5 Offentlighet for regnskapsdokumenter til utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge
5.1 Gjeldende rett
Utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning, er etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 regnskapspliktig etter regnskapsloven. Denne regnskapsplikten innebærer at utenlandske foretak som nevnt skal utarbeide årsregnskap og årsberetning for virksomheten i Norge i samsvar med reglene i regnskapsloven.
Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige, jf. regnskapsloven § 8-1 første ledd. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.
Etter regnskapsloven § 8-2 første ledd skal regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt. Etter tredje ledd kan departementet gi forskrifter om at visse regnskapspliktige skal være fritatt fra plikten etter første ledd.
5.2 EØS-rett
EØS-regler som svarer til ellevte selskapsrettsdirektiv (direktiv 89/666/EØF) gjelder offentlighet av visse dokumenter og opplysninger om filialer opprettet i en medlemsstat.
Ellevte selskapsrettsdirektiv avsnitt I (artiklene 1 til 6) gjelder filialer av andre medlemsstaters selskaper. Dette er i artikkel 1 angitt til «filialer som er opprettet i en medlemsstat av selskaper som er underlagt en annen medlemsstats lovgivning, og som direktiv 68/151/EØF [første selskapsrettsdirektiv] får anvendelse på». For Norge får direktivet anvendelse på aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Tilsvarende gjelder for de øvrige EØS-landene.
Etter ellevte selskapsrettsdirektiv artikkel 1, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav g) og artikkel 3, skal «selskapets regnskapsdokumenter slik de er utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til den medlemsstats lovgivning som selskapet er underlagt» offentliggjøres i henhold til lovgivningen i den medlemsstat der filialen ligger. Regnskapsdokumentene skal offentliggjøres i et sentralt register, som i Norge vil være Regnskapsregisteret. Regnskapsdokumentene omfatter selskapsregnskap, konsernregnskap, årsberetning for selskapet og konsernet og revisjonsberetning, jf. henvisning i artikkel 3 til fjerde selskapsrettsdirektiv (direktiv 78/660/EØF - selskapsregnskap), syvende selskapsrettsdirektiv (direktiv 83/349/EØF - konsernregnskap) og direktiv 84/253/EØF om revisjon.
Offentlighetsplikten skal etter artikkel 3 bare gjelde disse regnskapsdokumentene. Bestemmelsen innebærer et forbud mot å kreve offentliggjøring av regnskapsdokumenter som omfatter virksomheten et selskap hjemmehørende i en medlemsstat driver gjennom en filial i en annen medlemsstat (filialregnskaper).
Medlemsstaten der filialen er opprettet kan, etter artikkel 4, påby at regnskapsdokumentene skal offentliggjøres på et annet av Fellesskapets offisielle språk, og at oversettelsen av disse dokumentene skal bekreftes. Dette gjelder i henhold til EØS-avtalen protokoll 1 nr. 10 også for EØS-statenes offisielle språk.
Ellevte selskapsrettsdirektiv avsnitt II (artiklene 7 til 10) gjelder filialer av tredjestaters selskaper. Dette er i artikkel 7 angitt til «filialer opprettet i en medlemsstat av selskaper som ikke er underlagt en medlemsstats lovgivning, men som har en juridisk form som kan sammenlignes med de selskapsformer som omfattes av direktiv 68/151/EØF». Offentlighetsplikten samsvarer med det som gjelder for filialer av andre medlemsstaters selskaper. Etter artikkel 9 nr. 1 kan medlemsstatene kreve at det skal utarbeides og offentliggjøres regnskapsdokumenter for filialens virksomhet dersom disse dokumentene ikke er utarbeidet i samsvar med fjerde selskapsrettsdirektiv (selskapsregnskap) og syvende selskapsrettsdirektiv (konsernregnskap) «eller på tilsvarende måte».
5.3 Kredittilsynets høringsnotat
Kredittilsynet foreslår i høringsnotatet å oppheve plikten til å holde filialregnskapet offentlig hos den regnskapspliktige eller Regnskapsregisteret. Samtidig foreslås en plikt til offentlighet for og innsending av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for det utenlandske foretaket filialen er en del av.
Kredittilsynet foreslår at «endringene i offentlighets- og innsendingsplikten avgrenses til foretak som er hjemmehørende i EØS, i tråd med de plikter som følger av EØS-avtalen», jf. ellevte selskapsrettsdirektiv artikkel 9 nr. 1. Kredittilsynet legger vekt på at «informasjonsverdien av utenlandske regnskaper etter Kredittilsynets vurdering er av mer varierende karakter for regnskap som ikke er utarbeidet i tråd med [fjerde og syvende selskapsrettsdirektiv]».
