Del 5
Særskilte merknader til lovforslagene

11 Særskilte merknader

De særskilte merknadene som gis i dette kapittelet må ses i sammenheng med merknadene i Ot. prp. nr. 13 (1998-99) om lov om helsepersonell m v. De følgende merknadene er knyttet til endringsforslagene i herværende lovendringsforslag.

Sosial- og helsedepartementet vil umiddelbart etter ikrafttredelsen av helsepersonelloven utarbeide et rundskriv som skal inneholde lov og forskrifter med særmerknader til disse. I rundskrivet vil både de særskilte merknadene til lovforslaget Ot. prp. nr. 13 (1998-99) og særmerknadene til denne proposisjonen sammenfattes og eventuelt også utdypes med presiseringer og eksempler der departementet mener det er behov for det.

11.1 Helsepersonelloven

Til § 3 første ledd nr. 2 og nr. 3:

Elever og studenter regnes som helsepersonell kun når de i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som fremgår av tredje ledd.

Den avsluttende delen i tredje ledd «... og som utføres av helsepersonell» avgrenser dels mot handlinger som utføres leilighetsvis av en hvilken som helst person, og dels mot behandlingsvirksomhet som loven ikke tar sikte på å regulere.

Til § 40 første ledd første setning:

Begrepene «relevante og nødvendige» vil i denne sammenheng være de opplysningene som det i den aktuelle undersøkelses- og behandlingssituasjonen er behov for å ha tilgjengelig for å kunne gjennomføre undersøkelsen og behandlingen. Journalopplysningene skal også kunne bidra til å dokumentere at man som helsepersonell har handlet i samsvar med forsvarlighetskravet, jf. helsepersonelloven § 4, og andre krav stilt i lov eller i medhold av lov.

Videre må det ved fastsettelsen av hva som skal stå i journalen vurderes hvilke opplysninger det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt å hente frem, enten i forbindelse med en ny undersøkelses/behandlingssituasjon eller som dokumentasjon på hva som ble undersøkt/behandlet på et gitt tidspunkt.

Til § 40 tredje ledd:

Tilføyelsen er kun en utvidelse til også å kunne gi forskrifter om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal. Dette er forhold som må reguleres i en forskrift om journal og er en videreføring av gjeldende rett fastsatt i forskrift.

Til § 43 første ledd:

Arkivloven § 9 første ledd bokstav c stiller opp et forbud mot å kassere offentlig arkivmateriale uten etter samtykke fra Riksarkivaren eller bestemmelser gitt i medhold av arkivloven § 12. Dette forbudet går foran bestemmelser i eller i medhold av andre lover om kassasjon bortsett fra bestemmelsene i personregisterloven.

Etter arkivloven § 2 bokstav e er offentlig arkiv definert som statlige eller kommunale arkiv. Kommunale arkiv er definert som arkiv skapt av fylkeskommunalt eller kommunalt organ. Arkiv som befinner seg som journalarkiv på sykehus, kommunale legesentere, sykehjem osv, faller derfor inn under arkivlovens bestemmelser om offentlig arkiv.

Arkivloven § 18 stiller opp en tilsvarende forbudsregel for ødeleggelse, herunder retting og sletting av privat arkiv. Et privat arkiv er i arkivloven § 2 bokstav f definert som et arkiv som ikke er statlig eller kommunalt arkiv. Forbudet i arkivloven § 18 om sletting i private arkiv gjelder likevel bare i forhold til de private arkivene som Riksarkivaren har registrert som spesielt verneverdige. Private arkiv vil derfor bare unntaksvis være omfattet av forbudet i § 18.

Til § 43 tredje ledd:

Riksarkivaren har det forvaltningsmessige ansvaret for arkivlovens bestemmelser. Når fylkeslegen mottar klage på avslag på krav om sletting etter første ledd, er det derfor nødvendig at Riksarkivaren har uttalerett i de tilfellene der fylkeslegen mener at de medisinskfaglige hensynene bør veie så tungt at sletting av journalopplysninger må kunne foretas til tross for at det vil være i strid med arkivloven §§ 9 eller 18. Fylkeslegen har endelig avgjørelsesmyndighet, det vil si at han kan fatte vedtak i strid med både Datatilsynet og Riksarkivarens uttalelser dersom han finner de medisinskfaglige begrunnelsene tungtveiende nok.

