Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 15 (2008-2009)

Om lov om dyrevelferd

Til innholdsfortegnelse

3 Økonomiske og administrative konsekvenser

3.1 Avgifter og gebyr

I forbindelse med etableringen av Mattilsynet ble det etablert et nytt regime for finansiering av tilsyn med matproduksjonen. I tillegg til å føre tilsyn og kontroll med næringsmiddelproduksjonen, fører Mattilsynet også tilsyn med alt dyrehold. Det ble lagt opp til at også denne delen av Mattilsynets tilsyn og kontroll i stor grad skulle avgifts- og gebyrfinansieres. Det ble derfor også gjennomført endringer av dyrevernloven i 2004.

Endringene innebar at det ble gitt anledning til å ilegge avgifter og gebyrer til dekning av Mattilsynets arbeid med dyrevelferd. Hjemmelen gir mulighet for at de virksomheter som omfattes av matloven, skal betale en avgift på næringsmidler for å dekke kostnader med tilsynet med dyrevelferden. Tilsvarende ble det gitt adgang til å pålegge produsenter eller importører av fôr å betale en avgift til dekning av tilsynet med dyr som ikke omfattes av matloven, for eksempel pelsdyr og familie- og hobbydyr.

Ettersom bestemmelsen i gjeldende dyrevernlov er et utslag av en helhetlig finansiering av Mattilsynets virksomhet, foreslår departementet en videreføring av dagens bestemmelse om avgift og gebyr. De premissene som det er gjort rede for i Ot.prp. nr. 100 (2002 – 2003) om lov om matproduksjon (matloven) og Ot.prp. nr. 16 (2003 – 2004) om lov om endring av dyrevernloven m.m. vil være relevante for tolkningen av denne bestemmelsen. Det antas at ikrafttredelsen av ny lov om dyrevelferd i seg selv ikke vil medføre noen endringer i avgifts- eller gebyrnivået.

3.2 Økonomiske konsekvenser for dem bestemmelsene retter seg mot

Forslaget til ny lov innfører og gir grunnlag for å stille krav til dyreholder og andre som har med dyr å gjøre. Dette gjelder både overfor dyr i dyrehold og overfor viltlevende dyr. Mange av bestemmelsene i forslaget er videreføring av gjeldende lov, eller fastsetter eller utvikler prinsipper i loven eller som er nedfelt i forskrifter gitt med hjemmel i loven. Dette innebærer at lovrevisjonen i seg selv har begrensede økonomiske konsekvenser.

Det er ikke mulig å utrede og beregne de økonomiske konsekvensene av flere av de foreslåtte overordnede prinsippene i loven. Forslaget gir utstrakte hjemler til forskriftsregulering. Hva slags krav som vil bli stilt på disse områdene og hvilke kostnader disse kan medføre, vil være et resultat av selve forskriftsprosessene. Dette innebærer at det i hovedsak vil være den eventuelle forskriftsregulering og ikke lovkravene i seg selv som kan gi økonomiske konsekvenser. Slike konsekvenser forutsettes utredet i aktuelle forskriftsprosesser.

Den nye varslingsplikten antas å få små økonomiske konsekvenser for dem plikten gjelder. Hjelpeplikten er noe utvidet i forhold til gjeldende lov og kan medføre kostnader til veterinærbehandling, avliving og lignende. Slike utgifter vil bli dekket av det offentlige med unntak av der den enkelte selv har forvoldt skaden.

Det nye kravet om realkompetanse antas ikke å medføre økonomiske konsekvenser for den enkelte. Eventuelle krav om formalkompetanse vil bli gitt i forskrift. Et slikt krav vil kunne medføre økonomiske konsekvenser for den kravet retter seg mot alt etter hvor store krav som stilles. For de fleste former for næringsmessig dyrehold, eksisterer det allerede i dag krav til formell kompetanse hjemlet i særlovgivning eller i forskrifter under dagens dyrevernlov. For disse antas et slikt krav å medføre relativt små økonomiske konsekvenser.

Kravet om at nye driftsformer og tekniske løsninger skal være egnet og utprøvd før de tas i alminnelig bruk, vil ha økonomiske konsekvenser for produsenter og tilbydere. Slik utprøving er imidlertid nødvendig for å hindre at uegnet utstyr tas i bruk, og kostnader forbundet med dette er noe den enkelte produsent må påregne som et ledd i sin næringsvirksomhet.

Krav om tillatelse for bruk av dyr i undervisning, utenom opplæring i alminnelig stell og håndtering, er nytt. Kravet medfører noe merarbeid for brukerne idet de må søke om slik tillatelse og eventuelt betale gebyr for søknadsbehandlingen. Det antas imidlertid at dette vil medføre svært små økonomiske konsekvenser.

