2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Innledning
I St.prp. nr. 79 (2003-2004) Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 37/2004 av 23. april 2004 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2002/91/EF om energieffektivitet i bygningar, la regjeringen Bondevik II fram tilråding om å slutte seg til EØS-komiteens avgjørelse om å innlemme bygningsenergidirektivet i EØS-avtalen. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. S. nr. 45 (2004-2005).
Gjennomføringen av direktivet innebærer at det blir innført en metode for beregning av energibruk og stilt nye energikrav i byggesakssammenheng. Det blir innført ordninger for energimerking av bygninger og boliger, og energivurdering av kjeler og klimaanlegg.
Kommunal- og regionaldepartementet har fastsatt metoder for beregning av energibruk og nye energikrav i byggesakssammenheng i ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
I denne proposisjonen fremlegges et opplegg for energimerking av bygninger og energivurdering av klimaanlegg og kjeler. Opplegget er en del av Regjeringens politikk for mer effektiv energibruk og energiomlegging.
2.2 Energimerking av bygninger
Energibruken i bygningsmassen utgjør noe over 80 TWh per år. En forutsetning for å kunne utvikle mer energieffektive bygninger, er at kunnskap om bygningene og om mulige tiltak er tilgjengelig. I denne proposisjonen foreslås det å innføre energimerking av bygninger for å gi kjøpere av bygninger, bygningseiere og leietakere informasjon om bygningens energitilstand. Energimerking vil være obligatorisk for yrkesbygninger over 1000 m2, samt mindre bygninger eller boliger som selges eller leies ut. Yrkesbygninger omfatter også offentlige bygninger.
I dag gir tilstandsrapporter og takstdokumenter normalt et visst grunnlag for å bedømme energitilstanden, men det gis sjelden en systematisk og pedagogisk oppbygget vurdering. Innføringen av en energimerkeordning vil bidra til å bedre grunnlaget for å vurdere bygningenes energitilstand. Bygningen vil få en energiattest som blant annet rangerer bygningen etter behovet for levert energi. Attesten vil også inneholde en beskrivelse av bygningens oppvarmingssystem med en tilhørende indikator for hvor mye av varmebehovet og varmtvannsbehovet som kan dekkes med fornybar energi og lave klimagassutslipp.
2.3 Regelmessig energivurdering av tekniske anlegg
I St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk presenterte regjeringen virkemidler som vil redusere bruken av olje til oppvarmingsformål. Det fremgår av meldingen at det blant annet legges opp til å forby installasjon av oljekjeler i nye bygninger. Videre vurderes forbud mot å erstatte eksisterende oljekjeler med nye, samt å gi støtte til konvertering fra oljekjeler til fornybar varme i regi av Enova SF. Det vil imidlertid fortsatt være et betydelig antall oljekjeler som vil være i bruk i årene fremover.
I denne proposisjonen fremmes det krav om regelmessig energivurdering av kjeler basert på fossilt brensel, slik at disse kan fungere mest mulig effektivt.
I yrkesbygninger har behovet for energi til kjøling steget de senere årene. Klimaanlegg er energikrevende og bruker ofte sterke klimagasser som kuldemedier. Regelmessig kontroll av tekniske anlegg vil bidra til bedre energieffektivitet og lavere utslipp til luft.
Energivurdering av kjeler og klimaanlegg vil i vesentlig grad bli samordnet med eksisterende serviceordninger, kontrollordninger eller vedlikeholdsprogrammer som slike anlegg er omfattet av i dag.
