Ot.prp. nr. 22 (2003-2004)

Om lov om finansiell sikkerhetsstillelse

Til innholdsfortegnelse

14 Økonomiske og administrative konsekvenser

Formålet med direktivet er å gjøre det finansielle marked mer integrert og kostnadseffektivt, og det finansielle system i EØS-området mer stabilt. I direktivets fortale punkt 3 er det uttalt at man ved å søke dette formålet vil fremme den frie utveksling av tjenesteytelser og de frie kapitalbevegelser på det indre marked for finansielle tjenesteytelser. Departementet viser til at en gjennomføring av direktivet i norsk rett ikke bare kan ha en kostnadseffektiviserende virkning ved grensekryssende sikkerhetsstillelse, men også ved sikkerhetsstillelse på nasjonalt plan.

De fleste reglene som foreslås i tråd med direktivet har en risikoreduserende effekt. Det være seg i forhold til likviditetsrisiko, juridisk risiko eller motpartsrisiko for partene i avtalen om finansiell sikkerhetsstillelse. Departementet antar at dette i et fungerende marked vil gi seg utslag i reduserte finansieringskostnader og mer utstrakt bruk av finansiell sikkerhetsstillelse. Særlig vil dette komme som en følge av at dagens usikkerhet omkring ulik behandling av sikkerhetsstillelse i form av pant og overdragelse til eie i forskjellige land, for en stor del vil avhjelpes av reglene.

På grunnlag av at gjennomføringsloven er egnet til å redusere risiko i forholdet mellom partene ved finansiell sikkerhetsstillelse, kan det etter departementets oppfatning også legges til grunn at loven vil kunne sette andre enn partene i en noe svakere stilling. Særlig gjelder dette kreditorfellesskapet og andre tredjemenn. I interesseavveiningen mellom de sikrede og de usikrede kreditorene har direktivet lagt mest vekt på hensynet til ordnet og effektiv finansiell sikkerhetsstillelse.

Departementet kan ikke se at forslaget vil innebære vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Til forsiden