Kredittilsynet presiserer at utenlandske foretak som omfattes av regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 etter forslaget fortsatt vil ha plikt til å utarbeide årsregnskap m.v. Det vises i denne sammenheng til at regnskapsplikten for filialer av utenlandske foretak har sitt vesentlige grunnlag i skattemessige hensyn. Det vises videre til omtalen av dette i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) avsnitt 3.3.4.
Kredittilsynet foreslår en tillemping av fristen 1. august i året etter regnskapsåret for innsending til Regnskapsregisteret i bestemmelsen om forsinkelsesgebyr i regnskapsloven § 8-3. Det foreslås at forsinkelsesgebyr ikke begynner å løpe før fristen for offentliggjøring av regnskapet etter hjemstatens regler er overskredet.
Kredittilsynet har også vurdert om de foreslåtte lovendringene tilsier endringer i forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 om innsending av årsregnskap m.v. og forskrifter om tjenesteyting og filialetablering for forsikringsselskaper og kredittinstitusjoner med hovedsete i annen EØS-stat (forskrifter av 2. mai 1994 nr. 326 og 22. september 1995 nr. 827) og foreslått endringer i de to sistnevnte forskriftene. Dette vurderes ikke i proposisjonen her.
5.4 Høringsinstansenes merknader
Etter Brønnøysundregistrenes oppfatning er det behov for å formulere unntaket fra offentlighets- og innsendingsplikten etter §§ 8-1 og 8-2 for filialregnskapet generelt, slik at det omfatter regnskap utarbeidet etter § 1-2 første ledd nr. 12 og 13, og eventuelt også nr. 5.
Brønnøysundregistrene gir videre uttrykk for:
«Dersom det utenlandske foretaket ikke har årsregnskapsplikt eller har årsregnskapsplikt, men ikke innsendingsplikt i den EØS-stat hvor det er hjemmehørende, vil det ikke foreligge et årsregnskap mv for det utenlandske foretaket som er offentliggjort, jf artikkel 3 i første rådsdirektiv (68/151/EØF) jf artikkel 47 i fjerde rådsdirektiv (78/660/EØF), i hjemlandet. I så fall vil ikke filialregnskapet kunne unntas fra offentlighets- og innsendingsplikten etter § 8-1 og 8-2. Etter vår oppfatning kommer dette ikke klart nok frem i regnskapsloven § 8-1 og 8-2, slik de er foreslått endret.
I forhold til regnskapsloven § 8-2 bør det inntas et krav om at det sammen med det utenlandske selskapets årsregnskap mv. skal vedlegges dokumentasjon på at dette er offentliggjort i hjemlandet. Slik dokumentasjon kan være bekreftelse fra hjemlandets register eller kopi av kunngjøring fra nasjonal tidende, jf artikkel 3 nr. 4 i første rådsdirektiv (68/151/EØF).
Det fremkommer ikke klart nok av regnskapsloven § 8-1 og 8-2, slik de er foreslått endret, om den regnskapspliktige, dersom vilkårene for å unnta filialregnskapet fra offentlighets- og innsendingsplikt er oppfylt, likevel kan oppfylle disse pliktene gjennom å benytte filialregnskapet.»
Når det gjelder språkkrav viser Brønnøysundregistrene til at:
«Artikkel 4 i ellevte rådsdirektiv (89/666/EØF) åpner for at de i artikkel 3 nevnte regnskapsdokumenter for det utenlandske foretaket kan kreves innsendt/oversatt til norsk. Brønnøysundregistrene vil foreslå at det oppstilles som vilkår for å benytte det utenlandske foretaks årsregnskap mv. i forhold til § 8-1 og 8-2, at dette årsregnskapet mv. foreligger på/oversettes til norsk, svensk, dansk eller engelsk. Tilsvarende språkkrav bør oppstilles for dokumentasjon på at årsregnskapet er offentliggjort i hjemlandet.»