2.4 Høringen
2.4.1 Høringsinstansene
Olje- og energidepartementet sendte forslaget om endringer i energiloven på høring 18. juni 2007 (heretter: høringsutkastet). Høringsfristen ble satt til 14. september 2007. Høringsutkastet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner/Følgende institusjoner og organisasjoner har avgitt realitetsuttalelse:
Samtlige departementer
Samtlige fylkeskommuner
Samtlige fylkesmenn
Datatilsynet
Sosial- og helsedirektoratet
Norske arkitekters landsforbund
Arkitektbedriftene i Norge
Norsk varmteknisk forening
Norsk VVS
Boligprodusentene
Byggevareindustriens Forening
Byggmesterforbundet
Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA)
Foreningen Næringseiendom
Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening
Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS
Norske Trevarefabrikkers Landsforbund NTL
Takentreprenørenes Forening (TEF)
Treindustrien
Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund
Norsk kommunalteknisk forening
Norges bygg- og eiendomsforening
Siste Skrik AS
MMI
KanEnergi AS
Norsk Energi Ensi AS
Norconsult AS
Stiftelsen miljømerking
Stiftelsen byggsertifisering
Stiftelsen returgass
Norsk varmepumpeforening
Adapt consulting
Meteorologisk institutt
Anticimex
Statistisk sentralbyrå
Software innovation
PBL 2000
Geelmuyden Kiese
Norsk Petroleumsinstitutt
KRING
Choice Hotels
Stiftelsen Vekst
Siemens ASA
YIT
Entra AS
Krogsveen AS
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Enova SF
Forbrukerrådet
Foreningen Næringseiendom
GRIP senter
Forsvarets bygningstjeneste (FBT)
Husbanken
Norsk Akkreditering
Statens bygningstekniske etat (BE)
Statens forurensningstilsyn (SFT)
Statens kartverk
Statsbygg
BAE-rådet
Miljøstiftelsen Bellona
Boligprodusentenes Forening
Byggekostnadsprogrammet
Byggemiljø
Byggenæringens Landsforening (BNL)
Det norske Veritas
Ecobox - NAL
Kommunenes Sentralforbund
Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA)
Grønn Byggallianse
Huseiernes Landsforbund
Innovasjon Norge
Energibedriftenes Landsforening
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
Lyskultur
Natur og Ungdom
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF)
Norges Eiendomsmeglerforbund
Kulde- og Varmepumpeentreprenørenes Landsforening (KELF)
Norges Naturvernforbund
Norges Praktiserende Arkitekter (NPA)
Norges Takseringsforbund
Norsk Bioenergiforening (NOBIO)
Norsk Fjernvarme
Norsk Forening for Byggesak og Byggeplasstilsyn
Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening (NVEF)
Norsk VVS - Energi- og Miljøteknisk Forening
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Norsk Solenergiforening
Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)
Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS)
Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)
Standard Norge
Teknisk-Naturvitenskaplig Forening (TEKNA)
Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO)
Norges Forskningsråd
ECON Analyse AS
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Bergen
SINTEF Energiforskning
SINTEF Byggforsk
Teknisk Ukeblad
Civitas AS
Avantor
Backegruppen
AS Selvaagbygg
Mesterhus Norge
Gunnar Karlsen AS
Glava AS
Erichsen og Horgen AS
Entra Eiendom AS
REMBRA AS
Multiconsult AS
2.4.2 Generelle synspunkter fra høringsrunden
Høringen har avdekket at det er betydelig interesse for energibruken i bygninger og hvordan gjennomføringen av bygningsenergidirektivet skal støtte opp om arbeidet for bedret energieffektivitet og energiomlegging. De aller fleste høringspartene er positive til at en ordning for energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg kommer på plass. Høringspartene har imidlertid ulike synspunkter når det gjelder hvordan gjennomføringen av energimerkingen av bygninger kan bidra til en mest mulig energieffektiv bygningsmasse.
Flere høringsparter har generelle kommentarer til departementets forslag til utforming av de konkrete ordningene. Generelt om ordningen sier Forbrukerrådet:
«Energimerkingen blir, med denne lovendringen, en del av dokumentasjonen som skal fremlegges ved omsetning og utleie av bygninger. Energimerkingen vil gi en pekepinn på bygningens energieffektivitet med hensyn på oppvarming, og vil derfor kunne bli en del av grunnlaget for fastsettelsen av bygningens markedsverdi. Forbrukerrådet anser at energimerkingen vil bli et positivt virkemiddel til en økt bevissthet blant forbrukerne når det gjelder miljø og energibruk. Vi ser at miljømessige hensyn stadig bør spille en større rolle for forbrukernes handlevaner. Energimerkingen og den medfølgende tiltakslisten kan bli en god mulighet for å påvirke forbrukernes beslutninger når det gjelder omsetning og utleie av bygninger.»
Rådgivende Ingeniørers forening skriver:
«Formålet med Bygningsenergidirektivet er å forbedre bygningers energibruk, redusere klimagassutslipp og bedre forsyningssikkerheten. Vi mener lovforslaget og høringsnotatet i for begrenset grad legger opp til dette blant annet ved at det ikke legges vekt på energibærere som kan redusere utslipp av klimagasser, og dermed verken er i samsvar med regjeringens Soria Moria erklæring eller uttalte ambisjoner om energi- og miljøeffektivitet.»
