Ot.prp. nr. 22 (1998-99)

Om lov om selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff

Til innholdsfortegnelse

3 Forslaget

Ordningen for utbetaling av frakttilskudd foreslås utbetalt gjennom Konkurransetilsynet som i dag. Forskjellen blir at utbetalingen skjer fra et fond utenfor statsbudsjettet og ikke fra en bevilgningspost. Det foreslås dessuten at den gjeldende utbetalingsordningen justeres. Hensikten med den nye ordningen er å bidra til at alle skal betale like mye for fraktutgiftene på det drivstoffet de kjøper, uansett hvor i landet tankingen skjer. Det vil i ny forskrift bli utarbeidet nærmere regler for når oljeselskapene skal få utbetalt tilskudd fra fondet. Hjemmelen for denne forskriften om utbetaling av frakttilskudd, overføres fra Stortingets vedtak om bevilgning til pristilskudd til lov om selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff, jf lovforslagets § 1.

Det vil bli utarbeidet instrukser for forvaltningen av fraktutjevningsfondet, dels for innbetalingsordningen, dels for utbetalingsordningen. Organiseringen av fondet vil bli vurdert nærmere i forbindelse med utarbeidelsen av instruksen.

Innføring av en selvfinansierende ordning vil innebære at oljeselskapene må innbetale bidrag til fondet for drivstoff som innføres eller tilvirkes her i landet (fondsbidrag). Det foreslås at alle oljeselskapene som opererer på det norske markedet deltar, også de som baserer sin virksomhet på importert drivstoff. Utbetaling av frakttilskudd vil skje ut i fra en inndeling av landet i fraktsoner, etter mønster av gjeldende statsfinansierte tilskuddsordning. Det enkelte oljeselskap vil kunne ha både innbetalingsplikt og tilskuddskrav. Dersom det viser seg praktisk gjennomførbart vil samordning i form av motregning eller lignende kunne skje på et passende tidspunkt etter at ordningen er iverksatt.

Av både prinsipielle og praktiske årsaker synes det ikke aktuelt at ordningen gjennomføres som en selvstyrt bransjeordning. Det vises bl a til at samarbeid om en aktivitet som direkte innvirker på prisene vil kunne oppfattes som prissamarbeid og at det er nødvendig å ha reaksjonsmuligheter overfor selskaper som ikke overholder innbetalingen. Ordningen er dessuten forutsatt å være operativ fra 1. januar 1999. Finansdepartementet foreslår derfor at ordningen etableres under myndighetsbasert kontroll, og at innbetalingssiden administreres av Toll- og avgiftsdirektoratet. Utbetalingsordningen skal fortsatt administreres av Konkurransetilsynet.

For å sikre at fondet er operativt fra 1. januar 1999 foreslås at oljeselskapenes bidrag til fondet baseres på antall solgte liter bensin og autodiesel, og at oppkrevingsrutinene så langt som mulig følger oppkrevingssystemet for særavgiftene på bensin og autodiesel. Innbetalingsordningen foreslås knyttet til avgiftspliktig bensin og autodiesel, dvs alt drivstoff som etter Stortingets vedtak om bensinavgift og avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) er avgiftspliktig.

Dagens frakttilskuddsordning dekker normerte fraktkostnader som overstiger 7 øre pr liter. I 1997 ble det utbetalt vel 104 mill kroner gjennom denne ordningen. Forslaget som fremmes i denne proposisjonen medfører at normerte fraktkostnader skal dekkes fullt ut for frakt av drivstoff utenfor 0-sonen. Dette medfører at andelen drivstoff som vil motta frakttilskudd vil øke betydelig. Andelen kan tenkes å komme over 90 pst av omsatt drivstoff. På svært usikkert grunnlag er det anslått at den foreslåtte fraktutjevningsordningen vil kunne dekke 300 mill kroner i fraktkostnader årlig. En finansiering av disse fraktutgiftene vil i så fall kunne kreve et bidrag på i størrelsesorden 9 øre pr liter avgiftspliktig bensin og autodiesel. Finansdepartementet understreker at anslaget for fraktkostnadene er beheftet med betydelig usikkerhet. Det arbeides imidlertid med å fremskaffe bedre beregninger. Disse vil bli benyttet ved fastsettelse av bidragets størrelse i forskrift. Størrelsen på bidraget vil også bli vurdert årlig. Fraktutjevningsfondet som foreslås etablert har til hensikt å være en selvfinansierende ordning, og ikke et fond der det akkumuleres midler over tid.