Lovens krav om at bygninger og gjerder skal utformes og vedlikeholdes på en slik måte at dyr ikke kommer i fare for å lide, vil medføre økonomiske konsekvenser for den ansvarlige. Hvor store kostnader som må påregnes vil blant annet avhenge av hva slags bygning, gjerde eller annen innretning det er snakk om, hvilke og hvor mange dyr som vil bli berørt og hvor bygningen, gjerdet eller innretningen er plassert.

Opplysningsplikt vil medføre økonomiske konsekvenser for dem som har plikt til å gi opplysninger m.v. Konsekvensene vil i utgangspunktet være relativt små, men nye forskrifter om særskilte kontrolltiltak/internkontroll m.v. vil kunne gjøre dem større. Krav om internkontroll er allerede innført i akvakulturnæringen, jf forskrift om IK akvakultur. For andre næringsaktører, kan det bli aktuelt å innføre krav om internkontroll. De økonomiske konsekvensene for disse må vurderes konkret i hvert tilfelle ut fra hvilke krav som stilles og hvilken næring kravet retter seg mot. De økonomiske konsekvensene må derfor utredes i forbindelse med fastsettelse av internkontrollforskrifter.

Loven gir hjemmel til å kreve brannforebyggende tiltak i forskrifts form. Slike tiltak vil være kostnadskrevende for dyreholder. Hvor omfattende disse vil være avhenger av de krav som stilles i den enkelte forskrift og må utredes nærmere i forbindelse med fastsettelse av slike. For mange typer dyrehold, er det imidlertid allerede forskriftsfestet et krav om brannvarsling. Dette gjelder blant annet storfe-, svine- og småfehold.

Forslagets bestemmelser som berører viltlevende dyr, antas å medføre små ekstra kostnader for utøverne. Området er allerede regulert i viltlovgivningen, og forslaget innebærer en harmonisering mot denne.

Næringens kostnader og konkurransesituasjon skal vektlegges ved vurderingen av lovens materielle bestemmelser og ved utarbeidelse av forskrifter som pålegger nye tiltak for bedre dyrevelferd. Tiltak som gjennomføres innenfor EU, og som forplikter Norge gjennom EØS-avtalen, vil i liten grad svekke næringens konkurransesituasjon innen EØS-området. På områder der vi ønsker å gå lengre enn våre konkurrenter, må imidlertid slike konsekvenser vurderes nøye. Flere av våre naboland har strengere bestemmelser på en del områder, for eksempel har Tyskland nedfelt forbud mot hold av høns i bur fra 2007. Manglende omstilling kan derfor også medføre konkurransemessige ulemper i den grad forbrukerne setter krav til dyrevelferd og etikk. Høy nasjonal prioritering av dyrevelferd vil kunne påvirke forbrukerne til å velge produkter ut fra produksjonsmetode og ikke bare pris. Det bør være en utfordring og et mål å få en økt bevissthet om slike forhold inn i markedet. Ut fra de kunnskaper vi har i dag, er imidlertid slike preferanser blant norske forbrukere mest knyttet til nisjemarkeder.

Ved anvendelse av loven og utarbeidelse av forskrifter er det ikke ønskelig at tiltak skal redusere norsk produksjon til fordel for produksjon i land hvor forholdene for dyrene er underlagt lavere krav enn i Norge. Departementet legger vekt på at bestemmelser som krever meget kostnadskrevende investeringer, skal gis nødvendig overgangstid.

3.3 Administrative konsekvenser

Når det foreslås å innføre varslingsplikt, antas det å medføre en økt arbeidsbyrde hos både tilsynsmyndigheten og andre berørte offentlige instanser. Bestemmelsen kan medføre at flere lovbrudd blir avdekket, noe som vil innebære økt arbeidsmengde for myndighetene. Ved varsel som gjelder viltlevende dyr vil det offentlige i mange tilfeller uansett bruke ressurser. Ved for eksempel oljesøl blir blant annet både kommunen og Mattilsynet involvert. God rolleavklaring og beredskapsplaner vil kunne begrense de administrative konsekvensene.

Lovutkastet fører til noen endringer i myndighetenes oppgaver. På noen områder må man forvente økt saksbehandling for Mattilsynet, mens det på andre områder ligger til rette for en forenkling og effektivisering, eksempelvis gjennom samordning og koordinering med andre tilsynsorgan. Det er ikke lagt opp til å foreslå endringer i Mattilsynets budsjett i forbindelse med lovfremlegget.

Forslaget om å tillegge Mattilsynet adgang til å treffe vedtak om forbud mot aktiviteter omfattet av loven, vil trolig medføre flere avgjørelser og økt saksbehandling for tilsynet med hensyn til fremtidig hold og bruk av dyr. Samtidig kan man forhindre dyrehold hos personer som har gjort gjentatte eller grove lovbrudd på en mer effektiv måte enn i dag, noe som antas å gi reduserte kostnader i forbindelse med tilsyn og oppfølging av alvorlige saker. Forslaget vil også kunne føre til at færre saker kommer til rettsapparatet.

Til dokumentets forside