Brønnøysundregistrene anser at det ikke kommer klart nok fram av forslaget at innsendingsfristen på «en måned etter den gjeldende frist for fastsetting av årsregnskapet mv. til det utenlandske foretak» som foreslås inntatt i regnskapsloven § 8-3 første ledd, bare vil være aktuell i forhold til regnskapspliktige som oppfyller innsendingsplikten etter regnskapsloven § 8-2 gjennom innsendelse av årsregnskapet til det utenlandske foretaket. Brønnøysundregistrene legger videre til at innføring av differensiert innsendelsesfrist vil innbære merarbeid for Regnskapsregisteret, blant annet på informasjonssiden. Det vil også bli enda vanskeligere å innføre forsinkelsesgebyr for denne gruppen innsendingspliktige.
Brønnøysundregistrene ser det som mest hensiktsmessig at de foreslåtte unntak fra regnskapsloven § 8-1, 8-2 og 8-3 gis i form av en egen forskrift.
Den norske revisorforening viser til at regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 medfører at utenlandske foretak med virksomhet på norsk kontinentalsokkel en eller flere begrensede perioder av året blir fullt ut regnskapspliktige. Denne type virksomhet bør etter revisorforeningens syn unntas fra årsregnskapsplikt.
Revisorforeningen er enig i at årsregnskapsplikten bør opprettholdes for filialer uten plikt til offentliggjøring av filialregnskap, og viser til at:
«Ved å unnta filialene fra årsregnskapsplikt kan man også skape et insitament til å organisere virksomhet i filials form fremfor en regnskapspliktig foretaksform, noe som etter vår oppfatning ville være uheldig.».
Finansieringsselskapenes Forening gir uttrykk for at en naturlig følge av regnskapsplikten er at de utarbeidete regnskapene gjøres offentlig tilgjengelige. Finansieringsselskapenes Forening viser her til regnskapsutvalgets uttalelse i NOU 1995:30 s 203:
«Etter utvalgets syn er det i de fleste tilfeller ikke meningsfylt å pålegge plikt til å utarbeide årsregnskap uten at det er knyttet en eller annen offentlighetsplikt til årsregnskapet. Alle regnskapspliktige bør derfor ha plikt til å holde årsregnskapet m. v. tilgjengelig for den som ber om det.»
Finansieringsselskapenes Forening ser imidlertid at det kan følge av ellevte selskapsrettsdirektiv at pålegg om offentlighet av filialens regnskap kan være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og at offentligheten må nøye seg med selskapets totalregnskap. Etter omstendighetene er det etter deres syn vanskelig å gå i mot de forslag til endringer som er foreslått i regnskapsloven.
LO ser at de foreslåtte endringer i regnskapslovens § 8-1 og § 8-2 kan ha negative virkninger i forhold til de krav de ansatte har ifølge inngåtte avtaler med arbeidsgiverparter om innsyn i foretaks regnskap m.v. når det gjelder filialer av foretak fra EØS-området.
LO ber om at unntaket fra fritak for offentliggjøring, nevnt i direktivets artikkel 8 bokstav j) (at en kan kreve filialregnskapet offentliggjort dersom det ikke er utarbeidet i samsvar med direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF eller tilsvarende) blir hensyntatt i lov og/eller forskrift.
NARF har ingen innvendinger mot de forslagene som fremmes i høringsnotatet.
Skattedirektoratet har ingen bemerkninger til vurderinger i høringsnotatet, og er enig i at bestemmelsene endres som forutsatt. Slik Skattedirektoratet leser forslag til tredje punktum, er det ikke bare regnskaper som er utarbeidet av regnskapspliktige innen EØS-området som unntas fra offentlighet. Med bakgrunn i drøftelsen og de andre forlagene til lovendring, antar Skattedirektoratet at hensikten kun er å unnta regnskap som er utarbeidet av regnskapspliktige hjemmehørende i EØS-stat. Dette bør etter Skattedirektoratets oppfatning presiseres i bestemmelsens tredje punktum. Etter Skattedirektoratets mening kan det dessuten presiseres at det både er årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen som omfattes av nytt tredje punktum.
Statistisk sentralbyrå viser til at:
«Regnskapsinformasjon er en viktig kilde for utarbeiding av nasjonalregnskapet og annen økonomisk statistikk. Statistisk sentralbyrå (SSB) har som strategi å utnytte aktivt eksisterende regnskapsinformasjon for å begrense foretakenes oppgavebyrde, hindre dobbeltrapportering og redusere kostnadene ved utarbeiding av statistikken. En forutsetning for at en slik strategi skal lykkes er imidlertid at offentlige myndigheters behov, herunder statistikkbehovene, tas hensyn til ved utformingen av regnskapsreglene.
(...)
