Til lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven)

Til § 1-1 annet ledd nytt annet punktum

Endringen innebærer at flyttereglene i nytt kapittel 8c i forsikringsvirksomhetsloven skal gjelde også for banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Det vises også til § 8c-1 tredje ledd.

Disse institusjonene er i utgangspunktet ikke underlagt forsikringsvirksomhetslovens regler, jf. lovens § 1-1 annet ledd første punktum. Imidlertid kan disse institusjonene tilby innskuddspensjonsprodukter etter lov om innskuddspensjon § 2-2, samt forvalte premiefond i foretakspensjonsordninger etter premiefondsforskriften § 4. Det er således naturlig at flytting av innskuddspensjonsordninger og premiefond til og fra disse institusjonene omfattes av flyttereglene i kapittel 8c. Det vises for øvrig til omtale av endringen i del II kapittel 3 om virkeområde.

Til opphevelse av § 7-8

Gjeldende § 7-8 i forsikringsvirksomhetsloven erstattes av nytt kapittel 8c. § 7-8 med tilhørende flytteforskrift oppheves som en følge av dette.

Kapittel 8b.

Til § 8b-1 (Virkeområde)

Bestemmelsen er omtalt i del I kapittel 4. Bestemmelsen angir virkeområdet for kapittel 8b.

Etter første ledd gjelder kapitlet for det første for pensjonsordninger med ytelsesbasert pensjon som er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse av kommunal arbeidsgiver som er bundet av hovedtariffavtale inngått mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor, eller av tariffavtale med tilsvarende krav til pensjonsordning for kommunal arbeidsgiver. Kapitlet vil videre gjelde for tilsvarende pensjonsordninger for statlige helseforetak og andre statlige foretak. Med «statlige helseforetak» menes foretak opprettet med hjemmel i lov 15. juni 2002 nr. 93 om helseforetak. Videre vil kapitlet gjelde for tilsvarende pensjonsordninger for foretak hvor en kommune har den bestemmende innflytelse eller har eller har hatt en kommunal eierandel, eller som har nær tilknytning til en kommune.

Med ytelsesbasert pensjon menes pensjoner hvor ytelsesnivået overfor de forsikrede er fastlagt gjennom forsikringsavtalen, i motsetning til for eksempel innskuddsbaserte ordninger hvor ytelsen blant annet er avhengig av innskutt kapital og avkastning.

Hva som menes med kommunal arbeidsgiver, fremgår av del I kapittel 4. Det samme gjelder en nærmere beskrivelse av de øvrige foretakene som omfattes av bestemmelsen. Andre forsikringstakere enn de som her er nevnt, for eksempel private selskaper, kan ikke opprette kommunal pensjonsordning som omfattes av kapittel 8b.

Kapitlet vil gjelde for pensjonsordninger som er opprettet av de nærmere angitte offentlige arbeidsgivere «som er bundet av hovedtariffavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjonene i kommunal sektor, eller av tariffavtale med tilsvarende krav til pensjonsordning». Dette medfører implisitt at kapittelet gjelder for pensjonsordninger som oppfyller Hovedtariffavtalen for kommunal sektor sine krav til utforming av pensjonsordninger. «Tilsvarende pensjonsordning» i bokstav b og c innebærer at også disse pensjonsordningene må være utformet i samsvar med de krav som følger av Hovedtariffavtalen for kommunal sektor for å være omfattet av kapittelet.

Pensjonsordningene som omfattes av første ledd, regnes som «kommunal pensjonsordning», jf. annet ledd. En pensjonsordning kan være utformet i samsvar med de krav som er fastsatt i Hovedtariffavtalen for kommunal sektor og således anses som en kommunal pensjonsordning i henhold til kapittel 8b, selv om ikke arbeidsgiveren har en tariffestet plikt til å opprette en pensjonsordning som tilfredsstiller disse krav.

Tredje ledd inneholder en forskriftshjemmel, hvoretter departementet kan fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapittel 8b. Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette mer detaljerte regler, og avgrense rekkevidden av bestemmelsene. For eksempel kan det være aktuelt å fastsette nærmere regler om praktiseringen av lineær opptjening etter § 8b-7.

Til 8b-2 (Kommunale konsernlignende forhold)

Bestemmelsens første ledd åpner for at en kommune og ett eller flere foretak med nærmere angitt kommunal tilknytning oppretter felles pensjonsordning. Etter annet ledd kan en slik felles pensjonsordning fungere som en fellesordning for premieberegning. Det vises til omtale i del I kapittel 4.

Etter annet ledd får lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 12-3 og 12-4 tilsvarende anvendelse så langt det passer. Disse bestemmelsene står i lovens kapittel 12 Konsernforhold m.v. som gjelder for felles pensjonsordning for konsernforetak. Lov om foretakspensjon § 12-3 gir regler om fordeling av årlige premier, andre tilskudd, avkastning og overskudd mellom foretakene som inngår i pensjonsordningen. Lov om foretakspensjon § 12-3 første ledd gir anvisning på premiebetaling ut fra en forsikringsteknisk riktig beregnet premie. I den grad pensjonsordningen skal fungere som en fellesordning for premieberegning, vil reglene om premieberegning i § 8b-6 gå foran regelen i lov om foretakspensjon § 12-3. Når det gjelder lov om foretakspensjon § 12-4, vil det bare være aktuelt å ha felles premiefond, da en kommunal pensjonsordning ikke har overskuddsfond for pensjoner under utbetaling.

Etter tredje leddfår lov om foretakspensjon §§ 12-5 til 12-7 tilsvarende anvendelse ved opphør av tilknytningen til konsernforholdet. Disse bestemmelsene gir regler om utskilling fra pensjonsordningen, tilordningen av midler til det utskilte foretaket og anvendelse av midler tilordnet det utskilte foretaket.

Til § 8b-3 (Kommunal bransje)

Et livsforsikringsselskap som driver virksomhet knyttet til både kommunale og andre kollektive pensjonsordninger, skal behandle de kommunale pensjonsordningene som egen bransje og det skal føres eget regnskap for bransjen. Bestemmelsen er omtalt i del I avsnitt 10.1.

Til § 8b-4. (Årets premier)

Første ledd angir de ulike deler årlig premie for en pensjonsordning består av, som er ordinær årspremie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke lar seg premiefastsette på forhånd. Nærmere regler om den årlige premies ulike bestanddeler er gitt i § 8b-5.

Etter annet leddberegnes premier for en pensjonsordning etter reglene i loven § 8b-5, dvs. uten utjevning, for så vidt annet ikke følger av reglene om premieutjevning i § 8b-6 om fellesordninger for premieberegning. Det vises i bestemmelsen også til kravene til lineær opptjening mv. og om forhold knyttet til endringer i forutsetningene for det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget i hhv. §§ 8b-7 og 8b-8, som må legges til grunn ved beregning av årets premier.

Bestemmelsen er omtalt i del I kapittel 5.3.

Til § 8b-5. (Premieberegning)

Første, annet og tredje ledd er nærmere bestemmelser om beregning av hhv. ordinær årspremie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke lar seg premiesette på forhånd, jf. inndelingen av årlig premie i § 8b-4 første ledd. Det slås videre fast når slike premier skal beregnes, og at premiene skal tilføres pensjonsordningen hvert år. For nærmere om konsekvensene av manglende premiebetaling vises til § 8b-9.

I fjerde ledd slås fast at det ved beregning av premier som angitt i første til tredje ledd skal gjøres fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som ut fra enhver tid gjeldende regler for folketrygden, kan antas å bli utbetalt fra folketrygden. I leddets siste punktum er departementet gitt hjemmel til å gi nærmere regler om fastsettelse av beregnet folketrygd. Bestemmelsen i § 8b-5 er nærmere omtalt i proposisjonen del I kapittel 5.3.

Til § 8b-6. (Fellesordning for premieberegning)

Bestemmelsen angir nærmere regler om premieberegning for pensjonsordninger som inngår i en fellesordning. Ordet «premie» omfatter i forsikringsvirksomhetsloven normalt både den premie forsikringstaker skal betale for en forsikringsdekning og den premie pensjonsinnretningen etter det forsikringstekniske beregningsgrunnlag trenger for å sikre ytelsen. I bestemmelsen brukes imidlertid ordet «premie» om den andel av premien til fellesordningen som den enkelte pensjonsordning skal betale.

Etter første ledd er forsikringsvirksomhetsloven §§ 7-5 og 7-6 ikke til hinder for at en pensjonsinnretning beregner premie for de enkelte pensjonsordninger som inngår i en fellesordning ut fra prinsipper som vil motvirke at pensjonskostnaden for de enkelte medlemmer for tilsvarende pensjonsrettigheter vil variere med medlemmenes kjønn og alder. Bestemmelsen er en formålsbestemmelse, og gir ikke pensjonsinnretningen adgang til å beregne premier i strid med §§ 7-5 og 7-6 etter andre prinsipper enn de som er angitt, jf. nærmere om adgang til å foreta premieutjevning etter bestemmelsens annet til syvende ledd. Adgangen retter seg mot pensjonsinnretningen, og gir ikke forsikringstaker rett til å kreve premie beregnet i strid med §§ 7-5 eller 7-6. Det vises for øvrig til omtale av leddet i proposisjonen del I avsnitt 6.1.3.

Annet til syvende ledd angir de nærmere prinsipper for premieberegning i fellesordninger. Prinsippene for beregning av ordinær årspremie er angitt i annet ledd. I tredje og fjerde ledd gis nærmere regler om premieberegning ved opptak av nytt medlem og opptak av ny pensjonsordning i løpet av forsikringsåret.

Det er i tredje ledd lagt til grunn at det avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie som kan oppstå ved opptak av nytt medlem, inngår ved beregningen av ordinær premie til fellesordningen i det etterfølgende år. Inntil slik premie er betalt, vil pensjonsinnretningens egenkapital således bære risikoen for eventuelle avvik som oppstår i løpet av året. Metoden forutsettes også brukt ved beregning av hvor stor andel av forskuddsbetalt premie som i tilfelle skal refunderes ved en arbeidstakers fratreden.