Fylkesmannen i Vestfold har følgende merknad:
«Forslaget til endringer er positive og vil ventelig gi økt fokus på energibruk og energieffektivisering spesielt. Dette vil ventelig gi som resultat redusert forbruk av energi, der energibærere kan være både el-kraft og eksempelvis olje, med de positive effekter dette vil ha. Fylkesmannen mener med det også å uttrykke at formålet med foreslåtte endringer med fordel kan utrykkes «bredere» enn kun å øke interessen for å effektivisere energibruken.»
Norsk Fjernvarme skriver:
«Lovforslaget gjenspeiler ikke hensikten i departementets egen målbeskrivelse, og heller ikke ift EU-direktivet. Det vil ikke gi utbyggere og boligeiere «grunnleggende informasjon om energitilstanden til bygningen», og det vil direkte motvirke regjeringens miljø- og energipolitiske målsetninger. Dette forslaget er ikke brukbart som et energi- og boligpolitisk styringsinstrument.»
Norsk Elvarmeforening uttaler:
«Norsk Elvarmeforening slutter seg til strategier som fremmer mer energieffektive boliger og bygninger, og gleder oss over at fokus er i ferd med å vende seg fra politiske føringer for energiomlegging i retning av det som bør være den sentrale utfordringen - å redusere energiforbruket.»
Norske Boligbyggelags Landsforbund påpeker:
«Norske Boligbyggelags Landsforbund stiller seg positivt til at det innføres en energimerking av bygninger. Etter vårt syn vil dette føre til en større bevissthet rundt energibruk og større fokus på tiltak som kan medføre energieffektivisering og - sparing.»
Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom skriver:
«Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener det er et minstekrav at Norge følger opp målsetningene til EU-direktivet. Høringsutkastet som nå ligger til grunn er en betydelig svekket utgave av EU-direktivet. Norge kan ikke innføre en energimerkeordning som kun blir en skrivebordøvelse; spesielt med hensyn på Soria Moria-erklæringen samt at Enova i regi av OED nå har inngått et samarbeid med Byggenæringens Landsforbund (BNL)om at Norge skal bli best på energieffektivitet i bygg i Europa.»
Akershus fylkeskommune er av den oppfatning at
«...et system med energimerking av bygg er samfunnsøkonomisk ulønnsomt, og anbefaler at sentrale ressurser tenkt brukt til dette systemet heller kanaliseres til Enova for økt satsing på informasjon og tilskudd. Lokale økonomiske interesser bør øremerkes planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak på bygningsmassen istedenfor en tilfeldig kartlegging.»
2.4.3 Merknader vedrørende energimerking av bygninger
Det har innkommet merknader knyttet til alle de tre hovedelementene i departementets forslag til energimerking av bygninger. Merknadene knytter seg til hvilken indikator for energitilstand som skal brukes i energimerket, hvilke bygninger som skal omfattes av energimerkeordningen og hvem som skal innhente opplysningene som skal danne grunnlaget for energiberegningen av bygningen.
I høringsutkastet lå nettoenergibehov med visse modifikasjoner til grunn for beregning av energimerket. Nettoenergibehov er ikke helt rendyrket, fordi det er lagt opp til at en bygning kan få en bedre rangering dersom det gjøres særskilte varige investeringer i oppvarmingsutstyr som begrenser behovet for å kjøpe energi, som varmepumper og aktiv solvarme. Ut over dette samsvarer beregningsmetodikken for energimerket med de energiberegningene som gjøres i forskrift om krav til byggverk og produkter i byggverk (TEK). Denne tilnærmingen innebærer at energimerket i stor grad vil kunne gi et uttrykk for hvor mye energi bygningen må tilføres, eller hvor mye energi en familie med et gitt antall medlemmer må påregne å kjøpe.
En rekke høringsinstanser gir støtte til å bruke en form for netto energibehov, men det fremheves ulike varianter av dette. Byggenæringens Landsforening (BNL) og Norsk Elvarmeforening støtter Olje- og energidepartementets tilnærming. BNL sier i sin høringsuttalelse:
«BNL anbefaler at rangeringen i energimerket primært baseres på netto energibehov, men at rangeringen kan forbedres ved bruk av løsninger som gir lavt behov for beregnet levert energi, og gjerne også på sikt god energiytelse (Jf. NS 3031 kap. 6, 7 og 8).»