De nærmere bestemmelser om oppkreving av fondsbidraget foreslås gitt i forskrift. Finansdepartementet legger som nevnt opp til at oppkrevingen av bidraget i stor grad skal følge samme regler som i dag gjelder ved oppkreving av særavgift på bensin og mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel), jf Finansdepartementets forskrifter av 29. januar 1990 nr 75 om beregning, oppkreving og kontroll av avgift på bensin og 8. juni 1993 nr 436 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og om merking av mineralolje. Dette innebærer også at de samme regler vil gjelde i forhold til privates innførsel av bensin og autodiesel til eget bruk etc.

Systemet for utbetaling av tilskudd vil også i utgangspunktet bli videreført, men med enkelte tilpasninger av utbetalingssatsene for å bidra til større grad av utjevning. Oljeselskaper uten depot i Norge er i henhold til dagens regelverk (på lik linje med øvrige oljeselskap) berettiget til tilskudd for den delen av fraktkostnadene for det importerte drivstoffet som overstiger 7 øre pr liter målt fra nærmeste 0-sone. Departementet vil vurdere disse bestemmelsene nærmere ved utarbeidelsen av forskriften.

Under henvisning til at fondsbidraget knyttes opp mot drivstoffavgiftene og vil berøre de samme subjektene, anser Finansdepartementet det som hensiktsmessig at bestemmelsene, herunder reglene om sanksjoner og administrative beføyelser, er mest mulig i samsvar med hva som gjelder for drivstoffavgiftene.

I lovforslaget § 2 foreslås at inndrivelsen av bidraget følger de regler som gjelder for formues- og inntektsskatten, jf lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt. Dette er i samsvar med det som gjelder avgifter hjemlet i lov av 19. mai 1933 nr 11 om særavgifter, herunder avgiftene på bensin og autodiesel. I samme bestemmelse foreslås en hjemmel for departementet til å gi forskrift om plikt til å betale renter av bidrag som ikke er betalt i rett tid og om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av bidrag.

Finansdepartementet foreslår videre at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskrifter utferdiget i henhold til loven, skal kunne straffes med bøter, jf lovforslaget § 3. Dette er også tilsvarende det som i dag gjelder i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 om særavgifter.

For de mindre grove tilfeller av regelovertredelser foreslås at det i størst mulig utstrekning legges opp til at feilaktig innbetaling av fondsbidrag, skal sanksjoneres ved administrative reaksjoner, det vil si uten begjæring om straff etter lovforslagets § 3, jf lovforslaget § 4. Det foreslås derfor at den bidragspliktige ved overtredelser skal kunne pålegges å betale inntil det dobbelte av det bidragsbeløp som er eller kunne vært unndratt fondet, i gjentakelsestilfelle inntil det firedobbelte. Det foreslås at reaksjonen forutsetter samme skyldform som for ileggelse av straff etter lovforslagets § 3.

Lovforslaget har ikke vært på høring. Dette skyldes dels tidsmessige årsaker samt at oppkrevingen av fondsbidraget vil følge de samme regler og omfatte de samme aktører som i dag gjelder for avgiftene på bensin og autodiesel. Det må også vedtas foreløpig forskrift uten høring. Utkast til ordinære forskrifter vil bli sendt på høring, og disse forskrifter vil bli gjort gjeldende for hele 1999, dvs erstatte den midlertidige forskriften fullt ut.