Fjerde ledd angir hvilken premie en ny pensjonsordning som opptas i en fellesordning i løpet av forsikringsåret skal betale. Den ordinære årspremien for pensjonsordningen for resten av året skal beregnes ut fra den samlede ordinære årspremie til fellesordningen som er beregnet for dette året, og den prosentvise økning av det samlede grunnlaget for beregning av premie som pensjonsordningen medfører. Pensjonsinnretningens risiko ved å avvike fra forsikringsteknisk beregnet premie knyttet til et opptak av ny pensjonsordning, vil normalt være større enn ved opptak av en enkelt arbeidstaker. Det vil være opp til mottakende selskap å avgjøre fra hvilket tidspunkt opptaket i tilfelle skal skje. Annet, tredje og fjerde ledd er nærmere omtalt i proposisjonen del I kapittel 6.2.

Femte ledd angir nærmere bestemmelser om beregning av reguleringspremie som nevnt i § 8b-5 annet ledd. Etter første punktum skal en fellesordning hvert år tilføres en samlet reguleringspremie tilsvarende summen av samme års reguleringspremier for samtlige pensjonsordninger i fellesordningen. Denne bestemmelsen sikrer at fellesordningen tilføres midler tilsvarende den økning i premiereserve som er nødvendig som følge av årets lønns- og G-regulering. Annet punktum angir at den samlede reguleringspremie til fellesordningen skal fordeles mellom pensjonsordningene. Det fremgår at andelen til hver enkelt ordning beregnes ut fra forholdet mellom premiereservene for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av ytelsene. Dette innebærer at den enkelte pensjonsordnings andel vil bli bestemt ved forholdet mellom premiereserven for ordningen og samlet premiereserve for alle pensjonsordningene i fellesordningen. Nærmere begrunnelse for dette utjevningsgrunnlaget er angitt i del I avsnitt 6.3.3. Det følger av tredje punktum at kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning, dvs. ikke underlegges en utjevning som angitt i annet punktum.

Etter sjette ledd skal det fastsettes i forsikringsavtalen om premier som nevnt i § 8b-5 tredje ledd (særskilte engangspremier som for ytelser som ikke kan premiesettes på forhånd, jf også § 8b-4 annet ledd) skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i annet ledd. Det vises for øvrig til nærmere omtale av sjette ledd i proposisjonen del I avsnitt 6.4.3. Etter syvende leddkan departementet fastsette nærmere regler om fellesordninger for premieberegning jf. omtale i del I avsnitt 6.1.3.

Til § 8b-7. (Premieberegning ut fra lineær opptjening mv.)

Første ledd innebærer at det innføres plikt til å foreta premieberegning ut fra prinsippet om lineær opptjening. Dette prinsippet er obligatorisk i ordninger opprettet etter lov om foretakspensjon, og for nærmere omtale av prinsippet vises til Ot. prp. nr. 47 (1998-99) «Lov om foretakspensjon» kapittel 6.2.4, og del I kapittel 5.3 i proposisjonen her. Departementet kan fastsette nærmere regler om anvendelse av prinsippet med hjemmel i § 8b-1 tredje ledd. Annet ledd gir bestemmelsene om premieberegning i lov om foretakspensjon § 9-3 tilsvarende anvendelse.

En kommunal pensjonsordning inneholder ytelser som ikke lar seg premiesette på forhånd, jf. § 8b-5 tredje ledd. Dette gjelder bl.a. alderspensjonsytelser som på bestemte vilkår kan utbetales før fylte 67 år. Dersom slik tidligpensjonering medfører at premiereserven er for liten når medlemmet pensjoneres, skal manglende premiereserve etter tredje ledd finansieres ved tilleggspremie som nevnt i § 8b-5 tredje ledd, jf også § 8b-6 sjette ledd.

Til § 8b-8. (Endring i forutsetningene for det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget)

Paragrafen inneholder nærmere bestemmelser for de tilfeller der størrelsen på utbetalt pensjon avviker fra det som er beregnet, og for tilfeller hvor det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget som er benyttet ved beregning av premier svikter vesentlig. Første ledd må ses i sammenheng med at det ved beregning av premie gjøres fradrag for ytelser som kan antas å bli utbetalt fra folketrygden, jf § 8b-5, samt at det etter § 8b-10 tredje ledd også gjøres tilsvarende fradrag ved beregning av minstekrav til premiereserve. Størrelsen på utbetalt pensjon fra såkalte bruttoordninger bestemmes imidlertid av utbetalt, og ikke beregnet, folketrygd. Ved utbetaling av pensjon kan det derfor vise seg at det ved premieberegningen, og senere også ved fastsettelsen av minstekravet til premiereserve, er gjort for høye eller for lave fradrag for utbetalinger fra folketrygden. Etter første ledd skal det beregnes tilleggspremie etter § 8b-5 tredje ledd dersom ytelser utbetalt fra folketrygden blir lavere enn lagt til grunn ved premieberegningen. Blir ytelsene høyere enn lagt til grunn, skal overskytende premiereserve tilføres premiefondet.

Bestemmelsen i annet leddsikter mot et annet forhold. Et forsikringsteknisk beregningsgrunnlag må inneholde forutsetninger om blant annet dødelighet og uførhet blant de forsikrede, samt også om avkastning på forvaltet kapital. Annet ledd angir at det skal fastsettes nytt beregningsgrunnlag, og i tilfelle endrede vilkår for pensjonsordningen, dersom det viser seg at vesentlige forutsetninger for det beregningsgrunnlag som er benyttet i tidligere år, svikter. Departementet legger til grunn at bestemmelsen i utgangspunktet referer til situasjoner hvor det er aktuelt å styrke beregningsgrunnlaget, slik at premiene øker, men at det også kan foretas endringer i beregningsgrunnlaget som innebærer lavere premie. Endringer som nevnt i bestemmelsen skal gjennomføres av pensjonsinnretningen. Endret beregningsgrunnlag skal meldes til Kredittilsynet etter vanlige regler (for pensjonskasser gjelder en godkjennelsesordning). Forbehold om rett til endring av premie skal fremgå av vilkårene for pensjonsordningen. Det vises for øvrig til forsikringsavtaleloven § 19-8 som gir selskapet adgang til å ta forbehold om endring av vilkår og premie.

I tredje ledd gis lov om foretakspensjon § 9-5 første og annet ledd tilsvarende anvendelse. Bestemmelsen innebærer at Kredittilsynet kan kreve at beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen endres dersom beregningsgrunnlaget ikke gir betryggende sikkerhet for medlemmenes opptjente pensjon. Det nye beregningsgrunnlaget skal legges til grunn ved beregning av premier som forfaller etter Kredittilsynets vedtak. Endringen vil således ikke få tilbakevirkende kraft. Det bemerkes imidlertid at selv om bestemmelsene i lov om foretakspensjon § 9-5 første og annet ledd gjelder tilsvarende, er det ikke nødvendigvis slik at anvendelsen av bestemmelsene innenfor kommunale pensjonsordninger vil være den samme som for ordninger etter lov om foretakspensjon. Det vises i denne sammenheng til at Kredittilsynet i tilfeller hvor beregningsgrunnlaget svikter, kan pålegge pensjonsinnretningen å endre beregningsgrunnlaget etter annet ledd.

Bestemmelsen er omtalt i del I kapittel 5.3.

Til § 8b-9. (Innbetaling av premie)

Første ledd angir den umiddelbare forsikringsrettslige virkningen av manglende innbetaling av premie, og er en sentral bestemmelse hva gjelder forståelsen av fellesordningens forsikringsrettslige virkninger for den enkelte pensjonsordning og den enkelte forsikrede. Bestemmelsen gjør det klart at dersom en forsikringstaker ikke betaler premien, vil de forsikringsforpliktelser som premien skulle dekke, ikke bli sikret av pensjonsinnretningen. Forsikringstakerne for de øvrige pensjonsordningene i en fellesordning vil ikke være ansvarlige for å dekke den premie som ikke blir innbetalt fra andre forsikringstakere i fellesordningen. Dersom premie ikke blir betalt, har pensjonsinnretningen etter annet punktum plikt til å varsle medlemmene i berørte pensjonsordninger. Slik varslingsplikt må ses i sammenheng med at opptjent pensjon bortfaller dersom premie for et forsikringsår ikke blir betalt ved årets utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt premievarsel etter lov om forsikringsavtaler § 14-2. Dersom opptjent ikke-sikret pensjon allerede er utbetalt, kan slik pensjon ikke kreves tilbakebetalt. Bestemmelsen er omtalt i del I avsnitt 7.1.3.

Etter annet ledd kan departementet fastsette nærmere regler om innbetaling av premie. Hjemmelen må ses i sammenheng med at Banklovkommisjonen i sitt lovutkast foreslo detaljerte bestemmelser om når premie skulle innbetales. Etter departementets vurdering bør slike bestemmelser eventuelt gis i forskrift. Det vises til omtale i proposisjonen del I avsnitt 7.1.3.

Til § 8b-10. (Minstekrav til premiereserve)

Bestemmelsen er omtalt i del I kapittel 8.3.

I paragrafen fastsettes minstekravene til forsikringsmessige avsetninger i en kommunal pensjonsordning. Kravet i paragrafen retter seg mot kravet til forsikringsmessige avsetninger for forsikringsforpliktelsene overfor de forsikrede.

Første ledd svarer til lov om foretakspensjon § 9-1. Utgangspunktet er at premiereserven for pensjonsordningen alltid skal være forsikringsteknisk beregnet, og etter beregningsgrunnlaget for ordningen skal premiereserven være tilstrekkelig til å sikre rett til opptjent pensjon for medlemmene, herunder rett til uføre- og etterlattepensjon. Nærmere krav til beregningsgrunnlaget for pensjonsordningene er blant annet gitt i § 8b-8.

