5 Forslag til andre lovendringer
5.1 Forslag til endring i straffeloven §§ 256 annet ledd, 271 annet ledd, 276 annet ledd og 286 første punktum
Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) inneholder regler om bokføring som tidligere stod i regnskapsloven. Bokføringsloven gjeninnfører begrepet «bokføring». I straffeloven §§ 256, 271, 276 og 286 brukes uttrykkene «registrert» og «registrering». Departementet foreslår i samråd med Finansdepartementet å erstatte uttrykkene med henholdsvis «bokført» og «bokføring». Forslaget er i hovedsak en teknisk tilpasning som følge av ny begrepsbruk i bokføringsloven.
5.2 Forslag til endring i lov om tjenesteplikt for politiet
Lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt for politiet § 1 første ledd lyder:
«Menn som i henhold til sivilforsvarslovgivningen er pliktig til å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret kan i stedet pålegges å gjøre tjeneste i politiet»
Bestemmelsen gjelder etter sin ordlyd bare menn. Da loven ble vedtatt, var det nok menn man hadde i tankene, og forarbeidene nevner ikke kvinner. Sammenhengen med sivilforsvarsloven tilsier også at «menn» skulle tas på ordet. Under arbeidet med lov om tjenesteplikt for politiet så justiskomiteen hen til Sivilforsvarslovkomiteens utkast til ny sivilforsvarslov (Innst. O. nr. 129 (1952) side 124). Lovkomiteens utkast til sivilforsvarslov § 25 første ledd tilsvarer dagens lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret § 23 første ledd, som lyder:
«Menn og kvinner mellom 18 og 65 år som oppholder seg i riket, kan pålegges tjenesteplikt i sivilforsvaret.»
Dersom lovgiverne hadde ment at også kvinner som pliktet å gjøre tjeneste i sivilforsvaret, skulle kunne pålegges å gjøre tjeneste i politiet, ville de ha sagt det uttrykkelig.
Nyere lovgivning kan imidlertid tale for at «menn» i dag må tolkes utvidende til også å omfatte kvinner.
Ikke minst taler lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) for en slik forståelse. Likestillingsloven § 3 (generalklausul) første ledd lyder:
«Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt.»
Det kan også vises til at kvinner fra 1. januar 1985 har vært likestilt med menn i Forsvaret.
På denne bakgrunn kan det være nærliggende i dag å fortolke ordet «menn» i polititjenestepliktloven § 1 første ledd som en kjønnsnøytral betegnelse på personell som er kvalifisert til å tjenestegjøre i politiet, jf. polititjenestepliktloven § 2 første punktum. I samme retning taler at bestemmelsen har vært forstått slik i praksis: Politidirektoratet har innkalt kvinner til tjeneste i Politireserven. Det er likevel uheldig både rent språklig og av informasjonshensyn at ordlyden blir stående.
Også som et likestillingsfremmende tiltak er det god grunn til å endre loven. Over 30 % av studentene som tas opp på Politihøgskolen, er kvinner. Likevel har det knapt vært kvinner i Politireserven. Den sentrale politiledelsen har i mange år bevisst satset på likestilling i politiet. Det er etter departementets syn ingen grunn til å gjøre forskjell i så måte på ordinært politi og Politireserven. Ønsket om bred deltakelse fra begge kjønn i Politireserven vil komme bedre frem dersom lovteksten uttrykkelig nevner kvinner.
På denne bakgrunn foreslår departementet at polititjenestepliktloven § 1 endres slik at det går klart frem at også kvinner kan pålegges tjeneste.
For å styrke kvinnenes andel i Politireserven og dermed også fremme likestillingen, vil Politidirektoratet foreslå endringer i opptaksreglementet for Politireserven. I dag viser det til menn og militær førstegangstjeneste. I det nye opptaksreglementet vil det som alternativ bli foreslått at vedkommende kan godtgjøre tilfredsstillende helse og våpenferdighet. På den måten vil man blant annet kunne ta inn personer som har gjennomgått Politihøgskolen, men som har sluttet i politiet.
