Ot.prp. nr. 109 (2004-2005)

Om lov om endringer i utlendingsloven (beskyttelse mot tvangsekteskap og mishandling i ekteskap og vern av utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår mv.)

Til innholdsfortegnelse

2 Bruk av ulovlig arbeidskraft – strafferammene i utlendingsloven § 47

Brev fra riksadvokaten til Kommunal- og regionaldepartementet av 15. desember 2004

Det vises til departementets brev 30. november 2004, hvor det fremgår at Stortinget i Innst. O. nr. 103 (2003 – 2004) har bedt departementet om å legge frem en vurdering av å skjerpe straffebestemmelsene i utlendingsloven § 47 gjennom å heve strafferammen. Departementet har anmodet om riksadvokatens syn på dette spørsmål.

De aktuelle straffebestemmelsene i utlendingsloven for så vidt gjelder ulovlig bruk av arbeidskraft er § 47 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a. Paragraf 47 annet ledd bokstav a – som er den straffebestemmelse som anvendes i praksis – har en strafferamme på fengsel i inntil to år.

Slik riksadvokaten ser det er strafferammen tilstrekkelig, også med hensyn til å ramme de grove overtredelsene. Ved de kvalifisert grove lovbruddene vil i mange tilfeller også andre straffebestemmelser være overtrådt – f.eks. straffebud som retter seg mot økonomisk kriminalitet – slik at den samlede straff i prinsippet vil kunne overstige strafferammen på to år i utlendingsloven § 47 annet ledd bokstav a, jf. straffeloven § 62.

Riksadvokaten har på bakgrunn av departementets henvendelse innhentet en uttalelse fra Oslo politidistrikt. Uttalelsen med bilag følger vedlagt. Av politidistriktets redegjørelse følger at det faktiske straffenivået i de ordinære oppklarte sakene er bøter fra kr. 10 000 til kr. 50 000. I tillegg reageres det med inndragning av arbeidsgivers/oppdragsgivers utbytte ved å benytte utlendinger uten nødvendig arbeidstillatelse. Det fremkommer at politiet i praksis ikke har sett behov for en strengere strafferamme, og at en sjelden avdekker lovbrudd som er så graverende at det kan være aktuelt å nedlegge påstand om fengselsstraff alene eller som supplement til bøtestraff.

At den øvre del av strafferammen (fengselsstraff av lengre varighet) sjelden eller aldri benyttes, antas primært å være en konsekvens av politiets begrensede ressurser til å etterforske denne typen kriminalitet og ikke strafferammen som sådan. Dette synes også lagt til grunn i uttalelsen fra Oslo politidistrikt. Hvorvidt det i Norge forekommer lovbrudd som er så graverende at det ville være naturlig å anvende lengere fengselsstraffer, herunder maksimumsstraffen, etter utlendingsloven § 47 annet ledd bokstav a foreligger det ikke nærmere kunnskap om. Erfaringsmaterialet er her sparsomt, all den tid politiet ikke har avdekket forhold av denne art.

Riksadvokaten er generelt skeptisk til heving av strafferammene som metode for å heve straffenivået, med mindre det kan påvises et klart grunnlag og behov for en slik fremgangsmåte. Et slikt grunnlag synes ikke uten videre å være til stede i dette tilfellet. Samtidig vil riksadvokaten understreke at det er viktig å ramme den økonomiske interesse i å benytte arbeidstakere uten nødvendig arbeidstillatelse. Både inndragning av fortjeneste som stammer fra bruk av ulovlig arbeidskraft og et høyt bøtenivå er viktig for å oppnå en preventiv effekt. Resultatet av en forhøyet strafferamme, vil imidlertid lett bli at avstanden mellom maksimumsstraffen og de straffer som faktisk utmåles blir enda større enn i dag, med mindre lovendringen ledsages av en ressurstilførsel som gjør det mulig for politiet å etterforske og oppklare flere graverende lovbrudd på området. En heving av strafferammen kan nok få en viss effekt også på straffenivået i de ordinære sakene, men dette kan på lengere sikt oppnås også ved bruk av andre virkemidler enn lovendring f.eks. gjennom påtaledirektiver basert på signaler fra de politiske myndigheter. Riksadvokaten vil i proriteringsrundskrivet for 2005 minne politimestrene og statsadvokatene om at ulovlig bruk av arbeidskraft avhengig av omfanget m.m. kan være alvorlig økonomisk kriminalitet som omfattes av riksadvokatens sentrale prioriteringer. Det vises for øvrig til uttalelsen fra Oslo politidistrikt, som en i hovedtrekk slutter seg til.

Dette brev med bilag sendes også per telefaks av hensyn til departementets knappe frist.

Hans-Petter Jahre Johan Kr. Øydegard

ass. riksadvokat statsadvokat

(Vedlegg)

Til forsiden