Annet til fjerde ledd angir nærmere hvordan minstekravet til premiereserven etter første ledd skal beregnes. Annet ledd første punktum fastsetter at premiereserven skal beregnes for hvert enkelt medlem og for hver enkelt pensjonsordning, uavhengig av om ordningen inngår i en fellesordning.

Etter annet ledd skal premiereserven for en pensjonsordning minst tilsvare summen av de premiereserver som trengs for å sikre retten til opptjent pensjon for hvert enkelt medlem i pensjonsordningen. Praksis for fratrådt arbeidstaker, som også er nærmere regulert i Overføringsavtalen, er at premiereserve for oppsatt pensjon forblir i den ordning hvor pensjonen er tjent opp, men at pensjon til medlemmet utbetales fra den pensjonsordning arbeidstaker sist var medlem i. Dersom medlemmet har oppsatte pensjonsrettigheter i andre kommunale eller statlige pensjonsordninger foretas en refusjon mellom pensjonsordningene. Annet ledd er utformet slik at denne praksis kan videreføres.

Banklovkommisjonen hadde i utkast til § 8c-12 første ledd, jf. NOU 2003: 11, foreslått en ordning med overføring av medlemmets premiereserve ved stillingsbytte. Denne bestemmelsen er ikke foreslått i odelstingsproposisjonen her. Premiereservebestemmelsen i annet ledd er likevel ikke til hinder for overgang til et system med overføring av premiereserve for oppsatt pensjon. Etter annet ledd skal premiereserve for den pensjon et medlem har tjent opp i annen ordning inngå ved beregning av medlemmets premiereserve i ordningen. Har medlemmet fått medregnet tjenestetid fra annen pensjonsordning uten overføring av tilhørende premiereserve, skal det imidlertid gjøres et fradrag i ytelsene i pensjonsordningen. Fradraget skal i tilfelle svare til den premiereserve som vil være tilstrekkelig for å sikre pensjon tjent opp ved den tidligere tjenestetid (medregnet tjenestetid). Etter annet ledd skal pensjonsordningens premiereserve også innbefatte premiereserve for fratrådt arbeidstaker. Dette er i tråd med gjeldende praksis. Skulle praksis endres, slik at premiereserve for oppsatt pensjon overføres, skal det ikke avsettes premiereserve for fratrådt arbeidestaker etter at premiereserve for oppsatt pensjon er overført til annen pensjonsordning. Medlemmets pensjon skal da sikres i mottakende pensjonsinnretning.

Dersom praksis endres slik at premiereserve for oppsatte rettigheter overføres mellom involverte pensjonsordninger, antar departementet at det kan oppstå behov for nærmere regler, bl.a. om hvilken premiereserve som skal overføres mellom pensjonsordningene, jf. også utkast til § 8c-12 første ledd i NOU 2003: 11. Departementet legger til grunn at slike nærmere regler i tilfelle kan fastsettes med hjemmel i § 8b-1 tredje ledd og 8c-1 fjerde ledd.

Bestemmelsen i annet ledd tar ikke sikte på å regulere når medregning av tidligere tjenestetid kan finne sted, og vil ikke være begrenset til medregning som har sitt grunnlag i Overføringsavtalen.

Etter tredje ledd skal det ved beregning av premiereserve gjøres fradrag i premiereserve for de ytelser som kan antas å bli utbetalt fra folketrygden. Fradraget skal gjøres ut fra de til enhver tid gjeldende regler for folketrygden. I bestemmelsen vises til at departementet kan gi nærmere regler om fastsettelse av beregnet folketrygd, jf. § 8b-5 fjerde ledd. Endelig fastsettes i fjerde ledd at det ved beregning av premiereserve skal gjøres fradrag for forsikringsforpliktelser som er bortfalt som følge av manglende premiebetaling, jf. § 8b-9.

Til § 8b-11. (Pensjonsordningens midler)

Bestemmelsen definerer hva som utgjør pensjonsordningens midler til enhver tid. Hva som utgjør en pensjonsordnings midler vil ha betydning blant annet i forhold til bestemmelser om rådighet over midlene (§ 8b-12) og om flytting av pensjonsordningens midler (§ 8b-17). Bestemmelsen svarer til lov om foretakspensjon § 8-1, men fordi ytelsessammensetningen er annerledes i en foretakspensjonsordning enn i en kommunal pensjonsordning, er bestemmelsene ikke likelydende. I kommunale pensjonsordninger, hvor løpende pensjoner skal reguleres årlig i samsvar med endringene i folketrygdens grunnbeløp (G-regulering), vil en således ikke ha behov for pensjonistenes overskuddsfond for regulering av løpende pensjoner, slik en har i pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon.

Begrepet «premiereserve» må ses i sammenheng med § 8b-10, der det angis hvordan premiereserven skal beregnes. Premiereserve knyttet til opptjente rettigheter for fratrådte arbeidstakere, vil således også inngå i pensjonsordningens midler. Det vises til nærmere omtale i del I avsnitt 9.1.3.

I kommunale pensjonsordninger vil begrepet «opptjent pensjon» måtte forstås annerledes enn når det samme begrepet brukes i private pensjonsordninger. For eksempel vil det i en kommunal ordning kunne være avvik mellom opptjent pensjon sikret i pensjonsinnretningen og arbeidstakers faktisk opptjente rettigheter som følger av Hovedtariffavtalen. Det vises til nærmere drøfting av denne problemstillingen i del I avsnitt 9.1.3 jf kapittel 5.3.

Til § 8b-12. (Rådighet over pensjonsordningens midler)

Bestemmelsen er omtalt i del I avsnitt 9.1.3.

I første ledd første punktum fastsettes det et krav om separasjon mellom pensjonsordningens midler og forsikringstakerens midler. Bestemmelsen vil særlig ha betydning der pensjonsinnretningen er en pensjonskasse. I forlengelsen av denne bestemmelsen settes det i annet punktum forbud mot visse disposisjoner som kan medføre en sammenblanding av pensjonsordningens og forsikringstakerens midler. Annet punktum er imidlertid ikke uttømmende. Bestemmelsen svarer til lov om foretakspensjon § 8-3 første og annet ledd.

Annet ledd fastslår at pensjonsordningens midler ikke kan benyttes til å utbetale pensjoner eller andre ytelser til arbeidstakere som ikke er opptatt som medlem av pensjonsordningen. Bestemmelsen svarer til lov om foretakspensjon § 8-2 annet ledd. Bestemmelsen er ikke ment å være til hinder for utbetaling av pensjon til etterlatte etter et medlem av pensjonsordningen.

Departementet viser til at Kredittilsynet i sin høringsuttalelse har påpekt at det følger av Hovedtariffavtalen at arbeidstakere som i løpet av et kvartal gjennomsnittelig har hatt en arbeidstid på minst 14 timer i uken, skal etterinnmeldes i pensjonsordningen ved kvartalets utløp. Det påpekes at bestemmelsen ikke bør være til hinder for sikring av rettigheter og utbetaling av pensjon dersom det inntreffer et forsikringstilfelle i perioden etter at kravene til medlemskap er oppfylt, men før det har skjedd en (etter)innmelding i ordningen. Departementet slutter seg til dette.

Tredje ledd gir lov om foretakspensjon §§ 10-2 til 10-4 om premiefond tilsvarende anvendelse så langt de passer. Lov om foretakspensjon § 10-2 fastsetter hvilke midler som skal tilføres premiefondet. Her vil bokstav a om arbeidsgivers tilskudd til premiefondet ikke få anvendelse for kommunale pensjonsordninger. Det vises til nærmere omtale i del I avsnitt 9.1.3. Det samme gjelder henvisningen i lov om foretakspensjon § 10-2 bokstav c til § 5-12 som gjelder pensjonistenes overskuddsfond. Når det gjelder lov om foretakspensjon § 10-3 om hva midlene i premiefondet kan brukes til, antas at første ledd bokstav b, c d og f, samt annet og tredje ledd ikke vil passe for kommunale ordninger, blant annet på grunn av at ytelsesspekteret her er et annet enn i ordninger etter lov om foretakspensjon. Lov om foretakspensjon § 10-4 gir regler om overføring av midler i premiefondet til foretaket. Bestemmelsen antas først og fremst å kunne være aktuell for kommunale foretak.

Til § 8b-13. (Kapitalforvaltningen)

Første ledd fastslår at pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar med de generelle regler for kapitalforvaltningen i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser som gjelder til enhver tid. Dette gjelder likevel ikke dersom forsikringstakeren benytter adgangen i § 8b-15 til å avtale at midlene skal forvaltes som en egen portefølje med investeringsvalg. Bestemmelsen svarer til lov om foretakspensjon § 8-4 første ledd.

Annet ledd fastsetter at renten på lån til forsikringstaker eller medlemmene skal settes til vanlig markedsrente. Bestemmelsen svarer til lov om foretakspensjon § 8-4 annet ledd.

I tredje ledd heter det at avkastning på premiefondets midler årlig skal tilføres premiefondet. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i lov om foretakspensjon § 8-4 tredje ledd. Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse gitt uttrykk for at bestemmelsen må forstås slik at det er «netto» avkastning, dvs. avkastning etter tilleggsavsetninger og betjening av egenkapital, som skal tilføres premiefondet. Departementet slutter seg til dette. Det vises for øvrig til lovforslaget § 8b-14 om overføring av overskudd til premiefondet.

Bestemmelsen er omtalt i del I avsnitt 9.1.3.

Til § 8b-14. (Overskudd)

Det følger av første ledd at overskudd som tilføres en kommunal pensjonsordning skal godskrives forsikringstakeren og overføres til pensjonsordningens premiefond. Om beregningen av overskudd vises til forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 med tilhørende forskrifter. Bestemmelsen svarer til lov om foretakspensjon § 8-5 første ledd.

