår. Den aktuelle bestemmelsen er foreslått inntatt i et nytt tredje ledd i utlendingsloven § 11 a, og fastsetter at det kan fattes vedtak om at det for en periode av to år ikke skal innvilges arbeidstillatelse for å utføre arbeid hos vedkommende arbeidsgiver. Forslaget er behandlet i kapittel 5.

Endelig er det foreslått visse justeringer i utlendingsloven §§ 57 og 58 om bortvisning og utvisning av utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, for å imøtekomme kritikk fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Det vises til kapittel 6.

1.2 Om høringsbrevet og høringsuttalelsene

Ved høringsbrev av 23. desember 2004 sendte departementet på høring NOU 2004: 20 Ny utlendingslov. I høringsbrevet ble det redegjort for at kommunal- og regionalministeren ønsket å skille ut enkelte av de foreslåtte tiltakene i NOUen for en prioritert oppfølging. Disse forslagene er fulgt opp gjennom departementets lovforslag i denne proposisjonen. Høringsfristen for de aktuelle forslagene var 1. april 2005. Departementet varslet i høringsbrevet at man med grunnlag i høringsuttalelsene ville vurdere om de angitte tiltakene burde gjennomføres allerede i gjeldende utlendingslov eller utlendingsforskrift.

Liste over inviterte høringsinstanser følger som vedlegg til proposisjonen.

Følgende instanser har kommet med realitetsbemerkninger til ett eller flere av lovforslagene:

Arbeids- og sosialdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Datatilsynet

Den norske advokatforening

Forum for Menn og Omsorg

Human Rights Service

Juridisk Rådgivning for Kvinner

Juss-Buss

Justisdepartementet

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Krisesenter for kvinner i Bergen

Krisesentersekretariatet

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Likestillingssenteret

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner (MiRA-senteret)

Moderniseringsdepartementet

Norges Røde Kors

Nærings- og handelsdepartementet

OMOD

Politidirektoratet

Riksadvokaten

Senter mot etnisk diskriminering

Sosial- og helsedirektoratet

Utlendingsdirektoratet (UDI)

Utlendingsnemnda (UNE)

Følgende høringsinstanser har gitt uttrykk for at de ikke har realitetsmerknader:

Bedriftsforbundet

Fiskeri- og kystdepartementet

Flyktninghjelpen

Forsvarsdepartementet

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

Landsbruks- og matdepartementet

Statens helsetilsyn

Statistisk Sentralbyrå

1.3 Svar på anmodning fra kommunalkomiteen i Innst. O. nr. 103 (2003–2004) om heving av strafferamme ved bruk av ulovlig arbeidskraft

Stortinget fattet 14. mai 2004 følgende anmodningsvedtak (nr. 355 2003–2004):

«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lov som sikrer at virksomheter som benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse, skal anmeldes og at de skal idømmes betydelige bøter og inndraging av fortjenesten.»

På bakgrunn av dette og flere andre anmodningsvedtak fra Stortinget fremmet Kommunal- og regionaldepartementet 28. mai 2004 Ot.prp. nr. 77 (2003–2004) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven, utlendingsloven og allmenngjøringsloven.

I kapittel 7 i proposisjonen vises det blant annet til at det allerede i dag er hjemmel i utlendingsloven for å straffe den som benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse, samt hjemmel i straffeloven til å inndra fortjenesten. Det følger av utlendingsloven § 47 at en arbeidsgiver som benytter arbeidstakere uten nødvendig tillatelse, kan straffes med bøter eller med fengsel. Foreligger det forsett eller grov uaktsomhet kan arbeidsgiveren straffes med bøter eller fengsel inntil to år. Foreligger det simpel uaktsomhet kan arbeidsgiveren straffes med bøter eller med fengsel inntil seks måneder.

I proposisjonen omtales videre muligheten for å tilføye en ny bestemmelse i utlendingsloven § 47 om plikt for Utlendingsdirektoratet til å anmelde forhold som gjelder bruk av arbeidstakere uten arbeidstillatelse o.l. En slik endring ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 103 (2003–2004) og Lagtingets vedtak av 17. juni 2004, og trådte i kraft 1. oktober 2004. I Innst. O. nr. 103 (2003–2004) uttalte videre kommunalkomiteens flertall følgende:

«Flertallet ber om at departementet i løpet av høsten også legger fram en vurdering av å skjerpe de aktuelle straffebestemmelsene gjennom å heve strafferammen».

I brev av 22. desember 2004 til Stortinget svarer kommunal- og regionalminister Erna Solberg følgende:

«Departementet har forelagt saken for Riksadvokaten, som i sitt svarbrev av 15.12.04 (vedlagt) bl.a. skriver følgende:

«Slik riksadvokaten ser det er strafferammen tilstrekkelig, også med hensyn til å ramme de grove overtredelsene. Ved de kvalifisert grove lovbruddene vil i mange tilfeller også andre straffebestemmelser være overtrådt – for eksempel straffebud som retter seg mot økonomisk kriminalitet – slik at den samlede straff i prinsippet vil kunne overstige strafferammen på to år i utlendingsloven § 47 annet ledd bokstav a, jf. straffeloven § 62.

Riksadvokaten har på bakgrunn av departementets henvendelse innhentet en uttalelse fra Oslo politidistrikt. Uttalelsen med bilag følger vedlagt. Av politidistriktets redegjørelse følger at det faktiske straffenivået i de ordinære sakene er bøter fra kr. 10.000 til kr. 50.000. I tillegg reageres det med inndragning av arbeidsgivers/oppdragsgivers utbytte ved å benytte utlendinger uten nødvendig arbeidstillatelse. Det fremkommer at politiet i praksis ikke har sett behov for en strengere strafferamme, og at en sjelden avdekker lovbrudd som er så graverende at det kan være aktuelt å nedlegge påstand om fengselsstraff alene eller som supplement til bøtestraff».

I brevet heter det også:

«Riksadvokaten er generelt skeptisk til heving av strafferammene som metode for å heve straffenivået, med mindre det kan påvises et klart grunnlag og behov for en slik fremgangsmåte. Et slikt grunnlag synes ikke uten videre å være til stede i dette tilfelle».

Avslutningsvis opplyses det at Riksadvokaten i prioriteringsrundskrivet for 2005 vil minne politimestrene og statsadvokatene om at ulovlig bruk av arbeidskraft, avhengig av omfanget m.m., kan være en alvorlig økonomisk kriminalitet som omfattes av riksadvokatens sentrale prioriteringer.

Jeg slutter meg til Riksadvokatens oppfatning om at dagens strafferamme i utlendingsloven § 47 er tilstrekkelig.»

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker med dette å orientere Stortinget om ovennevnte også på vanlig konstitusjonell måte, gjennom proposisjon. Brevet fra Riksadvokaten av 15. desember 2004 og brev fra Oslo politidistrikt av 13. desember 2004 følger vedlagt.

Til toppen
Til dokumentets forside