En del høringsinstanser ønsker å bruke et helt rendyrket nettoenergibegrep. Det gjelder blant andre Boligprodusentenes Landsforening, Mesterhus Norge og Adax AS. Adax AS sier blant annet at de:
«...støtter at det benyttes samme metode for beregnet netto energibehov som ligger til grunn for TEK07. Dette er den eneste måte å oppnå tilnærmet riktig og rettferdig energiklasse for et bygg.»
Tekniske Entrepenørers Landsforening, Teknisk avdeling ved NTNU, Statsbygg, OBOS og Erichsen og Horgen AS fremhever at man bør legge til grunn kjøpt energi. NTNU foreslår en konkret tilnærming ved å legge kjøpt energi de siste tre år til grunn for energimerket. OBOS legger vekt på at:
«...det reelle forbruket og kostnadene er i utgangspunktet det som bør være av interesse for kjøper».
Erichsen og Horgen skriver:
«All kunnskap om arbeid for å oppnå konkrete resultater viser at vi må måle hva vi faktisk yter/bruker til ulike formål for å kunne arbeide målbevisst for å forbedre resultatet. Dette er alminnelig praksis innen økonomi og all annen målstyring. Ingen ville finne på å ikke måle faktisk pengebruk mot et budsjett for å oppnå god økonomistyring. På tilsvarende måte mener vi at det er helt avgjørende for energioppfølging at denne knyttes opp mot virkelig energibruk.»
Bioenergiforeningen, Norsk Fjernvarme, Norsk Varmeforum, Stiftelsen Miljømerking, KanEnergi og Multiconsult AS ønsker å bruke vektet levert energi som mål for energitilstand. Det innebærer at man fastsetter primærenergifaktorer (vekter) som gir uttrykk for hvor mye primærenergi som har gått med for å dekke energibehovet i bygningen. I sin høringsuttalelse sier Norsk Fjernvarme:
«...Effektivisering av energibruk er i forslaget omdefinert til et spørsmål om inneklima, hvor departementet velger å se bort i fra energi tilført bygget (primærenergi). Primærenergibegrepet innebærer et helhetssyn på energisystemet som inkluderer valg av energikilde og energitap fra produksjon til forbruk, i eller utenfor bygningen. Dette gir et fullstendig bilde av byggets utnyttelse av energiressursene, og øker kommuniserbarheten til energiattesten. Dersom ikke primærenergi eller vektet levert energi legges til grunn for ordningen, vil Norges elforbruk og el-effektbehov øke på bekostning av bl.a. fjernvarme og bioenergi. Dette strider mot regjeringens og stortingets vedtatte målsetninger.»
Det er også høringsinstanser som mener at forslaget ikke i tilstrekkelig grad vil ta hensyn til inneklima. Om dette skriver Norsk innemiljøorganisasjon at:
«Tidligere erfaringer tilsier at ukritisk energisparing kan føre til alvorlige skader på bygninger og beboere,..
Energiytelse handler om å skape et tilfredsstillende inneklima med minst mulig energibruk. Merkeordningen bør dermed også inneholde en vurdering av om inneklimaet i bygningen er forsvarlig».
Høringsutkastet hadde et konkret forslag til hvilke bygninger som energimerkeordningen skulle omfatte. Blant annet foreslo departementet at fritidsbygninger over 150 m2 skulle energimerkes på lik linje med boliger. Flere høringsinstanser mener at dette er en for høy arealgrense. Dette gjelder for eksempel SFT, BE og Norsk Varmeforum. I sin høringsuttalelse skriver Norsk Varmeforum:
«Gjennomsnittlig areal for fritidsbygg har økt fra 60 til 80m2 de 20 siste årene. De fleste fritidshus som bygges i dag og i tiden framover, er langt større enn 80m2. Tatt i betraktning at disse byggene oppføres med boligstandard, og står oppvarmet hele året, bør de komme inn under ordningen. Norsk Varmeforum mener at arealgrensen for fritak bør senkes til 90m2.»
En arealgrense på 90 m2 antydes også av andre høringsparter, for eksempel Norsk Varmeteknisk Forening.
Departementet foreslo at bygninger som leies ut midlertidig skal fritas fra merkeplikt. Noen mener at også midlertidig leie skal utløse krav om energiattest. Dette gjelder for eksempel BNL og Mesterhus. BNL sier i sin høringsuttalelse:
«BNL mener at det ikke skal gis unntak for krav om energiattest for hotell og andre som driver med utleie... Krav om et synlig energimerke kan bli en konkurransefaktor i hotellmarkedet.»
Departementet foreslo videre å unnta vernede bygninger, landbruksbygninger, verksteder og lignende fra energimerking. De fleste høringsuttalelsene har ingen innvendinger eller ikke kommentert dette. Noen mener imidlertid at også slike bygninger bør inngå i energimerkeordningen. Dette gjelder for eksempel Rådgivende Ingeniørers Forening som skriver:
«Den avvikende definisjon av Bygning i forslaget til lov § 1-3 med kommentarer medfører at flyttbare brakker er unntatt merkeplikt. Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for dette. Midlertidige brakker (boligrigg/anleggsrigg, barnehager, skolepaviljonger med mer) kan ha en svært permanent karakter og bidrar vesentlig til energiforbruket fordi disse bygningene er dårlig isolert og har i liten grad tekniske installasjoner som kan bidra til å spare energi. Antall kvadratmeter brakker er dessuten foruroligende stort....I lovforslaget er det ikke nevnt noen unntak, men i høringsnotatets side 9 er det listet opp en del unntak: hytter under 150m2, vernede bygg, eldre kirkebygg, driftsbygninger i landbruket, industrianlegg og verksteder. Vi mener at også slike bygg bør underlegges krav til energiattest dersom de har et stort energiforbruk, hovedsakelig på grunn av motivasjonen som kan ligge i energiattestens tiltaksliste.»
Departementet foreslo også at det ikke innføres plikt til energimerking når mindre deler av yrkesbygninger leies ut, samt at det er den enkelte boenhet som skal merkes i forbindelse med salg eller utleie av leiligheter. Noen høringsparter mener at merkeplikt bør innføres også ved utleie av mindre deler av yrkesbygninger. Noen mener også at det er bygningen som bør merkes fremfor leiligheter ved salg eller utleie av leiligheter.
Om utleie av deler av bygning sier Rådgivende Ingeniørers Forening:
«Vi forstår at utleielokaler ikke skal energimerkes, kun hele utleiebygg. Det beklager vi sterkt. Utbyggere/utleiere er nemlig svært kyniske når det gjelder å overføre energikostnadene på leietakere. Det er praktisk talt umulig å bygge energiriktige bygg i de tilfeller hvor energiregningen havner hos en annen aktør eller i et annet budsjett enn hos den som var ansvarlig for byggebudsjettet.»
Om merking av leiligheter eller bygning mener NBBL og OBOS at en bør merke bygningene under ett. NBBL skriver:
«Boligbyggelagene som er medlemmer i NBBL har foretningsførsel for boligselskaper som borettslag og eierseksjonssameier. Disse består i hovedsak av flerfamilieboliger og har ofte fellesløsninger for oppvarming (sentralvarme), varmtvann og ventilasjon. Det foretas ikke nødvendigvis individuell energimåling i leilighetene, slik at energimerking av den enkelte leilighet er problematisk. Tiltak for å minske energibehovet i slike bygninger må også fattes av styret eller generalforsamlingen, og gjennomføringen av tiltak vil måtte skje felles. Det er etter vårt syn derfor bygningen som må energimerkes og ikke den enkelte leilighet.»
På enkelte punkter har departementets forslag til ordninger brakt nye spørsmål om omfanget av ordningene. Om dette skriver Kultur- og kirkedepartementet:
«Departementet stiller spørsmål ved om boliger med boplikt (tjenesteboliger) er å betrakte som et alminnelig utleieforhold og dermed omfattes av kravet om merking.»
Departementet har lagt opp til å utvikle et web-basert beregningsprogram som vil være tilgjengelig bl.a. gjennom det offentliges «Min Side». Her kan bygningseierne selv legge inn nødvendig dokumentasjon og få generert en energiattest. Det vil bli et gratis hjelpemiddel for alle som er interessert i sin egen energibruk, også huseiere som ikke er i en salgs- eller utleiesituasjon.
Flere høringsinstanser mener at det bør stilles krav om bruk av uavhengig kvalifiserte energirådgivere. Dette gjelder stort sett alle organisasjoner knyttet til gjennomføring av takst og rådgivning (Rådgivende Ingeniørers Forening, Stiftelsen Byggsertifisering m.fl.). Bruk av kvalifiserte og uavhengige energirådgivere støttes også i en fellesuttalelse fra Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Det fremholdes at departementets forslag på dette punktet vil være i strid med bygningsenergidirektivet artikkel 10 der det et lagt opp til at energimerkingen skal «...gjennomføres på en uavhengig måte av kvalifiserte og/eller godkjente sakkyndige».
Rådgivende Ingeniørers Forening sier i sin høringsuttalelse at:
«Vi er derfor kritiske til at departementet legger opp til at bygningseier selv skal fremskaffe grunnlaget for en energiattest med tiltaksliste. Vi mener at dette er en alvorlig undervurdering av den kompetansen som er nødvendig for at energiattesten skal bli et seriøst dokument og få nødvendig tillit.
I Multiconsults høringsuttalelse står det:
«For at myndighetene skal oppnå ønsket om at «dette vil gi større interesse for å gjennomføre konkrete energieffektiviseringstiltak», mener vi det beste er om tiltakene foreslås av en uavhengig rådgiver som har faglige kvalifikasjoner og kan vurdere lønnsomhet for tiltakene.»
Videre sier Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom at:
«Både for boliger og næringsbygg må energimerkingen utføres av uavhengige eksperter. Dette er en forutsetning for at merkeordningen får et forsvarlig faglig innhold og troverdighet. Poenget med merkeordningen er å vri etterspørselen etter bygg; dette forutsetter at direktivets krav på disse områder blir fulgt.»
Fra forbrukersiden får departementet i stor grad støtte for sin tilnærming. Norsk Boligbyggelag sier for eksempel at:
«Når det gjelder utviklingen av et webbasert beregningsverktøy for energimerking, virker dette fornuftig. Et slikt verktøy vil medføre at eierne av bygningene på en enkel måte kan skaffe seg energimerking. For borettslag og sameier med et boligbyggelag som foretningsfører, vil denne oppgaven kunne utføres av boligbyggelaget, som profesjonell foretningsfører, slik at energimerkingen kan bli så korrekt som mulig.»
Fra Huseiernes Landsforbund fremheves det at:
«HL mener det er positivt at man ved innføring av energimerking av bygninger foreslår at en løsning med web-basert verktøy skal tas i bruk der nødvendig dokumentasjon skal legges inn. Dette kan tyde på at en i forslaget til lovendring søker etter en rimelig og ubyråkratisk løsning på kravet om energimerking i EUs direktiv.»
2.4.4 Merknader vedrørende energivurdering av tekniske anlegg
Departementet foreslo i høringsutkastet at det etableres en ordning for regelmessig energivurdering av kjelanlegg over 20 kW og klimaanlegg over 12 kW. Energivurderingene skal ta utgangspunkt i eksisterende serviceordninger og ettersynordninger, som for eksempel «EO-ordningen».
De fleste høringsinstansene er positive til dette forslaget. Flere etterlyser imidlertid en mer presis definisjon av klimaanlegg og kjelanlegg. Øvrige merknader er i hovedsak knyttet til hva slags anlegg som skal omfattes av en energivurdering. Flere høringsinstanser ønsker derfor at alle typer kjelanlegg, også bioenergianlegg og ventilasjonsanlegg, skal inngå i et opplegg for regelmessig energivurdering.
For eksempel mener BNL at «det er viktig at alle kjeler, uansett brensel, drives med en optimal virkningsgrad og derfor bør omfattes av ordningen». Om ventilasjonsanlegg sier BNL videre at «BNL forutsetter at den regelmessige energivurderingen av tekniske anlegg (kjeler, varmeanlegg og klimaanlegg) også vil omfatte ventilasjonsanlegg». Dette synspunktet om kjelanlegg deles også i stor grad av de som organiserer virksomheter som produserer varme, for eksempel Norsk Varmeforum, som sier:
«Tilgangen på bioenergi er ikke ubegrenset. I overgangen fra fossile brensler til bioenergi, er det viktig at også installasjoner som baserer seg på bioenergi drives med optimal virkningsgrad. Norsk Varmeforum anbefaler på denne bakgrunn at inspeksjonsordningene også må omhandle fyringsanlegg basert på bioenergi.»
I forbindelse med gjennomføringen av energivurderingene av tekniske anlegg ble det fra departementets side foreslått at en skal bruke kvalifiserte energirådgivere. Dette støttes av de fleste høringsuttalelsene. Forslaget om å knytte vurderingene opp mot eksisterende ordninger støttes også. Enkelte høringsuttalelser sier imidlertid eksplisitt at også disse energivurderingene i større grad må gjennomføres av uavhengige energirådgivere.
2.4.5 Øvrige merknader
Bruk av terminologi
Departementet har til dels brukt kjente begreper fra den offisielle oversettelsen av bygningsenergidirektivet og i noen tilfeller også andre begreper for å beskrive både ordningene og rangeringskriteriene.
Flere høringsparter ønsker i større grad å knytte terminologien opp mot NS 3031 som kan brukes til å vurdere om bygningen tilfredsstiller energikrav gitt i forskrift om krav til byggverk (TEK). BNL sier for eksempel at:
«BNL mener på generelt grunnlag at terminologien i Norsk Standard og i dette tilfelle NS 3031 bør benyttes så langt som mulig.»
Rådgivende Ingeniørers Forening sier:
«Med hensyn til bruk av betegnelser, merker vi oss at det ikke er samsvar mellom høringsmaterialet og den nylig utarbeidete prNS3031 Beregning av bygningers energiytelse. Vi anbefaler at betegnelsene i prNS3031 benyttes.»
Høringsmøte
Departementet har med bakgrunn i høringsuttalelsene vurdert ulike endringer i utformingen av energimerkeordningen. Disse vurderingene ble presentert i et eget høringsmøte 18. juni 2008. Det ble åpnet for at høringspartene kunne sende skriftlige kommentarer til departementets vurderinger. 19 høringsparter valgte å gjøre det. Det ble fra departementet side særskilt bedt om merknader til de forslag som ble presentert i møtet. Endringene departementet foreslår i denne proposisjonen i forhold til høringsutkastet ble alle presentert i dette møtet.
2.4.6 Departementets vurdering av høringsuttalelsene
De fleste høringsinstanser er positive til at det innføres en ordning for energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. De fleste mener at en energimerkeordning vil kunne gi positive bidrag til regjeringens politikk for energieffektivisering og energiomlegging.
Flere høringsinstanser har innvendinger mot den indikatoren for bygningers energitilstand som departementet har foreslått i høringsutkastet. Det er imidlertid ikke noen entydig anbefaling av en spesiell indikator blant høringspartene. Mange høringsparter mener imidlertid at energimerkeordningens formål bør utvides, og av den grunn i større grad premiere bruk av fornybar energi.
Departementet har vurdert muligheten for å etablere en indikator for bygningens energitilstand som vil integrere flere aspekter ved bygningers energibruk. Både det at bygningen har en god isolasjonsevne, et godt inneklima, et lavt energibehov og en miljøvennlig energiforsyning er etter departementets syn viktige aspekter ved en bygnings energitilstand. Det er likevel utfordrende å formidle energitilstanden med én indikator.
Etter en samlet vurdering legger departementet opp til å bruke levert energi som rangeringskriterium. Levert energi vil i større grad gi uttrykk for behovet for å kjøpe energi enn departementets opprinnelige forslag. Etter departementets syn er det også ønskelig å fremheve klimavennlige oppvarmingssystemer i større grad enn det som var tilfelle i det opprinnelige forslaget i høringen. Departementet vil derfor utvide energiattesten med en indikator som uttrykker bygningens muligheter for å dekke oppvarmingsbehovet og varmtvannsbehovet med fornybare energikilder og med lave klimagassutslipp.
Flere høringsinstanser ønsker å utvide energimerkeordningen til å omfatte flere bygninger. Det gjelder særlig fritidsboliger der departementet i høringsutkastet foreslo at plikten til energimerking først skulle inntre ved 150 m2. Noen få høringsparter ønsker at energimerkeordningen bør gjelde generelt for alle bygninger.
Departementet legger til grunn at energimerkeordningen bør gjelde for bygninger der den enten kan bidra til å utløse tiltak, eller hvor markedsprisen kan påvirkes. Etter en nærmere vurdering vil departementet redusere arealgrensen for energimerking av hytter og fritidsboliger. Plikten til energimerking vil inntre ved samme arealgrense som er innført for energikrav etter forskrift om krav til byggverk og produkter i byggverk (TEK), dvs. 50 m2. I tillegg vil departementet innføre like regler for offentlige bygninger og yrkesbygninger når det gjelder energimerking. Alle yrkesbygninger over 1000 m2 skal energimerkes regelmessig. Dette innebærer at det vil være en plikt til å merke for eksempel hoteller hvor rom er midlertidig til utleie. På denne måten vil energimerket også være tilgjengelig for dem som skal leie mindre deler av yrkesbygninger til separate formål.
Noen høringsparter påpeker at den ansvarlige for å innhente datagrunnlaget for beregningen av bygningens energitilstand burde inneha bestemte kvalifikasjoner. Av disse er det enkelte som også mener at krav til uavhengighet hos den ansvarlige burde vært innført. Det er også noen som påpeker at manglende krav til uavhengighet og kvalifikasjoner er i strid med bygningsenergidirektivet artikkel 10. Samtlige organisasjoner som representerer sentrale forbrukergrupper er imidlertid tilfreds med departementets forslag på dette området.
Departementet vil påpeke at det i høringsutkastet ble foreslått at krav til kompetanse til de som skulle innhente dokumentasjon for energimerking av yrkesbygninger og offentlig bygninger, kunne stilles dersom kompleksiteten i denne oppgaven tilsa det. Det ble ikke foreslått å stille slike krav til de som skal samle inne dokumentasjonen for energimerkingen av boliger. Det er, sammenlignet med andre land, lagt ned betydelige ressurser i utviklingen av et brukervennlig web-basert verktøy for energimerking av boliger, yrkesbygninger og offentlige bygninger. Med bakgrunn i høringsuttalelsene, og det vi nå vet om web-verktøyet som er under utvikling, vil det bli stilt krav om kompetanse til de som skal innhente dokumentasjonsgrunnlaget for energimerking av yrkesbygninger. Departementet legger til grunn at den datafangsten som gjøres tilgjengelig i en tilstandsrapport eller takst, også normalt vil være tilstrekkelig som grunnlag for energimerkingen av boliger. Departementet vil derfor opprettholde prinsippene for innhenting av datagrunnlaget for energimerking av bygg som foreslått i høringsutkastet. Departementet vil imidlertid endre ordlyden knyttet til energimerking av yrkesbygninger slik at det nå skal stilles krav om kompetanse til de som innhenter dokumentasjonen.
Spørsmålet om uavhengighet og kvalifikasjoner må ses i sammenheng med den metode som er utviklet og de verktøy som er tilgjengelig for energimerkeordningen. Departementet mener at en innenfor en slik kontekst gjennomfører en ordning som er innenfor de rammer direktivet gir. Det vil bli arbeidet for at energimerking av boliger kan bli en del av en større tilstandsvurdering ved boligsalg. Departementet viser i denne sammenheng til opprettelsen av Takstlovutvalget hvor det i utvalgets mandat heter:
«Utvalget skal se nærmere på hvilke opplysninger en tilstandsrapport bør inneholde. Utvalget bør her blant annet se hen til Olje- og energidepartementets arbeid med å gjennomføre direktiv 2002/91/EF om bygningers energiytelse, og i den forbindelse særskilt vurdere om tilstandsrapporten bør inneholde opplysninger om energibruk mv. (energisertifikat).»
Departementet presiserer at det vil bli gjennomført evalueringer av ordningen underveis og at en koordinering med en mulig pliktig tilstandsvurdering ved boligsalg skal gjennomføres dersom det finnes hensiktsmessig.
Blant høringspartene er det et mindre antall som har hatt uttalelser om det opplegget som er skissert for energivurdering av tekniske anlegg. Noen mener at også andre typer kjeler enn de som er basert på fossilt brensel bør omfattes av en energivurdering.
Formålet med ordningen er å bidra til mer effektive kjelanlegg med sikte på bl.a. å redusere utslippene av klimagasser. Departementet vil derfor opprettholde omfanget av tekniske installasjoner som skal omfattes av den energivurderingen som er foreslått for denne typen anlegg.
Energimerkeordningen retter seg både mot profesjonelle aktører innenfor forvaltning av yrkesbygninger og offentlige bygninger, samt den allmenne boligeier. Etter departementets syn må begrepsbruken gjenspeile dette. Departementet har derfor valgt en begrepsbruk som etter departementets skjønn best formidler energimerkeordningens intensjoner. Når det gjelder beregningsmetodikk benyttes imidlertid metoder og begreper som er nedfelt i NS3031.