Det følger av annet ledd at overskudd på premiereserve knyttet til pensjon under utbetaling eller pensjon knyttet til oppsatte rettigheter for fratrådte arbeidstakere, skal tilføres premiereserven dersom pensjonsytelsen eller pensjonsrettigheten ikke blir regulert i samsvar med årlig endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Årsaken til at slik G-regulering ikke finner sted, kan være at pensjonsordningen har opphørt som følge av forsikringstakers konkurs eller avvikling, eller at forsikringstaker av andre grunner har unnlatt å betale reguleringspremien for G-regulering. Premiereserven knyttet til slike pensjonsytelser og pensjonsrettigheter vil således bli tilført det overskuddet som denne del av premiereserven genererer.

Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i del I avsnitt 9.3.3.

Til § 8b-15. (Egen investeringsportefølje)

Bestemmelsen svarer til lov om foretakspensjon § 11-1.

Første ledd fastsetter en adgang for pensjonsinnretningen til å tilby kommunale pensjonsordninger med investeringsvalg for forsikringstakeren. Avtalen mellom forsikringstaker og pensjonsinnretningen om slik investeringsportefølje skal angi sammensetningen av porteføljen, hvilken adgang det er til å endre sammensetningen og hvilken avkastningsgaranti som i tilfelle er knyttet til porteføljen. Det stilles således ikke krav om at det må knyttes en avkastningsgaranti til porteføljen. For de forsikrede vil imidlertid den diskonteringsrente som er benyttet i beregningsgrunnlaget, fremstå som en avkastningsgaranti, jf. fjerde ledd. Den tilsvarende bestemmelsen i lov om foretakspensjon § 11-1 er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) Om lov om endringer i lov om foretakspensjon mv. i avsnitt 5.4.

Det følger av annet ledd at avkastning på investeringsporteføljen ut over det som er lagt til grunn i pensjonsordningens beregningsgrunnlag, skal tilføres premiefondet. En tilsvarende bestemmelse er gitt i lov om foretakspensjon § 11-1 tredje ledd. Den avkastning som skal tilføres premiefondet, vil være avkastning etter at tilleggsavsetninger er avsatt på vanlig måte.

Tredje ledd regulerer det tilfelle at avkastningen på investeringsporteføljen er lavere enn forutsatt i pensjonsordningens beregningsgrunnlag. Pensjonsinnretningen skal da kreve differensen dekket ved overføring fra ordningens premiefond eller ved tilskudd fra forsikringstaker. I samsvar med bestemmelsen i lov om foretakspensjon, har pensjonsinnretningen et selvstendig ansvar overfor de forsikrede for at differansen dekkes.

Etter fjerde ledd skal lov om foretakspensjon §§ 11-3 til 11-5 gis tilsvarende anvendelse. Etter lov om foretakspensjon § 11-3 kan det avtales at midler i premiefondet skal forvaltes som en egen investeringsportefølje. § 11-4 setter nærmere krav til investeringsportefølje, og § 11-5 gir regler om registrering og endring av slik portefølje.

Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i del I avsnitt 9.2.3.

Til § 8b-16 (Pensjonsinnretningens opplysningsplikt)

Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 10.2.3 i proposisjonens del I.

Etter første ledd skal pensjonsinnretningen opprette og føre egen konto for hver pensjonsordning. Bestemmelsen fastsetter ikke nærmere krav til føring av kontoen, utover at den skal inneholde regnskap og status pr. 31. desember for det enkelte år. Det forutsettes at nærmere bestemmelser om kontoføring skal fastsettes av Kredittilsynet. Det vises til en lignende bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 7-10. Bestemmelsen i første ledd blir i forhold til denne en spesialregel for de pensjonsordninger som omfattes av kapittel 8b.

Etter annet ledd skal pensjonsinnretningen hvert år sende forsikringstakeren utskrift av kontoen for pensjonsordningen. Sammen med dette skal pensjonsinnretningen sende opplysninger som vil være av vesentlig betydning for forsikringstakerens vurdering av forsikringsforholdet. Dette vil bl.a. kunne være opplysninger om avviket mellom den premie som faktisk betales og den forsikringsteknisk beregnede premie som er tilført ordningen. Nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger dette vil være, kan gis av Kredittilsynet.

Tredje ledd gir plikt for pensjonsinnretningen til å utstede et pensjonsbevis til arbeidstakere som fratrer sin stilling uten rett til straks begynnende pensjon. Dette beviset vil utgjøre en bekreftelse på vedkommendes oppsatte rettigheter, og skal inneholde opplysninger om oppsatte rettigheter på fratredelsestidspunktet. Tredje ledd siste punktum omhandler avgivende pensjonsinnretnings plikt til å informere fratrådt arbeidstaker ved flytting av kommunale pensjonsordninger som nevnt i § 8c-11 første ledd. Dette følger av at det bare er for disse ordningers vedkommende at oppsatte rettigheter flyttes sammen med pensjonsordningens øvrige midler, jf. også utvalgets spesialmerknad til § 8b-16 første ledd.

Til § 8b-17 (Flytting av pensjonsordning)

Bestemmelsen er en henvisning til flytteregelverket som fremgår av lovforslaget kapittel 8c, jf. omtale i proposisjonens del II. Det vises til omtale av bestemmelsen i del I avsnitt 10.4.3.

Til § 8b-18 (Opphør av pensjonsordningen)

Bestemmelsen er omtalt i del I avsnitt 10.3.3.

Bestemmelsen bygger på lov om foretakspensjon kapittel 15. Bestemmelsens første ledd gir regler om opphør av pensjonsordningen for foretak med kommunal pensjonsordning. Opphørsgrunner vil være konkurs, vedtak om avvikling, og unnlatelse av å betale premie, dersom ikke premien kan dekkes av midler i premiefondet.

Annet ledd gir regler om fordeling av pensjonsordningens midler etter opphør.

Kapittel 8c. Flytting

Til § 8c-1 (Virkeområde)

Bestemmelsen er nærmere omtalt i del II kapittel 3.

Bestemmelsen angir det generelle virkeområdet for kapittel 8c. Det legges opp til at bestemmelsene i kapittel 8c ikke skal kunne fravikes ved avtale, med mindre noe annet følger av de enkelte bestemmelser.

Første ledd i bestemmelsen tar sikte på å omfatte alle typer av kollektive og individuelle livs- og pensjonsforsikringskontrakter. De ulike kontraktstypene er imidlertid spesifisert i de enkelte bokstavene i første ledd. Bokstav a omfatter kollektive pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon (foretakspensjonsordninger), bokstav b omfatter kollektive pensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsordninger), bokstav c omfatter kommunale pensjonsordninger. Det vises til definisjonen av kommunale pensjonsordninger i forslaget til § 8b-1. Bokstav d omfatter «andre kollektive pensjonsordninger». Dette vil blant annet omfatte kollektive livrenter og kollektiv pensjonsforsikring for foreningsmedlemmer.

Bokstavene e til g omfatter ulike typer av individuelle rettigheter og kontrakter. Bokstav e omfatter foruten fripoliser og pensjonskapitalbevis etter henholdsvis lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, også tilsvarende individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger. Slike tilsvarende individuelle rettigheter vil for eksempel være oppsatte rettigheter i kommunale pensjonsordninger. Bokstav f omfatter individuelle pensjonsavtaler, som i bestemmelsen er nærmere definert som pensjonsforsikrings- og livrentekontrakter og andre pensjonsavtaler. Dette vil bl.a. omfatte Individuell pensjonsavtale (IPA) etter skatteloven, jf. skatteforskriften § 6-47, og individuelle livrenteforsikringer etter skatteforskriften § 5-41. Kapitalforsikringer vil også omfattes. Kontraktstyper som ikke er omfattet av opplistingen for øvrig, vil omfattes av bokstav g.

For alle typer av kontrakter, fastslås det i annet ledd i bestemmelsen, at det gjelder en flytterett. Bestemmelsen viderefører flytteretten som følger av gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 7-8, som foreslås opphevet i denne proposisjonen. Den generelle flytteretten vil gjelde for alle kontrakter som er nevnt i første ledd, men den nærmere reguleringen i §§ 8c-2 til 8c-14 vil ikke omfatte alle typer kontrakter. For eksempel omfattes ikke gruppelivskontrakter av den nærmere reguleringen.

Flytting er nærmere definert i annet ledd annet punktum, og innebærer en oppsigelse av den eksisterende kontrakten for overføring av de tilhørende midlene til en «tilsvarende» kontrakt i en annen pensjonsinnretning. Kravet om at overføring bare kan skje til «tilsvarende» kontrakt innebærer at flytteforskriftens krav videreføres. Dvs. at for eksempel foretakspensjonsordninger bare kan opprettes som en annen foretakspensjonsordning i mottakende pensjonsinnretning, og at kommunale pensjonsordninger bare kan opprettes som annen kommunal pensjonsordning ved overføring til en annen pensjonsinnretning. Det vises for øvrig til reglene for beregning av pensjonsordningens midler i forhold til hva som skal overføres, i § 8c-7 og nærmere omtale nedenfor. Denne bestemmelsen er også gjort tilsvarende anvendelig ved overføring av oppsatte rettigheter (jf. § 8c-11 første ledd), overføring av midler ved frivillig medregning av tidligere tjenestetid etter lov om foretakspensjon (jf. § 8c-12), flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis (jf. § 8-13) og overføring av individuelle pensjonsavtaler og livrenteforsikringer (jf. § 8c-14).

Tredje ledd angir hvilke institusjoner som skal regnes som pensjonsinnretning, nemlig livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank og forvaltningsforetak for verdipapirfond. Det vises til forslaget til endring i forsikringsvirksomhetsloven § 1-1, omtalt ovenfor. Banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond omfattes i utgangspunktet ikke av forsikringsvirksomhetslovens regler. Disse institusjonene kan imidlertid tilby innskuddspensjonsprodukter etter innskuddspensjonsloven. Det er i forslag til nytt annet punktum i forsikringsvirksomhetsloven § 1-1 annet ledd foreslått at kapittel 8c skal gjelde også for disse institusjonene. På bakgrunn av dette skal pensjonsinnretning i kapittel 8c omfatte bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond, i tillegg til livsforsikringsselskap og pensjonskasse. Som pensjonsinnretning regnes i kapittel 8c således alle institusjoner som kan tilby livsforsikrings- og pensjonsprodukter.