Mangel på regnskapsinformasjon fra filialer av utenlandske foretak vil gi meget uheldige utslag i statistikk over blant annet olje- og gassvirksomheten og nasjonalregnskapet. Vi finner det derfor beklagelig at Finansdepartementet ikke har funnet det mulig å opprettholde plikten til offentliggjøring og innsending av filialregnskap til Regnskapsregisteret. SSB kan imidlertid ikke se noen grunn til å gå lenger i fritaket av plikten om offentliggjøring enn det som er nødvendig, og ber om at opplysningsplikten i § 9 første ledd nr. 2 i forskrift av 2. mai 1994 nr. 326 om filial av banker og andre kredittinstitusjoner opprettholdes, og at § 9 andre, tredje og fjerde ledd endres i tråd med dette. For kvaliteten på statistikken er det viktig å kunne kontrollere opplysningene opp mot offentliggjorte regnskaper som allmennheten har tilgang til.
Kvaliteten på utenriksregnskapet og sektoren utlandet i finansielle sektorbalanser, som begge er en del av nasjonalregnskapssystemet, avhenger av at vi klarer å fange opp vare- og tjenestehandel med utlandet, samt kapitaltransaksjoner over landegrensene. Den kraftige økningen vi har sett i slike transaksjoner, grunnet blant annet deregulering og økt tilgjengelighet, stiller statistikken overfor store utfordringer. Som en følge av den store økningen i transaksjoner over landegrensene har internasjonale organisasjoner satt i gang omfattende arbeid knyttet til kartlegging og standardisering av ulike sider ved globaliseringen/ internasjonaliseringen av økonomien, og de internasjonale kravene til statistikkrapportering på feltet øker voldsomt. Norge er forpliktet til å levere data om transaksjoner og mellomværende med utlandet i henhold til en rekke standarder. Et eksempel er IMFs standard for spredning av data (Special Data Dissemination Standard, SDDS) som Finansdepartementet, Norges Bank og SSB har forpliktet Norge til å følge. Standarden stiller meget omfattende hav til rapportering av transaksjoner, andre beholdningsendringer og fordrings- og gjeldsforhold overfor utlandet. I tillegg etterspør EUs statistiske kontor - Eurostat - og OECD statistikk knyttet til norske foretak med utenlandske aksjonærer eller utenlandske eierinteresser (Foreign Affiliates Trade Statistics - FATS). Eksempler på variabler i denne rapporteringen er import og eksport, samt kapitaltransaksjoner over landegrensen og utenlandske konserninterne transaksjoner - alle gruppert etter kontrollerende eiers hjemland.
Norge er i ferd med å legge om datainnsamlingen for utenriksregnskapet fra indirekte rapportering av betalinger via banker, til direkte rapportering fra aktørene med transaksjoner med utlandet. Regnskapsinformasjon som omfatter det utenlandske foretakets virksomhet i sin helhet, herunder aktiviteten i Norge vil derfor ikke ha noen nytteverdi for statistiske formål.
På bakgrunn av dette går SSB inn for at filialer av utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge fortsatt skal ha regnskapsplikt. For å sikre SSB tilgang til data gjennom bruk av administrative registre som Regnskapsregisteret i Brønnøysund, hadde vi helst sett at også innsendingsplikten ble opprettholdt.»
Statistisk sentralbyrå gir videre uttrykk for følgende:
«Det vises i høringsnotatet fra Kredittilsynet til at det foreligger motstrid i forhold til EØS-avtalen med hensyn på offentliggjøring av regnskapsinformasjonen for filialer av utenlandske virksomheter. Dersom dette hindrer offentliggjøring av slik regnskapsinformasjon gjennom Regnskapsregisteret i Brønnøysund, vil det fra SSBs side være hensiktsmessig at det innarbeides tilsvarende bestemmelser i regnskapsloven som i Forskrift om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, m.m. av 2. mai 1994 nr. 326 § 9. Her er det i dag gitt anledning for norske myndigheter å pålegge filialen å avgi rapporter skriftlig eller i maskinlesbar form som inneholder opplysninger til statistisk bruk om virksomheten i Norge. I utkastet til ny formulering av § 9 er denne anledningen til å avgi rapporter for statistisk bruk beholdt.