Fylkelegen må i sin vurdering veie de medisinskfaglige hensynene opp mot de forholdene arkivlovens bestemmelser skal ivareta. Det faktum at Stortinget har gått inn for at det skal bli noe enklere å få rettet eller slettet opplysninger fra pasientjournal, må det også tas hensyn til når fylkeslegen foretar sin vurdering.

Til § 46 første ledd:

Bestemmelsen om at pasientjournal kan føres elektronisk er gitt av pedagogiske hensyn. Hjemmelen ligger i dag i personopplysningsloven og vil, hvis helseregisterloven blir vedtatt med den ordlyden den er foreslått, også bli hjemlet der.

Til § 48 andre ledd:

Det er et vilkår etter § 48 andre ledd a) at eksamen skal være bestått for å få rett til autorisasjon. Etter avlagt eksamen, men før eksamensresultatet er kommet, kan det innvilges lisens for turnustjeneste - under forutsetning av at eksamen bestås. Begrunnelsen for dette er at lisensen til turnusperioden av praktiske grunner skal kunne utstedes før sensuren til eksamen har falt. I de tilfellene hvor det er utstedt lisens og det i ettertid viser seg at studenten strøk til eksamen, skal lisensen trekkes tilbake.

Til § 53:

Andre ledd i bestemmelsen gir hjemmel for å nekte autorisasjon eller lisens. Vilkåret er at en autorisasjon eller lisens ville blitt fratatt dersom helsepersonellet hadde hatt en autorisasjon eller lisens, med andre ord etter vilkårene for tilbakekall etter § 57.

Til § 54:

Andre ledd er et unntak fra første ledd. Helsepersonell over 75 år kan likevel gis lisens og spesialistgodkjenning. Vilkårene for slik lisens og spesialistgodkjenning må gis av departementet med hjemmel i §§ 49 tredje ledd og 51.

Til § 55:

Bestemmelsen gir pasienten eller den han gir fullmakt rett til å anmode tilsynsmyndigheten om å vurdere en hendelse, en situasjon, et forhold m.m. for å avklare om det foreligger pliktbrudd. I dette ligger at tilsynsmyndighetene skal gå inn og se nærmere på forholdet den har fått seg forelagt, herunder innhente uttalelse fra den/de pasienten har beklaget seg over. Bestemmelsen gir ikke rett til å anmode om at tilsynsmyndigheten skal gi en administrativ reaksjon. Det er opp til tilsynsmyndigheten å vurdere om en reaksjon skal bli sakens utfall.

Til § 68:

I følge ny lov om apotek skal Statens helsepersonellnemnd (HPN) opptre som Apotekklagenemnd (AKN) i saker etter de kapitlene som fremgår av apotekloven § 9-1 første ledd.

Til § 71:

Første ledd er uttømmende i forhold til hvilke vedtak domstolene kan prøve alle sider av. Når domstolen kan prøve alle sider av saken, vil det si at også forvaltningsorganets skjønn kan overprøves av domstolen.

Til § 77 nr. 6 om lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler:

Til § 42 nr. 2 andre punktum:

Presiseringen i bestemmelsen avgrenser informasjonsplikten for universitets- og høgskolene til å omfatte de utdanningene som fører frem til rett til autorisasjon etter helsepersonelloven § 48. Uten en slik avgrensning skulle alle studenter opplyses til Helsetilsynet med hensyn til utestenging. Helsetilsynets oppgave er å føre tilsyn med yrkesutøvere som er autorisert med hjemmel i § 48 i helsepersonelloven. Det har derfor ingen hensikt at det gis informasjon om utestenging for andre enn dem som faller inn under Helsetilsynets tilsynsområde.

11.2 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Til § 6-4:

Bestemmelsen slår fast at også helsepersonell har en selvstendig opplysningsplikt til barneverntjenesten når de finner grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller et barn viser vedvarende alvorlige atferdsvansker. Taushetsplikten er ikke til hinder for opplysningsplikten. Dette fremgår av bestemmelsens andre ledd.