Fjerde leddfastslår at omdanning, sammenslåing og deling av pensjonsordninger skal foretas etter ellers gjeldende regler. Det samme gjelder omdanning og sammenslåing av fripoliser, pensjonskapitalbevis og andre indivduelle rettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger. Bestemmelsen er ment å være klargjørende, i den forstand at bestemmelsene i kapittel 8c regulerer ren flytting.

Departementet kan etter femte ledd gi nærmere regler til henholdsvis utfylling, gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i kapittel 8c. Bestemmelsen åpner således for at de kontraktstyper som ikke er nærmere regulert i de øvrige bestemmelsene i kapittel 8c, kan reguleres ved forskrift. Det kan også vise seg at det oppstår behov for mer utførlige bestemmelser enn de som følger av kapittel 8c, eller at det oppstår andre praktiske spørsmål som trenger regulering. Forskriftshjemmelen er generell.

Flytting av kollektive pensjonsordninger

Til § 8c-2 (Flytting av kollektive pensjonsordninger)

Bestemmelsen er nærmere omtalt under del II kapittel 4.1.

Bestemmelsen angir i første leddat §§ 8c-2 til 8c-10 skal gjelde når et foretak flytter en foretakspensjonsordning, innskuddspensjonsordning og kommunal pensjonsordning, som det er vist til ved henvisning til § 8c-1 bokstav a til c. I tillegg skal reglene gjelde når et foretak flytter kollektiv livrenteordning. Som nevnt skal reglene i §§ 8c-2 til 8c-10 også gjelde ved flytting av kommunal pensjonsordning. For å presisere at «foretak» også omfatter kommune eller foretak som har kommunal pensjonsordning, er det i første ledd annet punktum fastsatt at også disse skal regnes som foretak.

Det følger av § 8c-2 første ledd at reglene i §§ 8c-2 til 8c-10 ikke gjelder for alle kollektive pensjonsordninger, men kun for de som det er vist til i bestemmelsen. Dette innebærer at for eksempel kollektiv pensjonsforsikring for foreningsmedlemmer ikke omfattes.

Ved flytting av en kollektiv pensjonsordning som omfattes av bestemmelsen etter første ledd, er det et vilkår at hele ordningen omfattes av flyttingen. Dette følger av bestemmelsens annet ledd. Dette innebærer at alle medlemmene (arbeidstakere og pensjonister) må omfattes. Det vises til den foreslåtte endringen i lov om foretakspensjon § 8-7 nedenfor, som innebærer at annet og tredje ledd oppheves. Når det gjelder premiefond i foretakspensjonsordninger, legges det til grunn at premiefondsforskriften fortsatt vil gjelde. Premiefond som etter denne forskriften forvaltes separat vil ikke omfattes av flyttingen etter § 8c-2 annet ledd. For kommunale pensjonsordninger er det fastslått at ved flytting skal også oppsatte rettigheter med tilhørende midler omfattes. Det vises til omtale av §§ 8c-11 til 8c-13 nedenfor hva angår flytting for øvrig av individuelle rettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger.

Bestemmelsens tredje leddregulerer flytting som innebærer at et foretak trer ut av en konsernpensjonsordning etter lov om foretakspensjon kapittel 12, lov om innskuddspensjon kapittel 10 og lovforslaget § 8b-2. Det følger av bestemmelsen at foretaket og tilhørende gruppe av medlemmer skal skilles ut fra den felles pensjonsordningen ved flytting.

Til § 8c-3 (Rettigheter i den nye pensjonsordningen)

Bestemmelsen omhandler medlemmenes rettigheter i pensjonsordningen i mottakende pensjonsinnretning, og er nærmere omtalt ovenfor under del II kapittel 4.2.

Det følger av første ledd at arbeidstakernes og pensjonistenes, dvs. medlemmenes, rettigheter skal fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen. Departementet viser til at det i prinsippet ikke vil foreligge en «ny» pensjonsordning, men at det er tale om en videreføring av den eksisterende pensjonsordningen etter flyttingen.

Etter annet ledd kan ikke regelverket inneholde bestemmelser som innebærer at arbeidstakernes opptjente rettigheter med tilhørende premiereserve, eller arbeidstakernes opptjente pensjonskapital reduseres. Pensjonistene skal sikres at pensjonsytelser med tilhørende premiereserve minst tilsvarer den rett til ytelser som gjaldt før flyttingen. Det vises til § 8c-10 om anvendelsen av overførte midler, og omtalen av denne bestemmelsen nedenfor.

Endringer etter ellers gjeldende regler kan etter tredje ledd foretas i forbindelse med flytting, når det gjelder fremtidig opptjening av pensjon etter flyttingen, samt i forhold til forvaltning av pensjonsordningens midler som egen investeringsportefølje. Bestemmelser som omhandler disse områdene er for eksempel lov om foretakspensjon § 5-8 og lov om innskuddspensjon kapittel 11. Bestemmelsen har ikke til hensikt å gjøre endringer i ellers gjeldende regler på dette området. Således er bestemmelsen av en mer klargjørende enn praktisk karakter.

Til § 8c-4 (Medlemmenes uttalerett mv.)

Bestemmelsen har til hensikt å sikre medlemmenes krav på informasjon i forbindelse med flytting og rett til å uttale seg. I tillegg regulerer bestemmelsen styringsgruppens adgang til å uttale seg. Bestemmelsen er nærmere omtalt i del II avsnitt 4.3.4.

Etter første ledd er det foretaket som i første rekke har ansvar for at medlemmene mottar fullstendig informasjon om flyttingen og hvilke rettigheter, jf. § 8c-3, medlemmene vil få etter flyttingen. Avgivende og mottakende pensjonsinnretning skal også påse at foretakets informasjon er korrekt og utfyllende. Avgivende og mottakende pensjonsinnretnings plikt innebærer at disse så langt det er mulig påser at foretakets informasjon vedrørende deres kontrakter er korrekt og utfyllende. Plikten til å informere medlemmene, inntrer før foretaket «flytter» pensjonsordningen, dvs. før foretaket har sagt opp avtalen med avgivende selskap.

I tillegg til at medlemmene skal få informasjon om flyttingen mv., fastsetter tredje ledd i bestemmelsen at medlemmene også skal gis anledning til å uttale seg. Medlemmene omfatter både arbeidstakere og pensjonister. Bestemmelsen er ikke til hinder for at arbeidstakerorganisasjoner kan uttale seg på vegne av sine medlemmer, jf. tredje ledd annet punktum. Videre følger det at det kan fastsettes «annet» i tariffavtale, jf. tredje punktum. Det vises til at det i Hovedtariffavtalen for kommunal sektor kapittel 2 pkt. 2.1.8 blant annet er fastsatt særskilte prosedyreregler for flytting av pensjonsordning som utfyller bestemmelsene her.

I annet ledd er det fastsatt en særskilt regel om foreleggelsesplikt for styringsgruppen, og deres adgang til å uttale seg. Denne bestemmelsen vil bare gjelde for ordninger som har styringsgruppe etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon.

Til § 8c-5 (Oppsigelse. Flyttegebyr)

Bestemmelsen er nærmere omtalt i del II kapittel 4.4, og regulerer oppsigelsesfrist, risikoovergangstidspunkt og flyttegebyr.

Hovedregelen når det gjelder oppsigelsesfrist er to måneder, jf. første ledd. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det i oppsigelsen angis et virkningstidspunkt som ligger mer enn to måneder frem i tid. Den er heller ikke til hinder for at partene i forbindelse med oppsigelsen kan bli enige om at avtalen skal opphøre på et tidligere tidspunkt. Oppsigelsen skal videre være skriftlig.

Skriftlighetskravet i bestemmelsens første ledd er ikke til hinder for at oppsigelsen kan oversendes elektronisk, jf. første ledd annet punktum. Det er et vilkår at det benyttes en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer meldingens innhold.

For kommunale pensjonsordninger som inngår i fellesordning for premieberegning etter § 8b-6, er det åpnet for å avtale at oppsigelse ikke utløper før ved første halvårs-, kvartals- eller årsskifte, jf. annet ledd. Hovedregelen om to måneders oppsigelsesfrist gjelder fortsatt, men dersom det er mer enn to måneder til avtalt oppsigelsestidspunkt når foretaket sier opp kontrakten, vil oppsigelsesfristen i realiteten bli lenger.

Risikoovergangstidspunktet reguleres i tredje ledd. På tidspunktet for oppsigelsesfristens utløp går risikoen for de forsikrede over på mottagende pensjonsinnretning. Merk at risikoovergangstidspunktet således ikke alltid vil være samtidig med overføring av midler, jf. § 8c-6, som åpner for utsatt oppgjør for midler som overstiger NOK 300 millioner. Det vises også til den særlige reguleringen av risikoen for medlemmer som er uføre eller sykmeldte ved oppsigelsesfristens utløp, jf. § 8c-8.

Foretaket som flytter pensjonsordning, skal etter fjerde ledd belastes et flyttegebyr. Flyttegebyret skal dekke kostnader hos pensjonsinnretningen ved å avslutte kontrakten og overføre midlene til mottakende pensjonsinnretning. Det er ikke fastsatt en maksimumsstørrelse på flyttegebyret i lovteksten, men departementet tar sikte på å videreføre dagens grense på 5000 kroner med hjemmel i § 8c-5 fjerde ledd annet punktum.