En tilsvarende bestemmelse i Regnskapsloven vil kunne sikre SSB bedre kvalitet på regnskapsinformasjonen fra filialene enn hjemmelen i statistikk kan, ved at filialene blir oppmerksomme på at regnskapene som stilles opp i tråd med regnskapslovens § 1-2 nr. 12 kan bli krevd rapportert av offentlige myndigheter. Dessuten vil dette åpne for at også andre etater enn SSB, eksempelvis Norges Bank, kan få tilgang til statistiske opplysninger fra filialene, noe de ikke kan dersom informasjonen er innsamlet med hjemmel i statistikkloven. Uansett vil vi måtte basere oss på direkte innhenting av data fra virksomhetene, og redusert bruk av administrative data. Dette vil ha negative konsekvenser for oppgavebyrden og øke kostnadene forbundet med innhentingen av dataene. Dessuten vil manglende muligheter for kontroll mot offentliggjorte regnskaper kunne gå ut over kvaliteten på statistikken. SSBs primære ønske er derfor at både regnskapsplikten og plikten til offentliggjøring av regnskapene for filialene gjennom Regnskapsregisteret opprettholdes.»
ØKOKRIM er enig i konklusjonen fra Skattedirektoratets arbeidsgruppe slik denne er gjengitt i Finansdepartementets høringsbrev, og er på denne bakgrunn fornøyd med at forslaget ikke går lenger i å redusere utenlandske virksomheters rapporteringsplikter enn hva som kreves etter EØS-avtalen. Som eksempler på dette nevnes at forslaget til endringer i offentlighets- og innsendingsplikten er avgrenset til kun å gjelde foretak hjemmehørende i EØS, og at det ikke er foreslått endringer for filialer av utenlandske foretak med hensyn til selve årsregnskapsplikten eller konkrete bestemmelser i regnskapsloven.
5.5 Departementets vurdering
5.5.1 Offentlighet og innsendingsplikt for filialregnskapet
Utenlandske foretak som er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12, skal utarbeide et særskilt filialregnskap etter reglene i regnskapsloven for foretakets virksomhet i Norge. For disse regnskapspliktige gjelder bestemmelsen i regnskapsloven § 8-1 om at årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige for filialregnskapet. Departementet legger til grunn at det er i delvis strid med våre EØS-forpliktelser etter ellevte selskapsrettsdirektiv å opprettholde et krav om offentlighet for filialregnskapet. Departementet legger til grunn at direktivet kun gjelder offentlighet for regnskapsdokumenter og visse andre opplysninger. I denne proposisjonen vurderes dermed ikke det gjeldende kravet etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 om å utarbeide filialregnskaper, bare reglene om offentlighet i regnskapsloven kapittel 8. I det følgende vurderes i hvilken grad en bør utnytte åpningene i direktivet til å opprettholde et krav om offentlighet for filialregnskapet.
Direktivet gjelder bare for foretak i medlemsstatene som tilsvarer norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Departementet anser imidlertid at det vil være vilkårlig å opprettholde krav om offentlighet for utenlandske foretak ut fra foretaksform, og går ikke inn for en slik avgrensning.
Departementet legger til grunn at forbudet i direktivet mot å kreve offentlige filialregnskaper bare gjelder for utenlandske foretak som har utarbeidet og offentliggjort årsregnskap og årsberetning etter lovgivningen i hjemstaten og som har fått regnskapet revidert. For foretak hjemmehørende utenfor EØS tillater direktivet videre at medlemsstatene krever offentlig filialregnskap dersom foretaket ikke har utarbeidet årsregnskap og årsberetning i samsvar med EU's regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsrettsdirektiv) «eller på tilsvarende måte». Enkelte høringsinstanser legger vekt på å utnytte disse åpningene i direktivet til å kreve offentlige filialregnskaper. Departementet slutter seg til dette. Det foreslås et krav om offentlige filialregnskaper for utenlandske foretak som ikke har utarbeidet selskapsregnskap og eventuelt konsernregnskap i samsvar med EUs regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsrettsdirektiv) eller på tilsvarende måte. For at filialregnskapet ikke skal være offentlig, skal videre foretakets årsregnskap være revidert og sendt inn til Regnskapsregisteret.
Departementet legger til grunn at ellevte selskapsrettsdirektiv ikke er til hinder for å kreve at filialregnskap sendes inn til Regnskapsregisteret til bruk kun for kontrollmyndigheter og statistikkformål. Statistisk sentralbyrå har lagt særlig vekt på at informasjonen fra filialregnskap bør være tilgjengelig for statistikkformål gjennom Regnskapsregisteret. All den tid kravet om å utarbeide filialregnskap opprettholdes, anser departementet at det ikke vil være noen vesentlig tilleggsbyrde for utenlandske foretak å sende inn filialregnskapet til Regnskapsregisteret. I den grad Statistisk sentralbyrå eller andre myndigheter som har lovgrunnlag for det vil kreve opplysningene direkte dersom den ikke er tilgjengelig i Regnskapsregisteret, kan innsendingsplikt innebære en lemping for den regnskapspliktige. Departementet legger vekt på statistikk- og kontrollmyndigheters behov for å ha god tilgang på opplysninger fra filialregnskaper, og foreslår å opprettholde innsendingsplikten for filialregnskaper.