5.3 Forslag til endringer i straffeprosessloven
5.3.1 Forslag til endring i straffeprosessloven § 67 annet ledd
Ved lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) ble bokføringsreglene tatt ut av regnskapsloven. Straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav d fastsetter at politiet har påtalekompetansen i saker om forbrytelse mot regnskapsloven § 8-5 første ledd første og tredje punktum jf. tredje ledd første punktum. Ved en inkurie ble ikke § 67 annet ledd bokstav d endret da straffebud knyttet til bokføring, som tidligere var hjemlet i regnskapsloven, ble tatt inn i bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum jf. tredje ledd første punktum. Det kan derfor reises spørsmål om det nå er statsadvokaten som har kompetansen til å ta ut tiltale etter den alminnelige regel i straffeprosessloven § 66. Det var uansett ikke meningen at påtalekompetansen skulle endres i forhold til tidligere rett på dette området. Departementet foreslår på denne bakgrunn en endring av straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav d ved å ta inn en henvisning til bokføringslovens regel i stedet for regnskapsloven.
5.3.2 Forslag til endring i straffeprosessloven § 147 a annet punktum
Staten overtok ansvaret for spesialisthelstjenesten 1. januar 2002, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2. juli 1999 nr. 61 § 2-1 slik den lyder etter endringen ved lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak. Endringen innebar at fylkeshelsesjefens funksjon opphørte. Ved en inkurie ble ikke straffeprosessloven § 147 a annet punktum – som fastsetter at rettspsykiatrisk sakkyndige skal underrette fylkeshelsesjefen i saker der det kan bli lagt ned påstand om særreaksjon (overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg) – endret.
Det regionale helseforetaket er det organet som i liknende tilfeller har overtatt fylkeshelsesjefens oppgaver. For eksempel er det regionalt helseforetak som etter psykisk helsevernloven § 5 – 2 første ledd avgjør hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for den som er idømt tvunget psykisk helsevern. Helseforetaket har også ansvaret for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart etter at dommen er rettskraftig (§ 5 – 2 annet ledd). I tråd med dette foreslår departementet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet at det regionale helseforetaket utpekes som det organet de sakkyndige skal underrette etter straffeprosessloven § 147 a annet punktum.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt uttrykk for at det kan være hensiktsmessig at det regionale helseforetaket får adgang til å delegere til et nærmere bestemt helseforetak ansvaret for å håndtere meldinger etter § 147 a. Departementet foreslår at lovteksten formuleres slik. Det er i så fall viktig at de sakkyndige vet hvor de skal sende sin melding. Dersom en delegasjonsordning vedtas, vil Helse- og omsorgsdepartementet sørge for at de regionale helseforetakene varsler påtalemyndigheten – som er den som etter § 147 a første punktum underretter de rettspsykiatrisk sakkyndige om at det kan bli lagt ned påstand om særreaksjon – om hvor de sakkyndiges meldinger skal sendes.
5.4 Forslag til endringer som følge av endret bruk av begrepet «særreaksjon»
I proposisjonen om ny straffelov – alminnelig del uttalte departementet følgende om begrepet «særreaksjon» i sin gjennomgåelse av forvaringsstraffen (Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) side 274):
«Forvaring er en tidsubestemt frihetsstraff for særlig farlige tilregnelige lovbrytere. Straffen gjennomføres i en anstalt underlagt kriminalomsorgen. Forvaringsstraff omtales gjerne som en strafferettslig særreaksjon. I det følgende vil departementet reservere betegnelsen «særreaksjon» til de strafferettslige reaksjonene overfor utilregnelige lovbrytere; overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg.»
Som en konsekvens av denne språkbruken, foreslår departementet i proposisjonen her å erstatte begrepet «særreaksjon» i lovbestemmelser der ordet nå omfatter både forvaringsstraffen og særreaksjoner overfor utilregnelige, med formuleringen «særreaksjon eller forvaring». Dersom begrepet bare omfatter forvaring, foreslås «forvaring» i stedet. Bestemmelser som i dag inneholder formuleringer som «særreaksjon og straff» eller «særreaksjon eller straff», foreslås ikke endret. Forvaring omfattes da av alternativet «straff», ikke «særreaksjon».
Det foreslås etter dette endringer i straffeloven, straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven. Det vises til lovutkastet og merknadene til bestemmelsene.