Til § 8c-6 (Oppgjørsfrist)

Bestemmelsen er omtalt i del II kapittel 4.5. Fristen for å foreta oppgjør, dvs. for overføring av pensjonsordningens tilhørende midler til mottakende pensjonsinnretning, er todelt. Oppgjørsfristen reguleres i bestemmelsens første ledd. For midler inntil NOK 300 millioner er fristen satt til oppsigelsesfristens utløp. For midler som overstiger NOK 300 millioner er fristen satt til to måneder etter oppsigelsesfristens utløp. Det vises til bestemmelsen om oppgjørsmåte i § 8c-9. For øvrig vises det til bestemmelsen om risikoovergang i § 8c-5 tredje ledd, som knytter seg til oppsigelsesfristens utløp og ikke til tidspunktet for overføring av midlene.

Etter annet ledd er det åpnet for adgang til å avtale annen frist for etteroppgjør enn det som følger av første ledd. Dette er en etterfølgende finberegning av det som allerede er overført etter første ledd. Det vises i den forbindelse til § 8c-8 om beregning av premiereserve for uføreytelser.

Til § 8c-7 (Beregning av pensjonsordningens midler)

Bestemmelsen er omtalt i del II kapittel 4.6. Bestemmelsen fastsetter hvordan pensjonsordningens midler skal beregnes. Første ledd gir bestemmelser om hva som omfattes av pensjonsordningens midler når det gjelder ytelsesbaserte ordninger. Pensjonsordningens midler omfatter for det første premiereserve. Premiereserven sikrer retten til opptjent pensjon, og gjelder også for retten til opptjente uføre- og etterlatteytelser. For det andre omfattes tilleggsavsetninger, kursreserve, pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet. 75 prosent av kursreguleringsfondet blir etter gjeldende rett fordelt på de enkelte kontrakter ved årets utgang. Pensjonsordningens kursreserve må således tilsvare den andel som er tildelt på dette grunnlaget. Bestemmelsen gjør ikke endringer i gjeldende rett. Det vises for øvrig til at en pensjonsordnings midler ikke nødvendigvis vil omfatte alle de nevnte typer avsetninger. Dette gjelder for eksempel kommunale pensjonsordninger, som ikke har et pensjonistenes overskuddsfond, jf. omtale ovenfor til forslaget § 8b-11.

For det tredje skal pensjonsordningens andel av overskudd i flytteåret omfattes. Dette innebærer at pensjonsordningen skal ha sin andel av årets overskudd fra årets begynnelse og frem til oppsigelsesfristens utløp, jf. bestemmelsens tredje ledd.

Annet ledd regulerer innskuddspensjonsordninger. En innskuddspensjonsordnings midler omfatter pensjonskapitalen og innskuddsfondet. I tillegg omfattes også pensjonsordningens andel av overskudd i flytteåret. På samme måte som for ytelsesbaserte ordninger vil dette være pensjonsordningens andel av overskudd i flytteåret frem til oppsigelsesfristens utløp. Dette er regulert i bestemmelsens tredje ledd.

Tredje ledd fastsetter at det er den forsikringstekniske beregnede verdi av pensjonsordningens midler etter første og annet ledd som skal legges til grunn ved beregningen. Det åpnes for at det kan tas utgangspunkt i kontoutskriften for siste regnskapsår. Dette forutsetter at det må tas hensyn til senere endringer i tiden frem til oppsigelsesfristens utløp. Tredje ledd siste punktum fastsetter en bestemmelse om beregning av pensjonsordningens overskudd, jf. omtale ovenfor.

Fjerde ledd regulerer beregningen i tilfeller hvor pensjonsordningens midler forvaltes i egen eller egne investeringsporteføljer. I disse tilfellene legges markedsverdien ved utløpet av oppsigelsesfristen til grunn for beregningen. Det samme gjelder avkastnings- og verdisikringsgarantier knyttet til de ulike porteføljene. Fjerde ledd siste punktum om at lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd gjelder tilsvarende, får bare anvendelse på ytelsesbasert foretakspensjonsordning med investeringsvalg.

Til § 8c-8 (Premiereserve for uføreytelser)

Premiereserve for uføreytelser er regulert særskilt i § 8c-8. Bestemmelsen er nærmere omtalt under del II kapittel 4.7.

Premiereserve for medlemmer som er blitt uføre før utløpet av oppsigelsesfristen reguleres i første ledd. Hovedregelen er at premiereserven skal tilsvare full avsetning beregnet etter avgivende selskaps beregningsgrunnlag. For nærmere beskrivelse av hva som menes med «full avsetning» vises det til departementets omtale av bestemmelsen i del II avsnitt 4.7.4. Dersom uføregraden blir fastsatt etter utløpet av oppsigelsesfristen, skal denne legges til grunn. Dette åpner for at det må finne sted et etteroppgjør.

Premiereserve for medlemmer som er sykmeldte ved oppsigelsesfristens utløp, er nærmere regulert i bestemmelsens annet ledd. Slike medlemmer skal anses som uføre dersom sykdommen innen ett år etter utløpet av oppsigelsesfristen har gitt rett til rehabiliterings- og attføringspenger eller uføreytelser. Bestemmelsen regulerer risikoovergangen fra avgivende til mottakende pensjonsinnretning. Etter denne bestemmelsen er det således avgivende pensjonsinnretning som må bære risikoen for uføreavsetninger for sykmeldte som faller inn under denne bestemmelsen. Det vises til at dette fraviker den generelle bestemmelsen i § 8c-5 tredje ledd.

Pensjonsinnretningene kan seg i mellom avtale en annen frist enn ettårsfristen i annet ledd. Dette følger av bestemmelsens tredje ledd. Det fastsettes imidlertid at en slik avtale ikke berører foretakets eller de forsikredes rettigheter overfor avgivende pensjonsinnretning. Dette betyr at foretaket og de som er forsikret i pensjonsordningen kan forholde seg til avgivende pensjonsinnretning etter bestemmelsen i annet ledd. Avgivende pensjonsinnretning kan imidlertid unngå slike krav ved at foretaket samtykker i at mottakende pensjonsinnretning overtar risikoen, jf. tredje ledd annet punktum.

Til § 8c-9 (Oppgjørsmåte)

Bestemmelsen er omtalt i del II kapittel 4.8, og inneholder regler for hvordan oppgjøret mellom pensjonsinnretningene skal foretas.

Midlene som skal overføres, er beregnet etter reglene i § 8c-7 og § 8c-8, jf. omtale ovenfor. Midlene skal overføres i penger, jf. første ledd. Unntatt fra kravet om at midlene skal overføres i penger, er midler plassert i egen investeringsportefølje. Dette må imidlertid avtales mellom pensjonsinnretningene.

Dersom midlene overføres etter at oppsigelsesfristen er utløpt, jf. for eksempel bestemmelsen om utsatt oppgjør for midler som overstiger NOK 300 millioner i § 8c-6, skal avgivende pensjonsinnretning svare avkastning av midlene frem til de blir overført, jf. bestemmelsens annet ledd. Avkastningen skal beregnes etter renten på folioinnskudd i Norges Bank tillagt to prosentenheter. Pensjonsinnretningene står imidlertid fritt til å avtale en høyere rente.

Til § 8c-10 (Anvendelse av overførte midler)

Bestemmelsen fastsetter hvordan de overførte midlene skal anvendes i mottakende pensjonsinnretning. Bestemmelsen er nærmere omtalt i del II kapittel 4.9.

Bestemmelsens første til fjerde ledd har regler for anvendelse av henholdsvis premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreserve, pensjonistenes overskuddsfond og premiefond. I tillegg reguleres de tilfeller hvor det enten foreligger manglende eller overskytende premiereserve i mottakende pensjonsinnretning. De nevnte bestemmelsene vil kun få anvendelse for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Anvendelse av pensjonskapital og innskuddsfond i innskuddspensjonsordninger er regulert særskilt i femte ledd.

Premiereserven skal etter bestemmelsens første ledd brukes til å sikre medlemmenes og pensjonistenes rettigheter i samsvar med regelverket for pensjonsordningen i mottakende pensjonsinnretning og mottakende pensjonsinnretnings beregningsgrunnlag. Det vises til § 8c-3 annet ledd som fastsetter at opptjente rettigheter ikke kan reduseres. Det er altså beregningsgrunnlaget i mottakende selskap som skal legges til grunn ved avsetning av premiereserve til sikring av medlemmenes rettigheter. Dersom dette avviker fra avgivende selskaps beregningsgrunnlag, vil avsetningskravet kunne skille seg fra det tidligere avsetningskravet som gjaldt i avgivende pensjonsinnretning. Tilfeller hvor dette fører til at det foreligger manglende eller overskytende premiereserve etter overføringen, er nærmere regulert i bestemmelsens tredje og fjerde ledd, jf. nedenfor.

Tilleggsavsetninger, kursreserve, pensjonistenes overskuddsfond og premiefond skal fortsatt være del av pensjonsordningens midler, jf. annet ledd. Disse avsetningene skal behandles etter ellers gjeldende regler. Bestemmelsen har ikke til hensikt å gjøre endringer i de regler som gjelder for disse typene av avsetninger. Når det gjelder kursreserve, vises det til at det etter Kredittilsynets rundskriv nr. 36/94 er lagt til grunn at kursreserve kan gjøres om til tilleggsavsetninger ved flytting av kontrakt til mottakende pensjonsinnretning. Departementet legger som sagt til grunn at bestemmelsen i § 8c-10 annet ledd ikke innebærer endring i forhold til de regler som gjelder for overføring av kursreserve ved flytting av pensjonsordning. Det vises til at departementet med hjemmel i § 8c-1 femte ledd kan gi nærmere regler til utfylling av bestemmelsene, og at dette også vil gjelde i forhold til kursreserve og behandlingen av denne i forbindelse med flytting.

Som nevnt under omtalen av § 8c-2 annet ledd ovenfor, er det lagt til grunn at der premiefondet er underlagt særskilt forvaltning etter premiefondsforskriften § 4, følger premiefondet ikke med ved flytting av pensjonsordningen.

Som nevnt ovenfor, kan tilfeller hvor beregningsgrunnlaget i mottakende og avgivende pensjonsinnretning skiller seg fra hverandre, innebære at avsetningskravene blir ulike. Tredje ledd regulerer tilfeller hvor dette fører til at det foreligger for lite premiereserve til å sikre rettighetene til medlemmene og pensjonistene. Manglende premiereserve skal i så fall overføres fra premiefondet. Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å dekke opp den manglende premiereserve, skal resten dekkes ved overføring fra enten tilleggsavsetninger eller ved innbetaling fra foretaket. Det vises for øvrig til § 8c-3 annet ledd.

Ulike beregningsgrunnlag i avgivende og mottakende pensjonsinnretning kan også føre til at det foreligger en større premiereserve enn det som er nødvendig for å sikre medlemmenes og pensjonistenes rettigheter. Slike tilfeller reguleres av bestemmelsens fjerde ledd. Eventuell overskytende premiereserve skal i så fall benyttes til engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene. Dette gjelder rettigheter opptjent av både arbeidstakere og pensjonister, jf. fjerde ledd første punktum. Dette kan gjøres ved at den overskytende premiereserven finansierer en løpende ytelse som kommer i tillegg til den ytelsen som det allerede er betalt inn premie for.

I kommunale pensjonsordninger skal overskytende premiereserve imidlertid overføres til premiefondet. Dette har sammenheng med at både pensjonsgrunnlaget, oppsatte rettigheter og pensjonsytelser lønns- og G-reguleres årlig.

Femte ledd fastsetter at pensjonskapital og innskuddsfond i innskuddspensjonsordninger skal forvaltes i mottakende pensjonsinnretning etter at midlene er overført. Forvaltningen skal foretas i samsvar med regelverket for pensjonsordningen i mottakende pensjonsinnretning og beregningsgrunnlaget som eventuelt ligger til grunn for regelverket. Forskrift 10. november 1994 nr. 1000 om meldeplikt for forsikringstekniske beregningsgrunnlag gjelder etter § 1 for livsforsikringsselskaper som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet her i riket etter forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 eller § 12-1 (bokstav a) og skadeforsikringsselskaper som er etablert her i riket og som har tillatelse til å overta livsforsikringer etter forsikringsvirksomhetsloven § 1-2 tredje ledd. Etter forskriften § 2 pålegges disse selskapene meldeplikt til Kredittilsynet av det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget som gjelder for livsforsikringskontraktene selskapet inngår. Slik meldeplikt er således ikke pålagt banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond. For pensjonsordninger som flyttes til slike institusjoner vil det således ikke foreligge beregningsgrunnlag. I § 11 i forskrift 19. februar 1993 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond er det fastsatt at før en privat pensjonskasse kan begynne sin virksomhet, må premietariffen (beregningsgrunnlaget) være godkjent av Kredittilsynet. Beregningsgrunnlaget kan heller ikke endres uten slik godkjennelse. Det samme gjelder for kommunal pensjonskasse, jf. § 25 i samme forskrift.

Flytting av pensjonsrettigheter utgått fra kollektive ordninger

Til § 8c-11 (Flytting sammen med pensjonsordningen)

Det vises til nærmere omtale i del II kapittel 5.1.

Bestemmelsene i §§ 8c-11 til 8c-13 regulerer flytting av individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive ordninger, som vil omfatte oppsatte rettigheter utgått fra kommunale pensjonsordninger, fripoliser utgått fra foretakspensjonsordninger eller kollektive livrenteordninger og pensjonskapitalbevis utgått fra innskuddspensjonsordninger. Felles for slike rettigheter er at de oppstår i det et medlem slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon. De opptjente rettighetene som foreligger på dette tidspunktet blir således sikret i form av oppsatte rettigheter, fripolise eller pensjonskapitalbevis.

Bestemmelsen i § 8c-11 regulerer i hvilke tilfeller en individuell rettighet utgått fra en kollektiv pensjonsordning flyttes sammen med en eventuell flytting av pensjonsordningen.

Første ledd regulerer oppsatte rettigheter i kommunale pensjonsordninger. Det vises til § 8c-2 annet ledd annet punktum. Oppsatte rettigheter med tilhørende midler skal etter første ledd overføres sammen med flytting av kommunal pensjonsordning til en annen pensjonsinnretning. Ved slik overføring er det fastsatt at enkelte bestemmelser som regulerer flytting av kollektive pensjonsordninger skal gjelde tilsvarende. Dette er for det første § 8c-3 om medlemmenes rettigheter i den nye pensjonsordningen. De oppsatte rettighetene skal etter denne bestemmelsens anvendelse fremgå av regelverket for pensjonsordningen i mottakende pensjonsinnretning, og de kan etter annet ledd ikke reduseres. Paragraf 8c-3 tredje ledd om endring av regelverket med virkning for fremtidig opptjening av rettigheter kan få betydning for oppsatte rettigheter dersom for eksempel arbeidstakeren tiltrer stilling hos arbeidsgiveren hvor den oppsatte rettighet er opptjent, og igjen blir medlem av pensjonsordningen.

Videre skal § 8c-5 tredje ledd om risikoovergangstidspunktet gjelde tilsvarende. Dette innebærer at risikoen for den oppsatte rettigheten som følger med ved flytting av kommunal pensjonsordning, går over på mottakende pensjonsinnretning når oppsigelsesfristen utløper. Foretaket belastes flyttegebyret, jf. henvisningen til § 8c-5 fjerde ledd.

Beregningen av midlene skal foretas etter reglene i § 8c-7 første, tredje og fjerde ledd, som regulerer henholdsvis hvilke midler som omfattes, hvordan verdien skal beregnes i tilfeller hvor midlene forvaltes på vanlig måte, eller i investeringsporteføljer. Det vises for øvrig til omtalen av § 8c-7 ovenfor og under del II kapittel 4.6. De særskilte regler for premiereserve for uføreytelser i § 8c-8 skal også gjelde tilsvarende. Det vises til omtale av denne bestemmelsen ovenfor og under del II kapittel 4.7.

Oppgjøret skal foregå etter de vanlige regler om oppgjørsmåten i § 8c-9. Det vises til omtalen ovenfor og under del II kapittel 4.8.

Endelig skal midlene anvendes etter de vanlige reglene for anvendelse av overførte midler i § 8c-10 første til fjerde ledd. Det vises til omtale av bestemmelsen ovenfor og i del II kapittel 4.9.

Annet ledd fastsetter at ved flytting av andre kollektive pensjonsordninger enn kommunale pensjonsordninger, dvs. private ytelsesbaserte eller innskuddsbaserte ordninger, overføres ikke individuelle rettigheter utgått fra disse sammen med disse pensjonsordningene. Unntaket er dersom innehaveren av rettighetene krever det etter bestemmelsen i § 8c-13, jf. omtale nedenfor.

Til § 8c-12 (Flytting ved medregning av tidligere tjenestetid)

I lov om foretakspensjon §§ 4-11 til 4-13 som bestemmelsen viser til, reguleres medregning av tidligere tjenestetid. Slik medregning innebærer at tidligere tjenestetid og opptjent pensjon i annen privat pensjonsordning legges til grunn for opptjening i foretakspensjonsordning som arbeidstakeren blir medlem i. Paragraf 8c-12 fastsetter at lov om foretakspensjons regler om medregning i §§ 4-11 til 4-13 skal gjelde i de tilfeller hvor en arbeidstaker blir medlem av en pensjonsordning som har bestemmelser i regelverket om medregning av tidligere tjenestetid. Det vises til forslag til endringer i disse bestemmelsene, jf. nedenfor.

Bestemmelsen regulerer videre beregningen av midlene som skal overføres. § 8c-7 første, tredje og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende. Dette tilsvarer bestemmelsene om beregning av midler i ytelsesbaserte pensjonsordninger, og regulerer nærmere bestemt hva som omfattes og hvordan beregningen skal foretas.

Bestemmelsen i § 8c-5 fjerde ledd om flyttegebyr skal gjelde så langt den passer. Dette betyr at fripoliseinnehaveren skal betale flyttegebyr. Dette vil være det gebyr som betales for individuelle kontrakter. Det vises i den forbindelse til at arbeidstaker må samtykke for at medregning skal finne sted, jf. lov om foretakspensjon § 4-11 tredje ledd.

Oppgjøret skal skje etter reglene i § 8c-9 så langt de passer. Det vises til omtale av denne bestemmelsen ovenfor. Den utsatte oppgjørsfristen som gjelder ved beløp over NOK 300 millioner vil ikke få anvendelse ved overføring av midler opptjent på grunnlag av tidligere tjenestetid i annen privat pensjonsordning, da midlene aldri vil overstige dette beløpet.

Bestemmelsene i § 8c-10 første til fjerde ledd om anvendelse av overførte midler skal likeledes gjelde så langt de passer. Det vises til omtale av bestemmelsen ovenfor og i del II kapittel 4.9. I den grad henvisningen til § 8c-10 vil gi et annet resultat enn lov om foretakspensjon §§ 4-11 til 4-13, vil de sistnevnte bestemmelser være avgjørende.

§ 8c-12 er for øvrig omtalt i del II kapittel 5.2.

Til § 8c-13 (Flytting av fripolise og pensjonskapitalbevis)

Bestemmelsen regulerer individuell flytterett for innehaveren av fripolise og pensjonskapitalbevis, jf. første ledd. Bestemmelsen er nærmere omtalt i del II kapittel 5.3. Det vises for øvrig til § 8c-11 annet ledd og omtale ovenfor.

Ved flytting av fripolise eller pensjonskapitalbevis skal for det første bestemmelsen om oppsigelsesfrist i § 8c-5 første ledd gjelde tilsvarende. Dette innebærer at hovedregelen om to måneders oppsigelsesfrist, og krav om at det skal være skriftlig oppsigelse, kommer til anvendelse ved slik flytting. Det vises for øvrig til omtale av § 8c-5 første ledd ovenfor.

Videre skal bestemmelsene om risikoovergang og flyttegebyr i § 8c-5 tredje og fjerde ledd gjelde tilsvarende ved flytting som omfattes av § 8c-13. Dette følger av bestemmelsens annet ledd. Mottakende pensjonsinnretning overtar således risikoen ved oppsigelsesfristens utløp. Innehaveren av fripolisen og pensjonskapitalbeviset skal videre belastes et flyttegebyr. Det vises til omtale av bestemmelsen om flyttegebyr i § 8c-5 fjerde ledd ovenfor. Oppgjørsfristen reguleres av § 8c-6. På samme måte som ved overføring av midler i forbindelse med medregning etter lov om foretakspensjon, jf. omtale av § 8c-12 ovenfor, vil den utsatte oppgjørsfristen ikke komme til anvendelse. Midler tilknyttet fripolise og pensjonskapitalbevis vil ikke utgjøre et beløp som svarer til beløpsgrensen på NOK 300 millioner som er vilkåret for utsatt oppgjør. Midlene må således overføres ved oppsigelsesfristens utløp.

Det fastsettes i tredje ledd at beregningen av midlene skal foretas etter reglene i § 8c-7. Første, tredje og fjerde ledd vil gjelde for fripoliser, da dette er bestemmelser som gjelder for ytelsesbaserte ordninger. Annet og eventuelt fjerde ledd vil gjelde for pensjonskapitalbevis. Det vises til omtale av § 8c-7 ovenfor.

Ved beregning av premiereserve for uføreytelser ved flytting i medhold av § 8c-13, skal § 8c-8 gjelde tilsvarende. Dette følger av tredje ledd. Det vises til omtale av bestemmelsen ovenfor og i del II kapittel 4.7.

Endelig skal § 8c-10 om anvendelse av de overførte midlene i mottakende pensjonsinnretning gjelde tilsvarende. Det følger av § 8c-13 tredje ledd at dette imidlertid ikke gjelder § 8c-10 tredje ledd. Denne bestemmelsen regulerer tilfeller med manglende premiereserve. Dette innebærer at fripoliseinnehaveren ikke sikres høyere ytelser enn det den overførte premiereserve er tilstrekkelig til å dekke. For øvrig vises det til omtale av § 8c-10 ovenfor og i del II kapittel 4.9.

Flytting av individuelle pensjonsavtaler

Til § 8c-14 (Flytteretten)

Bestemmelsen er nærmere omtalt i del II kapittel 6. Den regulerer flytting av individuelle pensjonsavtaler etter skatteforskriften. Individuelle kapitalforsikringsprodukter reguleres ikke nærmere. «Flytting» av slike kontrakter blir i praksis håndtert som gjenkjøp. Det vises til omtale av denne avgrensningen i del II kapittel 6 jf. kapittel 3.

Det fastslås i første ledd at den som har en individuell pensjonsavtale eller en individuell livrenteforsikring, kan flytte kontrakten til en annen pensjonsinnretning. Individuelle pensjonsavtaler og individuelle livrenteforsikringer er definert i skatteforskriften, henholdsvis i § 6-47 og § 5-41. Det følger av den generelle bestemmelsen om flytting i § 8c-1 annet ledd at flytting bare kan foretas til en «tilsvarende kontrakt». Dette innebærer for individuelle pensjonsavtaler at disse bare kan flyttes til en annen individuell pensjonsavtale etter § 6-47 i skatteforskriften, og at individuelle livrenteforsikringer bare kan flyttes til en annen livrenteforsikring etter § 5-41 i skatteforskriften.

Annet ledd fastsetter at bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoovergang og flyttegebyr i § 8c-5 første, tredje og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende. Dette gjelder også bestemmelsen om oppgjørsfrist i § 8c-6. Dette betyr at individuelle pensjonsavtaler og livrenteforsikringer kan sies opp skriftlig med en frist på to måneder. Risikoen går over fra avgivende til mottakende pensjonsinnretning ved oppsigelsesfristens utløp, og innehaveren av forsikringen skal belastes et flyttegebyr. Oppgjøret skal foretas innen oppsigelsesfristens utløp. Den utsatte oppgjørsfristen vil ikke komme til anvendelse pga. den begrensede størrelsen på de midlene som skal overføres, jf. også ovenfor i omtalen av §§ 8c-12 og 8c-13. Det vises for øvrig til omtalen av §§ 8c-5 og 8c-6 ovenfor. Departementet vil i forskrift ta sikte på å videreføre dagens bestemmelse om flyttegebyr på maksimalt 200 kroner for individuelle kontrakter.

Beregning av midlene som skal overføres og oppgjøret skal etter tredje ledd foretas etter bestemmelsene i henholdsvis § 8c-7, § 8c-8 og § 8c-9. Det vises til omtale av disse bestemmelsene ovenfor, og i del II kapittel 4.6, 4.7 og 4.8.

Av fjerde ledd følger det at § 8c-10 første og annet ledd om anvendelse av overført premiereserve og øvrige avsetninger skal gjelde ved flytting av individuelle pensjonsavtaler og livrenteforsikringer. Fjerde ledd regulerer for øvrig situasjoner hvor det enten foreligger for lite premiereserve til å sikre rettighetene etter den nye kontrakten, eller overskytende premiereserve. Overskytende premiereserve skal benyttes til å øke ytelsene. Forsikringstakeren kan imidlertid kreve at midlene overføres til premiefond. Ved manglende premiereserve, kan den manglende premiereserven overføres fra premiefondet. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan midlene overføres fra tilleggsavsetningene knyttet til kontrakten.

Etter femte ledd skal en eventuell begunstiget under pensjonsavtalen underrettes om flyttingen.

Sjette leddregulerer avgivende pensjonsinnretnings adgang til å ta forbehold om at det skal beregnes et fradrag i premiereserven, såkalt seleksjonsfradrag, ved flytting av kontrakter som omfattes av § 8c-14. Selskapet vil dermed ha adgang til å ta forbehold i forsikringsavtalen om at de vil kreve seleksjonsfradrag ved flytting av forsikringen. Det kan bare kreves seleksjonsfradrag hvis mottakende pensjonsinnretning legger til grunn en ny helseprøving av forsikrede. Seleksjonsfradrag vil således bare være aktuelt for de forsikringsavtaler hvor helseprøving vil være relevant. Departementet kan etter tredje punktum gi nærmere regler. Departementet vil med hjemmel i denne bestemmelsen kunne fastsette nærmere regler om for eksempel beregningen av seleksjonsfradraget.

Til lovvedtakets romertall II

Til endringer i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon

Til § 4-11 annet ledd

Endringen innebærer at «og et motsvarende fradrag i pensjonsytelsen beregnet etter reglene i § 4-12» strykes. Endringen er omtalt i del II kapittel 5.2.

Endringen vil innebære at bestemmelsen i § 4-11 annet ledd om gjennomføringen av medregning i foretakspensjonsordning vil fremstå som klarere. Det vises til at medregning av tidligere tjenestetid og opptjent pensjon innebærer at ytelsene for medlemmet skal regnes ut fra summen av tjenestetiden i den nye ordningen og tjenestetid som er beregnet ut fra de overførte midlene fra den tidligere pensjonsordningen. Medregning innebærer ikke at det skal foretas fradrag i pensjonsytelsene, og § 4-11 annet ledd har derfor fremstått som noe uklar. På denne bakgrunn er bestemmelsen foreslått endret.

Til § 4-11 tredje ledd

Endringen innebærer at henvisningen til forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 og tilhørende forskrifter, erstattes med en henvisning til forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8c.

Til § 4-12 tredje ledd

Endringen innebærer at tredje ledd strykes. Den er nærmere omtalt i del II kapittel 5.2.

Tredje ledd lyder: «Fradraget i pensjonsytelsene settes lik de pensjonsytelser som vil tilsvare premiereserven fra den tidligere ordningen, men ikke mer enn de ytelser i den nye ordningen som svarer til den tidligere tjenestetid». Som det fremgår, regulerer også denne bestemmelsen et fradrag i pensjonsytelsene. Det vises til begrunnelsen for endringen i § 4-11 som er omtalt ovenfor, og som også vil gjelde for opphevelsen av § 4-12.

Til § 8-7 annet og tredje ledd

Endringen er omtalt i del II kapittel 4.1, og innebærer at annet og tredje ledd oppheves.

§ 8-7 annet og tredje ledd regulerer adgangen til å holde midler til sikring av løpende pensjoner (dvs. pensjoner under utbetaling) utenfor ved en flytting av pensjonsordningen. Det vises til kravet i § 8c-2 annet ledd om at flytting av en kollektiv pensjonsordning skal omfatte hele ordningen. Som en følge av dette kravet, må § 8-7 annet og tredje ledd oppheves.

Til § 9-3 nytt femte ledd

Endringen innebærer at det i tilfeller av medregning etter lov om foretakspensjon §§ 4-11 og 4-12, tas hensyn til tidligere opptjente rettigheter og overførte midler til sikring av disse rettighetene ved premieberegningen. Det vises til § 8b-7 første ledd og tilsvarende bestemmelse for medregning i kommunale pensjonsordninger.

Til § 16-2 syvende ledd

Endringen er av rent teknisk karakter, og endrer en uriktig henvisning til § 4-7 første ledd annet punktum til tredje punktum.

Til lovvedtakets romertall III

Til endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Til § 5-30 fjerde ledd

Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i del I avsnitt 13.2.

Til lovvedtakets romertall IV

Det følger av nummer 1at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan fastsette at de enkelte bestemmelser kan settes i kraft til forskjellig tid. Det tas sikte på at lovforslaget kapittel 8b trer i kraft 1. januar 2004 av hensyn til konkurransen på markedet for kommunale pensjonsordninger.

Kongen kan gi overgangsregler, jf. nummer 2. Lovforslaget kapittel 8b forutsetter at dispensasjoner som er gitt KLP og de private livsforsikringsselskapene skal falle bort. Departementet legger til grunn at en har hjemmel til å trekke de gitte dispensasjoner i medhold av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Uavhengig av dette finner departementet at det kan gis nærmere regler om tilbakekall i overgangsreglene, dersom dette finnes hensiktsmessig.