11.3 Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter

Til § 6-4:

Endringen i henvisning fra grunnskoleloven til opplæringslova er gjort fordi grunnskoleloven har endret navn.

Til § 7-4:

Se merknader til helsepersonelloven ny § 55 over.

11.4 Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene

Til § 5-2:

Bestemmelsen endres for å rette opp feil oppstått i forbindelse med endring ved lov 15. juli 1994 nr. 53, se del II. Samtidig foretas en omformulering og delvis opphevelse for å bringe bestemmelsen mer i samsvar med den faktiske situasjon og øvrig regelverk. Bestemmelsen må ses i sammenheng med folketrygdloven.

Første ledd første og andre punktum om rammetilskudd fra staten til kommunene endres slik at ordlyden blir i samsvar med det som ble vedtatt ved lov 11. juni 1993 nr. 90 om endringar i lover som gjeld inntektssystemet for kommunane og fylkeskommunane. Systemet har siden endringen i 1993 (i kraft 1. januar 1994) fungert i samsvar med dette. Derimot ble ordlyden ved en feil i 1994 (i kraft 1. januar 1995) endret slik at man fikk tilbake den gamle ordlyden. Tredje punktum om særskilt tilskudd til fengselshelsetjenesten beholdes uendret med den ordlyd det fikk ved tilføyelsen ved lovendringen i 1994.

Andre ledd har fått en ny formulering. Det opprinnelige andre ledd ble opphevet ved lovendringen i 1993, men kom ved en feil inn igjen ved lovendringen i 1994. Det fortrengte da det opprinnelige fjerde ledd som var blitt andre ledd ved lovendringen i 1993. Førstnevnte bestemmelse er unødvendig og går ut. Sistnevnte bestemmelse var en forskriftshjemmel med tilknytning til trygderefusjon. Det eksisterer ingen forskrift med hjemmel i bestemmelsen, og det er unødvendig å ta den inn i loven igjen i sin opprinnelige form. Ordningen med trygderefusjon er regulert i folketrygdloven og et omfattende forskrifts-, takst- og avtaleverk i medhold av folketrygdloven. Som andre ledd tas i stedet inn en ren henvisning til reglene fastsatt i og i medhold av folketrygdloven. Dette gir bedre informasjon til brukeren av loven.

Tredje ledd oppheves idet det blir unødvendig. Formuleringen har fra loven ble vedtatt vært lite treffende i forhold til den ordning som ble innført. De regler om fastlønnstilskudd som er fastsatt i medhold av bestemmelsen vil bli opphevet i forbindelse med endringer som foretas samtidig med fastlegereformen. Ny forskrift om fastlønnstilskudd til fysioterapeuter vil bli fastsatt i medhold av folketrygdloven hvor man har en klar hjemmel for dette.

11.5 Lov 14. april 2000 nr. 33 om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen)

Til IV:

Endringen i bestemmelsen er en direkte konsekvens av at den landsomfattende fastlegeordningen er utsatt fra 1. januar 2001 til 1. juni 2001. Uten en slik endring ville listepasientloven bli opphevet 1. januar 2001, med den konsekvens at det ikke ville være hjemmel for å kunne fortsette forsøkene med listepasienter i de kommunene dette gjelder. Endringen er med andre ord nødvendig for at forsøkene skal kunne fortsette inntil den landsomfattende ordningen trer i kraft.

11.6 Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten

Til § 1:

Det vises til begrunnelsen for lovforslaget i hovedpunkt 9 ovenfor. Sosial- og helsedepartementet kan med hjemmel i tilsynsloven § 7 fastsette nærmere bestemmelser om blant annet åremålets lengde, fornyelse og opphør. Departementet tar sikte på å innta slike regler i instruksen for Statens helsetilsyn.

Til § 2 sjette ledd:

På bakgrunn av at § 55 om tilrettevisning i helsepersonelloven oppheves, skal ikke fylkeslegen kunne gi administrative reaksjoner til helsepersonell som har brutt bestemmelser om plikter i helsepersonelloven eller bestemmelser gitt i medhold av den. Ordet «fylkeslegen» er derfor tatt ut i sjette ledd.