3 Sammendrag av departementets forslag

3.1 Lovforslagets oppbygning

Forslaget til ny bidragsinnkrevingslov er, i motsetning til gjeldende lov, inndelt i kapitler for å få en mer systematisk oppbygging:

Kapittel 1 angir lovens anvendelsesområde. Innledningsvis bestemmes hvilke typer bidrag og andre krav som kan innkreves etter loven. Videre bestemmes at også utenlandske bidragsvedtak kan anerkjennes og fullbyrdes i Norge etter bi- eller multilaterale avtaler om dette. Kapitlet gir videre definisjoner av de viktigste begrepene i loven, bestemmelser om kompetanse (hvem som kan forestå innkrevingen) og i hvilke tilfeller TI skal innkreve bidrag eller andre krav. Det er gitt regler om forholdet til farskapsfastsettelse. Endelig slås det i kapitlet fast at gyldige underholdsbidrag har tvangsgrunnlag.

Kapittel 2 er det mest sentrale kapitlet og gir nærmere regler om innkrevingen. Det gis regler om når innkreving skal iverksettes. I tillegg bestemmes når bidragspliktige skal betale bidraget og bidragspliktiges plikter når betaling uteblir, herunder muligheten for betalingsordning. Dette følges opp av en bestemmelse om de mest sentrale virkemidlene for tvangsinnkreving ved mislighold. Dette følges av en rekke bestemmelser om andre tvangsmidler som TI kan benytte ved mislighold. Forholdet til det ordinære namsapparatet reguleres også, dvs. hvilke utlegg som TI selv ikke kan foreta. Endelig er det gitt en bestemmelse om behandling av bagatellmessige gjeldsbeløp.

I kapittel 3 behandles bidragspliktiges, trekkpliktiges og andres opplysningsplikt.Det dreier seg om plikt til å opplyse om økonomiske forhold, arbeidsforhold og bosted.

Kapittel 4 inneholder saksbehandlings- og klagereglene.

I kapittel 5 reguleres tilbakekreving av feilutbetalinger og hvordan beløpene skal tilbakekreves.

Kapittel 6 inneholder forskjellige bestemmelser. Dette gjelder behandling av uerholdelige krav, hvilken partsstilling TI har ved tvangsforretninger mv., hjemmel for å ettersøke forsvunne bidragspliktige, bestemmelser om straff, utbetalingsmåte, revisjon og en hjemmel for å gi forskrifter om spesielle emner. Lovforslaget avsluttes med ikrafttredelsebestemmelser og overgangsregler og forslag til endringer i annen lovgivning.

3.2 Hovedhensynene bak lovforslaget

I tillegg til endringer med sikte på modernisering, foreslås tiltak for å effektivisere bidragsinnkrevingen, blant annet tiltak for å øke betalingsviljen hos skyldnere som antas å ha økonomi til å forsørge sine barn.

Det foreslås også enkelte materielle endringer med bakgrunn i at man på enkelte områder ønsker at TI har fullmakter som avspeiler sentralens rolle som innkrever av de pengekrav som har førsteprioritet i samfunnet, nemlig underholdsbidrag til barn og ektefelle. TI som særnamsmann er gitt betydelige fullmakter allerede i dag. Det er derfor bare aktuelt med mindre justeringer i namsmyndigheten.

I lovforslaget er paragrafene gitt en egen overskrift som angir hva bestemmelsene regulerer. For øvrig tar endringene sikte på økt presisjonsnivå, språklig forbedring og modernisering. Det er videre lagt vekt på en mest mulig ensartet språkbruk. Bl.a. er betegnelsene «bidragsberettigede» og «bidragsskyldner» konsekvent erstattet med betegnelsene «bidragsmottaker» og «bidragspliktige.» Det er også søkt å forenkle bestemmelser som i dag framstår som vanskelig tilgjengelige.

Videre er forskjelligartede forhold som i dag reguleres i samme paragraf, splittet opp og tatt inn i egne bestemmelser. Omvendt er likeartete forhold som i dag reguleres i flere paragrafer samlet i samme paragraf. Endelig er bestemmelser som hører under samme emne samlet i egne kapitler.

