8 Adgangen til å stille formelle krav
På bakgrunn av direktivets mål om å legge til rette for effektiv utnyttelse av finansiell sikkerhet, inneholder artikkel 3 nr. 1 en bestemmelse om at det ikke kan stilles formelle krav til avtalen eller sikkerhetsstillelsen:
«For så vidt angår en aftale om finansiel sikkerhedsstillelse må medlemsstaterne ikke gøre aftalens indgåelse, gyldighed, sikring mod tredjemand, eksigibilitet eller lovlighed som bevismateriale og heller ikke etableringen af den finansielle sikkerhed i henhold til en aftale om finansiel sikkerhedsstillelse betinget af, at der udføres en formel handling.»
Denne begrensningen gjelder imidlertid ikke det forhold at direktivet først kommer til anvendelse når det er etablert rettsvern for sikkerheten og sikkerheten og avtalen er dokumentert skriftlig, jf. artikkel 3 nr. 2. Etablering av rettsvern og «skriftlig» dokumentasjon som omhandlet i pkt. 5.4.3 og 5.4.6 ovenfor anses altså ikke som formelle krav i strid med direktivet.
Rettsvernsakten i nasjonal rett kan som nevnt i pkt. 5.4.6 ovenfor likevel ikke ha et hvilket som helst innhold. For å begrense de administrative byrder for partene, uttaler direktivet at den eneste sikringsakt som kan kreves i nasjonal lovgivning er at den finansielle sikkerheten leveres, overdras, besittes, registreres eller på annen måte bringes inn under sikkerhetshaverens kontroll, jf. fortalen pkt. 9.
Direktivets fortale pkt. 10 gir en nærmere presisering av hva som derimot er å anse som en forbudt formell handling. Det skal blant annet ikke kreves:
«...opprettelse af et dokument i en særlig form eller på en særlig måde, registrering hos et officielt eller offentligt organ eller registrering i et offentligt register, bekendtgørelse i en avis eller et tidsskrift, i et officielt organ eller en officiel publikation eller på nogen anden måde, anmeldelse til en embedsmand eller fremlæggelse af dokumentation i en særlig form med hensyn til oprettelsesdatoen for et dokument eller et instrument, størrelsen af de relevante finansielle forpligtelser eller noget andet forhold.»
I likhet med arbeidsgruppen mener departementet at norsk rett ikke stiller slike formelle krav som direktivet sikter til i artikkel 3 nr. 1. Det vises blant annet til at norske sikringsakter synes å være i samsvar med hva direktivet eksplisitt tillater. Departementet foreslår på denne bakgrunn ingen endringer i norsk rett for å tilfredsstille kravet i artikkel 3 nr. 1.