Departementet foreslår i samsvar med høringsmerknaden til Brønnøysundregistrene å presisere at det foreslåtte unntaket fra offentlighetsprinsippet gjelder selv om det utenlandske foretaket er regnskapspliktig både i medhold av regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 og på annet grunnlag.
Departementet foreslår etter dette et unntak fra offentlighetsprinsippet i regnskapsloven § 8-1 om at årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning utarbeidet på grunnlag av regnskapsplikt etter § 1-2 første ledd nr. 12 (filialregnskap) ikke skal være offentlige. Dette skal gjelde også for regnskapspliktige etter § 1-2 første ledd nr. 12 som i tillegg er regnskapspliktig på annet grunnlag. Det foreslås å presisere at Regnskapsregisteret ikke kan gjøre innholdet i dokumentene kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk. Etter forslaget skal unntaket fra offentlighetsprinsippet ikke gjelde dersom den regnskapspliktige ikke har fastsatt et årsregnskap som er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med lovgivningen i hjemstaten. Unntaket skal heller ikke gjelde dersom dette årsregnskapet ikke er utarbeidet i samsvar med EUs regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsdirektiv) eller på tilsvarende måte. Det samme skal etter forslaget gjelde dersom den regnskapspliktige ikke har oppfylt innsendingsplikten etter forslaget til § 8-2 nytt annet ledd.
5.5.2 Offentlighet og innsendingsplikt for årsregnskapet til det utenlandske foretaket filialen er en del av
Departementet viser til at alle høringsinstansene som har uttalt seg om det, støtter forslaget i Kredittilsynets høringsnotat om at utenlandske foretak som er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 skal sende inn årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for det utenlandske foretaket filialen i Norge er en del av. Forslaget skal gjennomføre EØS-forpliktelsene etter ellevte selskapsrettsdirektiv til å kreve innsendt og offentliggjort regnskapsdokumentene til utenlandske foretak med filial i en medlemsstat. EØS-reglene åpner forat medlemsstatene kan fastsette krav om at regnskapsdokumentene skal offentliggjøres på et av de offisielle språkene. Departementet vil foreslå at en utnytter denne muligheten til å kreve at regnskapsdokumentene skal være utarbeidet på eller oversatt til norsk, dansk svensk eller engelsk. Departementet legger vekt på at disse språkene er tilstrekkelig alment tilgjengelige for regnskapsbrukere i Norge.
Departementet foreslår i tråd med dette at regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 12 skal sende inn et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen for det foretaket filialen er en del av slik disse regnskapsdokumentene er utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til lovgivningen i hjemstaten. Etter forslaget skal disse regnskapsdokumentene sendes inn senest samtidig med at årsregnskapet skal offentliggjøres i henhold til lovgivningen i hjemstaten. Regnskapsdokumentene skal være utarbeidet på eller oversatt til norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Det vises til forslaget til regnskapsloven § 8-2 nytt annet ledd.
5.5.3 Forsinkelsesgebyr for utenlandske foretak
Kredittilsynet foreslår i høringsnotatet en tillemping i bestemmelsen om forsinkelsesgebyr for utenlandske foretak som etter forslaget skal sende inn regnskapsdokumenter utarbeidet etter hjemstatens regler. Tillempningen skal sikre at slikt gebyr ikke begynner å løpe for utenlandske foretak før årsregnskapet skal offentliggjøres etter lovgivningen i hjemstaten. Det kan være aktuelt der disse reglene krever innsending senere enn 1. august året etter regnskapsåret, jf. regnskapsloven § 8-3 første ledd, eller der foretaket i henhold til hjemstatens regler benytter avvikende regnskapsår. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget.
Departementet foreslår i tråd med Kredittilsynets forslag at forsinkelsesgebyr ved innsendingsplikt etter forslaget til § 8-2 nytt annet ledd ikke skal påløpe før tidligst en måned etter at det utenlandske foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene i hjemstaten.
Det vises til forslaget til regnskapsloven § 8-3 første ledd nytt annet punktum.