Arbeidsgruppen mente at begrepet «bidragsfogd» i prinsippet bør erstattes med «trygdekontoret», både for å understreke at bidragsarbeidet er en integrert del av trygdekontorenes arbeid og av hensyn til publikums forståelse av hvilken instans som har ansvaret for bidragssakene. Departementet vil imidlertid ikke foreslå endringer her. Det anses mest hensiktsmessig at dette eventuelt foreslås av Barne- og familiedepartementet. Bidragsfogdenes virksomhet reguleres i hovedsak i barneloven.

Behovene for materielle endringer og presiseringer er vurdert med utgangspunkt i den daglige virksomhet og de erfaringene TI har hatt i de vel 10 år sentralen har eksistert. I noen grad har det oppstått usikkerhet som følge av at enkelte bestemmelser ble tatt ut av bidragsinnkrevingsloven og overført til den nye tvangsfullbyrdelsesloven i 1992. Utgangspunktet var den gang en mest mulig generell regulering av tvangsbeføyelsene framfor en regulering i særlovene. Selv om TI fra tid til annen møter problemer som i større eller mindre grad kan tilskrives manglende regulering direkte i bidragsinnkrevingsloven, antas det likevel ikke aktuelt per i dag å foreta vesentlige endringer i forhold til det prinsipielle utgangspunktet i 1992. Det vises i den forbindelse til redegjørelsen i punkt 1 for det pågående arbeid blant annet med samordning av lønnstrekk.

3.3 De viktigste endringene i forhold til dagens lov

De viktigste materielle endringer/ presiseringer i lovforslaget er følgende:

• Kravet om obligatorisk offentlig innkreving i saker der partene ikke bodde sammen ved barnets fødsel utgår, jf. lovforslaget § 5.

• Presisering av at også bidragskrav med grunnlag i privat avtale og andre krav som TI innkrever er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lovforslaget § 7 og forslaget til endringer i barneloven § 78.

• Lovfesting av dagens praksis med tilbud om betalingsordning til bidragspliktige med betalingsproblemer, jf. lovforslaget § 10.

• Gjeldende adgang til å innkreve bidrag hos bidragspliktiges ektefelle eller foreldre når bidragspliktige arbeider i disse personenes bedrift, foreslås utvidet til å omfatte bidragspliktiges samboer og nære slektninger for øvrig, jf. lovforslaget § 11 tredje ledd.

• Presisering av plikt for arbeidsgivere som har brutt trekkplikten til å opplyse om årsaken til bruddet, jf. lovforslaget § 12 første ledd.

• Trukne bidragsbeløp ifølge trekkplikten skal tilhøre bidragskreditorene, jf. lovforslaget § 18 andre ledd.

• Gjeldende adgang til å motregne i tilgodehavende i skatt og statlige avgifter utvides til andre fordringer som bidragspliktige har på det offentlige, jf. lovforslaget § 14 andre ledd, jf. § 22 andre ledd og § 23 andre ledd.

• Innføring av regler om avskrivning av uerholdelige bidragskrav, både offentlig og privat gjeld, herunder adgang til redusert innkrevingsaktivitet i forhold til bidragsgjeld som anses for uerholdelig, og sletting av gjeld til det offentlige, jf. lovforslaget § 30.

• Innføring av regler om at bidragsgjeld som er lavere enn et halvt rettsgebyr (pr. 1. juli 2004 er rettsgebyret 845 kroner) ikke skal være gjenstand for offentlig innkreving i saker der bidrag har opphørt å løpe, jf. lovforslaget § 17.

• Skattefogdene får plikt til å gi opplysninger om arvemeldinger mv. som gjelder bidragspliktige og andre som det kan rettes innkreving mot etter loven, jf. lovforslaget § 21.

• Innføring av hjemmel til å innhente økonomiske opplysninger fra bidragspliktiges ektefelle eller andre nærstående, jf. lovforslaget § 21 tredje ledd.

• Presisering av TIs adgang til å opptre i konkurs mv., jf. lovforslaget § 31 andre ledd.

• Utvidelse av foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak etter straffebestemmelsene i loven, jf. lovforslaget § 33 femte ledd.

• Unntak fra foreldelsesfristen for namsutlegg som ikke er realregistrerte, jf. forslag til endring i panteloven § 5-13 andre ledd.

• Hjemmel for å ilegge partene gebyr i forbindelse med betalingsformidlingen, jf. lovforslaget § 36 bokstav d.

De materielle endringsforslagene er nærmere omtalt i punktene 4 til 13. Lovforslaget for øvrig er kommentert i punkt 16 som merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget.